Er dette normal adferd far/datter

[gompen]

Det er ikke sikkert det er overgrep som har skjedd/skjer her, men at det er en form for omsorgssvikt vil jeg tørre å påstå. Barnet lærer seg ikke å bli selvstendig i det hele tatt når far løfter og bærer og gjør alt for henne. Barnet kommer til å få problemer senere i livet.

[Gjest Også en mamma]

Etter å ha lest gjennom innleggene her, forstår jeg bedre det som skjer i ulike rettsaler når det gjelder barnefordeling.

Jeg trodde tidligere at uttrykket "seksuelt overgrep" var noe kvinner (ja, kvinner) hadde bevis på når de brukte det i retten. Det er det verste du kan beskylde en pappa for, som er uskyldig. Etter å ha lest mange barnefordelingsdommer, og snakket med menn og kvinner som har gått gjennom en rettsak, har jeg endret mening. Dette uttrykket blir brukt uten en tanke for den andre i rettsalene. Og det spres til folk disse mødrene kjenner. Hvor mange mødre som har sagt " jeg kan ikke si at han bedriver incest, men jeg er så fortvilet, lei meg osv, og jeg tror, eller jeg lurer på om det kan være noe slikt. Men jeg vet ikke, osv." Mødrene har sittet i rettsaler og grått krokodilletårer og løgn etter løgn har kommet ut av deres munn. Når de så må stå til ansvar for det de har sagt, og forklare hvorfor de mistenker dette, kommer de flaste ganger sannheten frem. Heldigvis.

Men dette uttrykket blir sittende lenge hos folk som hører det. Nettopp fordi det er det mest forferdelige du kan si om en uskyldig pappa. Og folk flest får seg ikke til å tro at noen mødre kan kaste dette ut, uten at det er noe i det. Ingen røyk uten ild. De kan ikke tro at noen mødre bruker dette utrykket bevisst for at pappaen skal få så lite samvær som mulig, og for at mødrene skal høste så mye sympati som mulig etter et brudd.

Jeg er svært glad for at overgripere blir tatt, og de burde få mer straff enn de får i rettsvesenet i dag, etter min mening. Det er det mest forferdelige et barn kan bli utsatt for!

Men disse mødrene som kaster ut slike beskyldninger uten annen grunn enn å få mest samvær selv, de har jeg ingenting til overs for!

[Gjest Også en mamma]

En ting til: Det er skremmende hvor mange bedrevitere som forklarte ts innlegg med ordet overgrep. Så kjapt, uten å vite mer enn det lille ts har delt med oss. Jeg er rystet!!

[Gjest Gjest]

En ting til: Det er skremmende hvor mange bedrevitere som forklarte ts innlegg med ordet overgrep. Så kjapt, uten å vite mer enn det lille ts har delt med oss. Jeg er rystet!!

Da får du bare være rystet! For en far som tvangskoser datteren sin, vil at hun skal ligge i armene hans om natten og kose, tvangsholde henne på fanget, bære henne over alt, bli sjalu på sin egen datter fordi hun liker hans kjæreste og vil sitte på hennes fang, drar hjem fra kjærestens hus for å få henne og hennes oppmerksomhet for seg selv igjen - høres verken sunt eller normalt ut. Jeg sier ikke at han er en seksuell overgriper, men at han utøver en slags psykisk overgrep (bevisst eller ikke) virker nå nærliggende spør du meg!

[Gjest Chrizzy]

Jeg tror du skal la være å tenke overgrep, forhold deg til det du har sett og kun det. Det blir for dumt å trekke paraleller til overgrep på grunn av det der, virkelig!

Men, jeg hadde og reagert på det du reagerer på, og jeg ville tatt dette opp med han og om det ikke ble en meget kponstruktiv samtale utav det så hadde jeg nok gjort det slutt.

[Gjest Gjest_pippi_*]

Da får du bare være rystet! For en far som tvangskoser datteren sin, vil at hun skal ligge i armene hans om natten og kose, tvangsholde henne på fanget, bære henne over alt, bli sjalu på sin egen datter fordi hun liker hans kjæreste og vil sitte på hennes fang, drar hjem fra kjærestens hus for å få henne og hennes oppmerksomhet for seg selv igjen - høres verken sunt eller normalt ut. Jeg sier ikke at han er en seksuell overgriper, men at han utøver en slags psykisk overgrep (bevisst eller ikke) virker nå nærliggende spør du meg!

