Gå til innhold

Jeg er flau over yrket hans


Fremhevede innlegg

Skrevet

Marie, jeg ser ikke lagsspillet hos dere. Den gjensidige respekten og samarbeidet.

Å kjempe med hverandre , ikke mot hverandre er mitt heiteste tips.

Dere utdanner dere helt ok begge to, men du viser et ambisjonsnivå yrkesmessig som er ledende eller maskulint i familien.

Som tøff advokat, trenger du en mann som passer barn. Da er naprapat greit nok, mens førskolelærer og husstellærer hadde vært mer optimalt. En som har mer en 37,5 timers uke vil underprestere hjemme.

La oss anta at gutten din blir mer og mer engasjert etter som studiene skrider frem. Han starter etterpå en god naprapatklinikk som gir penger, status, BMW og lite fritid. Du blir tøff advokat. det spiller da ingen rolle hva dere tenker yrkesmessig, fordi dere bare har begrenset tid til hverandre uansett.

Dere må nok skaffe både hushjelp og barnepasser.

Poenget mitt er at to elitekarriere i en familie høres tungt ut.

Hovedpoenget er allikevel at dere bør respektere hverandre og stille opp for hverandre for å bli en god familie.

Du viser for lite respekt for han. Han viser for lite respekt for deg. At foreldrene dine viser for lite respekt for han i forhold til yrkesutdanning er deres problem, og hans. Du bør heve deg over det, og stå tøft ved din manns side. Men det er mulig at det er andre problemer med gutten din foreldrene dine ser, som de ikke klarer å sette ord på, som er verre for deg.

Jeg har for mye stolthet til å tåle at min kjære ikke skal respektere mitt yrke, og jeg tror at hvis du ikke klarer å respektere hans yrkesvalg, så bør du nok la han forlate deg.

Jeg synes også at du skal vente litt med å ta den store praten med han, til du har tenkt litt klarere og lengre.

Du skal huske at hvis du selv kommer til å tjene over 500 000, så trenger ikke mannen å tjene stort for at familien skal overleve. De ressursene du egentlig vil trenge fra han da er klassisk kvinnelige ressurser. Støtte, oppmerksomhet , hus, hjem og barneoppdragelse. Du tar selv en maskulin og sjefete utdannelse. Du utdanner deg til å bli mannen i huset. Du ser at mannen din også utdanner seg til å bli mannen i huset, men allikevel litt mindre mann enn deg selv.

Foreldrene dine liker ikke at han blir litt mindre mann enn deg.

Dette høres trykkende tungt ut for din mann. Et press fra din familie gjennom deg som kan bli tungt å bære. Hvis han knekker under det, så er skilsmissen realistisk.

Jeg synes dine ambisjoner går for langt i forhold til yrke og status, og for kort i forhold til glede, trivsel, samspill og livskvalitet. Det er lettere å leve lykkelig på 500 000 kr enn å leve sliten i tidsklemma på 2 000 000.

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
Er jo selvfølgelig en mulighet for det, men må vel nesten basere seg på den informasjonen som har kommet frem i tråden her. TS sier at han ikke virker nevneverdig interessert i utdannelsen, den er bare ett substitutt fordi han ikke kom inn på det han ville inn på.

Jeg fikk inntrykk av at legestudier, f.eks i Budapest, krevde mer ressurser i en del fag enn det han egentlig orket å mobilisere.

Det ser ut som han har valgt en lettere vei enn den Marie og foreldrene respekterer. Det kan være gode grunner til det. Jeg tror at å velge en studievei som er for dyr og for tung er feil.

Jeg tror ikke naprapat er noe substitutt for det han egentlig ville, jeg tror det er Marie som egentlig ville at han skulle ta bedre studier.

Det er ikke sikkert at han har så veldig høy studiemotivasjon, og ikke superstudentevner heller. I så fall så mener jeg at hvis han klarer å fullføre Naprapat greit, så er det en grei prestasjon.

