Gjest Gjest_Marie_* Skrevet 28. november 2009 #1 Skrevet 28. november 2009 Jeg vet at flere kommer til å påpeke at dette er overfladiske holdninger. Jeg har tenkt nøye gjennom dem, så det er ikke nødvendig å skrive et innlegg utelukkende for å presisere det. Saken er den, jeg er en jente (25) som er oppvokst i en velstående familie. Min mor er lege, min far aksjemegler, besteforeldre på begge sider er leger. Samtlige tanter og onkler er høyere utdannet. Jeg studerer juss, min søster er siviløkonom. Hele livet har jeg tenkt at den jeg ender sammen med bør ha like høy utdannelse, og like gode lønnsmuligheter som meg. Rett og slett fordi det er dette jeg er vant med, og jeg synes det er naturlig i et forhold. Nå har det seg slik at jeg har forelsket meg i en gutt som kommer fra en gjennomsnittet velstående familie. Ikke noe problem det, men han studerer til å bli naprapat. Det er sååå turn-off som det kan bli. Han har ingen spesielle ambisjoner innenfor faget sitt heller. Allikevel flagrer han i vei med holdninger om at kvinnen bør ta vare på barna, kvinnen bør ta mesteparten av husarbeidet osv. Hvor er logikken? Hvis jeg er den som tjener best, bør han ta like stor del av ansvaret på det området? Han kan ikke både velge et lavt betalt yrke, og forlange å bli vartet opp på hjemmebane? Jeg har tenkt mye på hvordan det vil bli for meg å ende opp med ham. Han er en flott mann på alle måter, men jeg tenker mye på hva folk kommer til å tenke. Jeg ønsker ikke at ungene mine skal si at de har en naprapat som far. Dette plager meg svært mye. Jeg har prøvd å se bort ifra det, men det er mulig at min oppvekst har preget meg så meget at dette er umulig. Jeg kan ikke være sammen med en mann som tjener mindre enn meg, har et yrke med lavere anselse og som ikke vil bidra på hjemmebane. Hva bør jeg gjøre?
Eplefe Skrevet 28. november 2009 #2 Skrevet 28. november 2009 Naprapati er ikke et yrke i Norge. I Norge er autorisasjon av naprapater foreslått og spørsmålet er under vurdering (2008). Så jeg antar dere bor i Sverige. Jeg tror jeg heller ville reagert på at han utdanner seg til noe det ikke er sikkert at han blir autorisert som, eller holdningene hans, enn at han vil bli naprapat.
Gjest Gjest_Marie_* Skrevet 28. november 2009 #3 Skrevet 28. november 2009 Jeg tror jeg heller ville reagert på at han utdanner seg til noe det ikke er sikkert at han blir autorisert som, eller holdningene hans, enn at han vil bli naprapat. Han studerer i Stockholm, jeg bor i Bergen. Jeg reagerer også på at han tar en utdannelse som ikke er autorisert, men han påstår at det er enkelt å starte for seg selv her.
Gjest Gjest_norah_* Skrevet 28. november 2009 #4 Skrevet 28. november 2009 du har to valg: akseptere at du er godt over gjennomsnittlig snobbete, eller gjøre noe med holdningene dine. føst vil jeg si at jeg ikke støtter holdningene hans overhodet, og hadde du bare kommentert dette hadde du fått full støtte av meg. men dette er veldig tydelig sekundært for deg. det viktigste for deg - slik osm du skriver, er anseelse. årsaken til at du føler det slik har helt sikkert noe med din oppvekst å gjøre. dette er først og fremst veldig trist for deg, men enda tristere for dine barn som du kommer til å oveføre dette synet på. bare så det er sagt: jeg har selv høy utdannelse, så vi to er slik sett i samme båt. når jeg leser ditt innlegg blir jeg veldig glad for at jeg kommer fra stikk motsatt oppvekst, for jeg vet at det finnes så mye mer til et menneske en anseelse og velstandskriterier. men hva er det egentlig du mener er lavstatus med naprapat? det er da en fireårig utdannelse? mener du siviløkonomer fra det gamle systemet også er lavstatus? det er også fire år. ingeniører like så - og det er ikke lenge siden mastergradene tok over og gav ett år ekstra. som sagt: du har valget om å leve videre med dine helt forvrengte menneskesyn, men du går glipp av mye på veien. den mannen du da ender opp med kommer garantantert til å ville ha en trofèkone - og det vil være mindre fokus på kjærlighet enn materielle verdier. jeg kan bare love deg en ting: endrer du ikke dine grunnleggende verdier, så kommer du til å leve et ulykkelig liv. du vil forstå det når du har levd slik noen år. jeg synes ikke du er en dårlig person, men jeg synes faktisk synd på deg. du går glipp av mange ting her i livet......
