Ritalin?

[Gjest Gjest]

Sønnen min har ikke engang fått diagnosen ADHD. Er far og skole som alt har stemplet han. Han har vært under "utredning" fra jeg mld fra til helsesøsteren om at noe var uvanlig da han bare var halvannet år. Først nå ser det ut som om guttungen får mer oppfølging. Og det vil si de siste fem ukene!

Desverre får ikke elever ekstra ressurser så lett. Husk at det er du som må sørge for at skolen søker om dette og passe på at det blir fulgt opp.

Hva sier ppt om deres sønn? Utallelser fra ppt har alt å si for om en elev kan få ekstra hjelp eller ikke.

Min erfaring er at mange foreldre fortviler over tilbudet fra skolen men det kommer som oftest av at de ikke har vært pågående nok i prossesen rundt dette med ekstra ressurser.

Ang medisinering så vil jeg bare legge til at visst legene på bup anbefaler at min datter bør ta ritalin kommer jeg til å være enig i dette og søke henne inn på ordinært grunnlag i videregående skole.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Sønnen min har ikke engang fått diagnosen ADHD. Er far og skole som alt har stemplet han. Han har vært under "utredning" fra jeg mld fra til helsesøsteren om at noe var uvanlig da han bare var halvannet år. Først nå ser det ut som om guttungen får mer oppfølging. Og det vil si de siste fem ukene!

Hva kaller du "utredning"??

Så lenge gutten ikke har diagnose - så er heller ikke medisinering aktuelt.

Jeg synes du burde stå på å få en diagnostisering......det er ikke noe man bruker 5 år på.

Så kan du heller forholde deg til den informasjon du får når en eventuell diagnose foreligger.

Dette virker som storm i ett vannglass.

[Troyamin]

Hva kaller du "utredning"??

Så lenge gutten ikke har diagnose - så er heller ikke medisinering aktuelt.

Jeg synes du burde stå på å få en diagnostisering......det er ikke noe man bruker 5 år på.

Så kan du heller forholde deg til den informasjon du får når en eventuell diagnose foreligger.

Dette virker som storm i ett vannglass.

Ikke lett å være mor oppi et system som ikke fungerer! Jeg har ENDELIG fått et par saksbehandlere som ser ut til at de tar tak i saken. Det har vært sykdom og folk som slutter, og dermed så må vi begynne fra bunnen av igjen. Men når far og skole pusher på for at guttungen skal begynne på Ritalin så fort som mulig, er ikke like lett å forholde seg til. Er blitt til at jeg gruer meg til foreldre samtaler med frøken. Hun har hver gang begynt å prøve å "omvende" meg i Ritalinsaken. Og dette uten at diagnosen er tilstede. Min sønn er kreativ og skoleflink. Han har egen assistent, men han får likvel ikke det han trenger på skolen. Assistenten sier han lyver osv og da får jeg en trist og sint liten gutt hjem... Så om det er storm i et vannglass? Vel, da har ikke du en samboer med leukemi, en sønn med en lærerskokk som lager helvete, samt to barn til som en skal være "alenemor" for.

[Gjest Gjest]

Så lenge det ikke foreligger noen diagnose, eller utredning en gang har kommet i gang, vil jo ikke medisiner være ett tema.

I startinlegget ditt virker det jo som om utredningen er ferdig, mens nå er det ett apr stykker som ser på saken.

Sånn jeg tolker jomfrua mener hun med storm i ett vannglass at ingenting er jo avsagt enda og da lager man problemer ut av ting som ikke en gang trenger å skje.

[Gjest Gjest]

Og slik kan det gå når man mener medisin er unødvendig.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Gjest kl 1352 har tolket mitt innlegg riktig.

Hverken lærer, far eller du har kompetanse til å si noe om diagnose/medisinering. Det burde ikke være noe tema - og det kan du vel gi uttrykk for.

Jeg skjønner jo gutten har ett problem. Ditt fokus burde være å få den hjelpen du trenger og ikke vase rundt med lærere, far i ingenmannsland. Du burde gjøre en målrettet handling mot å få diagnostisert gutten eller utelate en diagnose.

Så når resultatet av diagnostiseringen foreligger - så kan dere ta neste skritt; medisinering eller ikke.

Jeg tror du ser deg blind på det spøkelset du ser i medisinering.

Det ser ut til at du har en gutt med sosiale problemer og da burde en være klar for å hjelpe han og ikke gå i baklås.

