Mye lyd, men lite action...

[fairygirl]

Lykke til!

[Sommersol]

Det gikk bra denne gangen også, som alle andre ganger. De fleste bekymringene mine var (som vanlig) grunnløse og det mester ordner seg. Men jeg kommer nok likevel til å gå i de samme fellene neste år. Men årets er nå historie, og neste års er lenge til. Gøy når det sto på var det iallefall

Til uka er det kurs.. Ambivalent i forhold til det. Jeg har ikke fortalt ett menneske at jeg skal dit. Jaja kjæresten da selvfølgelig. Men jeg kommer selvfølgelig til å treffe mennesker jeg kjenner der. Kurset er fullt og vi bor ikke på et så stort sted. Det er alltid noen en kjenner uansett hvor en beveger seg.

Ikke at det er så veldig store hemmeligheten, men jeg føler det litt som ett nedelag liksom. Hadde det vært det første kurset jeg nok ikke tenkt slik, men så var det den nederlagsfølelsen da

Trett som en strømpe idag, men har ikke tid til å kjenne etter på det. Travelt på jobb, og fullt program etter jobb.

Hvile får en gjøre når (hvis) en blir gammel

[Sommersol]

Venninnekveld hos meg i morgen... Phuuuu veldig gøy, men når det ikke er blitt foretatt noen verdens ting i huset på 2 uker, er det ganske mye jobb. Men da blir det iallefall gjort. Har så mye jeg gjerne skulle hatt tid til, men som jeg bare må forsake. De tingene som blir forsaket, er alltid ting jeg synes er gøy. Barna og alle andre rundt meg blir alltid prioritert. Barna skal selvfølgelig bli prioritert, og jeg ønsker å prioritere dem, men hvorfor må det alltid være meg som styrer og organiserer alt?? Jo det er vel fordi jeg ikke kan fordra ubeslutsomhet, og at jeg aldri kan si nei.

Jeg hater å sitte i en forsamling der noen må melde seg frivillig til noe, og alle sitter der og ser i gulvet. Alle vil at barna skal får reise på klassetur, men ingen vil organisere. Jeg synes alltid slik er pinlig, og melder meg. Når jeg har meldt meg kaster alltid andre seg på, men jeg blir stående med ansvaret. Gøy men mye arbeid. Når håndballgruppa er på randen fordi ingen tar på seg styreverv, synes jeg det er for galt, og kaster meg i det. Slik ender jeg opp med alt for mange verv og oppgaver. Alt til barnas beste. Ikke bare mine barn, men alle andre sine også. Hvis jeg hadde fått betalt for alt frivillig arbeid jeg bedriver, ville jeg vært meget holden. Men nå begynner det og bli nok... Tror jeg. For det meste er veldig lystbetont. Det får meg utav sofaen og det har gitt meg ett enormt nettverk.

Jeg tror det er veldig få mennesker på dette stedet som ikke kjenner meg. Men det krever sitt.

I tillegg liker jeg å stelle i stand saker og ting. Ifjor stelte jeg i stand en søskenbarnklubb. Vi hadde det kjempekoselig og alle var enige om at dette må vi gjenta. Det kommer nok ikke til å skje før jeg tar initiativ.

Så arrangerte jeg en fest for alle jentene jeg gikk på barneskolen sammen med. Så vellykket som det kunne bli. Alle var enige om at vi skulle prøve å få til dette èn gang i året. Vi ble til og med enige om hvem som skulle være neste. Men det kommer ikke til å skje... Før jeg tar initiativ. Men det kommer ikke til å skje.

Vi har vært på ett stort arrangement i sommer. Der hadde jeg også regien. Vi satte ned en gruppe som skulle gjøre noe etterarbeid for å sikre minnene. Jeg vet at det ikke blir noe av før jeg tar ansvar og kaller inn. Noen ganger hadde det vært greit å bare være deltaker. Og kanskje av og til bare tilskuer eller mottaker.

Men jeg antar at jeg har stelt dette til selv. Menneskene rundt meg, både familie, venner og andre relasjoner er så vant til at jeg gjør det, at de ikke tenker på å gjøre det selv...

Uff dette hørtes klagete ut, men idag har det toppet seg litt. Ting kom litt oppå hverandre og jeg føler jeg ikke har gjort jobben min skikkelig. Da blir jeg litt slik.

