Falsk barnelykke

[Que]

Jeg kan godt forstå at du, TS, ikke har noe ønske om å stifte familie osv. og det her da HELT greit det. Det er DITT valg. Men å si at de som velger det motsatte er sjeleløse rugemaskiner som er dømt til 20 års "fengsel" er vel litt å ta i.

Er selv 19 år og har en sønn på 6 mnd. Han var sterkt ønsket og er høyt elsket. Å få barn er en livsopplevelse i seg selv. Jeg har ikke angret et sekund. Det er ingen selvfølge at alle unge har et sterkt ønske om å reise verden rundt på 3 mnd. Jeg har aboslutt ikke noe behov for det. Tror ikke jeg ville taklet det. Jeg trives med trygge, faste rammer og rutiner. Liker ikke å være impulsiv og å ta ting på sparket (det betyr ikke at jeg aldri gjør det). Kall meg kjedelig, men det er slik JEG trives. Det er det livet JEG vil ha. Og da må da vel det være greit nok... Eller skal man kritisere en person for å være lykkelig i en situasjon en selv ALDRI ville blitt lykkelig i???

Aksepter at folk har forskjellige behov og ønsker for sitt liv og gled deg heller over de opplevelsene du får/har fått og slutt å tenk på oss sjeleløse familieslitere som ikke vet hva lykke og opplevelser er..

Det er jo helt supert at du vil oppleve verden og reise rundt, men et eller annet sted må du få pengene fra og da er du før eller senere (i perioder) nødt til å ha en jobb og være litt "hverdagskjedelig" du også...

Endret 3. november 2009 av Que

[Gjest shakeitlikejello]

Endret 3. november 2009 av shakeitlikejello

[Gjest Vaarsang]

Hva er den helt store forskjellen på å adoptere et barn og få et barn selv? Jeg som mann gir pokker i om det er mitt barn eller noen andres, så lenge det er pent

[Timian]

Som ung student var jeg mye ute og reiste og føler at jeg har sett og opplevd mye!

Som (eldre) Mamma skal jeg love deg at jeg savner muligheten til å kunne reise "jorda rundt" og gjøre ting på impuls!!

Men en ting er sikkert; jeg ville aldri valgt bort den fantastiske ungen min!!

Vær ung og fri og søk de utfordringene og opplevelsene DU ønsker før du kanskje finner det for godt å stifte familie en dag! Det å få barn forandrer hverdagen og livet, men heldigvis ikke til det verre (for de aller aller fleste!)!

[Gjest Gjest]

Hva er så spennende med en familie da? Jeg er også i tidlig tyveårene og jeg synes familieliv virker bånn i bøtta.

Det store flertall av unge tidlig i tyveårene synes ikke familieliv frister. Enda. Og så må det gjerne være, jeg har nesten lyst til å si at sånn skal det være, for de aller fleste unge som såvidt har bikket tyve, er nok ikke helt modne og klare for familieliv enda. Selv var jeg klar for samboerskap da jeg var 28, og stiftet familie tre år senere. Helt etter "oppskriften", dersom man bor i en storby.

Skriv et innlegg her om en 7-10 års tid, og jeg tipper pipa har en annen lyd.

[Sheba]

Dette kan bli en interessant diskusjon.

Hva er viktigst, familie eller venner?

I Sex og singelliv er det helt klart vennskapet som er viktigst, men det er fiksjon. Jeg tror likevel det er mange som har det på den måten, at de bortprioriterer familien til fordel for venner. Jeg har noen bekjete som drar på gutteturer i alle ferier og fridager de måtte ha (nyttår som julaften). Det selv om mange av de har en liten en. Samboer og barnet må bare pent se seg tilsidesatt. Argumentet er at vennene har de kjent så mye lenger.

Tror nok gutter/menn har mye lettere for å tenke slik enn kvinner, da de ikke er knyttet til barn og familie på samme måten.

SVAR:

Jeg er over 40 år og barnefri, har aldri angret en dag på det. Og for meg og mannen min er venner like viktig som familie, og prioriteres like høyt. I det daglige sannsynligvis høyere, det er vennene vår vi tilbringer mest tid sammen med. Men noe brennende ønske om å surre rundt i Amazonas med ryggsekk har vi ikke da... Sukk, kan ikke alle bare få lov til å velge sin egen vei her i livet uten at alle og enhver ellers må bry seg med hvordan andre velger å leve sitt liv.