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #5 Skrevet 28. november 2009 Han ønsker en kvinne som skal ha hovedansvaret hjemme. Gammeldags ja, men mange menn ønsker dette. Du mener at han ikke har rett til å ønske dette fordi han ikke er godt nok utdannet til å ha rett til å ha slike meninger? Du vil ikke at pappaen til barna dine skal være naprapat? Da er du i all fall ikke glag i ham, for om du var glad i ham ville du ønske at han skulle være pappa til barna dine om han så var søppelmann. (ikke at det er noe galt i å være søppelmann, men for TS ville det vært krise, derfor brukte jeg det eksempelet) Jeg ønsker at mannen min skal være far til barna mine, jeg kunne ikke tenke meg å få barn med noen andre enn ham. Det at han tjener mindre enn meg er selvsagt helt irrelevant. Det er jo han jeg vil ha som far til mine barn, fordi de da vil være en liten del av ham og meg (ikke en liten del av hva han er utdanna som liksom) Slipp ham fri og la han finne seg noen som faktisk kan elske ham for den han er.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #6 Skrevet 28. november 2009 Hvis du ikke klarer å fristille deg fra dette må du kutte ham ut, og finne en som passer bedre med dine preferanser. Enkelt og greit.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #7 Skrevet 28. november 2009 Vet han at du føler dette? Jeg vet at hvis jeg var han, ville jeg ha dumpet deg for det der! Veldig brutalt, men helt ærlig... Du har skrevet en tråd om dette før også. Jeg ville ikke vært flau over at mannen min hadde tatt en utdannelse, selv om den ikke er like "viktig" som din families. Jeg syntes helt ærlig at han fortjener bedre enn deg. Arbeidsfordeling i hjemme syntes jeg bør være lik uavhengig av inntekt.
Gjest Gjest_Marie_* Skrevet 28. november 2009 #8 Skrevet 28. november 2009 Jeg vet at jeg er snobbete. Mine holdninger faller ikke i god jord hos folk flest. Jeg har prøvd å ta oppgjør med dem, men har innsett at jeg er farget av måten jeg er oppvokst på. Min familie og omgangskrets vil alltid anse en mann som ikke er lik meg lønns/utdanningsmessig som ikke bra nok. Naprapat er for øvrig ingen godkjent utdannelse i Norge. Det er heller ikke sikkert at han vil få jobb her. Jeg synes dessuten at det er dobbeltmoralsk at han ikke vil bidra hjemme. Vil han ha et tradisjonelt hjem, får han tjene mer enn meg. Hvis ikke vil jeg være den som gjør karriere også får han ta en større bit av kaken på hjemmebane.
