Labellas lilla lobby

[Labella]

Det er så deilig å ikke a noen bekymringer eller "må gjøre"-ting hengende over seg! Det er lenge siden sist jeg virkelig kunne nyte å ha fri! Storkoser meg, jeg :D

Uka har for det meste gått med til avslapping. Mandag var jeg og hilste på mine fremtidige kollegaer, og det var kjempekoselig! De virket så positive og hyggelige, og jeg gleder meg virkelig til å begynne å jobbe sammen med dem i midten av august! Det har nesten ikke gått opp for meg at jeg har vært så heldig å få fast jobb med en gang jeg var ferdig med studiet. Hadde regnet med at jeg kanskje kune få et årsvikariat hvis jeg var heldig, eller i verste fall måtte gå som timevikar en periode... Men så fikk jeg fast jobb, gitt Er så glad!

Snakket med Vesla på telefon i sted - hun har visst møtt en norsk gutt der nede i Hellas, og trodde kanskje hun var forelsket... Sånn kan det gå :blunke: Heldigvis går det i leking foreløpig, og ikke noen skumle "farligheter" ennå. Er glad for at datteren min er en litt barnslig 13-åring, jeg :D Hun blir nok fort nok stor, likevel... Til høsten begyner hun på ungdomsskolen. Rart hvor fort tiden går - synes ikke det er lenge siden hun var et bittelite knøtt...

Sommerværet lar vente på seg, men vi får kose oss innendørs mens vi venter på sola :D

God fredag!

[Labella]

[Væren]

Gratulerer så mye med fast jobb, Labella! Det var ikke verst! Ikke alle som får det uten videre, nå til dags! Det var jo kjempebra!

Så fint at du har funnet roen og fått slappet av litt, det kan virke som om det trengtes nå etter flyttesjauen! Håper du får en kjempefin sommer før du begynner i ny jobb!

Og så fint at jenta di koser seg sånn, da! Da har vi foreldre det godt, også!

Ha en fortsatt fin helg, Labella!

[Labella]

Takk, min favorittsau Væren :D

Et par glass rødvin, og noen drinker og en god film var alt som skulle til for å få meg i dette humøret :blunke:

Nå skal jeg se om jeg får med meg kjekkasen i stua opp i senga :blunke:

eller - det er spørsmålet :oops:

[Kelsey]

God natt fra en smugleser

Har vesla di kommer hjem fra Hellas ennå da? Lillesøstera mi skal også begynne på ungdomsskolen til høsten, og hun har blitt skikkelig tenåring i det siste. Dro til USA for fire måneder siden, da var hun fortsatt et barn, når jeg ser bilder og snakker med henne nå er hun blitt helt fjortis. Så forandringen kan skje fort

[Edie]

Her var det lenge siden det hadde vært noe action!!

Regner med det betyr en super sommer!

Hvordan går det med ny jobb??

[Miranda]

Hei Labella, ja, hvordan går det i den nye jobben?

[KalloRilla]

Nå har Frøken KalloRilla bestemt seg for å legge igjen en helgehilsen i dagbøkene til fjærn og nær.

Ha en fortreffelig helg og bruk den som best du kan Det skal i hvertfall jeg

[MarianneE]

Lever dagboka, eller er den nedlagt uten hengelås på?

[iingvild]

Lever dagboka' date=' eller er den nedlagt uten hengelås på?[/quote']

Det lurer jeg også på!

Hvordan går det i den store byen?

I

[Labella]

Heisann! Her var det visst leeeenge siden jeg hadde vært nå Det har skjedd en del, kan man si - det viktigste er vel at jeg har fått et barn til. Sommeren 2004 begynte bra og fortsatte så bra at det ble baby av det og nå har hun nettopp fylt ett år - tida flyr!

Nå skal jeg oppdatere meg litt her på KG, kanskje jeg får tid til å være litt her igjen :-D

Endret 8. april 2006 av Labella

[iingvild]

Koslig å se deg her. Og gratulerer med en liten

Ha en kjempe fin påske!

iingvild

[Labella]

Koslig å se deg her. Og gratulerer med en liten 

Ha en kjempe fin påske!

iingvild

←

Takk - koselig å se deg også God påske!

