En ny start

[Strikk]

Hei!

Jeg er fast bruker på forumet, men "han" vet brukernavnet mitt. Derfor heter jeg strikk her i dagboken.

Jeg trenger så sårt en ny start. Derfor tenkte jeg å begynne å skrive en dagbok her.

De ble slutt mellom meg og "han" i natt. Jeg trenger nok litt trøst.

Men først litt om meg selv:

Jeg er student, 28 år, kun ett år igjen av min utdanning. Jeg bor i Trondheim pga av studiene og har bodd her i litt over ett år nå. Jeg bor på hybel sammen med katten min. Jeg kommer opprinnelig fra Vestfold. Jeg syns jeg var tøff som flyttet opp hit alene :-) Jeg var sammen med "han" inntil i natt altså :'-( Vi har vært sammen i 1 1/2 år. Vi ble kjent gjennom studiene og han går et år under meg på samme linje, vi har også hybler vegg-i-vegg, huff

Blæ, jaja. Jag håpet og trodde lenge at dette var den rette. I høst har ting hanglet litt, samtalene våre har vært av typen: "Hei, hva skal vi ha til middag", "fisk", "ok", "det var god mat" "jeg er trøtt, jeg går og legger meg"............ Jeg har tatt det opp med ham og forklart at jeg syns forholdet var kaldt og distansert, han mente at noe ikke var galt. Men i natt var han altså ikke villig til å prøve lenger. Han mente jeg er vanskelig å bli kjent med, at jeg hadde vanskelig for å åpne meg og at kjemien mellom oss stemte dårlig Jeg syns han kunne nevnt dette før så hadde jeg sluppet å kaste bort tiden min på den tosken.

Men dette skal ikke bli en sånn "kjærlighetssorg-dagbok", Jeg klarer meg nok fint. Jeg har vært ute en vinternatt før!

Jeg syns ofte det hjelper å skrive lister for å klarne tankene. Her er en liste over ting som er godt i livet mitt nå:

-Jeg har fire gode venner som jeg kan gråte på skuldrene til

-Jeg har en snill mamma og bestemor, dog langt unna.

-Jeg har en katt som jeg kan kose med.

-Jeg har en koselig ekstrajobb med snille kolleger.

-Jeg får en feit lønning den 20ende :-)

Jeg har bestilt en flybillett hjem på søndagmorgen, mamma er flink til å trøste og oppmuntre :-) Må bare få noen til å passe katten, ellers så blir han med.

Jeg skal jobbe i kveld og på lørdag, huff, lurer på hvordan det går. Jeg må nok fortelle kollegene mine hva som har skjedd. Det er vel best?

Endret 17. oktober 2009 av Strikk

[Strikk]

Hmm, ja. Det gikk fint på jobben, jeg fortalte om bruddet til de jeg jobber sammen med. De var snille og trøstende og sa at jeg kunne bare dra hjem hvis jeg ville. Men det er bare verre å være hjemme, da kommer tårene med en gang.

Jeg og HAN har ikke vekslet et ord etter det ble slutt forrige natta. Jeg tenkte jeg skulle være the bigger man og ta insiativet til en prat. Han sa ok, han skulle komme hit kl åtte..... Det er 15 minutter til... ÅH, men jeg veit ikke helt hva jeg skal si. Jeg følte at vi ikke fikk snakket ut forrige gang. Jeg skal prøve og spørre litt mer om hvorfor. Jeg bare må IKKE begynne å gråte. Jeg skal til en venninne etterpå, jeg kan gråte da, hehe.

Uansett, ønsk meg lykke til!

Endret 17. oktober 2009 av Strikk

[Strikk]

Kl er 20:01, begynner å få panikk! Kanskje jeg skal stikke av!!!

[Anglofil]

Hvordan gikk det?

Mvh Yvonne

[Strikk]

Hei Yvonne! Så hyggelig med besøk i dagboka.

