Så får man prøve å finne fotfeste igjen...

[Gjest pysepusen]

[Småkjekset]

[Mirabella76]

Velkommen heim, Nilla!

Tenker det må vera fantastisk å endelig ha dei to etterlengta guttane hos dåke! Nyt denne tida!

[Nilla]

I natt har vi fått sove mange timer, alle 4. Det blir ganske oppstykket da, når guttene skal ha mat hver 3. time. Så det føles ikke som om vi har sovet såpass mye som vi har.

Gleder meg til de veier over 3 kilo, da kan de ha litt færre matinger på natta. Det gjenstår selvfølgelig å se om guttene er enige i det...

Det er et spesielt døgn vi er inne i nå, og jeg kjente på det i hele går. Noe som endte med at jeg ble kjempesåret over noe Nilla-mannen hadde glemt å fortelle meg, en liten bagatell egentlig. Jeg tuslet på loftet for å hvile litt, og endte opp i tårer på badet. Heldigvis skjønte Nilla-mannen at noe plaget meg, så han kom etter. Og da gikk det ikke lange tida før fokus gikk fra denne bagatellen og over til sakens egentlige kjerne; at vi var på tur inn i døgnet da engleguttene ble født... Jeg ser at dette er tøft for ham også, og det endte med at han bar opp to gutter sovende i vognbagen sin og satte den oppå senga deres (de merket ingenting!) før vi krøllet oss sammen i senga og bare gråt og holdt rundt og strøk hverandre.

Skjønner at vi har mange følelsesforsterkere rundt oss og med oss i år, for dette syns jeg er langt tøffere i år enn det var i fjor, på ettårsdagen.

Nå skal jeg ut og plukke en bukett med blomster fra hagen, og så skal vi pakke guttene inn i bilen og kjøre til kirkegården etter neste matstell. Kjenner jeg håper at vi ikke møter noen, for det er ikke så lett å skulle være "bare" stolt og glad over å vise fram de to små vi har når man innvendig sliter med så mange følelser på en gang.

---------

Skulle ønske jeg kunne skrevet 100% lykkelige, glade innlegg som bare handlet om gulp, bleier og hvor bra alt er. Vi HAR det virkelig bra, men jeg er nødt til å prøve å jobbe meg gjennom dette raset av følelser, og da blir det dagboka mi som føles som det rette stedet.

Jeg har snakket med flere om dette (jordmor, spesialsykepleieren "vår" fra Nyfødt Intensiv m.fl.) og jeg er ikke i det hele tatt redd for at dette er noen fødselsdepresjon. Så jeg får bare puste meg gjennom det, sammen med min kjæreste og våre vakre små, og så finne fotfestet igjen, et skritt om gangen.

[Nótt]

Skjønner at dette er sårt midt oppi all gleden. Ta godt vare på hverandre og tillat dere å sørge.

[*Frida*]

Uff, no fekk du meg til å grine ordentlig her. Sjølv om eg egentlig ikkje kan forstå kva de gjekk gjennom for 2 år sidan, og kva det har gått igjennom av følelsar i dette svangerskapet, så kan eg godt forstå at det er vondt å gå gjennom desse dagane. Sjølv om de no har to flotte gutar hos dåke!

Å takle både sorg og glede på ei tid er vanskelig!

Stor klem til deg og gutane dine

Endret 11. september 2011 av *Frida*

[Tinio]

Tenker på deg i dag Nilla, og hvor vanskelig det må være med så mye følelser på en gang. Gleden over de to nydelige nurkene dere har hos dere nå, blandet med sorgen over storebrødrene deres som egentlig skulle ha feiret toårsdagen sin i dag. Du virker så sterk Nilla, jeg beundrer deg virkelig.

[Gjest Blondie65]

I dag er det bursdagen til engleguttene. Det er selvsagt at dette ikke er noen enkel dag og det er klart at det blir vanskelige følelser med så mye glede og sorg på en gang. De to årene som skulle vært med barnelatter, små og store milepæler, der det nå skulle vært to nysgjerrige gutter som former sine første setninger ... det er ikke der og er borte for alltid. Hurraguttene er ikke istedenfor engleguttene, de er i tillegg til.

