I Grosny Skrevet 28. november 2009 #101 Skrevet 28. november 2009 Marie, nå forstår jeg nok til å kunne kommunisere mer seriøst. Men det vil jeg ikke gjøre offentlig på nettet, så hvis du ønsker det, så må du logge deg inn og sende meg en PM.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #102 Skrevet 28. november 2009 Hvorvidt han fester mye, vet jeg ikke. Han fester vel normalt. Problemet er at han aldri vil snakke om yrket sitt. Han jobber dårlig på skolen, og ofte når jeg spør om detaljer jeg synes han bør kunne, får jeg til svar at det vet han ikke. Det vet han ikke når han er 3 år på vei..? Må tillegge at det er stort sett grunnleggende spørsmål jeg stiller. Jeg spør også hvor han ønsker å ende, det vet han ikke. Han sier bare at han skal starte for seg selv. Jeg har påpekt at det ikke bare er enkelt, men det "tar han som det kommer". For å være ærlig, så tror jeg han er lut lei av maset ditt. Jeg tror ikke han har noe problem med å skjønne at den yrkesretningen han har valgt ikke er bra nok for deg eller din familie. Det skinner nok gjennom uten at du behøver å si det rett ut.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #103 Skrevet 28. november 2009 Det er mitt tips til deg. Du stiller krav til mannen din og jeg synes ikke du skal endre disse fordi andre her inne kaller det for snobbete. Det kommer rett og slett av at du kanskje har fornærmet folk fordi de gjerne føler seg underlegen andre som tar høyere (akademisk) utdanning. Stiller krav? Det ene store kravet som bør stilles til mannen her er at han må godta en familie som sannsynligvis ser ned på ham. Legg kortene på bordet og la ham velge, for hans skyld
I Grosny Skrevet 28. november 2009 #104 Skrevet 28. november 2009 Marie, du har fått mye motbør her fordi du har feil overskrift. Du er neppe flau over yrket hans. Du er bekymret over hans studiesatsing. Og du er bekymret over ambisjonsnivået og hans framdriftskraft. Jeg antar at foreldrene dine hadde akseptert han bedre hvis han hadde vist energi. Går det an å rette overskriften, F,eks til " Kjæresten min studerer dårlig. Det bekymrer meg."
Gjest R Skrevet 28. november 2009 #105 Skrevet 28. november 2009 Jeg er en mann og forstår hvor du kommer fra. Jeg ville aldri ønsket å ha en kjæreste uten ambisjoner og drømmer. For meg ville det vært ganske likegyldig hva disse drømmene var, så lenge det tok vesentlig innsats å nå dem og at det til slutt ledet til noe nyttig(jeg er sikker på at det finnes mennesker som har studert frimerker i årevis og brenner for dette for eksempel, men det er vanskelig å kalle det nyttig). Nå skal det sies at jeg ikke har noen tradisjonell holdning til kjønnsroller og ville ønsket å ta min rettferdige halvdel av huslige gjøremål.
vivana Skrevet 29. november 2009 #106 Skrevet 29. november 2009 Jeg har holdninger som ts, og jeg er faktisk stolt over dem. Det første jeg finner ut om en mann er jobb og utdannelse. Den må være god, det motsatte viser til mangel av ambisjoner og vilje. Og en mann som jeg blir tiltrukket av må ha ambisjoner, sterke meninger og være rett og slett en voksen mann. Min familie hadde ikke reagert negativt på en "feil" mann, men de vet jo alle at jeg ikke hadde valgt en "feil" en heller. Sånn er det bare. Bygningsarbeidere får gifte seg med butikkdamer, ikke med leger, (sier statistikken).
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2009 #107 Skrevet 29. november 2009 Jeg har holdninger som ts, og jeg er faktisk stolt over dem. Det første jeg finner ut om en mann er jobb og utdannelse. Den må være god, det motsatte viser til mangel av ambisjoner og vilje. Og en mann som jeg blir tiltrukket av må ha ambisjoner, sterke meninger og være rett og slett en voksen mann. Min familie hadde ikke reagert negativt på en "feil" mann, men de vet jo alle at jeg ikke hadde valgt en "feil" en heller. Sånn er det bare. Bygningsarbeidere får gifte seg med butikkdamer, ikke med leger, (sier statistikken). Hvis du har holdninger som ts, hvorfor er du ikke sammen med en bygningsarbeider? Det er jo problemet hennes.
