Han presser meg til å ta abort!

[Gjest Gjest_gjest_*]

For det første så skal det to til for å bli gravid, og hvis han ikke Har tatt noe ansvar med prevansjon han eller, så kan han ikke komme å skylde alt på deg.

Hvis han har så mye i mot å få barn nå så burde han ha brukt prevansjon selv. Og i det minste være voksen nok til å ta ansvar. Å kalle deg egoistisk fordi du vill beholde barnet er noe av det dummeste jeg hører noen si. Etter min mening så er det noe som er egoistisk så er det å ta abort fordi man ikke vill ta ansvar for at man har satt et liv til denne verden.

Synes det høres ut som han oppfører seg på en stygg måte nå, men kan jo være at han har fått panikk og trenger litt tid til å tenke på dette her også.

Uansett hvis han ikke kommer til fornuft og velger å støtte deg uansett hvem avgjørelse du tar, så er han kansje ikke noe å spare på? skal ikke utale meg for bastant her, for kjenner ikke fyren, han kan jo være en åleit fyr, men mener da at han burde kunne støtte deg her.

Kansje han ikke skjønner hvor vanskelig det er for deg med en abort, og at det ikke bare er noe man gjør sånn helt uten videre. Har du prøvd å prate med han om denne situajonen å forklare han hva du føler?

Husk på at du ikke må la deg presse til abort hvis ikke du vill det, for det er deg det går utover, det er du som kommer til å slite med det i ettertid hvis noen har pressa deg til det, alle andre går det ikke utover. For det er ditt valg til syvende å sist, ingen skal kunne komme å bestemme over deg hva du skal gjøre i en sånn situajon, det er din kropp, og hvis du vill beholde barnet så gjør du det uansett hva andre måtte mene! Og jeg trur du vill klare det fint på egenhånd hvis du bestemmer deg for det, mange som gjør det, selv om det kan være tøft. Du må være sterk å stå på det som er viktig for deg, hør på deg selv hva som kjennes riktig ut for deg i denna situajonen, og vær villig til å kjempe for det!

Har du noen gode venner, eller familie som kan støtte deg?

Uansett lykke til! Og håper alt ordner seg for deg=)

[Gjest Alabama]

Havnet i samme situasjon som deg da jeg var 22 og han 20. Vi hadde vært sammen i noen måneder bare da det skjedde. Han reagerte på samme måte som din kjærste med å si at det ville ødelegge livet hans.. Hadde ingen ønsker om å bli gravid selv, og det kom helt uventet, men det føltes veldig rart når jeg først hadde et lite foster i magen. Jeg lot han overbevise meg om at abort var det riktige. Tenkte mye i dagene før selve inngrepet om dette virkelig var noe jeg ville. Hadde absolutt ikke lyst til å gå gjennom en abort, men ville heller ikke ha et barn som var så uønsket av pappan. Dessuten ville jeg beholde kjærsten min..

Det ble slutt mellom meg og "pappan" et år seinere. Veldig glad jeg ikke fikk barn med han, og har faktisk aldri angret på aborten selv om det er rart å tenke på at jeg kunne vært mamma nå.

Vil aldri ta abort igjen, og jeg har av den grunn vært suuuupernøye med prevensjon siden.

Nå har jeg møtt mannen jeg vil dele livet med, og nå er jeg klar for å få barn med han.

Prøver ikke å oppmuntre deg til abort, men til å tenke nøye gjennom konsekvensene av å beholde og ditt videre forhold til kjærsten din, uansett hva du velger.

Lykke til med valget ditt!

Endret 23. oktober 2009 av Alabama

[Gjest Gjest]

Havnet i samme situasjon som deg da jeg var 22 og han 20. Vi hadde vært sammen i noen måneder bare da det skjedde. Han reagerte på samme måte som din kjærste med å si at det ville ødelegge livet hans.. Hadde ingen ønsker om å bli gravid selv, og det kom helt uventet, men det føltes veldig rart når jeg først hadde et lite foster i magen. Jeg lot han overbevise meg om at abort var det riktige. Tenkte mye i dagene før selve inngrepet om dette virkelig var noe jeg ville. Hadde absolutt ikke lyst til å gå gjennom en abort, men ville heller ikke ha et barn som var så uønsket av pappan. Dessuten ville jeg beholde kjærsten min..