Men nå skal jeg lage mat til venninnekveld i morgen. Fordi i morgen begynner jeg på det berømmelige kurset... Så derfor har jeg laget ei kaloribombe av ei kake

[Sommersol]

Så var første kurskveld over... Var vel ikke noe jeg ikke visste fra før, men følte da at motivasjonen kom litt sigende. Dette kostholdet er litt sånn moderat karbo. Litt slik jeg levde da det meste gikk på skinner. Tror nok det er det kostholdet som passer meg best. Minst mulig karbo, endel fett, men kun av det gode. Ikke egg og bacon. Litt av alt som de fleste anbefaler, men med litt ekstra fokus på karbo.

Gikk på vekta for første gang siden jeg lot meg selv forfalle. Var ikke så galt som jeg fryktet, men det nytter ikke når jeg føler meg, og ser ut som om jeg har lagt på meg det doble.

Prøver å finne noe som kan motivere meg sikkelig nå. Et mål i det fjerne. Men det må være over lenger tid enn bare til jeg finner normalvekt igjen. For jeg er en mester i å gå ned i vekt, men en taper når det gjelder å holde det.

Men for øyeblikket føler jeg meg som ei vridd vaskefille, og da vet jeg jo at det bare er en ting som hjelper; skikkelig kost.

Så fra i morgen blir det ikke mer brød, ris, poteter eller pasta. Kutter det helt i en periode, før jeg går tilbake til veldig små mengder. Jeg vet at da føler jeg meg bedre. Og ikke minst TRENING. Så i morgen bærer det til senteret uansett hva som skjer.. Nå er kropp første pri, for å få en bedre sjel. Så får heller alle burdene heller vente litt

Men nå venninner med god mat og en kaloribombe av ei kake. I morgen.....

[Sommersol]

Da er de to første dagene av kursperioden over, og det har gått greit. Det er ikke så mye hokus pokus, bare kutte sukker og rafinerte karbohydrater. Men så skal det jo pøses på med fett. Sunt fett vel og merke, men det er litt uvant. Akkurat nå oppfører jeg meg, og innstiller meg som om jeg er på diett. Jeg må bare det en periode. Og da er det uvant og spise fete ting. Pøse på med pålegg og proteiner. Jeg tror nok neppe jeg tar av noe særlig første uka, for jeg tror jeg spiser for mye. Men jeg får nå bare justere etter veien. Nå må jeg venne meg til kosten. Har fått masse oppskrifter og tips, men har ikke hatt tid/ork/lyst til å sette meg ned og lese det. Men merker motivasjonen begynner å komme sigende.

Så igår ble det to turer, en på asfalt med venninne, og en i skog og mark med kjæresten. Er ikke det samme som trening, men jeg sitter iallefall ikke forran PCen. Mandag skal jeg prøve å komme meg på trening. Uansett hva. Er så greit å få kommet igang om mandagen, for da er jeg flinkere å følge opp resten av uka. I tillegg er det veldig mange timer på mandagen, så da kan jeg gå når som helst på ettermiddag/kveld.

Rolig helg i sikte. Familiefeiring i morgen, men ellers ingenting på tapeten. Rolig trøtt fredag igår. Biff og Norske talenter med barna og kjæresten og tidlig kveld. Til og med barna var ekstremt tidlig i seng til å være helg. Men de merker vel at hverdagen er i gang igjen. Minste har hatt ei veldig travel uke så h@n var fornuftig og fant senga når h@n var trett. Rolig kveld igår betydde jo tidlig morgen for de fleste i huset. Delig å ha laaaange lørdagsmorgener. Kaffe og frokosttv. Ingen her er veldig glad i frokost, så felles frokost i helgen har jeg neste sluttet helt med. Vi tar det heller til lunsj.

Kjenner jeg er gørrlei matstyr. Finne ut hva en skal ha, handle inn det en skal ha, lage det en skal ha, og rydde det en har hatt. Det vansligste er jo å finne noe alle har lyst på, liker, eller kan spise på diett;)

Ettermiddagene denne uka har vært fullstappet. Jeg har ikke tilbrakt ett minutt sammen med kjæresten hele uka. En ettermiddag jeg satt på en av mine mange transportetapper, tenkte jeg på alt som skulle presses inn i de få timene det er fra jobbslutt til vi legger oss. Jeg har en vanlig 8-16 jobb, så er aldri hjemme før 16.15. Da skal det skvises inn matlagning, henting og bringing, oppfølging av diveres verv og annet som hører til med barnas fritidsaktiviteter (og det er ikke rent lite), handling, husarbeid, vedlikehold av hus, helst litt trening, oppfølging av familie og venner osv osv osv.