Du skriver du har to saksbehandlere som ser på saken - saksbehandlere?? Hva er det?? Målet ditt burde være å komme til en spes.lege på BUPA ........ Tråkker du til ved tilstedeværelse og roping om hjelp - så kommer hjelpen.

Så mitt råd er: Drit i medisinspørsmålet - skaff hjelp til sønnen din slik at dere i det minste er på vei mot bedring.

Ikke lås deg i nei til medisinering - det kan jeg ikke se at du kan ha råd til. Gå veien du skal gå....og ta tingene i riktig rekkefølge med åpent sinn.

[Gjest Gjest]

Sønnen min på 8 år er under utredning for ADHD. Far har gjort det klart at han ønsker å sette guttungen på ritalin så fort som mulig dersom han får den diagnosen. Jeg vil ikke sette min åtteåring på sentralstimulerende stoffer.

Mor og far bor ikke sammen men har delt foreldreansvar.

Hvem bestemmer utfallet her? Abup kan vel ikke overstyre en av foreldrenes ønsker?

Her er en av grunnene til at jeg ikke ønsker et "ritalinbarn": ritalin mot skolebarn

Hadde mitt barn blitt utredet så tidlig,kunne vi vert spart mye.

eg vet ikke hvor hardt angrepet din sønn er,men om du og barnet takler hverdagen,så lar du vær.

Men,ditt barn skal ta imot lærdom og vokse til. Han skal fungere sosialt,ha kamerater og fugere i alle sosiale sammenhenger. Hvis dette ikke er problem for han,så sier du nei.

Mitt barn fikk diagnosen altfor sent. Han har mistet mye,skolegang,arbeide,fam osv. Er i dag blitt "voksen" Sosiale koder klarer han enda ikke.

Han sov ikke,urolig og stadig i konflikter. Livet ble et h..for han og fam. Foreldre som var oppe 20 t i døgnet. Ekteskap gikk i knas.

Nå vil kansje noen mene at man holder sammen i slike tilfeller. Desverre,så er det vanlig at foreldre med slike barn skiles.

Det skrives mye om Ritalin,både for og i mot. Andre land har andre meninger enn Norge. Noen gir større dose enn Norge osv.

Så hva er alternativet for de som er mest rammet? Vi har prøvd alt.

Ekstra støttetiltak på skolen,hjemmeundervisning,psykolog,barnevern,sukkerfri hverdag,rett mat,fettsyrer...osv

[Gjest Gjest]

Og hva om andre metoder blir brukt i stedet for medisin da? Bedre opplæring av lærere feks. Ekstra tiltak i skolen +++ Det finnes mye annet enn sentralstimulerende stoffer.

(p.s. Jeg fikk ikke min ADHD diagnose før jeg fylte 25år...)

herregud,bedre lærere og tiltak i skole???? Det kan ikke gjøre noe med diagnosen. Skadevirkningene av ikke medisinert adhd, er ti ganger verre. Hvorfor tror du mage voksne med alvorlig ubehandlet adhd er uføretrygdet? Uten venner og en utslitt fam?

[Gjest Vettel]

Det er kun psykriater som kan skrive ut Ritalin/etc. Så tror TS kan ta det meget med ro enda. Hvertfall ikke lærer på skolen som bestemmer det.

Be om henvisning til PPT/BUP. Det kan fastlegen gjøre. Så kan de utrede barnet ditt skikkelig, også kan medisin-spørsmålet vente til da.

Du skriver han "ikke får det han trenger på skolen", selv med assistent. Hva mener du med det? Assistenten er en assistent, ikke en tryllekunstner.

[Gjest Gjest]

Ikke lett å være mor oppi et system som ikke fungerer! Jeg har ENDELIG fått et par saksbehandlere som ser ut til at de tar tak i saken. Det har vært sykdom og folk som slutter, og dermed så må vi begynne fra bunnen av igjen. Men når far og skole pusher på for at guttungen skal begynne på Ritalin så fort som mulig, er ikke like lett å forholde seg til. Er blitt til at jeg gruer meg til foreldre samtaler med frøken. Hun har hver gang begynt å prøve å "omvende" meg i Ritalinsaken. Og dette uten at diagnosen er tilstede. Min sønn er kreativ og skoleflink. Han har egen assistent, men han får likvel ikke det han trenger på skolen. Assistenten sier han lyver osv og da får jeg en trist og sint liten gutt hjem... Så om det er storm i et vannglass? Vel, da har ikke du en samboer med leukemi, en sønn med en lærerskokk som lager helvete, samt to barn til som en skal være "alenemor" for.