Det ble slutt mellom meg og "pappan" et år seinere. Veldig glad jeg ikke fikk barn med han, og har faktisk aldri angret på aborten selv om det er rart å tenke på at jeg kunne vært mamma nå.

Vil aldri ta abort igjen, og jeg har av den grunn vært suuuupernøye med prevensjon siden.

Nå har jeg møtt mannen jeg vil dele livet med, og nå er jeg klar for å få barn med han.

Prøver ikke å oppmuntre deg til abort, men til å tenke nøye gjennom konsekvensene av å beholde og ditt videre forhold til kjærsten din, uansett hva du velger.

Lykke til med valget ditt!

jeg ble også gravid med kjæreste som nektet å bli far. forholdet vårt var dårlig, han var fra utlandet og jeg bodde for øyeblikket i utlandet, så jeg valgte å ta abort, og forlot kjæresten min dagen etter.

har ikke angret et sekund, situasjonen min føltes håpløs, jeg var for ung, og at barnefaren skulle bo i utlandet mens jeg var alenemor hjemme, ble for tungt for meg å vurdere.

hans reaksjon var dog katalysatoren som fikk meg til å forlate ham. HELDIGVIS!!

[Darkannie]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg sagt at han absolutt ikke kom til å trenge å kaste deg ut, men at du pakker pikk-pakket ditt frivillig og drar pronto! Makan til oppførsel! Og tro meg, tar du abort, må du ikke tro at alt blir dans på roser i forholdet etterpå! Du har sett hans sanne "jeg", og ettersom det jeg får ut av det du skriver er han en egoistisk mammadalt som ikke har innsett at det er faktisk et liv du bærer fram! Hans liv!

Nei, gjør det du kjenner er rett, velger du å abort må det være ditt valg, ikke hans! Og velger du å beholde må du innse at det kommer til å bli ganske hardt til tider som alene-mamma, men også fantastiske stunder!

Bare ikke la han mobbe deg til å ta abort!

[Gjest Glør]

Jeg skjønner at han blir sur, når du gråter av glede, da virker det som om du har planlagt dette på egen hånd og han føler seg lurt. Han oppfører seg likevel tåpelig, iom at dere ikke brukte prevensjon så er jo dette begges ansvar. Men jeg tror nok at du bør tone litt ned hvor glad du er for dette, dersom dere skal finne ut av noe. Du bør uansett ikke la deg presse til noe, men det skader jo ikke å være litt diplomatisk.

[Darkannie]

Jeg skjønner at han blir sur, når du gråter av glede, da virker det som om du har planlagt dette på egen hånd og han føler seg lurt.

Hun trodde vel at han kom til å bli like glad...

[robotkalle]

Gidder dere damer som har latt dere overbevise til å ta abort, å beskrive hvordan mannen gikk fram for å få til dette, bare sånn uten noen spesielle baktanker, lissom...

[Gjest mansworld!]

Jeg blir så provosert av å lese disse partiske kommentarene her. Det er hans barn også! Greit nok, kvinner får det siste ordet, men vit det at om du velger å ta dette barnet til verden er det ditt ansvar og ikke hans. Den som vil ha barnet må også ta ansvaret for det når den andre ikke vil. Dere var to om dette, og det er ikke mer hans skyld enn din. Det at dere kvinner ikke ser problemet med å tvinge mannfolk til å bli fedre er så skammelig som det kan bli. Direkte egoistisk av deg å beholde dette barnet og i tillegg kreve at han skal ta ansvar for det sammen med deg om du vet han ikke øsnker barn! Det er slutt på den tiden der vi menn lar oss skremme av kvinners urettferdige moralprekner, så ikke forvent noen støtte.

[nybegynneren]

Kjenn på dine egne følelser og din egen kropp hva som er riktig for deg.

Var i nogenlunde samme situasjon som deg som 18åring.

Er veldig vanskelig når faren ikke vil ha barnet og du vil beholde.