Jeg kjenner meg litt igjen i dette. Min far var litt sånn han også når jeg var liten. Jeg var aldri redd min far eller trodde at han skulle gjøre noe seksuelt, men allikevel har det gitt meg store psykiske og følelsesmessige vansker i ungdomstiden.

Når jeg ble litt større skjønte jeg at ingen av fedrene til mine venninner holdt på sånn. Jeg forstod at det var unormalt. Jeg fikk en veldig avsky for min egen far, ja så og si hatet han, for at jeg skulle være en slags kosedukke for han.

Jeg følte at han overførte voksenfølelser på meg. Jeg oppfattet det senere som at han skulle erstatte den voksenkosen han ikke fikk, gjennom meg. Han har aldri gjort noe seksuelt, men at en far har et for intimt følelsesmessig forhold til datteren kan gi langvarige skader. Jeg trodde til slutt ikke pappa ville ha en kone fordi han tvangskoste meg hver dag (kos og klemmer halve dagen, sitte inntil i sofaen, sitte på fang og sove i samme seng).

Han fikk vel dekket noen behov han hadde, uten at han noen gang tok hensyn til meg og om dette var far/datter kos jeg selv satte pris på. Det visste han jo at jeg ikke gjorde, men han fortsatte - og da er det overgrep.

Det vil ikke ta mer enn et par år før denne jenta også kommer til å synes det er ekkelt å måtte ligge i samme seng som sin far. Når barn må dekke fars behov fordi han vil kose, er det noe kvalmende galt.

[Gjest sukkerlise trådstarter]

Jeg kjenner meg litt igjen i dette. Min far var litt sånn han også når jeg var liten. Jeg var aldri redd min far eller trodde at han skulle gjøre noe seksuelt, men allikevel har det gitt meg store psykiske og følelsesmessige vansker i ungdomstiden.

Når jeg ble litt større skjønte jeg at ingen av fedrene til mine venninner holdt på sånn. Jeg forstod at det var unormalt. Jeg fikk en veldig avsky for min egen far, ja så og si hatet han, for at jeg skulle være en slags kosedukke for han.

Jeg følte at han overførte voksenfølelser på meg. Jeg oppfattet det senere som at han skulle erstatte den voksenkosen han ikke fikk, gjennom meg. Han har aldri gjort noe seksuelt, men at en far har et for intimt følelsesmessig forhold til datteren kan gi langvarige skader. Jeg trodde til slutt ikke pappa ville ha en kone fordi han tvangskoste meg hver dag (kos og klemmer halve dagen, sitte inntil i sofaen, sitte på fang og sove i samme seng).

Han fikk vel dekket noen behov han hadde, uten at han noen gang tok hensyn til meg og om dette var far/datter kos jeg selv satte pris på. Det visste han jo at jeg ikke gjorde, men han fortsatte - og da er det overgrep.

Det vil ikke ta mer enn et par år før denne jenta også kommer til å synes det er ekkelt å måtte ligge i samme seng som sin far. Når barn må dekke fars behov fordi han vil kose, er det noe kvalmende galt.

Jeg er redd for at det er akkurat det han også gjør med datteren sin:( Jeg har prøvd å snakke med han om det som skjedde men han sier alltid så lite.Han sier at han vil ha et godt forhold til sin datter men jeg prøver å si at det er unormalt med den intimiteten som han hele tiden vil ha fra sin egen datter.Jeg har sagt at at han kan ha et godt forhold til sin datter uten å måtte kose og klemme på henne hele tiden. Varselbjellene ringte for fullt da han ble sjalu fordi hun henvender seg mest til meg.Det kan da ikke være normalt!!

Jeg har nevnt pedofili for han og da blir han rasende men jag måtte jo spørre. Han har da aldri tennt på sin egen unge sier han da, MEN hvorfor har han da så sterk lyst til å kose med henne, bære henne, ligge ilag med henne, mase på henne om kos osv..Jeg blir så sliten av alt dette

[Far til 2]

Jeg har begynnt i et forhold med en mann som har en datter på 4 år og jeg stusset litt over denne intimiteten som de har sammen og lurer på om dette er normal adferd.