Samtalen gikk fint, trykket innvendig lettet litt. Og jeg gråt heldigvis ikke, bare nesten. Han gråt til gjengjeld mye, sa at han hadde dårlig samvittighet fordi jeg var så snill og god. Men grunnen var altså at han syns kjemien mellom oss ikke stemte. Jeg syns det er litt rart! Etter 1 1/2 år så finner han ut at kjemien ikke stemmer? Pga kjemien mellom oss så hadde følelsene hans for meg sloknet, han elsker meg ikke lenger. Jeg håper han angrer og tar meg tilbake, selv om stolheten min ikke tillater at jeg tenker slik. Jeg er hjertens enig at stemingen mellom har vært kald i det siste. Men det er så fortvilende at han ikke har sakt noe før. Jeg tror dette kunne vært unngått ved at vi hadde vært flinkere til å sette av tid til hverandre, noe vi ALDRI gjorde. Men alt faller vel tilbake på: "he's just not that into you". Men han var det, han var det så inderlig og fortalte meg det hele tiden.

Uansett, phu! Nå er jeg hjemme hos mamma. Det er fint. Men jeg har ikke klart å snakke i detaljer om bruddet til henne enda, da stopper det opp og tårene kommer.

Endret 18. oktober 2009 av Strikk

[Strikk]

Jeg har hatt en fin kveld sammen med mamma, fikk fortalt alt.

Nå er det snart natt og leggetid, trur jeg skal se en episode med Greys Anatomy først

[pleiepike]

når jeg leste den triste historien her måtte jeg nesten komme me en til deg! Håper det går bra og at ting fremover letter.

[Strikk]

Hei pleiepike. til deg også!

I dag har jeg bare grått en time i dag morges, ikke verst. Men jeg er ganske nedfor nå, jeg kommer nok til å gråte en skvett etterpå.

Jeg ønsker så sårt at han skal ringe og si at han angrer. Jeg prøver så godt jeg kan å hate ham men jeg klarer ikke. Han var så god (ok, nå gråter jeg) Jeg skjønner ikke hvorfor han slo opp, han elsket meg jo, han sa det hele tiden (kanskje ikke i sept og okt men) Hvordan kan man slutte å elske noen?

Det er nok ikke så hyggelig å lese dagboken min, men må bare få alt uuuuuuut!

[stjernekyss]

Jeg er student, 28 år, kun ett år igjen av min utdanning.

Jeg syns ofte det hjelper å skrive lister for å klarne tankene. Her er en liste over ting som er godt i livet mitt nå:

-Jeg har fire gode venner som jeg kan gråte på skuldrene til

-Jeg har en snill mamma og bestemor, dog langt unna.

-Jeg har en katt som jeg kan kose med.

-Jeg har en koselig ekstrajobb med snille kolleger.

-Jeg får en feit lønning den 20ende :-)

Hei, jeg er også 28 og har ett år igjen av utdanningen min Vi får motivere hverandre gjennom

Liker veldig godt listen din, venner er noe av det mest fantastiske jeg vet om. Mennesker som velger deg på godt og ondt og elsker en for den man er. Bare fordi man vil. Det slutter ikke å forundre meg. Men jeg er veldig takknemlig for det

Fint at du har laget deg et rom til å få ut alle tankene dine, jeg tror det er viktig og lurt å ikke bare holde det inne.

Bare gråt alle de tårene du har!

[Strikk]

Takk Stjernekyss! Jeg har mange tårer å gråte føler jeg.

Jeg skrev denne mailen til ham nå:

Jeg skjønner ingenting jeg. Hvordan kunne du slutte å elske meg, jeg skjønner det ikke! Hva har jeg gjort mot deg? Begynner å lure om du aldri elsket med, men bare var fascinert eller noe? Jeg vil så gjerne hate deg, det hadde vært mye lettere! Men jeg klarer det ikke, du var jo kjæresten min for et par dager siden! åh, jeg er så lei meg! Hva har du gjort?

Men hvorfor drev du og grein da vi pratet? Det var jo dette du ville?

Jeg ville aldri rådet noen andre til å skrive en slik mail. Man skal liksom holde seg for god til slikt. Men jeg klarte ikke å la være.

Endret 19. oktober 2009 av Strikk

[stjernekyss]

Åh, alle de mailene jeg sendte som jeg hylt om en venninne hadde vist meg før den ble sendt. Men jeg klarte ikke å la være jeg heller. Jeg vet ikke hva som er riktig og galt å gjøre jeg. Og alt er lov i krig og kjærlighet eller hva?