Han skal jo ha sin del og si han også selfølgelig.

Barnefaren sa i mitt tilfelle at vi kunne forsette forholdet vårt hvis jeg tok abort,men det gikk jo ikke hvis jeg kom til og beholde det.

Nå var jeg i en litt vanskelig livssituasjon selv,så jeg valgte abort.

Forholdet ble avsluttet like etterpå.Etter en sånn episode skal forholdet være utrolig sterkt skal det klare og bestå.

På den andre siden har jeg aldri angret aborten.Hadde jeg beholdt barnet hadde jeg nok hatt en helt annen livssituasjon nå idag.Og da tenker jeg ikke i positiv retning..Man vet jo selfølgelig aldri men..

Dette er nå 15år siden og nå venter jeg mitt første barn.

Noe seint for førstegangsfødende,men nå ligger alle ting til rette på en måte som tilsier at dette er det rette tidspunktet for meg og få barn.

Hvis det føles fullstendig feil for deg og ta abort så vær sterk nok til og beholde.Tviler du så tenk litt mer på hvordan ting er tilrettelagt for deg og få barn nå.

Samme hvilke avgjørelse du tar, følger den med deg resten av livet.

[Mithriana]

Det er jo helt klart at det altid vil være delte meninger om abort.

Men ikke hør på alt du leser om det. Gå til en lege, til en person innen fagområdet før du går på nett og leter. Ca. 90% at det som står på nett er ikke sant, bla. om at det er drap å ta abort. Det er antiabort mennesker på sitt værste. Og at det er farlig å ta abort har minsket enormt da teknologien har forbedret seg enormt. Men ja. Det er en biteliten sjangse at du kan bli steril.

Om du skal beholde eller ikke, er helt opp til deg.

Enig med alle som tar opp dette temaet:

Han kan forlate deg når han vil.

Han er ikke bundet til deg.

Og forholdet ditt til han kommer garantert ALDRI til å bli det samme igjen. Dette kommer til å sette spor uansett.

Så tenk deg godt om. Og følg hjertet ditt.

[Gjest Heidie]

Høres ikke ut som han typen din er noe å samle på. Ikke ta abort for hans skyld. Ikke la deg presse til noe du ikke vil noengang, uansett hva det gjelder. Tenk på deg selv, og på babyen.

Les litt om hvilke rettigheter du har som student og gravid, det er gode ordninger for støtte og permisjon. Også når du blir alene (for ja, FLYTT UT!)

Les for eks her og bruk google:

"http://studvest.no/tema.php?art_id=5811"

Endret 29. oktober 2009 av Heidie

[senses]

Behold barnet og om nødvendig, lev uten ham. Det funker flott å være student å bære frem et barn. I Norge er det slik at du får mye støtte, spesielt hvis du er enslig med barnet.

Hvis han ikke vil ha barnet med deg, fortell han at han kan ryke og reise og at du beholder det og oppdrar det alene så kan han betale deg full barnetrygd hver måned. Hans kuk, hans sæd, hans ansvar, økonomisk!

[Gjest Gjest]

Jeg blir så provosert av å lese disse partiske kommentarene her. Det er hans barn også! Greit nok, kvinner får det siste ordet, men vit det at om du velger å ta dette barnet til verden er det ditt ansvar og ikke hans. Den som vil ha barnet må også ta ansvaret for det når den andre ikke vil. Dere var to om dette, og det er ikke mer hans skyld enn din. Det at dere kvinner ikke ser problemet med å tvinge mannfolk til å bli fedre er så skammelig som det kan bli. Direkte egoistisk av deg å beholde dette barnet og i tillegg kreve at han skal ta ansvar for det sammen med deg om du vet han ikke øsnker barn! Det er slutt på den tiden der vi menn lar oss skremme av kvinners urettferdige moralprekner, så ikke forvent noen støtte.

Som du selv sier så var de to om det

Så lenge mann veiver rundt med pikken uten beskyttelse er man en idiot hvis man ikke innser at det kan bli barn av det. Hvis han ikke ville ta ansvar for et barn skulle han tenkt på det og handlet deretter før ts ble gravid.