Hva forventer du egentlig av skolen? De kan ikke trylle og gjør stort sett sitt beste med de ressursene de har. Ang ritalin så er det vel bare å gi beskjed om at dette ikke er noe tema før legene på bup har kommet med sin anbefalig.

Når skal sønnen din inn på bupa?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Desverre får ikke elever ekstra ressurser så lett. Husk at det er du som må sørge for at skolen søker om dette og passe på at det blir fulgt opp.

Hva sier ppt om deres sønn? Utallelser fra ppt har alt å si for om en elev kan få ekstra hjelp eller ikke.

Min erfaring er at mange foreldre fortviler over tilbudet fra skolen men det kommer som oftest av at de ikke har vært pågående nok i prossesen rundt dette med ekstra ressurser.

Nei, det er ikke foreldrene som "må sørge for" at skolen søker om ekstra ressurser (dessuten får ikke skolen ekstra ressurser, de må omdisponere de de har - dessverre!). I en ideell verden skal skolene se om elever trenger ekstra oppfølging. Foreldre eller lege kan også be skolene om å sjekke ut dette, barn over 15 år kan be om det selv. Før skolen kan sende en tilmelding til PPT er det en hel del som må undersøkes og observeres, bl.a. må man se om man kan legge opplæringen ytterligere til rette for den aktuelle eleven.

Så kan man sende en tilmelding til PPT. Dette skal skolen gjøre, og blir ikke det gjort kan man anmelde den.

Men at foreldre må være på hugget hele tiden, kan nok stemme. De som roper høyest får hjelp, osv. Men at det er foreldrenes "skyld" at barna ikke har fått hjelpen de trenger er drøyt. Det er i så fall systemet som ikke fungerer.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Nei, det er ikke foreldrene som "må sørge for" at skolen søker om ekstra ressurser (dessuten får ikke skolen ekstra ressurser, de må omdisponere de de har - dessverre!). I en ideell verden skal skolene se om elever trenger ekstra oppfølging. Foreldre eller lege kan også be skolene om å sjekke ut dette, barn over 15 år kan be om det selv. Før skolen kan sende en tilmelding til PPT er det en hel del som må undersøkes og observeres, bl.a. må man se om man kan legge opplæringen ytterligere til rette for den aktuelle eleven.

Så kan man sende en tilmelding til PPT. Dette skal skolen gjøre, og blir ikke det gjort kan man anmelde den.

Men at foreldre må være på hugget hele tiden, kan nok stemme. De som roper høyest får hjelp, osv. Men at det er foreldrenes "skyld" at barna ikke har fått hjelpen de trenger er drøyt. Det er i så fall systemet som ikke fungerer.

Skolen forholder seg til skolesituasjonen. Foreldre forholder seg til hele livssituasjonen til gutten. Denne gutten har ganske sikkert ikke bare sosiale problemer på skolen. Derav så burde foreldrene selv søke hjelp og ikke sitte å vente på at skolen gjør noe.

[Gjest Gjest]

Skolen forholder seg til skolesituasjonen. Foreldre forholder seg til hele livssituasjonen til gutten. Denne gutten har ganske sikkert ikke bare sosiale problemer på skolen. Derav så burde foreldrene selv søke hjelp og ikke sitte å vente på at skolen gjør noe.

Ja, men det er en annen sak. Gjesten som ble sitert fokuserte på skolen. Det gjør TS også i stor grad. Skolen tar seg av situasjonene som finner sted på skolen. Sosiale problemer på hjemmebane kan ikke skolen gjøre noe med (bortsett fra når det er mistanke om ting som burde meldes til barnevernet).

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Ja, men det er en annen sak. Gjesten som ble sitert fokuserte på skolen. Det gjør TS også i stor grad. Skolen tar seg av situasjonene som finner sted på skolen. Sosiale problemer på hjemmebane kan ikke skolen gjøre noe med (bortsett fra når det er mistanke om ting som burde meldes til barnevernet).

Poenget var at foreldrene burde ikke vente på skolen - men gripe tak og få hjelp selv. Gå til PPT og be om hjelp.

[Gjest Gjest]

Poenget var at foreldrene burde ikke vente på skolen - men gripe tak og få hjelp selv. Gå til PPT og be om hjelp.

Det er ikke stort PPT kan gjør dersom skolen ikke samarbeider. PPT baserer seg på det forarbeidet skolen gjør.