Neste gang, så kan du kanskje skrive mailen, men la være å sende den? Lagre den og ha den der til dagen etter. Hvis du fortsatt vil sende den da, så send den.

Og så kan du alltids legge den ut her. Det er det vi er her for vet du

[Strikk]

Neste gang, så kan du kanskje skrive mailen, men la være å sende den? Lagre den og ha den der til dagen etter. Hvis du fortsatt vil sende den da, så send den.

Og så kan du alltids legge den ut her. Det er det vi er her for vet du

Ja, kanskje det var lurere. Jeg angrer ikke på mailen enda, kanskje jeg angrer når jeg får svaret? Jge kommer hvertfall til å angre hvis jeg ikke får svar i det hele tatt.

I dag er det lønningsdag og jeg har bestemt meg for å trøstekjøpe i

en iPhone. Jeg har hatt lyst på iPhone lenge, men ikke tatt meg råd.

[stjernekyss]

Ja, kanskje det var lurere. Jeg angrer ikke på mailen enda, kanskje jeg angrer når jeg får svaret? Jge kommer hvertfall til å angre hvis jeg ikke får svar i det hele tatt.

I dag er det lønningsdag og jeg har bestemt meg for å trøstekjøpe i

en iPhone. Jeg har hatt lyst på iPhone lenge, men ikke tatt meg råd.

Derfor det kan være greit å vente en god stund med å sende mail du har skrevet. Du kaster ballen over til ham, og håper at han tar den i mot. Men han er ikke der. Han spiller ikke ball med deg lenger. Det eneste du gjør er å risikere å såre deg selv.

Men hvis du føler at du må, så gjør du det.

Åh, jeg har også lyst på iPhone!! Gratulerer

[TittTitt]

Så hilsne din i boken min, og ville inn å hilse på deg en i en full fart, før jeg begynner på oppgaven min. Men så ble jeg så trist av historien din Så jeg må bare sende noen ord jeg!

Jeg er enig i stjernekyss, neste gang du vil sende mail eller melding, så lagr den, les deg dagen etter og vis du fremdeles vil sende, så sender du. Det beste er å ikke sende noe i det hele tatt. Og det er helt normalt å tenke de tankene du gjør. "Hva skjedde? Gjorde jeg noe galt? Er jeg ikke pen lengre? Hvorfor sluttet han å elske meg? Har han truffet noen andre? Hva gjorde jeg galt?" osv. Det tror jeg vi alle har tenkt når det har blitt slutt med noen.

Kjemi er sånn som kan gå over. Det skjedde med meg og min eks. Vi var sammen i 3 år, og fy faen så jævlig drit det er. Jeg vet akkurat hvordan du har det liksom

Han ble jo sammen med deg for en grunn, og jeg tipper de grunnene er blant annet at du er super søt og sjarmerende og pen, kjempe grei, utadvent, gavmild og god. Og tror du ikke det finnes andre gutter som vil ha en jente med slike kvaliteter? Det tror jeg, og det vil skje. Du vil ikke ha en gutt som ikke vil ha deg!

Du skal tenke "Hva faen, slår han opp med meg? Ikke faen!! Vis ikke han vil ha meg, så fuck han. Jeg er en voksen kvinne og jeg skal klare dette og jeg skal bevege meg videre og mot en annen gutt som vil ha meg på alle områder!!".

Alle sa til meg "vis det er meningen at du og N skal være sammen, så blir dere sammen igjen". Selvom det kan være sant, så skal ikke jeg si det til deg. Da blir liksom alt satt på hold. Jeg vet at VIS jeg og N hadde blitt sammen igjen eller ikke, så hadde jeg uansett truffet en annen gutt som også vil ha meg. Det finnes ikke en for oss. Det er mange.

Du får ikke lov å gråte mer no. Neste gang du tenker på eksen din og tenker "jammen, jammen. Jeg vil jo ha han" også begynner klumpen i halsen å komme og tårene presser på, da skal du trampe hardt i gukvet og si bestemt til deg selv "NEI vettu hva Strikk. JEg skal IKKE gråte over noen som ikke vil ha meg!" Så skal du tenke på ALLE de gode tingene du hari livet ditt og små fantasere litt på den nye gutten du vil bli kjent med. JEg lover deg at vis du går ut med venninnene dine, så vil du legge merke til hvor mange som egentlig er der ute og som egentlig ser deg. Du har bare ikke sett de pga du har vært i et forhold. Men tro meg; de er der og venter på deg!