Endret av I Grosny
Skrevet

Til TS:

Om du ønsker deg en mann med en annen bakgrunn så bør du ha baller nok til å se det til din kommende NÅ før det blir noe mer seriøst, for slik du tenker om han nå innbyr ikke akkurat til gjensidig respekt og et bra forhold.

Og, det er faktisk ikke alle mennesker som har staket seg ut en 100% i forhold til utdannelse, og jeg fatter egentlig ikke hvorfor begrunnelsen om at det var fordi han ikke kom inn på medisin i Norge at han begynte på Naprapati, det er jo hvertfall noe som er relatert til helse. Om du ser etter en slik person bør du i hvertfall ha ryggrad nok til å si det til han slik at både du og han kan finne noen som er mer passende. Jeg som mann hadde hvertfall ALDRI akseptert slike holdninger som du her forfekter ovenfor din kommende. Jeg hadde rett og slett gått selv.

Videre virker det som om du er ekstremt opptatt av hva dine foreldre mener, og da spør jeg, er det du eller de som skal være sammen med din kommende?

Nei, beklager, men dette forholdet er nok dødsdømt før eller siden.

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet
Jeg fikk inntrykk av at legestudier, f.eks i Budapest, krevde mer ressurser i en del fag enn det han egentlig orket å mobilisere.

Det ser ut som han har valgt en lettere vei enn den Marie og foreldrene respekterer. Det kan være gode grunner til det. Jeg tror at å velge en studievei som er for dyr og for tung er feil.

Jeg tror ikke naprapat er noe substitutt for det han egentlig ville, jeg tror det er Marie som egentlig ville at han skulle ta bedre studier.

Det er ikke sikkert at han har så veldig høy studiemotivasjon, og ikke superstudentevner heller. I så fall så mener jeg at hvis han klarer å fullføre Naprapat greit, så er det en grei prestasjon.

Naprapati blir nok godkjent her i Norge tilslutt. Jeg har gått til fysioterapi, kirpraktor og div annet, men nå bruker jeg kun Naprapat fordi der funker. Jeg vil si at det er fremtidsyrke, og kan ikke tenke meg at det blir problem å starte egen praksis. Tjener bra gjør de også

Gjest Gjest_norah_*
Skrevet

off topic, men naprapati er et godkjent yrke her i norge - men staten godkjenner det ikke enda gjennom lånekassen og refundering av kostnader på trygdekassen.

jeg kjenner flere naprapater, har gått til behandling, og jo: det er fullt mulig å få seg jobb i norge.

men uansett: dump fyren, og lev videre med dine kjipe holdninger. finnes nok av kjipe og overflatiske menn vi andre ikke vil ha som passer godt sammen med deg:)

Skrevet
men staten godkjenner det ikke enda gjennom lånekassen

Ifølge Norges Naprapatforbund er utdanningen, hvertfall i Sverige, godkjent av Statens Lånekassen.

Skrevet

Er du glad i han burde dette strengt tatt ikke spille noen rolle, slik jeg ser det. Det er nok du som bør endre på dine holdninger og vær glad du har en kjæreste som har funnet noe han liker. Selv om han ikke har like store ambisjoner som deg, så har han funnet noe han ønsker å drive med. Det er det som burde telle, ikke status og penger.

Mvh Yvonne :heiajente:

Skrevet
Jeg vet at flere kommer til å påpeke at dette er overfladiske holdninger. Jeg har tenkt nøye gjennom dem, så det er ikke nødvendig å skrive et innlegg utelukkende for å presisere det.

Saken er den, jeg er en jente (25) som er oppvokst i en velstående familie. Min mor er lege, min far aksjemegler, besteforeldre på begge sider er leger. Samtlige tanter og onkler er høyere utdannet. Jeg studerer juss, min søster er siviløkonom. Hele livet har jeg tenkt at den jeg ender sammen med bør ha like høy utdannelse, og like gode lønnsmuligheter som meg. Rett og slett fordi det er dette jeg er vant med, og jeg synes det er naturlig i et forhold.