[Gjest Spinell]

Uff, for en lei situasjon. Det er mye som må veies frem og tilbake her. Selvom du til syvende og sist sitter med valget, bør dere snakke skikkelig sammen om dette som dere begge har vært med på å skape.

Jeg vil ikke legge skjul på at om jeg var i din situasjon, ville jeg tatt abort. Dette betyr likevel ikke at det er det rette for deg. Du har fått mange gode argumenter for å beholde barnet, og en hel del oppgulp om hvorfor du skal ta abort. Jeg vil likevel prøve å komme med enkelte forhåpentligvis litt mer balanserte argumenter som kan tale for abort i din situasjon:

Du skriver noe om at du ikke ønsker abort på grunn av fare for senere komplikasjoner med å bli gravid. Akkurat den faren trenger du ikke bekymre deg mye for. Den er minimal. Husk, det finnes de som tar abort både to og tre ganger før de er modne nok til å bære fram barnet.

Slik situasjonen er akkurat nå, står dere uendelig langt fra hverandre, og som andre har sagt: han har vist seg fra sin "sanne" side. Med den reaksjonen han hadde; vil du egentlig at han skal være far til ditt barn? Husk at dere for alltid vil måtte forholde dere til hverandre, og på en eller annen måte samarbeide, på grunn av felles barn.

Og ja, det er mange ordninger som gjør det mulig å være alenemor og student, men det er et beinhardt liv. Mange har igrunnen nok med å passe på seg selv og studiene sine i studietiden, om en ikke skal ha et barn som må komme milevis foran alt annet.

Lykke til uansett hva som måtte skje!

Endret 29. oktober 2009 av Spinell

[Lille85]

Jeg har tatt abort et par ganger, og båret fram et barn!

Jeg fylte 19 år samme måned som datteren min ble født, og vi har klart oss helt flott! Har ikke angret en dag!

De abortene har jeg heller ikke angret på.. Men det kan være fordi jeg hadde et barn fra før.. Og var alenemor med henne fram til for ikke så lenge siden.. Å være alenemor er helt kanon! Ingen problem, og kjempe koselig! Men man får litt ønsker om at nestemann blir planlagt, og at man da blir en familie, med mann!

Derfor jeg ikke har angret på de abortene! Men uten å ha et barn, ville jeg angret meg grønn på en abort!

Hvis du velger å beholde barnet, så skal du ikke bekymre deg for økonomi i hvert fall! Norge er et flott land å bo i hvis man ender i din situasjon.. Du vil få en ganske grei inntekt..

Overgangsstønad - Ca 12.000 utbetalt

Barnetrygd - 2600 utbetalt

Bidrag - Kommer ann på hans inntekt

Og en engangsstønad til å kjøpe baby ting på ca 30-35.000 kroner.

Ikke velg å ta bort barnet pga han! Du og babyen til vil klare dere helt fint! Faren til datteren min, og familien hans ville jeg skulle ta abort, jeg valgte å beholde babyen, og de er kjempe fornøyd med det i dag!

Masse lykke til!! =)

[Gjest har vært i samme situasjon!&]

Dette blir nok ikke et nøytralt synspunkt i og med at jeg har vært i nøyaktig samme situasjon som deg. Jeg tok ikke abort første gangen jeg var på sykehuset for å gjøre det- for jeg ønsket det ikke og klarte ikke å gjennomføre det- da dro kjæresten min fra meg og jeg tok noen piller som startet aborten i ren frustrasjon, jeg følte meg hjelpesløs og alene. dette har jeg angret på hver dag siden. jeg skulle fødet denne måneden og sliter veldig med dette- jeg snakker ikke om det med han lenger fordi han synes det er slitsomt at jeg er lei meg heletiden og det ødelegger for forholdet vårt, altså skjuler jeg for han at jeg sliter med dette. Jeg fikk også komplikasjoner under aborten som førte til infeksjon og jeg ble liggende på sykehus i en uke med antibiotika- legene sa at hvis dette gikk fint ville det ikke få noen konsekvenser for senere og jeg vil fortsatt kunne bli gravid, dette er noe jeg ikke har våget å undersøke fordi jeg ikke aner hvordan jeg vil reagere om jeg får vite at jeg ikke kan bli det- jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre i din situasjon. men dette er altså min erfaring. med eller uten kjæreste kommer du til å få det fint sammen med barnet ditt og selvfølgelig er det beste om han blir hos deg, noe han mest sannsynlig vil etter å ha vendt seg til tanken- han blir jo far uansett om han er sammen med deg eller ikke om du bestemmer deg for å beholde barnet. husk at dette er ditt valg og klart du skal høre på hans meninger, men det er du som må ta følgende av dette dersom du gir etter for presset. vær sterk og stol på deg selv. det finnes mye støtte man kan få i dette gode landet som vi lever i.