Gjest Gjest_Marie_* Skrevet 29. november 2009 #108 Skrevet 29. november 2009 Marie, du har fått mye motbør her fordi du har feil overskrift. Du er neppe flau over yrket hans. Du er bekymret over hans studiesatsing. Og du er bekymret over ambisjonsnivået og hans framdriftskraft. Jeg antar at foreldrene dine hadde akseptert han bedre hvis han hadde vist energi. Går det an å rette overskriften, F,eks til " Kjæresten min studerer dårlig. Det bekymrer meg." Vel, jeg skjemmes jo over yrket hans, fordi det ikke er godkjent her i landet. Han sier det selv også, det var det nest beste valget etter fysioterapi. Jeg tror ikke han er typen som klarer å starte for seg selv. Han eier generelt lite engasjement og tar alt som det kommer. Ja, jeg er ganske sikker på at mine foreldre ville visst mye mer forståelse hvis det var litt "tak" i ham. Men han er bortskjemt og vant til at alt fikser seg til slutt. Selv utdannelsen fikset seg jo, det var bare å dra til Sverige.
Gjest Gjest_Marie_* Skrevet 29. november 2009 #109 Skrevet 29. november 2009 Jeg har holdninger som ts, og jeg er faktisk stolt over dem. Det første jeg finner ut om en mann er jobb og utdannelse. Den må være god, det motsatte viser til mangel av ambisjoner og vilje. Og en mann som jeg blir tiltrukket av må ha ambisjoner, sterke meninger og være rett og slett en voksen mann. Min familie hadde ikke reagert negativt på en "feil" mann, men de vet jo alle at jeg ikke hadde valgt en "feil" en heller. Sånn er det bare. Bygningsarbeidere får gifte seg med butikkdamer, ikke med leger, (sier statistikken). Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg datet en stund en type som var eiendomsmegler. Ikke noe statusyrke akkurat, men han brant for det han gjorde og hadde ambisjoner. Det gjorde ham mye mer attraktiv, ettersom jeg så han hadde en plan her i livet.
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2009 #110 Skrevet 29. november 2009 Jeg har holdninger som ts, og jeg er faktisk stolt over dem. Det første jeg finner ut om en mann er jobb og utdannelse. Den må være god, det motsatte viser til mangel av ambisjoner og vilje. Og en mann som jeg blir tiltrukket av må ha ambisjoner, sterke meninger og være rett og slett en voksen mann. Min familie hadde ikke reagert negativt på en "feil" mann, men de vet jo alle at jeg ikke hadde valgt en "feil" en heller. Sånn er det bare. Bygningsarbeidere får gifte seg med butikkdamer, ikke med leger, (sier statistikken). På tide å se seg en ekstra gang i speilet? Tror du at alenemødre er det mest attraktive en mann kan finne?
Gjest Gjest_mann44_* Skrevet 29. november 2009 #111 Skrevet 29. november 2009 Det er et yrke som ikke er godkjent her i landet en gang. Naprapater er vel selvstendige. De tjener greit, men behandlingen er omstridt, og det kan være vanskelig å etablere seg har jeg hørt. Ja, jeg må bare si til han hva jeg mener om yrket hans. Jeg synes siviløkonom og lege er "bedre" yrker fordi de har bedre lønnsmuligheter og sikrere. I tillegg er det ingen som bestrider hvor mye de kan. De følger en offentlig godkjent utdannelse. Naprapati er en sammenblanding av litt av hvert. Hvis han er ung nok til å drive med utdannelsen ennå, så er jeg rimelig sikker på at det er noe man kan påvirke, diskutere og bli enige om på sikt. Jeg har også gjort mye rart som kanskje en partner ville påvirket meg i annen retning på. Men det har vel lite og ingenting om hvem han er som mann?? Det er noe et par finner utav, både dette og fordelingen hjemme. De aller fleste mennesker har et visst snobberi i seg, og de fleste ville syntes det var litt "stas" med en lege-svigersønn/datter osv. Men du skal være ganske shallow og blottet for livsvisdom om du som svigerfar/svigermor/kone/mann begynner å gradere en person som menneske/partner til seg selv eller sine barn utifra hvilken status utdannelsen tar. Da vil jeg påstå dine foreldre er umodne og lite opptatt av at du har det bra i livet. Var de det, ville de sagt at de fleste var bra nok for deg som var snille, omtenksomme og kjærlige mot deg og deres barnebarn. Har han penger er det et pluss, men det har ingenting med hvordan man vurderer noen som mennesker å gjøre. Men når det er sagt, det er deg han skal gifte seg med, ikke slekta di, så slikt skal du vel strengt tatt drite i om du er passert 18.