[Labella]

Siden denne dagboka har ligget brakk så lenge så blir det litt pussig, dette her, men her er likevel min fødselshistorie fra da babyen, som ikke engang var påtenkt sist jeg skrev noe her, kom til verden:

Lørdag:

Våknet med en merkelig følelse i underlivet, og da jeg gikk på do oppdaget jeg at det hadde kommet en masse blodblandet slim. Utover dagen fikk jeg en del kynnere og hadde mye murringer i magen. Akkurat sånn startet fødselen da storesøster ble født, så jeg var ganske sikker på at noe var i gjære. På grunn av høyt blodtrykk (noe jeg har hatt gjennom hele svangerskapet), og at jeg for første gang hadde hatt protein i urinen på fredag, hadde jeg fått en ekstra kontrolltime på Ullevål denne lørdagen. CTG-registreringen var fin, men viste ikke noe særlig sammentrekninger. Hadde kun spor av protein i urinen, og blodprøvene var helt fine. Legen var derfor ikke særlig bekymret med tanke på svangerskapsforgiftning, så det ble ikke avtalt noe nærmere kontroll før oppsatt time på onsdag. På grunn av tegningsblødning og slimpropp regnet vi vel også med at fødselen snart ville starte ganske snart.

Etter at vi var ferdige på Ullevål dro vi ut for å handle litt. Måtte jo ordne de siste tingene før babyen kom, og da jeg kom hjem fikk jeg endelig somlet meg til å pakke bagen! Bedre sent enn aldri…

Utover kvelden avtok kynnerne og murringene, og jeg var litt motløs da jeg gikk og la meg… Håpet selvfølgelig på at noe ”skikkelig” skulle skje i løpet av natten…

Søndag:

Skuffet! Ingenting hadde skjedd i løpet av natten! Hadde fortsatt litt svak blødning, men ingen sammentrekninger av noe slag… Var ganske trist og nedfor, og det ble en laaaang dag før det endelig skjedde noe utpå ettermiddagen; det begynte å sildre fostervann. Først begynte jeg å lure på om jeg tisset på meg, men skjønte fort at det ikke var tilfelle. Lukt og utseende gjorde at jeg var ganske sikker på at det var fostervann som rant. Det var veldig små mengder som kom, og siden jeg visste at babyen lå i hodeleie gadd jeg ikke å ringe føden ennå – hadde jo fortsatt ingen rier, og regnet med at det var lenge igjen å vente på noe action.

Ganske riktig; kvelden kom uten at noe mer spennende hadde skjedd. Bestemte meg for å ringe føden morgenen etter hvis ikke noe skjedde om natten.

Mandag:

Ikke en eneste sammentrekning i løpet av natten! Lekket fortsatt litt fostervann, og ringte føden i 7-tiden for å høre hvordan jeg skulle forholde meg. Siden jeg trolig hadde hatt vannavgang uten at jeg hadde fått rier ville de ha meg inn for en kontroll – særlig med tanke på en eventuell infeksjon, og ba meg komme i 10-tiden. Sambo dro på jobb, men skulle være stand-by hele dagen i tilfelle han måtte komme på kort varsel.

Selv dro jeg til Ullevål klokka 10, og regnet vel egentlig med å bli sendt hjem igjen ganske raskt. Men den gang ei… Blodprøvene var fine, hadde kun spor av protein i urinen, men blodtrykket var høyere enn de likte, og de ville beholde meg på sykehuset for å følge med på BT. Det ble også konstatert at det var fostervannet som var gått. CTG-registreringen viste at babyen hadde det helt utmerket, men hadde heller ikke nå noe som kunne minne om rier. Jeg fikk beskjed om å bli liggende i senga på mottaksrommet. Hadde selvfølgelig ikke med noe lesestoff, men den veldig hyggelige turnusjordmoren som tok seg av meg lette avdelingen rundt, og kom med et gammelt ukeblad til meg. Tror jeg leste hvert ord i det bladet i løpet av dagen – alt fra kakeoppskrifter til kontaktannonser! Hadde da i hvert fall noe å underholde meg med!

Utpå ettermiddagen hadde BT steget enda litt mer. Legen sa at de vanligvis gir tre døgn etter vannavgang før de setter i gang fødsel, men fordi jeg hadde så høyt blodtrykk ville de ikke la meg vente så lenge. Vanligvis starter fødselen av seg selv i løpet av det første døgnet etter vannavgang, sa hun, og hvis det ikke startet hos meg før neste morgen ville de sette meg i gang da. Jeg ble flyttet over til observasjonsposten, og belaget meg på å bli der frem til igangsetting tirsdag morgen. Ringte sambo og ba ham kjøpe med seg masse blader til meg – regnet med at det fortsatt ville bli masse kjedelig venting! Sambo kom med blader og bag – var veldig koselig å endelig få ham til meg på sykehuset.

