Sjenanse, sosialangst, solskinnshistorier

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg sliter med ekstrem sjenanse og sosialangst. Jeg tror jeg er ganske overfølsom. Egentlig skjønner jeg ikke helt hva problemet er, men det er STORT. Jeg har aldri noe å si. Overhodet ALDRI, og da tør jeg heller ikke si noe til folk fordi jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal si. Jeg er dum som et brød, og kan ikke diskutere. I tillegg går all informasjon jeg leser, rett igjennom hodet på meg. Ingenting fester seg. Jeg er på samme sted nå som da jeg var 8. Noen som kan gi tips? Finnes det noen solskinnshistorier der ute om ekstremt sjenerte/deprimerte/ett-eller-annet-sugent som plutselig fikk alt snudd på hodet til det positive? MÅ jeg gå til psykolog? Jeg vet jo ikke hva jeg skal si til dem engang. Har gått i psykoterapi i ett år for noen år siden, men husker ikke en dritt, annet enn at dama ble sittende å stirre på meg uten råd. Hun visste rett og slett ikke hva hun skulle si, og da følte jeg meg jo selvfølgelig enda smartere.

Noen som har gode tips og råd mot å bekjempe denne dritten? Jeg sliter virkelig med livet, men jeg nekter å gi opp før jeg har prøvd alt... Har kommet inn i en asosial periode igjen, jeg føler ikke at jeg har noen som helst å støtte meg til lenger.

Jeg klarer ikke å gjøre noe alene. Jeg har ingen guttevenner. Jeg snakker aldri med gutter. Jeg er så redd for at jeg aldri kommer til å møte noen... Får ofte høre at jeg ser overlegen og misfornøyd ut. Jeg føler rett og slett ikke at jeg har noe å være glad over. Jeg er bortskjemt, ja, jeg er veldig glad for at jeg bor i et såpass opppegående land som norge og får mat og hele pakka, men det er ikke dét det er snakk om her. Det er hodet. Hvordan vri hodet og få det bedre med seg selv slik at man kan sette pris på livet. Samtidig er det ikke bare hodet. Jeg tør ikke ta kontakt med gutter fordi de aller fleste synes jeg ser grusom ut. Jeg har fått så mye dritt slengt etter meg opp igjennom årene at jeg ikke helt vet hva jeg skal tro på lenger. Venninnene mine sier jeg ser ok ut, men hvordan skal man kunne tro på sånt når alt det andre tyder på noe helt annet?

Ok, dette ble langt... Men noen fine historier, gode råd, tips, ett eller annet oppmuntrende hadde vært fint. Jeg er snart 23.

[Gjest Gjest_brumm_*]

norge er et veldig innadvent land, så jeg ville foreslått å flytte til utlandet.

viss ikke det er mulig, prøv teater. der lærer man å takle oppmerksomhet.man starter med enkle leker. så går man gradvis over til mere krevende ting, da lærer du å få oppmerksomhet, ta ordet, ta kritikk.

[Gjest Gjest_smooth_*]

heisann!

kjente meg sånn igjen, ikke 100%, men såpass at jeg ville svare deg=) er ei jente på 22, som føler meg kjempedum til tider..det er ting her i livet jeg rett og slett aldri har lært, som feks og koke poteter (dette kan jeg, men slike enkle basisting) i tillegg er jeg så usikker av meg at jeg liksom ikke tør og gjøre serlig uten at jeg vet at jeg gjør det riktig. veldig mye jeg ikke kan, aldri har hørt og sånn, så jeg føler meg jo som en idiot ofte..jeg har ingen spesielle hobbyer som gjør at jeg kan noe ekstremt godt, og jeg føler meg kjempekjedelig..

sliter med livet jeg også, syns alt blir så sinnsykt vanskelig avogtil.. nå skal jeg flytte til der typen er fra, og der vet jeg ihvertfall ingenting om noenting, så dummere kommer jeg vel til og føle meg etterhvert:P

jeg lærer stadig vekk at ingen har tenkt og dra meg opp av søla(den lave selvfølelsen), men jeg må gjøre det selv - men jeg vet jo ikke hvordan, fordi jeg ikke kan det..

ligner noe av dette på sånn som du har det eller er jeg helt på vidda? jeg kjente meg ihvertfall kjempe igjen i det du skrev..har lite og snakke med folk om, og må virkelig jobbe med meg selv når det gjelder og konversere..er også overfølsom og tolker alle signaler alle sender meg til enhver tid! har vært utrolig sliten den siste tiden pga at jeg skal flytte, og vil gjøre alle til lags..