Jeg ønsker meg ikke så mye mindre og gjøre, men litt mer tid å gjøre det på. Eller fritak fra husarbeid og vedlikehold av hus. Det hadde vært noe det

Men nå skal jeg avgårde til kjærestens hus. Han har litt å gjøre han også, og hvis vi skal komme dit engang at vi flytter sammen, må det bli ferdig. Føler som mission impossible akkurat nå men det går sakte men sikkert på frem..

Og når det gjelder flytting har jeg 1000 tanker for tiden. Men de tankene får ligge til en annen dag

[Sommersol]

Det er ganske utrolig, men etter 4 dager på lavkarbo (ikke ekstrem med kun egg og bacon), får jeg på meg ei bukse som ikke passet for 2 uker siden.

Jeg spiser helt vanlig mat, men har kuttet ut sukker og brød, pasta, ris, mais og hvetemel.

Har vært flink hele helgen. Var i selskap på søndag, men spiste ingenting søtt. Er alltid litt trist og litt dumt og sitte der og ikke spise noe, men dette var i ett selskap der flere burde passe på hva de putter i munnen, så ingen reagerte.

På fredag ble det biff. Med poteter og saus til de andre, kun masse grønnsaker og hjemmelaget kryddersmør til meg.

På lørdag ville resten av gjengen ha pizza, jeg laget kylling til meg selv. Ikke noe ekstraarbeid i det hele tatt, for det er veldig enkelt og lage gode ting av kylling. En pose grønnsaksblanding i ildfasform. To kyllingfileter over, litt casewnøtter, en skvett fløte over det hele og så to sneier bacon på toppen. 20 min i ovnen og veldig godt:)

Til de andre måltidene har det gått i rugsprø med rekesalat (hjemmelaget), avocado og litt ost innimellom hvis jeg er sulten. Men er veldig lite sulten med denne kosten.

Til frokost idag ble det også avocado og rekesalat og jeg var ikke nevneverdig sulten til lunsj.

Lunsjen her er ikke ett problem. Vi har salatbar og da pøser jeg på med pålegg og fetaost for å få proteiner, og da holder jeg meg mett til jeg går hjem..

Det er ikke planen at dette skal bli en slankedagbok eller matdagbok, men må bare skrive litt nå i starten.

Litt tur har jeg da også fått gått. Hadde tenkt meg en tur på treningssenteret i ettermiddag, men ser ut som om jeg sliter litt med å få det til. Er så veldig mye annet som skulle vært gjort.

Ellers har helgen vært nydelig. Jeg har fått brukt mye tid sammen med kjæresten og barna mine. Vi har sett fotballkamp sammen, laget mat sammen og spist sammen hele helgen. I tillegg har kjæresten og jeg fått jobbet en hel masse. På lørdag løftet og bar jeg så mye, at jeg nesten kan si det var en treningsøkt. Gøy og gjøre noe sammen. På søndag var det maling av vinduskarmer. Ikke fullt så gøy

Nå har jeg tenkt å være effektiv både på jobb og hjemme. Kjenner at jeg har masse energi i kroppen, så da får jeg prøve å omsette den i noe fornuftig

[fairygirl]

Høres ut som du er i siget!

Ja, Mannen og jeg er så heldige å kunne jobbe hjemmefra, og det har jammen meg noen fordeler i forhold til de tankene du har gjort deg! Men så har vi en utfordring den andre veien; å huske å "gå" fra jobb .. det er ikke like lett ..

Flytte sammen vil hjelpe på, vil jeg tro, når det gjelder husarbeid og vedlikehold Men så følger det vel annet med på lasset Den kjærligheten den kjærligheten

serveres når du har tid til å sette deg ned litt

Endret 4. september 2012 av fairygirl

[Sommersol]

Tusen takk for den gode Fairy.

I går fikk jeg bekreftet to ting jeg egentlig allerede visste:

• 
  Jeg er en jæ… på å slanke meg når jeg først motivasjonen og kommer i gang
  
• Kroppen min takler karbo meget dårlig
  

Det var 2. kurskveld i går, og tid for veiing og måling. Dette kurset har ikke veldig fokus på vekt, så veiing og måling er helt frivillig, og nedgang (evt oppgang) blir ikke diskutert på kurset.

