Falsk barnelykke

[Gjest Gjest]

Det stemmer nok bra. Alle de hauggamle damene jeg har kjent til har alle fått et barn etter at de passerte 40.

Stemmer egentlig godt med egne observasjoner. Godt argument for å vente med andre ord

[Gjest Gjest]

JEG er helt enig med TS :D :D :D :D Carpe Diem, Carpe Noctem, babyer og drit i siste rekke.

[Gjest Dutta]

Det er ikke alle som er interesserte i å reise, hvorfor skal de leve ut *dine* drømmer, hvis det er noe annet som gjør dem lykkelige? Du har ikke barn selv, hvordan kan du så kategorisk si at det er "et kjedelig liv"?

Jeg forstår litt av tankegangen, jeg hadde ikke lyst på barn selv og grunnen til at jeg har det i dag (2 faktisk) var uplanlagt graviditet, og jeg greide ikke å ta abort. Men for noen år det har vært! Livet er forøvrig ikke over "as you know it" selv om man får barn, alt er hva man gjør det til. Man kan fremdeles reise, man kan fremdeles oppleve, og det du glemmer er at de tingene du ser (barneskrik og bleieskift feks) bare er en bitteliten del av pakka. Det er ikke noe poeng i å skulle forklare det, for jeg vet det ikke "går inn" før du eventuelt får barn selv (jeg har vært der!). Men prøv å vær litt mere ydmyk i forhold til andre menneskers ønsker og drømmer, at de er anneledes enn dine betyr ikke at de er dårligere.

[JollyJolly]

Jeg tenkte som TS i mange år. Likte å være singel, reise og prøve nye ting. Men etterhvert oppstod det en tomhet i livet mitt. Ikke fordi jeg ikke hadde barn, men fordi jeg hele tiden måtte videre, oppleve mer, jeg ble liksom aldri fornøyd. Å reise er så oppskrytt. Å reise er ikke synonymt med å oppleve eller å ha et spennende liv. Det er mange dødskjedelige folk som jager av gårde med ryggsekken sin der ute, selvopptatte, stadig på jakt etter nye eventyr som man kan skryte av. Men uten å virkelig se eller skjønne folkene man møter eller stedene man er. For det krever mer tid og innsikt. Så bare fortsett slik TS, men vær forberedt på at du etterhvert vil begynne å føle deg tom eller litt patetisk. Og vær villig til å endre deg, ikke tvihold på den du tror du er.

Dette har kanskje ikke så mye med barn/ikke barn å gjøre men mer om en holdning til livet generelt.

Og forresten, om du virkelig er en ung mann med sterk opplevelsestrang, hva gjør du på Graviditet og spebarns forumet på KG?

[Gjest Gjest]

Stemmer egentlig godt med egne observasjoner. Godt argument for å vente med andre ord

Det er egentlig sykt! Er det måten en kan leve lenge på? Ja, da blir det ikke noe barn her i gården på veldig lenge.

[cilja]