Jenta henger hele tiden rundt han, sitter på fanger, blir båret hele tiden.Han hjelper henne både opp og ned trapper , bærer henne inn og ut av bilen og på butikken, selv om hun ikke ber om det selv..

Da de var på besøk hos meg og skulle overnatte for første gang så ble jentungen veldig glad i meg. Hun ville være mye sammen med meg og sitte på mitt fang osv...

Reaksjonen fra faren var sterk..Han tviholdt ungen på fanget selv om hun ikke ville det. Han spurte og maste om ikke hun skulle sitte på fanget hans og kose.

Han hadde ungen i dobbeltsengen da vi skulle sove og han holdt rundt henne hele natten og levnet ikke meg et blikk. Da jenta ble urolig på natta så spurte han om hun ikke kunne være så snill åp legge seg inntil han i armkroken og kose med han.

I etterkant spurte jeg om hvorfor han var slik at han ville tvangskose m ungen og tviholdt på henne og da svarte han at han savnet kosen med henne og at han skulle dra hjem for å få kontakt m ungen sin igjen.. Han var rasende fordi ungen foretrakk meg..

Jeg ble lei meg fordi jeg trodde det var en fin ting at ungen ble glad i meg og kjent med den nye kjæresten til faren, men han syntes tydeligvis ikke det...

Jeg anser ikke dette for normal adferd hos en mann og hans følelser for sin datter.

Jeg hars elv en sønn og har aldri opplevd å føle dette. Jeg er jo bare glad for at min sønn har fin kontakt med min kjæreste..

Er dette virkelig normal adferd?..Han snakker også til henne som en baby og hjelper henne i ett og alt..Det kan da ikke være normalt å ville kose med ungen hele tiden?

Jeg vet ikke hva som kan beskrives som "normalt", men for meg synes det som om det er den samme reaksjonen som en del mødre viser når de nekter barnet mye samvær med far "fordi disse mødrene ikke kan være uten barnet".

Vi vet at 62% av fedrene ønsker mer samvær, så da er det vel ikke så rart om det finnes fedre som "overeksponerer" sin kjærlighet til barnet noen ganger. Vi ser som sagt ofte det samme hos en del mødre når det gjelder enerett til omsorg, etc.

Men det er viktig at far blir klar over dette og arbeider med det. Den dagen jenta er 14 kan han ikke ligge i vinduet med hagla å skyte på enhver gutt som holder rundt henne .

[Gjest Gjest]

Herregud! Jeg er en mor, og har en datter på fire. Hun kommer nesten hver natt opp i sengen til meg, og kryper inntil meg. Og jeg holder rundt henne. Jeg tvangskoser aldri. Eller, jo, det kan hende at jeg i en lekesituasjon tar tak i henne og plasserer henne på fanget og holder henne tett og nært, mens vi begge ler. Og så slipper jeg henne når hun synes det ikke er greit å være på fanget.

Jeg gjør jo det samme som faren i dette innlegget, men jeg er da langt fra en overgriper!

"Reaksjonen fra faren var sterk..Han tviholdt ungen på fanget selv om hun ikke ville det. Han spurte og maste om ikke hun skulle sitte på fanget hans og kose."

Det der der forskjellen mellom dere er.

Et barn skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp, og hvem som tar i det når, med mindre det går uover liv og helse.

Pedofili i form av sexuelle handlinger eller "forberedelser" til dette er jeg langt fra sikker på om jeg hadde trodd det var, men dette er overtramp fra fars side. (Og til dere som påpeker det, ja, det er like ille om det hadde vært fra en kvinne)

[Wildrose]

Hei. Jeg ser at det er en del som nevner overgrep her.Jeg synes det kansje er en smule hysterisk og at mannen settes for raskt i bås her, synes jeg. Hadde det blitt tatt opp så raskt hvis dette var en kvinne og ikke enn mann som oppførte seg slik ovenfor barnet sitt? Ja, selvsagt er det ikke en spesiell sunn måte å være ovenfor sin datter på og ting bør få en snarlig forandring, ingen tvil om det. Mannen trenger hjelp og veiledning. Kan du hjelpe han? Tror det er viktig å si/gjøre ting på den rette måten(hva som er den "rette" måten, kommer jo veldig ann på personen selvsagt og det er ikke nødvendighvis enkelt å vite hvordan, jeg forstår det) her, sikkert meget sårbart og vanskelig vil jeg tro å få kritikk på disse tingene.