Nå har det seg slik at jeg har forelsket meg i en gutt som kommer fra en gjennomsnittet velstående familie. Ikke noe problem det, men han studerer til å bli naprapat. Det er sååå turn-off som det kan bli. Han har ingen spesielle ambisjoner innenfor faget sitt heller. Allikevel flagrer han i vei med holdninger om at kvinnen bør ta vare på barna, kvinnen bør ta mesteparten av husarbeidet osv.

Hvor er logikken? Hvis jeg er den som tjener best, bør han ta like stor del av ansvaret på det området? Han kan ikke både velge et lavt betalt yrke, og forlange å bli vartet opp på hjemmebane?

Jeg har tenkt mye på hvordan det vil bli for meg å ende opp med ham. Han er en flott mann på alle måter, men jeg tenker mye på hva folk kommer til å tenke. Jeg ønsker ikke at ungene mine skal si at de har en naprapat som far.

Dette plager meg svært mye. Jeg har prøvd å se bort ifra det, men det er mulig at min oppvekst har preget meg så meget at dette er umulig. Jeg kan ikke være sammen med en mann som tjener mindre enn meg, har et yrke med lavere anselse og som ikke vil bidra på hjemmebane.

Hva bør jeg gjøre?

Bli kvitt ham!

Han er deg ikke verdig, så du er ham ikke verdig.

Ekte kjærlighet gjør ting som yrke og status til et ikke-tema.

Skrevet

Du skriver at du er flau over kjæresten din, men etter å ha lest denne tråden er de eneste jeg blir flau over deg selv og den snobbete familien din.

Man skulle tro at personer med såpass utdannelse som det du gir inntrykk av at dere har, ville ha et minimum av intelligens.

Jeg håper inderlig at kjæresten din oppdager hvordan dere egentlig er, slik at han kan komme seg videre i livet sitt med en annen.

Skrevet

Jeg gidder ikke å kommentere holdningene dine en gang, men jeg kjenner flere som har tatt naprapatutdanning i Stockholm, antagelig på den samme skolen som kjæresten din går på, og det skal sies at de har massevis av kunder og tjener svært gode penger på det de gjør.

Jeg kjenner også flere jurister som tjener svært mye mindre enn disse naprapatene, da det faktisk ikke er så lett å få godt betalte jobber i bransjen for tiden. Du kan faktisk risikere at kjæresten din tjener mer enn deg når dere begge er ferdig utdannede og i jobb. Da er han kanskje god nok for deg likevel?

Skrevet

Jeg gidder ikke å kommentere holdningene dine en gang, men jeg kjenner flere som har tatt naprapatutdanning i Stockholm, antagelig på den samme skolen som kjæresten din går på, og det skal sies at de har massevis av kunder og tjener svært gode penger på det de gjør.

Jeg kjenner også flere jurister som tjener svært mye mindre enn disse naprapatene, da det faktisk ikke er så lett å få godt betalte jobber i bransjen for tiden. Du kan faktisk risikere at kjæresten din tjener mer enn deg når dere begge er ferdig utdannede og i jobb. Da er han kanskje god nok for deg likevel?

Jeg ville signere en gang til - med nick, jeg står nemlig for det jeg skriver.

Skrevet
Jeg ville signere en gang til - med nick, jeg står nemlig for det jeg skriver.

Bra gjort! :-)

Skrevet (endret)

YRKE OG STATUS

Hva er status? Hvilke yrker har høy status? For hvem? Hvem skal man ha status for?

Skal man ha status visavis seg selv?, kona?, svigers?, mamma?, naboen?, syklubben?

For meg har en massør i Tyrkia høyere status enn leger i Oslo. Massøren kunne jobben sin, kunne stille diagnose og kunne reparere ett tvilsomt kne. Legene i Oslo var ikke i stand til å se eller føle problemet. Ikke engang med røntgen.

Det finnes leger i Oslo som er kjappe til å skuffe kunder gjennom kontoret sitt , gi de en resept og en sykemelding, og sende de ut igjen. De har kanskje BMW X5 og 2 hytter, men allikevel lav status i mine øyne.