Jeg er en 21 år gammel gutt som har et lest en del tråder her inne på KG. Jeg synes det er skremmende å lese hvor sykelig opptatt mange av dere er av babyer og barn. Har dere ikke videre fremtidsperspektiver enn å sette barn til verden og slå dere til ro? Jeg hadde skutt meg på dagen om jeg var kvinne og ble gravid før jeg hadde fått oppleve verden. Livet er så mye mer enn bare barnelykke og smilende babyer. Man snakker om at menn har instinkter, jeg tror søren meg at instinktene sitter mye dypere hos kvinner flest. Har aldri hatt noe ønske om barn - i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt, selv om jeg har hatt flere forhold bak meg. Barn er for meg bare en byrde og en utgiftspost, og jeg synes synd på de stakkars kvinner og menn som i tidlig alder bruker de fineste årene sine på barneskrik og bleieskift. Dette er årene man egentlig skal bruke på oppdage seg selv og utforske verden. Rote rundt i uoppdaget jungel i Venezuela, valfarte i fjerne strøk i Asia, dra på sykkeltur i Tasmania, bestige Kilimanjaro og Aconcagua, dra på skiweekend til Chamonix (gjerne bestille turen 2 dager i forkant ). Vennskap og møte nye mennesker er også viktig. Får inntrykk her av at mange av de som får barn får et innskrenket sjeleliv og bare begynner å tenke på seg og sine. Det er ikke noe å trakte etter. Da er man ikke stort bedre enn kattemor, og det bør være flaut. Nei, damer - gi dere hen til livet! Det er faktisk mer mangeartet enn en fuktig tur på byen. Barn er ikke løsningen på et kjedelig liv, dere må seg selv gjøre noe med livet, barn setter begrensninger. Det må virkelig være begredelig å få bli oppfattet mer som "mamma" og "rugemaskin" av omverdenen enn som selvstendig tenkende individer. Om noen hadde behandlet meg tilsvarende hadde jeg gjort opprør og slått dem ned. Barn er slett ingen selvfølge for faen, det er et høyst selvstendig valg.

Du er tross alt bare 21 år... noe som reflekteres i ditt syn på saker og ting. Lite vet du om alle mødres bakgrunn og liv. Å reise rundt hit og dit og utøve spennede og dyre sporter kommer stort sett an på hva folk har lyst til og hva de har råd til, og ikke om de er 20, 30, 40 etc og om de har barn eller ikke...

Når du blir voksen lærer du at det å ha en fulltidsjobb legger like mange restrikjoner på livet som et barn. Man må booke ferie i forveien, man må være våken og effektiv på jobben etc etc. Og så har man huslån å betale osv osv.

Alle mødre her på KG fikk ikke barn som ung heller. Mange har reist rundt og opplevd mye for så å stifte familie.

Og så er vi alle forskjellige. Og takk og pris for det.

[Gjest Gjest]

La folk være unge og gjøre gi seg livet i vold, barn kan vente til man nærmer seg 40.

[h/k]

La folk være unge og gjøre gi seg livet i vold, barn kan vente til man nærmer seg 40.

Litt kjipt når man fort kan få problemer med å bli gravid da, pluss at sjangsen for "defekter" øker med alderen..

[Gjest Gjest]

Litt kjipt når man fort kan få problemer med å bli gravid da, pluss at sjangsen for "defekter" øker med alderen..

Men man lever tydeligvis mange år lenger om man venter med barn. Så den risikoen må vi være villig til å ta.

[la Flaca]

Jepp, folk er forskjellige og godt er det. Hvis ingen hadde ønsket og brent for å ta på seg oppgaven som rugemaskiner og barneoppdragere hadde det blitt folketomt etter hvert, så kanskje du skal være glad for at det finnes en del av oss kjipe, enspora kvinnfolk uten ambisjoner?

Nå har jeg jo levd noen år lenger enn deg da, og spør du meg så er den barnløse tilværelsen rimelig oppskrytt, og ikke minst uinteressant etter fylte 25. Ihvertfall for min del. Da hadde jeg gjort unna årevis av utagerende feststing , ildfulle forhold, renning på byen, langvarige opphold i utlandet, lært språk og møtt alle mulige forskjellige mennesker, fått utdanning og en veldig krevende (og interessant) jobb som tok stresset til nye høyder. Det ble liksom gammelt nytt etter hvert, å bare ha seg selv og kjæresten å tenke på. Da vi fikk barn begynte et nytt liv,(halleluja) selv om livet er mye, mye mer enn barna også.

Ps; har man først satt barn til verden så er det deres velbefinnende som er første prioritet hos alle foreldre. Derfor ser du så mange tråder her som omhandler barn

[Gjest Gjest]

På Kilimanjaro er det nå faen meg snakk om å innstallere rulletrapp allerede... Hittil har de bare klatret opp på likene...

Og dersom man tenker seg om, så er jo Moland&French ypperlige eksempler på opplevelsessugne folk med for mye fritid og for mye penger.