Gjest Gjest_mann44_* Skrevet 29. november 2009 #112 Skrevet 29. november 2009 Jeg har holdninger som ts, og jeg er faktisk stolt over dem. Det første jeg finner ut om en mann er jobb og utdannelse. Den må være god, det motsatte viser til mangel av ambisjoner og vilje. Og en mann som jeg blir tiltrukket av må ha ambisjoner, sterke meninger og være rett og slett en voksen mann. Min familie hadde ikke reagert negativt på en "feil" mann, men de vet jo alle at jeg ikke hadde valgt en "feil" en heller. Sånn er det bare. Bygningsarbeidere får gifte seg med butikkdamer, ikke med leger, (sier statistikken). En lite intelligent måte å bruke statistikk på må jeg si, så om du har forventninger til en partner så lever du antagelig ikke opp til dem selv. Statistikken sier for eksempel at kvinner tjener dårligere enn menn i samme yrkesgrupper. Skal vi godta det som gjeldende norm da? Det er nemlig logikken du legger for dagen her. Jeg er faktisk enig i det første du skriver, for jeg ville heller ikke valgt noen uten utdannelse, med mindre jeg dumpet oppi noen som faktisk viste seg å ha hode og hjerte på rett plass, men kanskje en god forklaring på hvorfor de ikke fikk tatt noen utdannelse. For egenskapene tiltrekkes jeg også av, men det er også alt. Og jeg kjenner flere med bakgrunn som bygningsarbeider, snekkere, rørleggere osv som er god for flere titalls millioner idag, før fyllte 50 så det å være lege eller siv.øk er slett ikke noen garanti for at man evner å tiltrekke seg store materielle goder i livet. Det handler om helt andre ting.
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2009 #113 Skrevet 29. november 2009 Jeg vet at flere kommer til å påpeke at dette er overfladiske holdninger. Jeg har tenkt nøye gjennom dem, så det er ikke nødvendig å skrive et innlegg utelukkende for å presisere det. Saken er den, jeg er en jente (25) som er oppvokst i en velstående familie. Min mor er lege, min far aksjemegler, besteforeldre på begge sider er leger. Samtlige tanter og onkler er høyere utdannet. Jeg studerer juss, min søster er siviløkonom. Hele livet har jeg tenkt at den jeg ender sammen med bør ha like høy utdannelse, og like gode lønnsmuligheter som meg. Rett og slett fordi det er dette jeg er vant med, og jeg synes det er naturlig i et forhold. Nå har det seg slik at jeg har forelsket meg i en gutt som kommer fra en gjennomsnittet velstående familie. Ikke noe problem det, men han studerer til å bli naprapat. Det er sååå turn-off som det kan bli. Han har ingen spesielle ambisjoner innenfor faget sitt heller. Allikevel flagrer han i vei med holdninger om at kvinnen bør ta vare på barna, kvinnen bør ta mesteparten av husarbeidet osv. Hvor er logikken? Hvis jeg er den som tjener best, bør han ta like stor del av ansvaret på det området? Han kan ikke både velge et lavt betalt yrke, og forlange å bli vartet opp på hjemmebane? Jeg har tenkt mye på hvordan det vil bli for meg å ende opp med ham. Han er en flott mann på alle måter, men jeg tenker mye på hva folk kommer til å tenke. Jeg ønsker ikke at ungene mine skal si at de har en naprapat som far. Dette plager meg svært mye. Jeg har prøvd å se bort ifra det, men det er mulig at min oppvekst har preget meg så meget at dette er umulig. Jeg kan ikke være sammen med en mann som tjener mindre enn meg, har et yrke med lavere anselse og som ikke vil bidra på hjemmebane. Hva bør jeg gjøre? Hallo, du bor i Bergen og tillater deg å være så snobbete? Du bor i en landsby, dermed er du en landsbyjente og dermed ingen rett til å være snobbete