jeg trenger også tips og råd, beklager at jeg ikke kan gi deg noe serlig, men jeg slenger meg på tråden og håper at noen oppegående hyggelige mennesker svarer =)

[Gjest Gjest]

Noen råd:

1. Gå en tur.

2. Gå en tur til.

3. Enda én.

4. Senk skuldrene.

5. Smil.

6. Vær hyggelig mot alle du kommer i kontakt med iløpet av en dag.

7. Studer de pene trekkene dine i speilet minst én gang hver dag, og fortell deg selv at du er smart, flink, sjarmerende og tiltrekkende.

8. Finn et emne som intresserer deg og sett deg ned å lær masse om det. Det blir lett fordi det er intressant, og du føler deg smart fordi du har mye kunnskap om noe.

9. Gjør noe fint for deg selv. Ta en tur til en flink frisør, og kjøp deg nye, lekre klær.

10. Innse at folk er utrolig selvopptatte. De fleste har ikke stort nok oppmerksomhetsspenn til å legge merke til andre enn seg selv. Fortell meg hva som gjør akkurat deg så unik at alle må nistirre og legger merke til dine minste feil?

De gjør jo ikke det! I 99% av tilfellene er det ingen andre en du som synes du oppfører deg teit. De oppfatter ikke at du er der en gang..

Råd 1-9 er for å heve selvfølelsen din. Det er ting som ofte gir mersmak, og gjør deg til en mer tiltrekkende person, både inni og utenpå.

Nr. 10 er tankegangen som fikk meg ut av en lammende sosialangst. Jeg var sikker på at alle observerte og vurderte min minste bevegelse. Jeg var så redd for hva folk tenkte om meg! Realiteten var jo at alle var for opptatt med seg selv til å registrere min tilstedeværelse. Når dette gikk opp for meg var det så befriende, for jeg følte meg usynlig. Jeg har stor tro på eksponeringsterapi, og de tankene gjorde det mye lettere å komme seg ut døra.

Siden jeg kom meg ut mer, forsvant det over 10kg fra kroppen min. Akkurat det ristet liv i den bittelille exhibisjonisten i meg. Jeg har ikke ønske om å være midtpungtet i enhver forsamling, men nå har jeg ingen problemer med å kreve oppmerksomheten jeg trenger. Jeg nyter blikk fra menn, og flørter masse. Jeg får venninnene mine til å le, og folk lytter når jeg snakker om ting jeg er dyktig på. Det var nemlig en sjarmerende og sexy dame inni den småfeite, innesluttede jenta.

For tre år siden sov jeg hele dagen. Natten brukte jeg til å gråte, ønske jeg aldri var født og pønske ut måter å rette opp den feilen på. Jeg hatet megselv så inderlig. Hadde noen fortalt meg da at jeg som 23-åring skulle ha en super tilværelse med en jobb jeg elsker, et vakkert utseende, mange skjønne venner og menn i kø hadde jeg sikkert bedt de ta seg en tur. Men det viste seg at de ville hatt rett.

Now, how's that for solskinnshistorie?

[Gjest Gjest_Meg_*]

kanskje du har asperger syndrom? Ikke en sykdom, men en peronlightstype. Kan forklare sosialangsten og deprisjonene.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du nevner. Jeg har vært uten nære venner i snart fire år nå, og føler at livet har stått litt stille siden da. Man utvikler seg jo veldig ved å diskutere og være sammen med andre! Får man ikke åpne seg til noen og "vokse" sammen med noen, er det ikke tvil om at man kan bli uttafor, "dum", ute av stand til å kommunisere på normalt vis...

Jeg tenker også "MÅ jeg gå til psykolog?" Jeg har ingen tro på at jeg kan bli bedre av det, men det kan være verdt et forsøk.

Jeg synes det er godt å vite at flere har det som meg, selv om det såklart er kjipt. For det er ikke morsomt å ha det sånn. Men et fellesskap kan være fint...