Men jeg har valgt å måle meg. Det er vel litt derfor jeg går, for at jeg skal måtte blottlegge meg en gang i uken. Det holder meg i skinnet enn så lenge. Sikkert helt feil motivasjon, men det fungerer og gir stå på vilje.

Jeg hadde altså gått ned 2,5 kg og redusert magemålet mitt med 10 cm. PÅ EN UKE!!! Det burde jo egentlig ikke være mulig, men det er det tydligvis. Kurslederen hadde aldri sett maken, og måtte måle meg 3 ganger. Men jeg kjenner at det er noe på gang. Fikk jo på meg buksa allerede på søndag.

Nå er det nok ikke 10cm fett som er forsvunnet. For jeg veldig oppblåst av karbo, så mye er nok luft, men det er jo 10cm i volum. Jeg merker det også veldig godt på innsiden av magen. Jeg er ofte veldig oppblåst og har mye luft Det er helt borte nå. En veldig deilig bivirkning.

Men det at jeg er en jæ… på slanking er ikke særlige greier. For det er jo det å holde det ved like jeg sliter med. Men jeg merker at jeg blir bedre og bedre for hver gang. Jeg leser (og ser) jojo-slankere som meg, som hver gang de går opp igjen, blir større enn de var da de startet. Det gjør ikke jeg lenger. Jeg tar meg i nakken før jeg kommer så lang. Så det betyr at jeg egentlig bare har 8 kg jeg skal ta av nå, og av de har jeg jo alt tatt 2,5 nå. Men ideelt sett kan jeg sikkert ta av 12-15kg til sammen.

Trening er det også heller dårlig med for tiden, og det merkes. Jeg savner spesielt styrketrening, og det er det jeg merker mest på kroppen også. Så nå har jeg en plan om å starte opp det igjen også. Jeg går jo tur hver dag, men det former ikke kroppen slik jeg erfarte at styrketrening gjør.

Så planen fremover nå, er å være veldig striks i 6 uker til. Det betyr tilnærmet 0 sukker, ingen ris, pasta, poteter eller brød. Og absolutt ingen utskeielser. Jeg skal på ett arrangement i starten på oktober, da skal jeg ha meg litt vin, men utenom det; intet.

Jeg skal i venninnekveld på fredag, og da spiser jeg det jeg blir servert, utenom det med mest karbo selvfølgelig og jeg holder meg borte fra sjokoladen og chipsen som jeg vet kommer på bordet utpå kvelden.

Så etter de 6 gjenstående ukene går jeg over på en mer moderat linje. Fremdeles minst mulig sukker og karbo, men ikke helt uten utskeielser. Jeg skal prøve å være flink i hverdagen og hjemme, for da blir det færre utskeielser når det er kun spesielle ting. Så får vi se og satse på at det holder.

Jeg føler i alle fall at dette er et kosthold jeg kan leve med, og som kroppen min har det best med

[Sommersol]

Ahhhh helg og den trenger jeg jammen denne uka.

Ikke nok med at det er helg, det er kjærestehelg også

Har ikke sett kjæresten siden søndag. Bare noen relativt kjappe telefonsamtaler altfor sent på kvelden.

For denne uka har vært fullstendig fullstappet. Jobben er ett helv... for tiden, ikke fordi noe har endret seg, men for at jeg har så veldig mye å gjøre. Det er ofte slik i min jobb, mye ansvar og ofte kommer alle ting samtidig. Jeg pleier å takle det ganske bra, men akkurat for øyeblikket er fritiden så full også, at jeg ikke helt håndterer det. Iallefall ikke på beste måte. Så jeg har stive skuldre, klump i brystet og puster ikke ordentlig med magen. Uvant til meg å være.

Har fått gjort veldig mye godt arbeid denne uken. Fått unna mye som har lagt brakk i frivillig arbeid. Følgt minste på ørten aktiviteter og til og med fått shina huset. I noen veldig sene nesten nattestimer.

Det betyr at jeg ikke trenger tenke på huset idag. Jeg kan bare kose meg og nyte kjæresten og reint hus

Egentlig så er det barnefri også denne helgen. Men xen har tydligvis glemt at han har barn, så han hører vi ingenting til. Jeg har jobbet så lenge nå med at barna skal ha samvær med ham, at nå har jeg gitt opp. Han får gi lyd selv hvis han vil ha noe med dem å gjøre. Eldste er blitt så voksen nå, at h*n ikke lenger vil være der annenhver helg, og jeg kan ikke så godt si noe på det heller. Det er ikke noe arbeid med dem i den alderen, men de skal likevel tas hensyn så helt fri får en ikke likevel.