[Gjest Gjest]

Som du selv sier så var de to om det

Så lenge mann veiver rundt med pikken uten beskyttelse er man en idiot hvis man ikke innser at det kan bli barn av det. Hvis han ikke ville ta ansvar for et barn skulle han tenkt på det og handlet deretter før ts ble gravid.

Også? Er hun helt fritatt for ansvar i denne saken eller? Så lenge mannen ikke bryr seg om beskyttelse så er det frittfram å spre beina og legge all skyld på han?

De er begge to skyld i dette, men bare han er opptatt av å løse problemet! Hun er jo ren egoist som vil beholde dette barnet. VAr hun redd for abort skulle hun tenkt på det før hun lot han komme inn i henne!

[Gjest Gjest]

Også? Er hun helt fritatt for ansvar i denne saken eller? Så lenge mannen ikke bryr seg om beskyttelse så er det frittfram å spre beina og legge all skyld på han?

De er begge to skyld i dette, men bare han er opptatt av å løse problemet! Hun er jo ren egoist som vil beholde dette barnet. VAr hun redd for abort skulle hun tenkt på det før hun lot han komme inn i henne!

Har hun eller noen annen lagt all skyld på han..? Som du selv sier: De er begge to skyld i dette. "men bare han er opptatt av å løse problemet" Javel? Så den eneste "løsningen" hvis man blir gravid er å ta abort? Hvis det skulle vært sånn ville det ikke blitt født mange barn i verden

"VAr hun redd for abort skulle hun tenkt på det før hun lot han komme inn i henne". Sant, det burde hun. Men det er like sant at hvis han ikke ville ha barn så skulle han ha tenkt på det før han kom inn i henne. Siden det er hennes kropp og det er hun som må bære frem barnet eller risikere eventuelle komplikasjoner hvis hun tar en abort så er det hun som har siste ordet. Og at det er kvinner som til slutt bestemmer om de vil beholde et barn eller ikke var mannen klar over før han bestemte seg for å ha sex.

[Gjest Gjest]

Også? Er hun helt fritatt for ansvar i denne saken eller? Så lenge mannen ikke bryr seg om beskyttelse så er det frittfram å spre beina og legge all skyld på han?

De er begge to skyld i dette, men bare han er opptatt av å løse problemet! Hun er jo ren egoist som vil beholde dette barnet. VAr hun redd for abort skulle hun tenkt på det før hun lot han komme inn i henne!

Når man er gravid, så er faktisk det å ta vare på barnet en måte å "løse problemet" på.

Det er ikke egoistisk å la barnet sitt leve.

Hvilken planet er du fra?

[Gjest Miam]

Dere har jo ikke vært fryktelig glupe når dere ikke har brukt noen som helst slags form for prevensjon! Hallo... Han bør jo nesten i en alder av 21 år være klar over konsekvensene ved å ha sex. Da burde dere pinadø heller la være å ha sex. Blir litt oppgitt over sånne historier... Selvfølgelig, fryktelig leit for deg at han fikk en sånn reaksjon, det kan ikke være enkelt at bare en av foreldrene vil beholde barnet.

Uansett, dette er ditt valg, selv om jeg synes at pappaen bør ha et ord med i laget, for han blir tross alt far om du velger å bære det frem.

Kontakt amathea og helsesøster. De er proffe, som har vært borte i alle slags situasjoner.

Håper dere finner utav dette, og bruk prevensjon i fremtiden om dere ikke ønsker å bli gravide...