[Gjest Gjest]

Pusten styrer angst og angst styrer pusten. Faar du angst sa begynner du aa puste hoyt oppe i brystet, faar du pusten ned i magen blir du rolig igjen. Meidtasjon hjelper ogsaa masse med nettopp dette. Kjop cd-rommen longevity breathing av bruce kumar francis (paa amazon. Kjop ogsa boken the mindfluness and aceptance workkbok for anxiety. Den boken har hjulpet flere med sosial angst her paa forumet. (Om noe av pust meditasjonsarbediet gir deg for mye energi i hodet sa kan du google rooting stances og sporre paa et qigongforum hvordan du gjor det). Yoa sekvensen de fem tibetanere er en helt unik sekvens som gjor underveker for a balansere alle aspekter av kropp og sinn hvis du gjor den daglig. Den tar deg bare 20 min ca aa gjore en full runde menn du kan gjore kortere runder ogsaa.

Sosiale ferdigheter kan du laere svaert godt via rad eller coaching fra folk paa disse sidene:

Charismaarts.com

Charismaatips.com

Dette startet som hjelp til sjekking for menn men har utivdet seg til aa handle mere om generelle sosiale ferdigheter og brukes ogsaa av en del jenter naa. Paa forumet til charismaarts.com vil du kunne moete flere jenter som kan gi deg raad (i tillegg til en haug med gutter) De to sidene har spesielt mye om konversasjonskunst saa de er akkurat det du trenger.

% tibetanere og pustearbeid og meditasjon vil hjelpe ganske mye paa hukommelsen din. Om du opplever at problemet forsetter etter at du har gjort de tignene ganske lenge kan du prove dette:

cogmed.com det er bevist i en rekke studier aa gi betydelige gevinster i hukommelse intelligens og konsentrasjon.

Du burde forovrig komme deg til en psykolog.

Jeg annbefaller ogsa cranio sacral terapi da det vil faa orden pa kroppen din paa en mate som ogsaa er svaert effektivt til aa redusere angst. Akkupunktur og visse urtemedisiner har ogsaa en moderat angstdempende effekt. Jeg har skrevet en haug med mere utfyllende innlegg om disse temaene paa kropp og helse saa hvis du soker pa angst og meditasjon inne paa kropp og helse finner du flere innlegg som forklarer disse tingene naermere.

[Gjest Gjest]

Tenkte jeg skulle si et par ting til. For det foerste er det apenbart at angst kan ha en stor innvirkning paa hukommelse fordi konsentrasjonen kan bli utrolig daarlig. Det er ogsa mye forskning som viser at kronisk stres, som jo inkluderer angst, kan ramme hukommelsen veldig hardt. Man vet enn del om sammenhengene i forhold til at visse stoffer produsert av stress og angst rammer visse prosesser i kropp og hjerne, men det er mye man ikke vet. I baade kinesisk og indisk medisin er nyrene sterkt koblet til hukommelse. Det er ogsa en rekke vestlige studier som kobler visse varianter av nyreproblemer med hukommelsesproblemer. Angst er svaert sterkt koblet til nyrene. Adrenal kjertlene som sitter pa toppen av nyrene og har sterkt sammenvevde funksjoner med nyrene er det som i hovedsak utskiller de stoffene som oppleves som angst. Kinesisk og indisk medisin kobler ikke bare adrenal kjertlene, men ogsa selve nyrene til angst. Hvis du har hatt kronisk angst i mange aar saa er adrenal kjertlene dine totalt utslitt av aa ha vaert i kontinuerlig helspenn 24 t i dognet i arevis. Det samme gjelder anntagelig nyrene og det kan dermed godt vaere forklaringen pa hukommelsesproblemene dine, i hvert fall deler av dem. Nyrene kobles i ostlig medisin ogsa sterkt til seksualdriften og jeg mener selv a kunne se den koblingen tydelig i min egen kropp. Det er ikke usanssynlig at du ogsa har lav seksualdrift om du forst har svake nyrer. Hvis du gar til en akkupunktor og ikke sier noe om hva som er galt med deg men sier du bare hadde lyst til aa prove for aa se hvordan det var sa er jeg nesten helt sikker paa at akkupunktoren vil si at nyrene dine er svake naar han tar pulsen din. I akkupunktur bruker man pulsmaaling til aa maale en haug med prosesser i kroppen og ser etter mange flere aspekter av pulsen enn bare slag per minutt. Pulsmalingene jeg har fatt har stort sett vaert veldig presise. Slike pulsmalinger kan ogsa fange opp svakheter i helsen til et organ som vestlig medisin ikke har redskaper til aa maale eller bare kan maale om de gjor ekstremt omfattende og kostbare tester. Men, ga for all del til fastlegen din og spor om kontroll av nyrene.