Har ikke hatt barnefri siden 10. juni. Kjenner ikke veldig på det annet enn at jeg føler det er trist at de har en far som tydligvis ikke bryr eg.

Så egentlig er det intet nytt på denne fronten. Samme klaginga på xen og for lite tid og for mye å gjøre.

Get a life Sommersol.

[Sommersol]

Forresten; kurset går strålende. Har tatt av 3 kg på de to ukene jeg har gått. Føler ikke at jeg forsaker noe og har det ganske greit på den fronten.

På treningsiden derimot

[Sommersol]

Forvist til kjøkkenet idag. Ungdommene har overtatt stua for kvelden, det er fullt hus og de er veldig engasjerte forran TV-skjermen. Hærlig stemning i huset

Men jeg kunne veldig gjerne hatt en kjellerstue til dem. Barna har jo ganske store rom, men med så mange venner på besøk blir det likevel lite. Tven der er visst heller ikke stor nok.

Men jeg ofrer meg gjerne, for det er ikke så veldig ofte det skjer. Ser at de trekker mer til de vennene som har en ekstra stue som de kan ha for seg selv.

Har veldig god tone med barnas venner, fordi jeg er alltid med på alt som skjer. Tror egentlig de ser på meg som en de kan komme til med det meste. For de forteller meg de utroligste ting. Det gjør alt det frivillige arbeidet vedt det. Det er det som er min lønn. Jeg kjenner ALLE barnas venner GODT. De aller fleste på barnas alder vet hvem jeg er, stopper å slår av en prat når vi møtes og henvender seg til meg hvis det er noe. Men jeg skulle likevel ønske jeg hadde ett sted her hjemme de kunne være.

Men hvis vi flytter blir det bra. Der er god plass til dem alle. Selv om det er litt mer usentralt. Vi får nå se

Matmessig har jeg hatt ei ræva uke. Jeg har ikke hatt noen utskeielser, men sliter med maten. Har ikke lyst på noe av det jeg egentlig skal spise. Tenker bare på sjokkis. Men jeg har stått imot, og det gir tydligvis resultater. For idag da jeg skulle gå tur med ei venninne, kommenterte hun at jeg så ut som om jeg hadde tatt av, og at jeg så godt ut. Selv om det er med en bismak (for det er jo ikke første gang) hjelper det likevel litt.

Kanontravel helg og uke. Vi jobber og jobber, og i ukene er det avtaler på avtaler. Fra det ene til det andre hele tiden. Igår satt jeg med ned for første gang kl 23.00 da hadde jeg ikke hatt ett rolig øyeblikk siden jeg sto opp.

Det betyr at det blir liten tid til trening, men slik får det bare bli i denne perioden.

Kald og skitten. Tror jeg bytter oppholdsted og tar meg ett hjemmespa på badet

[fairygirl]

Hjemmespa

Barna dine er heldige som har deg, og vennene deres også. Ei forelder som tar seg tid til å stllle opp uansett travelhet er GULL verdt EI kjellerstue (eller lignende) i så måte skjønner jeg godt vil komme godt med. Rart med det; Ungdommer trenger "eget" rom, i et hjem der de føler seg både velkomne og trygge

Og jeg syns du er flink, jeg, med "prosjektet" ditt. Du skal se du snart finner motivasjonen igjen når det gjelder mat; finner din egen balanse Små steg i riktig retning er bedre enn sjumilsstøvler som jumper både hit og dit ...

Endret 19. september 2012 av fairygirl

[Sommersol]

Ååå tusen takk Fairy

Idag er jeg helt vrak Klarer neste ikke å holde øynene åpne..

Hatt en fredlig kveld med barna, biff og Norske talenter. Det er ikke ofte de er hjemme begge to, og i tillegg tar seg tid til å sitte i stua med meg. Rolig, behagelig og veldig koslig.

Har vært helt på bærtur idag. Var på venninnekveld igår og da hadde jeg en kraftig utskeielse. Spiste vel mer karbohydrater enn jeg har gjort på 3 uker, på en kveld. Sjokkis og karamell spiste jeg også. Mye mye mindre enn jeg pleier, men dog. Så idag har magen vært helt ute av seg. Den likte tydligvis ikke det. Så det tror jeg ikke jeg gjør igjen på en stund. Iallefall ikke i de mengdene.