BT fortsatte å stige, de siste blodprøvene var ikke fullt så fine, og jeg begynte å få hodepine. Ny lege kom inn. Hun så på resultatene mine, og spurte om jeg hadde tenkt på at det muligens kunne bli keisersnitt? Hjelp! Det hadde ikke slått meg en gang, og jeg sa at jeg håpet å slippe keisersnitt. Legen foretok en GU og jeg krysset fingrene for at ”noe” hadde fått mormunnen til å åpne seg – kynnerne på lørdag, kanskje? – men nei, ingen åpning, og nesten ingen modning!

Legen gikk ut, og kom tilbake etter fem minutter og sa; ”Da har jeg bestemt at dere skal bli foreldre i kveld” Babyen vår skulle forløses med keisersnitt samme kveld. Alle tegn tydet på at det gikk mot preeklamsi, og med så lite modning var det for usikkert om igangsetting ville føre til rask nok fødsel, og derfor sannsynlig at det ville ende med keisersnitt uansett. Derfor vurderte legen det som det beste alternativet å utføre et planlagt keisersnitt, som jo er mye tryggere for både mor og barn enn et hastesnitt. Operasjonen skulle skje i 22-tiden om kvelden, og de timene vi hadde foran oss var ganske merkelige… De første timene håpet jeg på at riene plutselig skulle starte, og at barnet skulle bli født naturlig så fort som mulig. Men ettersom tiden gikk klarte jeg å akseptere det faktum at vi snart skulle gjennom en keisersnittoperasjon.

I 20-tiden kom det en pleier inn for å klargjøre meg. Jeg fikk kateter, veneflon i begge hender, og ble grundig barbert på magen og ”nedenfor”. Fikk på meg ren sykehusskjorte og bleie – det var det hele. Pappaen fikk skifte til grønne operasjonsstueklær, og så var vi begge klare.

Klokka 22 ble jeg trillet opp på operasjonsstua hvor vi ble møtt av to leger, jordmor, sykepleier, anestesilege og anestesisykepleier. Det var de to sistnevnte jeg hadde mest nærkontakt med, og det var vel også ”bedøvelsesdelen” av operasjonen som tok mest tid. Det vondeste var å sette inn en arteriekran – den skulle inn i pulsåren, og var vanskelig å få riktig inn. Anestesilegen måtte stikke to-tre ganger på hver arm, og det var vondt! Han var veldig lei for at han måtte stikke så mye, og jeg tror både legen og jeg var like lettet da den endelig var på plass der den skulle være. Spinalbedøvelsen var mye mindre vond å sette enn jeg hadde fryktet, og den virket raskt og effektivt. Jeg kjente ingenting fra magen og nedover, og det var ganske rart å ligge der og vite at de skar opp magen min på den andre siden av skjermbrettet uten at jeg kjente noe som helst.

Jeg hørte legene småprate med hverandre bak skjermbrettet, og hørte en av dem si ”der er barnet, ja – stort og fint barn” og skjønte at jeg snart skulle få se sønnen min for første gang. Det rykket litt i kroppen min, og jeg hørte en stemme si ”en fin jente!” før jeg hørte et barneskrik. Jordmor kom fram med henne, tok med seg pappaen og babyen ut, og jeg ble liggende litt småforvirret, men veldig glad! Jeg hadde blitt mamma til en velskapt, helt perfekt liten baby, og det som alle hadde trodd var en gutt viste seg å være ei nydelig lita jente!

Noen minutter etter kom pappaen og jenta inn til meg igjen og satt ved siden av meg mens jeg ble sydd. Senere ble jeg trillet ned på postoperativen mens pappa og veslejenta ble med jordmor på barsel for veiing, måling og stell. Etter en times tid var vi sammen igjen – slitne, men veldig fornøyde, alle tre!

[iingvild]

Koslig å lese. Selv om den lille jenta nå er "litt" større.

Ha en kjempe koslig påske!

iingvild

[Lionda]

Hei Labella! Koselig at det er flere som har rotet seg tilbake hit etter lang tid borte

[Labella]

Så koselig med besøk av dere iingvild og Lionda!

Når jeg endelig hadde fått rotet meg tilbake hit til KG ble selvfølgelig PCen min syk og måtte på service. En mnd. senere sitter jeg her med en splitter ny PC i stedet for den gamle - den var det så mye galt med at jeg fikk en ny i stedet for reparasjon

NÅ skal det i hvertfall ikke gå en måned til neste gang jeg kommer hit