Om det viser seg at disse tingene stemmer vil akkupunktur kunne hjelpe noe og ulike urtemdisiner fra kina eller india kan ogsa vaer svart gode for aa bygge opp funksjonen til svekkede organer. Det er en omfattende mengde studier som viser at baade enkletstaende urter, men ogsa medisiner komponert av en rekke forskjellige urter (opp mot hundrevis i noen tilfeller) av leger fra disse tradisjonene har svaert god effekt i forhold til en rekke sykdommer.

Videre saa vil de tingene jeg nevnte som abdominal breathing meditasjon paa pusten og fem tibetanere (five tibetans) yogaen gjore svaert mye for aa bygge opp disse tingene paa lang sikt. Men, om du vikrelig vil ga ordenltig til vaerks ville jeg begynt aa gjore qigong som er en slags form for kinesisk yoga. Innen qigong finnes det en ufattelig mengde ovelser for hver minste lille funksjon i kroppen og en haug med kinesiske studier, ogsa studier som tilfredstiller vestlige standarder i forhold til kontrollgruppe etc. viser svaert god effekt av qigong mot alt mellom himmel og jord. Yoga gjor i hovedsak det samme men qigong er mere spesialisert paa aa kurere spesifikke medisinske problemer og paa aa malrettet jobbe for aa korrigere problemer i spesifikke organer og for aa fjerne lidelser som angst. Fem tibetanere er imidlertid saa bra paa aa balansere hele systemet (spesielt om det gjores 20-25 min to ganger om dagen) at jeg ville prioritert de ovelsene sterkt. Du bor helst gaa paa kurs for aa laere qigong men det finnes ogsa qigong som er ekstremt enkelt og kan laers fra en dvd. Five animals og eight brocades er svaert gode for a balansere folelseslivet, funksjonene til de fem store organene og de viktigste andre funksjonene i kroppen. Det finnes i tilleg en rekke varianter av qigong retet direkte mot angst, direkte mot nyreproblemer eller direkte mot hukommelsesproblemer om mye av dette kan laeres fra dvd. Men, det er en stor fordel om du gaar paa kurs. Vanlig yogakurs er ogsa veldig bra.

Om du ikke resonerer med qigong elelr yoga saa er det noe som heter intuflow som er fryktelig bra for aa redusere kroopslige spenninger og gi dyp avspenning samtidig som du faar god trening. Dette vil i sin tur redusere angsten betydelige og vaer svaert gunstig for helseproblemer av ymse art. Intuflow er en serie med svaert myke bevegelser som fint kan laers fra DVD men det finnes ogsa kurs pa Resonans i OSlo. Han som lar laget det heter Scott Sonnon og er coach for en rekke av USAs Olympiske utover og en haug av verdens fremste kampsportmestere. Sonnons materiale brukes av svaert mange som driver med yoga og qigong ogsa fordi det ved siden av vanlige treningseffekter gir en god del av de psykologiske og mere "holisitkse helseffektene" som disse menneskene soker i yoga og qigong. I tillegg til intuflow har sonnon noe som kalles for prasara yoga (hans egen vri pa yoga) og noe som heter clubbels. Disse tingene, individuelt eller i kombinasjon gir suverene helseeffekter og en veldig sterk psyke. Intfulow er forovrig designet slik at det er loser opp veldig mye gamle traumer som har satt seg i kroppen saa det er ikke uvanlig at man innimellom opplever at gamle vonde folelser kommer til overflaten og forloses.

Det kan ogsa vaere bra for deg med ulike former for trening som bringer deg i kontakt med andre mennesker og i tillegg kan gi en del psykologiske effekter og sosial trening ut over den rene treningseffekten. Kampsport er sosialt og spesielt bra paa selvtillittsbygging. Dans er kjempesosialt og laerer deg mye om emosjonalitet gjennom kroppslig utfoldelse paa en mate som har en del spin off effekter paa sosiale evner og du laerer en del om sosial dynamikk og spesielt flort av for eksempel salsa og tango. Magedans har ogsa saeregne psykologiske fordeler i forhold til kroppsaksept og aa rydde opp i mageregionen og (korsryggen og underlivet) som er avgjorende omraader i forhold til angst og emosjonalitet. Sjenanse burde det ogsaa definitivt hjelpe paa aa overkomme