[vertigo]

Jeg synes det er litt trist at enkelte hopper rett på tanken om seksuelle overgrep; i det minste hentyder i den retning. Hadde dette vært mor og hennes sønn, er jeg sikker på at dette ikke hadde skjedd.

Whatever;

Hvis man ser litt nøytralt og nyansert på dette, er det selvsagt ikke riktig det han gjør. Mitt inntrykk av han, etter hovedinnlegget, er at han er veldig overbeskyttende og vil tviholde på "babyen" i datteren sin. Det kan også være at han har angst for å miste henne. Herre min hatt, hadde jeg hatt noe så verdifullt som en liten datter, hadde jeg antageligvis overdrevet litt på omsorgs- og beskyttelsesområdet selv! Men det er klart og tydelig at han bør gi henne litt mer frihet og spillerom.

Kanskje du kan hjelpe han (og henne) med dette? Prøv å snakk med han om det og si til han at han bør slippe henne litt fri, fordi hun begynner å komme i en alder hvor hun trenger å være selvstendig for å kunne utvikle seg. I det minste prøv, selv om han er sur på deg. Er du vennlig og forsiktig i fremgangsmåten, kan du få tillit hos han, fremfor å bli sur og defensiv selv.

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg ser at det er en del som nevner overgrep her.Jeg synes det kansje er en smule hysterisk og at mannen settes for raskt i bås her, synes jeg. Hadde det blitt tatt opp så raskt hvis dette var en kvinne og ikke enn mann som oppførte seg slik ovenfor barnet sitt? Ja, selvsagt er det ikke en spesiell sunn måte å være ovenfor sin datter på og ting bør få en snarlig forandring, ingen tvil om det. Mannen trenger hjelp og veiledning. Kan du hjelpe han? Tror det er viktig å si/gjøre ting på den rette måten(hva som er den "rette" måten, kommer jo veldig ann på personen selvsagt og det er ikke nødvendighvis enkelt å vite hvordan, jeg forstår det) her, sikkert meget sårbart og vanskelig vil jeg tro å få kritikk på disse tingene.

Det er fordi det i de aller, aller fleste tilfellene er menn som er overgripere. Og det er ingen her som har sagt "Det er overgrep". Det er noen som har stilt spørsmål rundt det, og jeg hadde den samme tanken selv. Man vil jo helst ikke tro noe sånt om noen, men sånt skjer dessverre og det er viktig å ikke lukke øynene og ørene for det. La TS ta alle råd og spørsmål til seg og så gjør hun seg sikkert opp sin egen mening uansett.

[thumbalina]

Høres ut som en far som er utsultet på den daglige oppmerksomheten fra datteren sin - også har det tatt litt overhånd. Noen fedre lider faktisk ganske mye under samværsavtaler hvor mor har større andel samvær - og selv om de har 50/50 så kan det vær hardt for mange fedre å miste den daglige kontakten og omsorgen. Så når de først har samvær så blir det vel mye. Han trenger nok en bevisstgjøring på hva han faktisk gjør, og at han fratar datteren mye selvstendighet med å være så tett innpå henne. Han er nok ikke kommet helt i mål med hvordan han skal takle følelsene som kommer i kjølevannet av en separasjon fra den livsituasjonen han hadde før...

Kan hende datteren foretrakk deg fordi du var ny og spennende, og ikke så intens?

[Gjest Gjest_minni_*]

I fare for å kuppe tråden..men har et liknende dilemma, bare at her er det hans sønn på snart 16. Han reagerte på at jeg klødde han på ryggen når han spurte meg om jeg kunne gjøre det? . Jeg klødde han jo selvsagt på ryggen, så jo ikke noe overgrep i det?

Men så kjæresten min reagerte på det , også når sønnen kom og gav meg en klem og sa han var glad pappaen hadde funnet en så kjekk kjæreste. Vet ikke hva jeg skal reagere og gjøre om sønnen gir meg en klem eller spørr om jeg kan klø han på ryggen?