Gjest Gjest_Marie_* Skrevet 28. november 2009 #9 Skrevet 28. november 2009 Vet han at du føler dette? Jeg vet at hvis jeg var han, ville jeg ha dumpet deg for det der! Veldig brutalt, men helt ærlig.. Du har skrevet en tråd om dette før også. Arbeidsfordeling i hjemme syntes jeg bør være lik uavhengig av inntekt. Jeg har da ikke startet noen tråd om dette før. Hvorfor skal arbeidsfordelingen være lik? Dersom en av partene jobber 20 % mer enn den andre, bør den andre gjøre tilsvarende mer. Det er dessuten meget mer økonomisk at den ene tropper ned på karriere når barna kommer.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #10 Skrevet 28. november 2009 Jeg vet at jeg er snobbete. Mine holdninger faller ikke i god jord hos folk flest. Jeg har prøvd å ta oppgjør med dem, men har innsett at jeg er farget av måten jeg er oppvokst på. Min familie og omgangskrets vil alltid anse en mann som ikke er lik meg lønns/utdanningsmessig som ikke bra nok. Naprapat er for øvrig ingen godkjent utdannelse i Norge. Det er heller ikke sikkert at han vil få jobb her. Jeg synes dessuten at det er dobbeltmoralsk at han ikke vil bidra hjemme. Vil han ha et tradisjonelt hjem, får han tjene mer enn meg. Hvis ikke vil jeg være den som gjør karriere også får han ta en større bit av kaken på hjemmebane. Høres ut som dette forholdet er dømt til å mislykkes. Aksepter deg selv som du er, og at han er som han er. Finn en annen mann.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #11 Skrevet 28. november 2009 like gode lønnsmuligheter som meg. Rett og slett fordi det er dette jeg er vant med, og jeg synes det er naturlig i et forhold. Slo opp etpar naprapater, ser ut som om de tjener til Kviteseid-smør på skiva... Ulf Hustad Thomas Hesthammer
Gjest Gjest_anonym_* Skrevet 28. november 2009 #12 Skrevet 28. november 2009 Hvem er det som bestemmer at noe er mer viktig enn noe annet? Vi har alle ulike preferanser for hva som er viktig. Jeg synes f.eks at en kjempeviktig jobb kan være å jobbe frivillig i en organisasjon som jobber for noe man brenner for. En sånn innsats tjener man ingenting på, men det kan være meget givende og ikke minst viktig for noen. For deg virker det som at du måler viktighet i penger tjent??? Det er jo helt bak mål. Holdningene hans er en ting, men de har vel ikke noe å gjøre med yrkesvalget hans. Hvis du er glad i han støtter du han i det HAN har lyst til å drive med i livet.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #13 Skrevet 28. november 2009 Hvem er det som bestemmer at noe er mer viktig enn noe annet? Vi har alle ulike preferanser for hva som er viktig. Jeg synes f.eks at en kjempeviktig jobb kan være å jobbe frivillig i en organisasjon som jobber for noe man brenner for. En sånn innsats tjener man ingenting på, men det kan være meget givende og ikke minst viktig for noen. For deg virker det som at du måler viktighet i penger tjent??? Det er jo helt bak mål. Ser du den logiske bristen i ditt eget innlegg? Du skriver først "hvem bestemmer hva som er viktig", deretter kritiserer du holdningene som skisseres her.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #14 Skrevet 28. november 2009 Ærlig talt, jeg hadde dumpet deg for de dumme meningene om jeg var ham. Du får finne deg en høyesterettsjustitiarius å bange på da, er det bra nok for Fruen?