Hvis du folger enn del av disse radene for angstreduksjon, begynner hos en psykolog og i tillegg soker hjelp hos menneskene paa det forumet for sosiale ferdigheter og sjekking som jeg linket til saa er jeg sikker paa at du i lopet av noen aar kan komme deg helt ut av problemene dine.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

norge er et veldig innadvent land, så jeg ville foreslått å flytte til utlandet.

viss ikke det er mulig, prøv teater. der lærer man å takle oppmerksomhet.man starter med enkle leker. så går man gradvis over til mere krevende ting, da lærer du å få oppmerksomhet, ta ordet, ta kritikk.

Veldig god ide, ikke minst tatersport er suverent for TS

[Gjest Gjest]

Du skriver jo bra, og du klarer å reflektere over din egen situasjon. Hva med å "øve" deg litt på å reflektere over ulike emner/problemstillinger/situasjoner skriftlig, så kanskje du etter hvert klarer å snakke utvungent om forskjellige temaer også?

Du kan f.eks. lage deg en profil her på KG og opprette en dagbok. Der kan du bli kjent med andre nettbrukere og lære deg å kommunisere og diskutere med folk skriftlig. Så kan du senere prøve å overføre det på sosiale situasjoner i "virkeligheten".

[Gjest Gjest]

Veldig god ide, ikke minst tatersport er suverent for TS

Ooops, teatersport selvfoelgelig.

Du skriver jo bra, og du klarer å reflektere over din egen situasjon. Hva med å "øve" deg litt på å reflektere over ulike emner/problemstillinger/situasjoner skriftlig, så kanskje du etter hvert klarer å snakke utvungent om forskjellige temaer også?

Du kan f.eks. lage deg en profil her på KG og opprette en dagbok. Der kan du bli kjent med andre nettbrukere og lære deg å kommunisere og diskutere med folk skriftlig. Så kan du senere prøve å overføre det på sosiale situasjoner i "virkeligheten".

atter et godt raad

[gompen]

Jeg hadde sterk sosial angst fra jeg var rundt 12 år. Har gått i terapi i flere år, og tro meg det hjalp. Gikk i både egenterapi og gruppeterapi. Nå er jeg sånn mer eller mindre sosialt normal. Har fortsatt litt problemer med å snakke i forsamlinger o.l, i perioder der jeg har angst, men ellers går det greit. Har vel lært meg at de fleste mennesker ikke er så skumle. Dessuten har selvtillitten min blitt hundre hakk bedre, etter intensiv jobbing med meg selv i samarbeid med psykiater.

Jeg fungerer iallefall i dagliglivet nå, selv om jeg ikke akkurat er oversosial. Før ble jeg livredd bare av å ta bussen, eller hvis noen SÅ på meg.

Kontakt lege.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du snakker om det litt som om det er perioder du er i. Håper du finner en psykolog / lege / en eller annen som kan hjelpe deg med å finne de sidene hos deg som gjør at det ikke alltid er sånn / ikke alltid er like ille. Det er mange som tenker sånn "må jeg gå til psykolog" og mange som i ettertid tenker at det var fint å kunne gå til psykolog.

Kjenner mange som har slitt med selvbilde, slitt med å være blant andre mennesker og som har overvunnet det.

Flott at du har bestemt deg for å prøve alt for å overvinne det. Du virker tøff, og du virker som en interessant person å snakke med, fordi du har sett ting fra litt ulike sider.

[Gjest Gjest]

Oi, mangemange fine svar her! Tusen takk!

Dette er forresten ingen periode jeg er i, jeg har vært slik hele livet, og det er det som gjør meg gal... det at det er konstant. Hadde det vært perioder, så hadde det ikke gjort meg like mye. Men jeg blir så redd når jeg ikke føler noen som helst framgang. Jeg er fremdeles der jeg var da jeg var åtte (evt. tidligere, men ting ble tydeligere da jeg begynte på skole). Husker også alle de gangene jeg begynte å grine når jeg for eksempel skulle si ifra til læreren min (som forøvrig var en skikkelig hyggelig dame) at jeg var syk eller måtte ditten og datten, sånne vanlige småting. Blir helt dårlig av å tenke på det...