Gjør jeg noe galt eller????

[alicia2]

I fare for å kuppe tråden..men har et liknende dilemma, bare at her er det hans sønn på snart 16. Han reagerte på at jeg klødde han på ryggen når han spurte meg om jeg kunne gjøre det? . Jeg klødde han jo selvsagt på ryggen, så jo ikke noe overgrep i det?

Men så kjæresten min reagerte på det , også når sønnen kom og gav meg en klem og sa han var glad pappaen hadde funnet en så kjekk kjæreste. Vet ikke hva jeg skal reagere og gjøre om sønnen gir meg en klem eller spørr om jeg kan klø han på ryggen?

Gjør jeg noe galt eller????

Ut i fra det du skriver her,har du jo selvsagt ikke gjort noe galt!!

Av det lille du skriver ser det jo ganske "enkelt" ut som at kjæresten din er veldig sjalu..

Siden jeg ikke vet noe mer utover det du skriver,er det jo vanskelig å vite om kjæresten din har en grunn til å bli sjalu(har det vært episoder der han har følt seg usikker - med grunn-f.eks har du småflørtet med sønnen eller det har kunnet OPPFATTES som det osv.),men mislikte kjæresten din disse tingene selv om det var helt uskyldig,trenger han jobbe litt med et sjalusi-/"veldig usikker på seg selv"-problem..

Og da må du prøve å prate med han om det kanskje..?

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det ikke er normalt (eller heller; bra) å tvangskose eller bidra for mye til å "beholde babyen" ved å stadig hjelpe til med ting ungen klarer/burde klare selv osv. Når det gjelder tvungen kontakt - hvem er det som liker det? Hvis noen kom bort og klemte meg, eller stadig tok på meg, ville jeg jo reagert veldig? Barn gir også signaler om hvor mye eller lite kroppskontakt de ønsker, og det bør en prøve å respektere (Jeg har selv en niese jeg elsker over alt på jord, og som jeg gjerne skulle klemt støtt og stadig. Men hun er ikke så glad i å klemme andre enn foreldrene, og sier ganske ofte nei om man ber om hadet/nattakos, noe som respekteres. Vi har jo kontakt på mange andre måter, vi leker sammen, sitter i en stol eller ved senga og leser, hjelper til med stell etc). Opplever man at slike grenser alltid blir tråkket over får man antagelig problemer med å sette egne grenser senere i livet. Om man alltid kler på ungen osv, går den glipp av den mestringsfølelsen det er å få til selv, og å få den tilliten av foreldrene at de tror man klarer selv. Så jeg tror denne faren er på god vei til å gjøre ungen sin ganske usikker på egne evner og grenser.

Å antyde pedofili er drøyt og forhåpentligvis helt på viddene! Men at han hadde hatt godt av å forstå at det han gjør mot barnet sitt ikke kommer til å gavne det, det er nokså sikkert.

[Gjest Også en mamma]

Jeg vet ikke hva som kan beskrives som "normalt", men for meg synes det som om det er den samme reaksjonen som en del mødre viser når de nekter barnet mye samvær med far "fordi disse mødrene ikke kan være uten barnet".

Vi vet at 62% av fedrene ønsker mer samvær, så da er det vel ikke så rart om det finnes fedre som "overeksponerer" sin kjærlighet til barnet noen ganger. Vi ser som sagt ofte det samme hos en del mødre når det gjelder enerett til omsorg, etc.

Men det er viktig at far blir klar over dette og arbeider med det. Den dagen jenta er 14 kan han ikke ligge i vinduet med hagla å skyte på enhver gutt som holder rundt henne .

Det er helt rett som du skriver, for lite samvær gjør at når barnet endelig er hos hjemme hos far igjen, ønsker han å beskytte, og prøve å gjøre samværet så bra som overhode mulig. Spesielt om han vet at barnet ikke har det så bra hos mor, og at barnet uttrykker sorg ved at foreldrene er gått fra hverandre.

Barn er forskjellige, og far bør som du sier gjøres oppmerksom på dette, men jeg tror at i de fleste tilfeller lik denne, så går ting seg til etterhvert. Barn blir eldre, og opptatt av andre ting, og skaper selv noe avstand, som en del av løsrivelsesprosessen og det å vokse opp.