angelou Skrevet 28. november 2009 #15 Skrevet 28. november 2009 Man må da vitterligen gå fire år på skole for å bli naprapat, er ikke det en høyere utdannelse? Er man bedre enn andre hvis man er siviløkonom eller lege? For det er jo i utgangspunktet det du sier. Synes du skal fortelle han det jeg, se åssen reaksjon du får, HAN har jo i det minste vært ærlig nok til å ikke legge skjul på hvilke holdninger HAN har(og så kan man jo mene hva man vil om dem). Og off topic, tror naprapater tjener over gjennomsnittet Det må de med den timesprisen de tar
Gjest Gjest_Marie_* Skrevet 28. november 2009 #16 Skrevet 28. november 2009 Ærlig talt, jeg hadde dumpet deg for de dumme meningene om jeg var ham. Du får finne deg en høyesterettsjustitiarius å bange på da, er det bra nok for Fruen? Han vet ikke om de. Jeg har prøvd å hinte til "Hva gjør vi om du ikke får jobb, da?" og "Du er sikker på at du ikke vil ta videreutdanning", men det ser han ikke ut til å bry seg om. Han har ingen interesse for dette faget. Han kom ikke inn på medisin eller fysioterapi i Norge, dermed bar det rett til Stockholm og enkleste motstands vei.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #17 Skrevet 28. november 2009 Beklager, men jeg tror virkelig ikke ditt forhold har noen fremtid, du sier jo rett ut at du syntes hans yrkesvalg er turn-off og at du ikke vil at barna skal omtale han i yrkessammenheng. Altså respekterer du han ikke noe. Jeg ville hvertfall dumpet deg om jeg hadde visst at min kjæreste i bunn og grunn hadde slike holdninger til meg, fordi gjensidig respekt er ekstremt viktig i et forhold og det utviser du altså komplett mangel på.
Gjest Miam Skrevet 28. november 2009 #18 Skrevet 28. november 2009 (endret) Ser virkelig ikke problemet i at han vil bli naprapat! Endret 28. november 2009 av Scorpina
Gjest Gjest_Marie_* Skrevet 28. november 2009 #19 Skrevet 28. november 2009 Man må da vitterligen gå fire år på skole for å bli naprapat, er ikke det en høyere utdannelse? Er man bedre enn andre hvis man er siviløkonom eller lege? For det er jo i utgangspunktet det du sier. Synes du skal fortelle han det jeg, se åssen reaksjon du får, HAN har jo i det minste vært ærlig nok til å ikke legge skjul på hvilke holdninger HAN har(og så kan man jo mene hva man vil om dem). Og off topic, tror naprapater tjener over gjennomsnittet Det må de med den timesprisen de tar Det er et yrke som ikke er godkjent her i landet en gang. Naprapater er vel selvstendige. De tjener greit, men behandlingen er omstridt, og det kan være vanskelig å etablere seg har jeg hørt. Ja, jeg må bare si til han hva jeg mener om yrket hans. Jeg synes siviløkonom og lege er "bedre" yrker fordi de har bedre lønnsmuligheter og sikrere. I tillegg er det ingen som bestrider hvor mye de kan. De følger en offentlig godkjent utdannelse. Naprapati er en sammenblanding av litt av hvert.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2009 #20 Skrevet 28. november 2009 Det var da voldsomt som folk angrep TS her da. Liten mistanke om at det er en enkeltperson som kjeder seg litt her på morgenen...? TS sier jo selv at hun er klar over sine dårlige holdninger. Jeg reagerer også på mannen sin dobbeltmoral, de skal ha et "tradisjonelt" hjem, hvor hun skal passe hus og barn, mens han jobber. Men da burde han kanskje ta en utdannelse som sikrer brød på bordet? Om du har tatt to kjente naprapater som har klart det, er det overhodet ikke sikkert at alle gjør det, jeg vet om kunstnere og filmstjerner som tjener uhorvelig med penger, men om jeg prøver meg på det samme er det ganske sikkert at jeg ikke kommer til å gjøre det. Jeg tror rett og slett at du må tenke deg nøye om. Om dette kommer til å bli et stort og varig problem er det nok bedre å gjøre dte slutt nå, for alles del, inkludert fremtidige barn. Om du tror du klarer å venne deg til tanken og akseptere situasjonen, da blir du. Men da burde du jo også prøve å jobbe med holdningen din. Synes også du skal ta det opp med han på en fin måte, og si at du har problemer med det, men at du ikke ønsker at det skal være sånn, og høre litt mer om hans synspunkter.
Anbefalte innlegg