Idag har jeg tatt ett stoooort skritt i retning gjøre det mer seriøst med kjæresten. Det kan jammen se ut som om vi plutselig blir samboere før jul. Veldig spennende, men også litt skummelt. Det at jeg synes det er skummelt bekymrer meg litt. Burde jeg ikke vært sikrere??? Men på den annen side tror jeg det er sunt og tenkte på de litt mindre positive tingene også.

Men nå er første steg tatt, så da får vi bare lukke øynene og la det stå til

Så da blir det enda mye mer jobbing de neste ukene...

Rolig helg i sikte. Tenkte meg en tur på shopping i morgen. Skal kjøpe litt stasj.

Men mest av alt har jeg lyst på ny ytterjakke, og ett par sort støvletter. Men tror kanskje ikkje jeg har økonomi til det akkurat nå. Mye annen jeg burde bruke det lille jeg har ekstra på.

Snakk om økonomi. Hos venninne igår, var det flere som mottar bidrag. Jeg mottar ett bidrag som rett og slett er latterlig. Han betaler myyyye mindre enn det jeg egentlig skulle hatt for bare ett av barna. Men jeg orker ikke diskutere med ham. Det går bare utover barna. Han har feks null samvær for tiden, og da øker bidraget kraftig. Men jeg vil ikke gjøre noe med det, for det ender bare med at han krever at barna skal komme, selv om ingen av dem vil det. Barna ønsker ikke være der for han er aldri hjemme. Han kommer til å kreve det av dem, men likevel ikke være hjemme. For pengene skal iallefall ikke jeg får. For det er jo selvfølgelig til meg de går. Han tenker ikke på at de gagner barna.

Men tilbake til venninnene. Den ene av dem får 4 ganger mer bidrag enn meg, og hun er til og med gift på nytt. Da kjente jeg at jeg ble litt... ja hva skal jeg si? Litt bitter kanskje. Her går jeg og snur på krona, mens han knappest merker at han har to barn

Men anyway. Jeg har en godt betalt jobb, nedbetalt studiegjeld, eget hus og klarer meg greit. Likevel føler jeg at det aldri helt strekker til. Hvordan klarer de seg de som har ganske mye mindre enn meg. For jeg vet at de finnes. All ære til dem

Nå ringer vel snart kjæresten, for han er hjemme med sine barn i kveld. Vi sitter i hver vår stue og ser nok på det samme programmet på TV og tenker nok på mye det samme. Skal bli fint og dele enda mer

[Sommersol]

Har vært på kurs igjen idag. Lært om antioksidanter og hvilken virknig de har på kroppen. Spennede... Tidligere har vi vært igjennom fett, proteiner osv.

Jeg er kjempefornøyd med kurset. Det er ikke ett slankekurs, men ett kurs som lærer meg om maten jeg spiser og hva jeg bør spise.

At jeg tar av er jo selvfølgelig en kjempefordel. Resultatet av det er 5 kg og 13 cm rundt livet

Det merkes meget godt kan en si

Føler heller ikke jeg forsaker så veldig. Har ikke veldig søtsug lenger, og spiser mat jeg liker uten noen sinne å være sulten. Tenker aldri på mengden jeg spiser, for det regulerer seg selv.

Har vært en travel dag idag. Hatt masse fremmede folk som skal inspisere huset mitt. Spennende...

Nå er vi der at vi har startet å diskutere økonomi og hvordan vi skal gjøre det i praksis. Vansklige saker. Ikke enkelt og vite hvordan dette skal gjøres i praksis. Vi vil gjerne ha mest mulig felles. Vi har ca like mye gjeld og ca like stor inntekt. Begge har to barn. Men vi bruker penger på forskjellig måte, og har litt forskjellige prioriteringer. Jeg er vant til å måtte tenke igjennom store invisteringer, han er mer impulsiv. Lever litt under mottoet at det alltid ordner seg. Jeg klarer ikke slik. Må ha kontroll.

Det er også litt vanskelig fordi det er litt ubehagelig å diskutere. Men vi må, og da er det greit å starte litt tidlig, for det er ett langt lerret å bleke.

Det blir forresten fremdeles dårlig med trening. Tiden strekker rett og slett ikke til. Men ikveld skal jeg gå tur med kjæresten.

Savner han forresten mer og mer de ukene han har barn. Sikker fordi jeg nå har tatt valget om å dele seng med ham hver kveld.