Høy staus i mine øyne har fagfolk som gjør nydelig arbeid.

En napratat som klarer å helbrede mennesker får høy status.

En advokat som klarer å lyve overbevisende får lav status.

En advokat som står opp for svake, og bekjemper f. eks. ligningsvesenets terror, og vinner, vil få gudestatus.

Endret av I Grosny
Gjest forståelsesfull
Skrevet

Jeg forstår deg, Ts. Har det på samme måten selv. Det handler slett ikke om snobberi, som mange andre betegner det som i andre innlegg. Like barn leker best. Jeg ser en rød tråd i holdningene hans; han er lat: Lettest mulig vei til jobb, og en kone som ordner hjemme. Finn deg en mann som er i samme sko som deg og som vil forstå deg med henblikk på arbeidssituasjon. Det er mitt tips til deg. Du stiller krav til mannen din og jeg synes ikke du skal endre disse fordi andre her inne kaller det for snobbete. Det kommer rett og slett av at du kanskje har fornærmet folk fordi de gjerne føler seg underlegen andre som tar høyere (akademisk) utdanning.

Skrevet

Han vil at du skal være hjemme, ta deg av barna = gammeldags holdning.

Du mener at han som mann skal tjene mer enn deg som kvinne= gammeldags holdning.

Du bør vel feie for din egen dør, før du feier for andres?

Skrevet

Haha, du kan umulig like han så himla godt hvis det er det som er problemet ditt.

Hva med å heller bekymre seg for om hvordan en evt. barneoppdragelse ville gå, med tanke på deres etikk og moral, i stedet for å bekymre seg for hva andre vil si om farens yrke. hahha. huff...

Gjest Gjest_Marie_*
Skrevet
Han vil at du skal være hjemme, ta deg av barna = gammeldags holdning.

Du mener at han som mann skal tjene mer enn deg som kvinne= gammeldags holdning.

Du bør vel feie for din egen dør, før du feier for andres?

Hvis du hadde lest det jeg hadde skrevet, hadde du sett at det ikke stemmer. Jeg kan gjerne stå for mesteparten av inntekten, men da må han også gjøre mer hjemme.

Gjest Gjest_Marie_*
Skrevet
Jeg forstår deg, Ts. Har det på samme måten selv. Det handler slett ikke om snobberi, som mange andre betegner det som i andre innlegg. Like barn leker best. Jeg ser en rød tråd i holdningene hans; han er lat: Lettest mulig vei til jobb, og en kone som ordner hjemme. Finn deg en mann som er i samme sko som deg og som vil forstå deg med henblikk på arbeidssituasjon. Det er mitt tips til deg. Du stiller krav til mannen din og jeg synes ikke du skal endre disse fordi andre her inne kaller det for snobbete. Det kommer rett og slett av at du kanskje har fornærmet folk fordi de gjerne føler seg underlegen andre som tar høyere (akademisk) utdanning.

Takk for forståelse. De få, gode, ikke-dømmende innleggene som har kommet her, har gitt meg det jeg trengte.

Gjest strykebrett
Skrevet (endret)

Jeg skjønner deg godt jeg. Har selv vært i en lignende situasjon selv med en kjæreste. Han så på jobb som nærmest et nødvendig onde, mens jeg brenner for jobben min og bruker myyye mer tid på jobbe enn nødvendig, nettopp fordi jeg elsker yrket mitt og jobben min.

For oss ble disse forskjellene for store til å overse over tid. Han ville jobbe minst mulig og at vi begge skulle være mye hjemme, mens jeg ville bruke mye tid på å jobbe, etterutdanne meg og skape karriere. Ingen av oss ville blitt lykkelige av hverandre, så den eneste løsningen ble å gjøre det slutt dessverre.

Jeg vet ikke hvor mye det vil hjelpe for deg å snakke med han, han er uansett den han er og det går ikke an å endre på. Kankje du heller bør "snakke med deg selv" for å finne ut om deres syn på ting er forenelig over lengre tid?

Endret av strykebrett
Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...