[Sissan]

Hvor lenge har foreldrene her vært skilt? Hvem valgte skilsmissen? Hvor mye samvær har faren med datteren? Har det vært slik hele tiden? Foretrekker datteren å være hos moren/gir uttrykk for at hun gleder seg "for mye"/ikke til å reise til mamma? Samarbeider foreldrene bra?

Det er mange spørsmål her som ikke er besvart, men som man må ha svar på før man kan stille diagnoser eller si hva som er normalt eller ikke. I utgangspunktet føles vel det å ikke være daglig sammen med egne barn en unormal situasjon for de fleste foreldre til så små barn, og det kan medføre uhensiktsmessige reaksjoner.

Spørsmålet som heller ikke er stilt her inne er hvorvidt TS oppfatter faren som kosete vanligvis. Er det kanskje slik at hun opplever mindre nærhet når barnet er tilstede? Kan det gjøre at hun blir irritert og overtolker farens forhold til datteren? TS sier hun selv har en sønn og ikke er slik mot ham. Har hun kanskje høyere grad av samværstid med sønnen? Bedre selvtillit på at hun er en viktig omsorgsperson?

Hvis jeg skulle være hobbypsykolog her, noe som er farlig men samme f..., ville jeg si at dette er en far som er livredd for å miste barnet sitt etter skilsmissen. Og som er så "fersk i gamet" som alenefar at han ikke helt klarer å avpasse egne behov med datterens rett til å bli behandlet som et selvstendig menneske. Jeg tror også at en pedofil overgriper ville skjult sin tiltrekning mer, og definitivt ikke hatt barnet i senga SAMMEN med kjæresten sin. Dette kan jo være en farlig antagelse, men blir han seksuelt opphisset av datteren sin, ville det jo være galemattias å bli tent mens en annen voksen var tilstede, eller?

Barnet er veldig klengete på voksne ja selv om hun ( ifølge faren) ikke har vært imøtekommende med andre enn meg , så ser jeg jo at etter at hun er blitt kjent med feks venninnene mine så henvender hun seg veldig mye til voksne og evner ikke å leke selvstendig for seg selv..Dette sliter veldig på forholdet siden vi aldri får et pusterom, ungen er oppå oss hele tiden og vil ikke leke alene

Hvis barnet er klengete på voksne, kan det være at hun også klenger på faren sin, og at det er du som tolker det som at han "holder fast"? Og kan det være at barnets manglende selvstendighet, og belastningen det er på forholdet deres, kan være ditt egentlige problem?

hadde dette vært like unormalt om det var snakk om MOR og ikke FAR?

Hvis det er som TS beskriver, noe jeg bare tror er halve sannheten, og en fortolkning av virkeligheten basert på både frustrasjon og hennes oppfatninger av "korrekt barneoppdragelse", ville det være unormalt også om det var snakk om MOR. Men pedofilianklagen ville ikke kommet så fort da.

TS: Du er i et forhold som lider under din manns (etter ditt utsagn) for intime/nære forhold til sin 4-åring. Du har "snakket med ham", kalt det han gjør for unormalt, og spurt om han er pedofil og forgriper seg på barnet sitt. Du mener barnets klenging går ut over forholdet deres. Du mener mannen din er sjalu på deg.

Kanskje kanskje kanskje er han ikke klar for å være i et forhold med deg helt enda?

[Anaconda]

Det er fordi det i de aller, aller fleste tilfellene er menn som er overgripere. Og det er ingen her som har sagt "Det er overgrep". Det er noen som har stilt spørsmål rundt det, og jeg hadde den samme tanken selv. Man vil jo helst ikke tro noe sånt om noen, men sånt skjer dessverre og det er viktig å ikke lukke øynene og ørene for det. La TS ta alle råd og spørsmål til seg og så gjør hun seg sikkert opp sin egen mening uansett.

Dette er de synlige overgrepene, de som blir oppdaget og fulgt opp.

Jeg har skrevet hovedoppgave om dette temaet (seksuelle overgrep) og har i den forbindelse drevet endel research innenfor emnet. Det antas at det er langt flere kvinner som utfører seksuelle overgrep enn det samfunnet er klar over, bare for å nevne det. Obs obs.