I Grosny Skrevet 29. november 2009 #114 Skrevet 29. november 2009 (endret) Marie, jeg synes det er veldig stor forskjell på deg og gutten din. Han framstilles som en nonsjalant, laidback, don`t worry, be happy-fyr, mens du virker veldig bundet til dine foreldre og venners forventninger. Kanskje dere kan lage perfekte barn, som har en personlighet som legger seg perfekt midt i mellom dere. Kanskje du er tiltrukket av de egenskapene du mangler, og han er tiltrukket av de egenskapene han mangler. Jeg skulle ønske dere begge to kunne utvikle dere litt mer i retning av gjennomsnittsnordmenn. Enten så må dere det begge to, ellers så må dere lære å respektere forskjellene, ellers ser det dårlig ut. Du trenger absolutt å utvikle deg for å få kontakt med de mere almene meningsstrømninger og verdier. Jeg tror advokater trenger et videre samfunnsperspektiv, og en større verdiforståelse enn den du har i dag. Det er nesten så jeg vil råde deg til å snakke min min datter , som er gruppeleder for noen jusstudenter i Bergen. Jeg råder deg til å avslutte studiene i en annen by, for å få avstand til dine foreldre, og kontakt med almuen. Jeg deler din bekymring for hans studieframdrift, men der stopper det hos meg. Jeg vet egentlig ikke hva man kan gjøre med det, men jeg vet at dette er et veldig kjent problem blant de som sliter med søvn og døgnrytme. Inspill på hva som skal til for å få ungdommene til å skjerpe studieinnsatsen er ting jeg oppfordrer debattanter her til å komme med. Endret 29. november 2009 av I Grosny
Eplefe Skrevet 29. november 2009 #115 Skrevet 29. november 2009 Hallo, du bor i Bergen og tillater deg å være så snobbete? Du bor i en landsby, dermed er du en landsbyjente og dermed ingen rett til å være snobbeteUnnskyld meg? Landsby? Bergen var faktisk Norges hovedstad i Norgesveldets storhetstid til 1314, og Nordens største by til langt ut på 1600-tallet. Norges største var den til rundt 1830, og etter det ble den Norges nest største by. Det er ikke en landsby. Bergen kommune har en kvart million innbyggere, og Bergen og omland har 30% av Vestlandets innbyggere. Trondheim er mer landsby enn Bergen. Det er og en Europeisk kulturhovedstad. Den eneste byen som er større enn den i Norge er Oslo. Ha ungdomsskolegeografi før du uttaler deg om landsbyer.
Lapetos Skrevet 29. november 2009 #116 Skrevet 29. november 2009 Unnskyld meg? Landsby? Bergen var faktisk Norges hovedstad i Norgesveldets storhetstid til 1314, og Nordens største by til langt ut på 1600-tallet. Norges største var den til rundt 1830, og etter det ble den Norges nest største by. Det er ikke en landsby. Bergen kommune har en kvart million innbyggere, og Bergen og omland har 30% av Vestlandets innbyggere. Trondheim er mer landsby enn Bergen. Det er og en Europeisk kulturhovedstad. Den eneste byen som er større enn den i Norge er Oslo. Ha ungdomsskolegeografi før du uttaler deg om landsbyer. Spot on!