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke foreldrene som "må sørge for" at skolen søker om ekstra ressurser (dessuten får ikke skolen ekstra ressurser, de må omdisponere de de har - dessverre!). I en ideell verden skal skolene se om elever trenger ekstra oppfølging. Foreldre eller lege kan også be skolene om å sjekke ut dette, barn over 15 år kan be om det selv. Før skolen kan sende en tilmelding til PPT er det en hel del som må undersøkes og observeres, bl.a. må man se om man kan legge opplæringen ytterligere til rette for den aktuelle eleven.

Så kan man sende en tilmelding til PPT. Dette skal skolen gjøre, og blir ikke det gjort kan man anmelde den.

Men at foreldre må være på hugget hele tiden, kan nok stemme. De som roper høyest får hjelp, osv. Men at det er foreldrenes "skyld" at barna ikke har fått hjelpen de trenger er drøyt. Det er i så fall systemet som ikke fungerer.

Da må jeg nok påstå at systemet ikke fungerer. Mitt barn har fått lite/mye hjelp fra skole,ppt,lege ettersom jeg har fulgt opp og mast eller ikke.

[Gjest Gjest]

Det er ikke stort PPT kan gjør dersom skolen ikke samarbeider. PPT baserer seg på det forarbeidet skolen gjør.

Dette er helt feil! Ppt vurdere barnet selv og ved tester som barnet må ta ved hjelp av foreldre og skolen. Man kan fint søke hjelp av ppt uavhengig av hva skolen mener. Ppt har dessuten et ansvar for at elevene ved kommunens skoler får den hjelpen de trenge og har i vår sak kritisert og veiledet skolen i hva som er best for mitt barn.

[Troyamin]

Hva forventer du egentlig av skolen? De kan ikke trylle og gjør stort sett sitt beste med de ressursene de har. Ang ritalin så er det vel bare å gi beskjed om at dette ikke er noe tema før legene på bup har kommet med sin anbefalig.

Når skal sønnen din inn på bupa?

Skolen forholder seg til skolesituasjonen. Foreldre forholder seg til hele livssituasjonen til gutten. Denne gutten har ganske sikkert ikke bare sosiale problemer på skolen. Derav så burde foreldrene selv søke hjelp og ikke sitte å vente på at skolen gjør noe.

Da må jeg nok påstå at systemet ikke fungerer. Mitt barn har fått lite/mye hjelp fra skole,ppt,lege ettersom jeg har fulgt opp og mast eller ikke.

Siste gjest sier det som det er. Uansett hvor mye man maser på skole, BUP og PPT så er det vanskelig å få hjelp. Det er først nå jeg har fått skikkelig hjelp av BUP. Og jeg har sagt fra og mast om hjelp fra gutten var ca halvannet år! Men man gir opp når frøken flere ganger maser til meg om Ritalin, tiltross for at jeg har bedt henne kutte ut. Det er ikke jeg som setter eventuell diagnose! Det er vanskelig å forholde seg til at skole og far tror at hele situasjonen forsvinner dersom guttungen begynner på Ritalin (eller andre lignende medisiner).

[ellen :)]

Siste gjest sier det som det er. Uansett hvor mye man maser på skole, BUP og PPT så er det vanskelig å få hjelp. Det er først nå jeg har fått skikkelig hjelp av BUP. Og jeg har sagt fra og mast om hjelp fra gutten var ca halvannet år! Men man gir opp når frøken flere ganger maser til meg om Ritalin, tiltross for at jeg har bedt henne kutte ut. Det er ikke jeg som setter eventuell diagnose! Det er vanskelig å forholde seg til at skole og far tror at hele situasjonen forsvinner dersom guttungen begynner på Ritalin (eller andre lignende medisiner).

det er hovedsakelig foreldrene som bestemer om barna skal gå på det eller ikke.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er voksen på ritalin og jeg er fortvilet over at jeg ikke fikk det som barn.

Mine foreldre ville ikke "dope" meg ned heller, men det er ikke det det handler om! Det handler om å få ro i et indre kaos!! Jeg har fått et nytt liv med Ritalin, men jeg er fremdeles meg! Jeg har ikke forandret personlighet men handlingsmønster!

Jeg har vanskelig for å tilgi mine foreldre for at de nektet meg medisin......, mye kunne vært annerledes og relasjoner kunne vært gode. Det er en vanskelig situasjon for alle.

Mitt argument for medisinering er at hvis men ikke har effekt så slutter man. Har man effekt så får man et bedre liv!

Jeg vet ikke hvilke senskader du er redd for, kanskje du kan utdype?

Men jeg erfarer senskadene av å ikke få medisin og det unner jeg ingen!!!

Lykke til både til deg og din sønn!!!