Gleder meg masse til fredag. Den deiligste fredagen

[Gjest Miss O'Hara]

[Sommersol]

Miss

Lite tid til nett for tiden. Vi er på vei inn i den skumle samlefamilien. Vi har solgt og vi jobber på spreng for å gjøre ferdig det vi skal beholde. Vi skal nok klare det men nå er jeg møkk lei. Bor to steder og har ikke ett lite sekund til å gjøre ingenting. Er ikke orden noe steder, og noen ganger kjenner jeg at jeg mister litt motet. Vi blir aldri helt ferdig tenker jeg. I tillegg har vi litt forskjellig standard på hva som er greit nok og hva som ikke er greit nok. Jeg er vant til at alt er 100% Har riktig nok måttet jekke litt på disse kravene de årene jeg var alene, for da strakk verken tiden eller evnen til. Slik er ikke han helt vant til. Men det går seg nok til

Gleder meg nå, spesielt til å bare bo ett sted. Gleder meg til å komme iorden, til å kunne få orden i fred og ro. Til å slippe å ha to hus og forholde seg til og ta vare på. Men gruer meg litt også.

Begge barna mine gleder seg også veldig. De gleder seg til å være i samme hus med ham og barna hans. Det gleder de seg til alle mann. Så vi er jammen heldige :hjerte:

Jobb er for tiden ett kapitell for seg selv. Alt for mye reisevirksomhet til å passe med mitt privatliv. Sjonglerer så godt jeg kan, og avlyser alt som lar seg avlyse. Dessverre er det bare å utsette problemet, men den tid den sorg. Tenker også at når jeg har utsatt mange nok ting, kan jeg slå dem sammen og gjøre unna det meste på en reise. Men det blir ikke på denne siden av året. Jeg får bare stå steilt på mitt for en gang skyld. Jeg bør ikke ha dårlig samvittighet, for jeg har vært på tilbudsiden i mange år nå. Trur de fleste ser det også, ingen blamer meg.

Idag får jeg ett lite pusterom. Ut på restaurant med ei god venninne som stikker innom byen min. Har ikke sett henne på lenge, så gleder meg til å høre hvordan livet har fart med henne de siste årene.

Føler meg gammel når jeg tenker slik. Ser det i speilet også. Jeg er ikke ung lenger, jeg er voksen, og det synes. Liker det dårlig. Og det krever en masse med tid å holde fasaden. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gidder, kanskje bare la det stå til å la det naturlige overta?? Uff nei, så gammel er jeg ikke. Jeg gjør ikke mye utav det, så for vel klare litt til. Men nå skal jeg iallefall gå på badet og gjøre det beste utav det jeg er født meg

[Sommersol]

Hvor ble denne dagen av da? Det sies at tiden flyr når en har det gøy, da har jeg det veldig gøy:) Har iallefall hatt det gøy idag. Vi har sjonglert fritidsaktiviteter hele dagen, fra det ene til det andre, tilbake til det første and so on. Men vi er så gode på det at det fønker helt fint.

Været var også på godsiden. Har vært utomhus i nesten hele dag, og kjenner det på kroppen. En blir trett av slikt. Dagen i morgen blir ganske lik, men dessverre for oss er været meldt helt i andre enden av skalaen.

Vanskelig å forstå at det kan snu så fort. Nå er det -2 og stjerneklart og vindstille ute. Så jeg klarer ikke se for meg at det skal bli 45 mm nedbør, +5 og stiv kuling i morgen. La det please vente til mandag..

Nå har jeg sett tidenes dummeste film med de to i midten. Veldig dum film, men veldig koselig å gjøre noe sammen. Kjæresten er i guttebursdag. Jeg har lovet at jeg skal hente ham, men tror kanskje jeg angrer på akkurat det. Tror jeg sover lenge før han har tenkt på å gå hjem.

[Sommersol]

Vi bygger ny familie, og det byr jo på sine utfordringer. Et hus som står på hodet, og 6 mennesker som skal lære seg å leve sammen. 6 mennesker med forskjellig bakgrunn og forskjellige referanser.

Han og hans barn har sitt levesett, jeg og mine har vårt, og det skal nå helst bli til ett felles.

I tillegg har alle barna et annet hjem der de også har en måte å gjøre ting på.

Igår hadde jeg ikke dagen, og jeg kjente irritasjonen bygge seg opp. Da ble jeg redd. Er ikke det litt tidlig, hvordan skal da fortsettelsen bli?? Men jeg kom vel til at jeg var veldig trett, hadde veldig mye jeg gjerne ville få gjort, og enda trenger tid til å venne meg til 3 ekstra mennesker i husstanden.