[Strikk]

Derfor det kan være greit å vente en god stund med å sende mail du har skrevet. Du kaster ballen over til ham, og håper at han tar den i mot. Men han er ikke der. Han spiller ikke ball med deg lenger. Det eneste du gjør er å risikere å såre deg selv.

Men hvis du føler at du må, så gjør du det.

Åh, jeg har også lyst på iPhone!! Gratulerer

Du har så rett så rett. Jeg fikk svar på mailen til slutt da. Noe ala´: " Jeg gråter fordi jeg er lei meg. Det er jo trist når slike ting skjer. Jeg er ikke uten følelser. Det var mye med oss som var fint og som jeg savner. Vi kan heller snakkes under fire øyne så vi unngår missforståelser.

Blæ, tosk! Han skrev også en melding hvor han lurte på hvordan jeg hadde det og han spurte om en praktisk ting. Jeg svarte kun på den praktiske tingen.

iPhonen kommer i butikken i morgen

Takk for langt og innsiktfullt innlegg, TittTitt. Jeg måtte lese det flere ganger Jeg ER virkelig lei av å gråte, føler at jeg graver meg ned i min egen medlidenhet og elendighet. Jeg vil være FERDIG!

I dag inviterte jeg en annen eks, vi var sammen i ni år og han kjenner meg ut og inn, vi er heldigvis gode venner. Det var en selvtillitsbooster å snakke med ham. Han har kone og barn så det ligger ikke "bak" hvis dere skjønner.

Endret 20. oktober 2009 av Strikk

[Strikk]

I dag har jeg ikke grått i det hele tatt, stolt! Det kan hende at den nye iPhonen har funket som distraksjon? Jeg må si, jeg har sittet og grublet mye med den i dag...

I dag var mamma og jeg hos mammas kjæreste, han hadde fisket krabber

I morgen drar jeg tilbake til Trondheim og virkeligheten. Gruer meg litt, redd for å treffe på "han". Men det kommer jo til å skje, vi er jo naboer... Jeg føler ikke for å snakke mer med han akkurat nå, vil skåne meg selv. Men hvis han spør om å snakke kommer jeg nok til å si ja. Kanskje jeg finner på at jeg "ikke har tid" akkurat da? For å virke kostbar? Hehe, vi får se.

Må legge meg, skal opp tiiiiiidlig i morgen.

[stjernekyss]

Oj, kan man fiske krabber på denne tiden av året? Så deilig

Høres ut som du klarer å ta godt vare på deg selv, og vet hvordan du skal skåne deg. Håper du sover godt, og får en god dag i morgen

[TittTitt]

Oj, kan man fiske krabber på denne tiden av året? Så deilig

Tror man kan fiske krabber året rundt. Min søster og samboeren er å henter tegne annen hver dag, og koser seg ofte med krabber

[Strikk]

Stefaren min henter stadig vekk krabber han også

Nå er jeg tilbake i Trondheim igjen, stusslig å komme tilbake. Jeg har sovet mye i dag, deilig. Jeg jobbet på kvelden, slik gikk dagen veldig fint.

Det var første gang siden mandag jeg har grått. Jeg var ute og kjørte og begynte å gråte litt, så kom "sangen vår" på radioen. Da var jeg ustoppelig.

I morgen er det skole igjen, jeg har ikke gjort noe skolearbeid på en uke. Huff, håper gruppa mi ikke er sure på meg.

[stjernekyss]

Tror man kan fiske krabber året rundt. Min søster og samboeren er å henter tegne annen hver dag, og koser seg ofte med krabber

Wow, så deilig luksus

Tenker at gruppa di har forståelse, de aller fleste har opplevd å få hjertet sitt revet i stykker på et eller annet tidspunkt.

Blir nok godt å begynne å gjøre litt ting igjen, fortsette å tillate seg å gråte, men også tillate livet å fortsette å gå fremover. Det er det som gjør at vi kan gå videre