Endret 4. november 2009 av Sheba

[Gjest Gjest]

Hehe, det sier du nå, men bare vent til du blir eldre. Da melder nok lysten på barn seg.

[Sheba]

Hehe, det sier du nå, men bare vent til du blir eldre. Da melder nok lysten på barn seg.

Jeg kan forsikre deg om at det slettes ikke er sikkert. Ta det fra noen som vet.

[Gjest Gjest]

TS sier det mange av oss tenker. Tror mødre som fikk barn tidlig er sterkt overrepresenterte her på forumet.

[Gjest Gjest]

http://209.85.129.132/search?q=cache:kvxhp...=clnk&gl=no

Lincoln har rett! Får en barn tidlig er en cursed.

[vixenpixen]

Hva gjør egentlig en ung eventyrlysten gutt inne på kvinneguiden? Merkelig.

På en måte så skjønner jeg jo tankene dine, selv om jeg kanskje ville brukt litt andre ord på det. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke fikk barn i ung alder, og jeg skjønner ikke hvorfor noen vil det heller. Men dem om det. Jeg skjønner også godt hvorfor noen velger å ikke få barn, selv om jeg er veldig glad i min lille familie. Bare du husker kondomer du på reisene dine så slipper du nok barn på en stund enda skal du se.

[Nique]

Om noen velger den ene eller andre måten å leve livet sitt på, så er det høyst personlige valg, og bør respekteres.

Men å rakke ned på noen som velger annerledes, viser mangle på forståelse, og da vil det komme motereaksjoner (gjelder begge veier her)

Selv har jeg reist rundt, jobbet i forskjellige yrker både innland og utland, skulle gjerne reist mer, men nå er jeg kommet dithen at hvis det skal bli barn på meg og min kjære, så bør vi sette i gang snart.(Og vi vil begge ha barn) Så får vi heller ta med barn når vi vil ut og reise igjen.

TS; forståelig at du har dine mål i livet, men prøv å forstå at andre kanskje tenker annerledes enn deg, uten at du trenger å rakke ned på dem. Og det finnes damer der ute som ikke ønsker seg barn.

[angelou]

Så når man får barn så kunne man likegodt blir satt i fengsel?

Det er jo logisk....

Helt ærlig, jeg fikk barn når jeg var 28, så hadde jo litt tid til å gjøre opplevelsesting, men har aldri hatt noe interesse av det du beskriver, selv om jeg har reist mye. Og visst, man må kanskje gi avkall på litt når man har fått barn, men det gjør jeg uten å blunke, det jeg får igjen er 1000 ganger mer verdt.

Ærlig talt, som den unge mannen du er, du vet ikke hva du snakker om.

[Gjest Gjest]

Jeg er en 21 år gammel gutt som har et lest en del tråder her inne på KG. Jeg synes det er skremmende å lese hvor sykelig opptatt mange av dere er av babyer og barn. Har dere ikke videre fremtidsperspektiver enn å sette barn til verden og slå dere til ro? Jeg hadde skutt meg på dagen om jeg var kvinne og ble gravid før jeg hadde fått oppleve verden. Livet er så mye mer enn bare barnelykke og smilende babyer. Man snakker om at menn har instinkter, jeg tror søren meg at instinktene sitter mye dypere hos kvinner flest. Har aldri hatt noe ønske om barn - i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt, selv om jeg har hatt flere forhold bak meg. Barn er for meg bare en byrde og en utgiftspost, og jeg synes synd på de stakkars kvinner og menn som i tidlig alder bruker de fineste årene sine på barneskrik og bleieskift. Dette er årene man egentlig skal bruke på oppdage seg selv og utforske verden. Rote rundt i uoppdaget jungel i Venezuela, valfarte i fjerne strøk i Asia, dra på sykkeltur i Tasmania, bestige Kilimanjaro og Aconcagua, dra på skiweekend til Chamonix (gjerne bestille turen 2 dager i forkant ). Vennskap og møte nye mennesker er også viktig. Får inntrykk her av at mange av de som får barn får et innskrenket sjeleliv og bare begynner å tenke på seg og sine. Det er ikke noe å trakte etter. Da er man ikke stort bedre enn kattemor, og det bør være flaut. Nei, damer - gi dere hen til livet! Det er faktisk mer mangeartet enn en fuktig tur på byen. Barn er ikke løsningen på et kjedelig liv, dere må seg selv gjøre noe med livet, barn setter begrensninger. Det må virkelig være begredelig å få bli oppfattet mer som "mamma" og "rugemaskin" av omverdenen enn som selvstendig tenkende individer. Om noen hadde behandlet meg tilsvarende hadde jeg gjort opprør og slått dem ned. Barn er slett ingen selvfølge for faen, det er et høyst selvstendig valg.