Jeg er nok hakket mer ryddig enn han og hans barn. Det betyr at mine barn nok er litt flinkere å iallfall rydde etter seg selv enn hva de er. Men er det min standard som er riktig??

Hvem har rett til å bestemme hvor ryddig vi skal ha det og hvor mye vi skal gjøre utav ting?

En middelvei er jo selvfølgelig et must. Men hvor går den?

I morgen drar hans barn til mor. Da skal vi voksne sette oss ned og bestemme oss for hva som skal være viktig i vårt hjem. Det kan også bli en utfordring.

Men mest av alt koser vi oss. Barna trives i hverandres selskap, og liker at det alltid er noen i huset. Så jeg er optimistisk, men vi har en vei og gå, som alle andre

Mat og trening er fremdeles et ømt punkt. Kurset er ferdig, og det gikk bra. Jeg lærte veldig mye både om kosthold og om meg selv. Men så var det dette med teori og praksis da. Jeg vet hva som må til, men du verden så vanskelig det er og gjennomføre det

Men på mandag skal jeg begynne å trene igjen. Koste hva det koste vil. Venter til mandag, for jeg har dratt med meg en person som trenger det enda mer enn meg. En person som står meg nær og som vil ha meg som mentor. H*n har fått en prøveuke som begynner på mandag, og da begynner jeg også på mandag. Grugleder meg. Har ikke trent på veldig mange mnd. Faktisk tror jeg aldri at jeg har hatt så lang pause fra trening før. Men nå må jeg igang igjen.

Og snart er det helg. Da skal huset mitt overleveres og alt må fjernes derfra. Skal bli godt å få det gjort, men gleder meg til vi er ferdige med alt og bare kan nyte hverandre og vårt felles hjem

Og det beste av alt er at jeg kan krype inntil kjæresten hver eneste kveld. Det er deilig det :hjerte:

[Gjest Miss O'Hara]

Noen ganger tenker jeg at man burde ha en tredjeperson med på laget når man lager familie i voksen alder... En rådgiver, en objektiv person som kan veilede litt og se det utenfra, så man ikke ender i hver sin skyttergrav. Det er som du sier alltid en balanse og det er ikke alltid lett å vite når man skal stå på egne krav og behov og når man kan fire litt. Jeg tenker noen ganger at jeg vet ikke om jeg hadde klart den begynnende fasen av mitt nåværende forhold den gangen for noen år siden, hvis jeg ikke samtidig (dog av helt andre grunner) allerede gikk i samtale med en shrink. Det var utrolig godt med noe objektiv, distansert input når følelser og tilpasning veltet innover i bølger og de nye konstellasjonene skulle på plass Tenker noen ganger jeg burde fortsatt med det også - samliv blir egentlig ikke lettere med tiden, når hverdagen setter inn for alvor, og da uten det lette rosa sløret man har når man bor fra hverandre noen ganger ønsker jeg meg litt mer rosa slør, kan jeg si!

Masse lykke til!

[Sommersol]

Hehe ja det hadde gjort seg Miss, spesielt passet på at skyttergravene ble revet ned

Men det går ganske fint. Jeg kjenner jeg er veldig glad for at barna hans er her annehver uke. Men det får meg til å tenke på hvordan han har det; han har jo mine barn i huset hele tiden. De er aldri hos far...

Men mine barn er litt eldre, og derfor er det også litt mindre arbeid med dem, men det er ikke dermed sagt at det er mindre irritasjon. Barn i den alderen er stort sett veldig irriterende. Men ikke mine vel????

Idag har jeg hatt litt tanker om lukt. Hvor forskjellig lukt, og da spesielt parfyme oppfattes. Har ei dame her på kontoret som etter en jobbtur hadde kjøpt seg ny parfyme. Hun spurte oss alle da vi sto på taxfreen om hva vi syntes. Jeg så at de fleste ikke var helt overbegeistret, men ingen sa vel det direkte.

Jeg tåler jo ingen lukter, og det sa jeg for meg luktet den ikke noe godt.

Men dama kjøpte parfymen, og bruker den nå hver dag. Men den lukter MYGGSPRAY.. Men det kan jo tydligvis ikke hun kjenne. Så her går hun rundt og tror at hun har en god parfyme på seg, mens jeg synes det stinker myggspray i hele gangen...

Så forskjellige er vi altså