[Gjest TS]

Hvor lenge har foreldrene her vært skilt? Hvem valgte skilsmissen? Hvor mye samvær har faren med datteren? Har det vært slik hele tiden? Foretrekker datteren å være hos moren/gir uttrykk for at hun gleder seg "for mye"/ikke til å reise til mamma? Samarbeider foreldrene bra?

Det er mange spørsmål her som ikke er besvart, men som man må ha svar på før man kan stille diagnoser eller si hva som er normalt eller ikke. I utgangspunktet føles vel det å ikke være daglig sammen med egne barn en unormal situasjon for de fleste foreldre til så små barn, og det kan medføre uhensiktsmessige reaksjoner.

Spørsmålet som heller ikke er stilt her inne er hvorvidt TS oppfatter faren som kosete vanligvis. Er det kanskje slik at hun opplever mindre nærhet når barnet er tilstede? Kan det gjøre at hun blir irritert og overtolker farens forhold til datteren? TS sier hun selv har en sønn og ikke er slik mot ham. Har hun kanskje høyere grad av samværstid med sønnen? Bedre selvtillit på at hun er en viktig omsorgsperson?

Hvis jeg skulle være hobbypsykolog her, noe som er farlig men samme f..., ville jeg si at dette er en far som er livredd for å miste barnet sitt etter skilsmissen. Og som er så "fersk i gamet" som alenefar at han ikke helt klarer å avpasse egne behov med datterens rett til å bli behandlet som et selvstendig menneske. Jeg tror også at en pedofil overgriper ville skjult sin tiltrekning mer, og definitivt ikke hatt barnet i senga SAMMEN med kjæresten sin. Dette kan jo være en farlig antagelse, men blir han seksuelt opphisset av datteren sin, ville det jo være galemattias å bli tent mens en annen voksen var tilstede, eller?

Hvis barnet er klengete på voksne, kan det være at hun også klenger på faren sin, og at det er du som tolker det som at han "holder fast"? Og kan det være at barnets manglende selvstendighet, og belastningen det er på forholdet deres, kan være ditt egentlige problem?

Hvis det er som TS beskriver, noe jeg bare tror er halve sannheten, og en fortolkning av virkeligheten basert på både frustrasjon og hennes oppfatninger av "korrekt barneoppdragelse", ville det være unormalt også om det var snakk om MOR. Men pedofilianklagen ville ikke kommet så fort da.

TS: Du er i et forhold som lider under din manns (etter ditt utsagn) for intime/nære forhold til sin 4-åring. Du har "snakket med ham", kalt det han gjør for unormalt, og spurt om han er pedofil og forgriper seg på barnet sitt. Du mener barnets klenging går ut over forholdet deres. Du mener mannen din er sjalu på deg.

Kanskje kanskje kanskje er han ikke klar for å være i et forhold med deg helt enda?

Nå er du faktisk helt på viddene her. Faren har barnet 50%.

Jeg har vært i forhold før hvor typen har hatt barn og det har alltid vært helt greitt.Noen startproblemer i forhold til regler og oppdragelse vil som vanlig oppstå etterhvert men som løses naturlig opp etterhvert når man blir kjent og snakker sammen om felles løsninger.

I dette konkrete tilfelle har jeg reagert pga den veldige intime kontakten som typen min krever av sin datter.

Datteren er veldig klengete på voksne ja, men da mot både meg og han, spesielt mot meg.

Hun har dårlig selvtillit og spørr om hjelp til alt, dette fordi hun alltid har blitt hjulpet av far. Jeg har snakket med far om å løsrive seg med tanke på mestringsfølelse som hun burde ha og han har føyd seg litt der men intimiteten holder han fast ved.

Jeg er redd det skal gå utover barnet og det har ingenting med at forholdet blir satt på prøve som det jo også blir, men bekymringen min går på barnet.

En voksen mann skal ikke tviholde på kosen til et barn som faktisk selv vil ned fra fanget.

Han spørr ofte om kos og vil ha henne i sengen i armkroken sin hele natta. Jenta er 4 år og jeg syns at det er GALT ja.

Det kan godt være at han vil ha henne som baby lengst mulig men det er faktisk kosen som bekymrer meg mest fordi den er overskyggende.

Jeg føler at dette er feil i hver fiber i kroppen min.