Jeg skjønner godt hva du mener med det å få barn for tidlig. Men jeg kan helt ærlig si at det å få barn er det største som har skjedd meg. Å få være så priviligert å få oppleve en så sterk og endeløs kjærlighet for ett annet menneske er helt fantastisk. Men for meg holdt det med ett barn, fordi jeg også liker å oppleve verden. Med ett barn er det en fryd å dele opplevelsene mine med, men hadde jeg hatt flere barn ville det fort blitt stress tror jeg. Ihvertfall ettersom jeg har valgt å leve uten mann.

Det med de beste årene i livet som du sier, er jeg fullstendig uenig i, ihvertfall for min egen del. Ettersom jeg har blitt eldre har jeg også fått en helt annen innstilling til livet og mine medmennesker. Jeg har blitt mer ydmyk og takknemlig, jeg har blitt sterkere og tryggere. Jeg er til nå i livet i min beste alder (34)

Og slik jeg har opplevd livet som mamma og livet generelt er det ikke barnet mitt som har vært en begrensing, men det å være i forhold.

Alle har sin måte å leve livet på, det som er riktig og best for deg er nødvendigvis ikke hva som er riktig og best for alle andre selv om du indikerer det.

Kos deg masse videre på ferden

[Gjest Gjest]

Jeg kan godt forstå at du, TS, ikke har noe ønske om å stifte familie osv. og det her da HELT greit det. Det er DITT valg. Men å si at de som velger det motsatte er sjeleløse rugemaskiner som er dømt til 20 års "fengsel" er vel litt å ta i.

Er selv 19 år og har en sønn på 6 mnd. Han var sterkt ønsket og er høyt elsket. Å få barn er en livsopplevelse i seg selv. Jeg har ikke angret et sekund. Det er ingen selvfølge at alle unge har et sterkt ønske om å reise verden rundt på 3 mnd. Jeg har aboslutt ikke noe behov for det. Tror ikke jeg ville taklet det. Jeg trives med trygge, faste rammer og rutiner. Liker ikke å være impulsiv og å ta ting på sparket (det betyr ikke at jeg aldri gjør det). Kall meg kjedelig, men det er slik JEG trives. Det er det livet JEG vil ha. Og da må da vel det være greit nok... Eller skal man kritisere en person for å være lykkelig i en situasjon en selv ALDRI ville blitt lykkelig i???

Aksepter at folk har forskjellige behov og ønsker for sitt liv og gled deg heller over de opplevelsene du får/har fått og slutt å tenk på oss sjeleløse familieslitere som ikke vet hva lykke og opplevelser er..

Det er jo helt supert at du vil oppleve verden og reise rundt, men et eller annet sted må du få pengene fra og da er du før eller senere (i perioder) nødt til å ha en jobb og være litt "hverdagskjedelig" du også...

Her har vi ett meget bra eksempel på hva ett barn kan gjør med ett menneske. Tipper denne jenta var langt ifra så moden og innsiktsfull før hun fikk barn. Way to go girl

[Kanutte]

Vi valgte å få barn i midten av 20-årene og har sikkert gått glipp av mange reiser. Men, om noen få år har vi store barn og meget god økonomi og kan reise så mye vi bare lyster. Jeg har selv en far som reiser rundt i verden nesten på daglig basis. Riktignok i jobbsammenheng, men også som ferie.

Det er ikke sånn at selv om man velger å få barn tidlig så velger man bort alle muligheter til å se verden. Vi tar det bare litt senere.

Vi velger selv det livet vi vil leve. Noen trives med å få barn tidlig, andre vil heller leve livet og satse på at de fortsatt er fruktbare når de nærmer seg 40. Vi tar alle våre valg!