lykkelig84 Skrevet 29. november 2009 #117 Skrevet 29. november 2009 Jeg vet at flere kommer til å påpeke at dette er overfladiske holdninger. Jeg har tenkt nøye gjennom dem, så det er ikke nødvendig å skrive et innlegg utelukkende for å presisere det. Saken er den, jeg er en jente (25) som er oppvokst i en velstående familie. Min mor er lege, min far aksjemegler, besteforeldre på begge sider er leger. Samtlige tanter og onkler er høyere utdannet. Jeg studerer juss, min søster er siviløkonom. Hele livet har jeg tenkt at den jeg ender sammen med bør ha like høy utdannelse, og like gode lønnsmuligheter som meg. Rett og slett fordi det er dette jeg er vant med, og jeg synes det er naturlig i et forhold. Nå har det seg slik at jeg har forelsket meg i en gutt som kommer fra en gjennomsnittet velstående familie. Ikke noe problem det, men han studerer til å bli naprapat. Det er sååå turn-off som det kan bli. Han har ingen spesielle ambisjoner innenfor faget sitt heller. Allikevel flagrer han i vei med holdninger om at kvinnen bør ta vare på barna, kvinnen bør ta mesteparten av husarbeidet osv. Hvor er logikken? Hvis jeg er den som tjener best, bør han ta like stor del av ansvaret på det området? Han kan ikke både velge et lavt betalt yrke, og forlange å bli vartet opp på hjemmebane? Jeg har tenkt mye på hvordan det vil bli for meg å ende opp med ham. Han er en flott mann på alle måter, men jeg tenker mye på hva folk kommer til å tenke. Jeg ønsker ikke at ungene mine skal si at de har en naprapat som far. Dette plager meg svært mye. Jeg har prøvd å se bort ifra det, men det er mulig at min oppvekst har preget meg så meget at dette er umulig. Jeg kan ikke være sammen med en mann som tjener mindre enn meg, har et yrke med lavere anselse og som ikke vil bidra på hjemmebane. Hva bør jeg gjøre? Du bør slutte å bry deg om status og penger! Tenk å være flau over mannens yrke.. Du bør være flau over deg selv for å ha en sånn holdning. Vet han det her? Glad jeg er oppdratt med mer normale verdier enn det der.
vivana Skrevet 29. november 2009 #118 Skrevet 29. november 2009 En lite intelligent måte å bruke statistikk på må jeg si, så om du har forventninger til en partner så lever du antagelig ikke opp til dem selv. Det er akkurat det at jeg har både utdannelse og god jobb, derfor kan partneren min ikke ha noe verre. Selvfølgelig kan en bygningsarbeider tjene titalls av millioner kroner, men det er ikke penger som er mest tiltrekkende, det er som sagt ambisjoner, makt, vilje og evne å reflektere over andre verdier enn penger. Vel, det at jeg er skilt og aleneforsørger har lite å si - de fleste får barn etterhvert, så det kan bli vanskelig å finne noen uten barn i visse aldersgrupper. Er det at jeg har barn et minus? Jeg ser på det som pluss:) - den biologiske klokken tikker ikke, jeg kan slappe av og nytte livet! Selvfølgelig, det hadde vært vanskelig å nytte livet med en som ikke lever opp til mine forventninger, derfor velger jeg en som gjør det;) Ingen utdannelse = ingen catch!
Gjest XXena Skrevet 29. november 2009 #119 Skrevet 29. november 2009 Late og lite oppegående menn blir aldri turn-on samme hvordan man ser på det. Hvorvidt en fyr velger et "alternativt" yrke eller ikke, får være opp til ham. Hvis TS ikke takler det, er det vel bare å droppe ham? Hun må jo ha visst hva han studerte da hun ble sammen med ham. Jeg tror ikke at man kan forandre andre mennesker. Elsker man ikke kjæresten som han er, bør man kanskje spørre seg selv om man virkelig har funnet den rette. Å forandre en liten ting eller to, men noe viktig som et levebrød...eller grunnleggende verdier? Jeg kunne aldri trivdes i et forhold med en fyr som ikke likte jobben min, eller som mente at alle mine prioriteringer var feil.
Gjest kost Skrevet 29. november 2009 #120 Skrevet 29. november 2009 Vel, jeg skjemmes jo over yrket hans, fordi det ikke er godkjent her i landet. Han sier det selv også, det var det nest beste valget etter fysioterapi. Jeg tror ikke han er typen som klarer å starte for seg selv. Han eier generelt lite engasjement og tar alt som det kommer. Ja, jeg er ganske sikker på at mine foreldre ville visst mye mer forståelse hvis det var litt "tak" i ham. Men han er bortskjemt og vant til at alt fikser seg til slutt. Selv utdannelsen fikset seg jo, det var bare å dra til Sverige. Du har ikke tenkt på at det finnes mer å bry seg om her i verden enn fin/høy utdannelse og statusjobb da?
Fremhevede innlegg