Alle årene jeg har brukt på skole, videregående og andre skoler, føles så bortkastet fordi jeg ikke klarer å forholde meg til folk og bli en del av noe. Jeg har gått på skoler som har blitt skrytt i skyene for det sosiale miljøet, men jeg har bare vært en outsider... det er litt deprimerende. Ikke får man gjort stort heller. Jeg føler meg evig kjedelig... og det har jeg fått høre oppigjennom tidene. Tror det henger litt igjen etter barneskole/ungdomsskole, fikk stadig høre slike ting bak ryggen min, og venner droppet meg på grunn av det. Og når man går rundt og tenker sånn, blir man jo også veldig kjedelig Jeg tar meg selv stadig i å tenke at det ikke er noen vits i å gjøre eller håpe på noe som helst, fordi jeg vet hvordan det blir... og da blir det sånn.

Har tenkt på aspergers syndrom eller ADD, men har foreløpig ikke turt å kontakte lege. Jeg har ekstreme mindreverdighetskomplekser, og selv om jeg vet at jeg bør oppsøke psykolog, så får jeg meg ikke til å gjøre det. Kan ha noe med familien å gjøre, de later som ingenting, for alt er jo bra her i gården... Det ble stort rabalder sist jeg oppsøkte en psykolog. Uansett! Fint å vite at man ikke er alene. Hvordan foregår gruppeterapi?

Kom også over en side med kurs for sjenerte, men jeg vet ikke om det gjør noen forskjell. Men alt skal prøves! Får vel egentlig bare sette igang nå...hehe. Mange gode råd her iallefall

Jeg har forresten begynt å løpe. Går litt i rykk og napp, men det hjelper å føle seg litt sprek Tusen takk igjen!

[Yogamann]

Det finnes gode boker om a laere aa lese kroppsprak og psykologen Paul Ekman har et dataprogram du kan kjope som laerer deg aa lesef folelser i folks annsikter pa en veldig effektiv maate. Det kan sikkert vaere nyttig for deg etterhvert for aa bidra til aa utvikle dine sosiale evner. Men, jeg ville satset paa andre ting i forste omgang.

[Gjest Gjest]

Det finnes flere gode selvhjelpsbøker om hvordan man endrer negative tankemønstre, hvis man ikke vil gå til psykolog. F.eks er denne mye brukt: Tenk deg glad, den har bl.a et eget kapittel om sosial angst med tips til konkrete oppgaver man kan gjøre.

[Gjest Siv]

Husk at mange psykiske lidelser, og spesielt angst, er biokjemiske forstyrrelser i hjerne og kropp. Vi er biokjemisk individuelle og ubalanser er ikke alltid like lett å oppdage. Det finnes en rekke fysiske tilstander som gir psykiske symptomer og i mange tilfeller tolker man kroppens fysiske signaler feil, som om de er utelukkende psykosomatiske. Matintoleranse, forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, binyrene og de adrenale kjertlene er faktisk ganske vanlig og oppdages sjelden før det blir et alvorlig problem.

Jeg vil anbefale å ta blod-, urin- avførings- og spyttprøve og evt. få tilpasset kostholdet slik at det passer for din unike kropp! Anbefaler å kontakte en lege med kunnskap om ernæringsfysiologi og biokjemi.

[Gjest NN]

Åj, jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du beskriver! Jeg sliter ikke med mindreverdighetskompleks slik du gjør, jeg vet at jeg er verdt noe. Men problemet mitt er at jeg ikke får vist det, jeg får det ikke ut. Jeg er håpløs i sosiale situasjoner, for jeg blir helt stum. Det blir blankt oppi hodet mitt og jeg kommer ikke på en eneste fornuftig ting å si, eller noe fornuftig svar å gi. Folk synes jeg er kjedelig og de synes det er ubehagelig å være sammen med meg fordi jeg aldri sier noe. Jeg klarer ikke å senke skuldrene og slappe av sammen med andre. Jeg blir alltid nervør og anspent i situasjoner der det er forventet at jeg skal prate og være sosial.

Jeg har også vært slik hele livet. En stille, grå mus. Jeg har ikke blitt mobbet, men har hatt 'venner' som har baksnakket meg og fått andre venner til å snu ryggen til meg pga det. Jeg har også en oppvekst bak meg med mye kranglig i familien, og jeg tror at mye av grunnen til at jeg ikke tør å prate med folk er at jeg er redd for å måtte ha meninger som kan skape diskusjon. For i min verden vil det alltid ende med en fæl krangel, det er jo dette jeg er vandt med og oppvokst med. Jeg har alltid vært et påheng, en person som dilter etter vennegjengen. Nå har jeg flyttet flere ganger pga studier, og kjenner ingen på stedet jeg bor nå. Jeg har ikke fått nye venner på flere år og er alene akkurat nå. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan få masse venner bare i løpet av 2-3 dager ved studiestart.