[Gjest CookieMonster]

Jeg er en 21 år gammel gutt som har et lest en del tråder her inne på KG. Jeg synes det er skremmende å lese hvor sykelig opptatt mange av dere er av babyer og barn. Har dere ikke videre fremtidsperspektiver enn å sette barn til verden og slå dere til ro? Jeg hadde skutt meg på dagen om jeg var kvinne og ble gravid før jeg hadde fått oppleve verden. Livet er så mye mer enn bare barnelykke og smilende babyer. Man snakker om at menn har instinkter, jeg tror søren meg at instinktene sitter mye dypere hos kvinner flest. Har aldri hatt noe ønske om barn - i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt, selv om jeg har hatt flere forhold bak meg. Barn er for meg bare en byrde og en utgiftspost, og jeg synes synd på de stakkars kvinner og menn som i tidlig alder bruker de fineste årene sine på barneskrik og bleieskift. Dette er årene man egentlig skal bruke på oppdage seg selv og utforske verden. Rote rundt i uoppdaget jungel i Venezuela, valfarte i fjerne strøk i Asia, dra på sykkeltur i Tasmania, bestige Kilimanjaro og Aconcagua, dra på skiweekend til Chamonix (gjerne bestille turen 2 dager i forkant ). Vennskap og møte nye mennesker er også viktig. Får inntrykk her av at mange av de som får barn får et innskrenket sjeleliv og bare begynner å tenke på seg og sine. Det er ikke noe å trakte etter. Da er man ikke stort bedre enn kattemor, og det bør være flaut. Nei, damer - gi dere hen til livet! Det er faktisk mer mangeartet enn en fuktig tur på byen. Barn er ikke løsningen på et kjedelig liv, dere må seg selv gjøre noe med livet, barn setter begrensninger. Det må virkelig være begredelig å få bli oppfattet mer som "mamma" og "rugemaskin" av omverdenen enn som selvstendig tenkende individer. Om noen hadde behandlet meg tilsvarende hadde jeg gjort opprør og slått dem ned. Barn er slett ingen selvfølge for faen, det er et høyst selvstendig valg.

Jeg er faktisk ganske enig med deg. Selv er jeg 22 år og er på 3 av mine 5 studieår. Neste år skal jeg og samboer ta oss et friår hvor vi skal både jobbe og reise. Jobbe gjør vi kun for å finansiere reisen og vanlige utgifter. Selv om det blir vann og brød for å spare opp penger så er det verdt det, for å kunne reise rundt og se verden. Det er jo så mye fantastisk å se der ute. Kunne derfor aldri i verden tenkt meg barn nå. Barn kan man få senere. Selvfølgelig kan man reise og oppleve verden med barn, men man kan ikke bare dra alene på tur i flere måneder av gangen.

Har jo lyst på familie en dag, men det må bli en god stund til. Folk er jo forskjellige og noen ønsker barn sterkt når de er unge og er tilfreds med et sånt liv. Selv om jeg synes de kaster bort ungdommen sin, så respekterer jeg likevel valget.

[Salamandra]

Det er godt du bare er 21 år, for da vet jeg at jeg kan tilskrive ditt forenklede syn på verden alderen din

For det første legger du til grunn at alle har de samme ønskene og verdiene du har, men som flere andre her også nevner - backpacking er ikke veien til lykke for alle.

For det andre har du et merkelig syn på det å få barn, at det er et fengsel som fritar deg for muligheter til å inneha andre roller enn å være forelder (eller mamma da, siden det primært er oss mødre du langer ut mot). De fleste av oss ser det ikke slik.

Man bestemmer langt på vei selv hvor begrensende et barn skal være for ens egen handlerfrihet, og dine insinuasjoner om at mødre ikke evner å ha reflekterte tanker om annet enn barn og husarbeid.. hva skal jeg si? Idiotisk?

For all del; reis verden rundt og kom tilbake som en mer reflektert ung mann med mer utvidede perspektiver på livet og menneskene rundt deg, så kan vi snakkes da

[Gjest Vaarsang]

Kvinner som venter med å få barn til de fyller 40 lever for øvrig lenger.

http://www.forskning.no/artikler/2003/sept...r/1063203593.85

[Gjest Gjest]

Kvinner som venter med å få barn til de fyller 40 lever for øvrig lenger.

http://www.forskning.no/artikler/2003/sept...r/1063203593.85

Det stemmer nok bra. Alle de hauggamle damene jeg har kjent til har alle fått et barn etter at de passerte 40.