Det jeg imidlertid har skjønt er at det ikke kommer til å skje noe som plutselig forandrer alt, og at jeg over natten går fra å være stille og innesluttet til å bli sprudlende og utadvendt. Dette er noe jeg må gjøre selv, og det må gjøres gradvis. Problemet mitt er nå å få guts nok til å gjøre det. Jeg må lære meg å ta kontakt med mennesker, jeg må tvinge meg selv til å prate i situasjoner jeg føler meg ukomfortabel. Om det ikke er verdens mest spennende samtaletema jeg setter igang med, ås vet jeg at det vil gi meg øvelse og erfaring i å prate med folk. Jeg kan ikke sitte stille og vente på at noe eller noen utenfra skal hjelpe meg. Dette er et problem jeg må løse ved å møte det jeg frykter.

Å lese noen bøker om det å være sjenert kan være nyttig. Jeg har lest noen, og fått opp øynene for endel saker og ting som kan hjelpe meg å overvinne min frykt for å være sosial. Bl.a. har jeg lært meg at jeg er utrolig selvsentrert når jeg tror at alle legger merke til meg og hva jeg gjør. Folk flest er mer enn nok opptatt med seg selv. De fleste er dessuten like usikre i møte med nye mennesker som jeg er, de er bare flinkere til å møte sin frykt. Dessuten er det du som bestemmer hvor mye betydning folk rundt deg skal ha. Det er lettere å være avslappet dersom du kjenner deg som en likeverdig med de rundt deg, og det vil du gjøre dersom du slutter å gi dem betydning utover den de har. De er vanlige mennesker, akkuratt som deg. Du har ikke noe du skal bevise i forhold til dem.

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg turte å få oppmerksomhet. Jeg er nok litt for glad i å gjemme meg bort, sikkert i frykt for å måtte ha egne meninger. Jeg vil nok heller ikke være midtpunktet, men jeg vil gjerne våge å bli sett. Nå gjelder det bare å få mot nok til å gjøre de nødvendige endringene selv, til å få nok erfaring til at jeg blir trygg i sosiale sammenhenger.

[AnonymBruker]

Kanskje du kunne prøve om du kunne fått tildelt en støttekontakt, slik at du har noen å øve på å være sosial sammen med? Jeg vet ikke hvordan reglene for å få støttekontakt er dessverre, men den kunne kanskje være en mulighet.

Ellers så kunne du prøve å gi deg selv en oppgave, og så belønne deg selv med noe du har lyst på når dagen er over. Som å smile og si hei til alle servicepersonene du møter i løpet av dagen som f.eks bussjåfør eller butikkansatt i kassa når du handler.

Jeg likte idéen om teater som en annen bruker kom med her, det er mange som har hatt nytte av det.

Håper du finner noe som passer for deg, du høres ut som en sterk person som klarer å overvinne dette

[AnonymBruker]

Jeg var et mobbeoffer og lærte derfor veldig sent sosiale koder og hadde lenge veldig lav selvtillit. Jeg ble en raring som sa rare ting og oppførte meg helt feil. Jeg er i dag så sosial og åpen at folk ikke kan forstå at jeg noensinne var venneløs og rar. Det som virkelig hjalp for meg var to ting: 1. ei venninne som så potensialet i meg og brukte tid på å bli kjent med meg og tvinge meg ut i sosiale situasjoner, 2. jeg tok et studiesemester i utlandet uten at jeg kjente noen andre som dro, og ble med på å sette opp en musikal på skolen. Da jeg kom tilbake fra utlandet, hadde jeg ny selvtillit og hadde fått meg mange nye venner som jeg fremdeles har kontakt med. En annen faktor var også at jeg virkelig ville lære sosiale koder og bli trygg i sosiale settinger, så jeg utfordret meg selv veldig.

Jeg utfordret meg selv bl.a. ved å lære småprat (snakk om været er faktisk en ice breaker), drikke øl med folk som jeg delte interesse med, og sist, men ikke minst, slutte å være min egen verste kritiker.

Lykke til!