Stor

[Klematis]

Har ikke så mye fornuftig å si, men tenker på dere, Nilla!

[Gjest pysepusen]

Innom med en stor og varm

[*Joyce*]

Blondie skrev det så fint.

Gode klemmer herfra!

[Neala]

Stor herfra også! Vet ikke helt hva jeg skal si, men det er mange før meg som har sagt det så fint Håper dere har hatt god støtte i hverandre og i hurraguttene. Det er viktig, som Blondie sier, at de er her ikke istedenfor storebrødrene, de er her i tillegg til.

[pusilus]

Kjære Nilla-vennen

Det er ikke rart at gleden blir blandet med sorg og omvendt, etter det dere har vært gjennom de siste årene skulle det bare mangle.

Det er viktig at vonde følelser ikke blir innestengt, det bare spiser en opp fra innsiden. Dere er flink og sterk som kjenner på dem og jobber gjennom dem sammen. Dere er sterke og gode foreldre for både engleguttene som alltid vil være med dere i hjertet, og for hurraguttene. Jeg sender dere mange gode tanker og håper dere fikk ro på kirkegården alle sammen

[Evelita]

Velkommen hjem fra sykehuset Nilla, og gratulerer så mye til hele Nilla-heimen.

Skjønner at dere har mange tanker i disse dagene. Jeg håper at dere ikke har dårlig samvittighet over følelsesraset. Det er helt naturlig at det kommer nå og særlig med de to nydelige nurkene dere har fått med dere hjem. Tenker iallefall på dere og ønsker dere alle gode ting i hele verden.

[Spatula]

Mine tanker var hos deg i hele går, og et lys ble tent for deg og de to engleguttene.

Såklart vil savnet være der, to storebrødre sitter i himmelen og titter ned på to nydelige hurragutter. Du har lov til å være lei deg, du har lov til å være glad.

[Nilla]

Takk for alle gode tanker.

Gårdagen var vond og god på samme tid. Det gjorde veldig godt å besøke grava, legge ned blomster og tenne to lys. Ble mange tårer, men jeg kjenner at det er terapi i å slippe det ut og fram.

Da vi kom hjem var den vonde klumpen i magen mye mindre og jeg pustet lettere igjen. Det ble en hyggelig kveld med ei påfølgende kjempebra natt, hvor gutta våknet av seg sjøl hver 3. time og krevde mat. Dette lover meget godt for vektoppgangen deres. Syns allerede at størstemann har fått litt rundere kjaker og mindre synlig hals.

Han drakk forresten 100 ml til et av kveldsmåltidene i går! Det er 40-50 ml over det de skal ha ift alt som heter kurver. Så dette tror jeg er kraftkarer som skal vokse og komme seg fram her i livet!

Jeg fikk sove 3 timer ekstra på formiddagen i dag, hadde en enorm hodepine i går kveld og hele natta og tre runder med paracet tok ikke vekk noe særlig av den heller. Så Nilla-mannen tok med seg to mette gutter ned slik at jeg kunne sove med skikkelig gjennomlufting. Og da når jeg våknet, var hodepinen borte.

Så nå er det litt småpusling her hjemme, samt en deeeeilig varm dusj som venter på meg, før vi skal våge oss ut blant folk og bruke stemmeretten vår. Vårt første møte med sambygdinger som en familie. Blir spennende.

[Gjest Blondie65]

Det er veldig godt å høre at hurraguttene får lære tidlig at stemmeretten skal brukes!

[Caramba]

Det var sikkert stas å ha med de to søte små for å stemme. Det hender man mye oppmerksomhet når man kommer med to babyer..... Merket dere noe til det? Det er litt koselig når "alle" vil se.

Så flinke gutter som spiser godt og ikke bråker for mye om natten.

Endret 12. september 2011 av Caramba

[Nilla]

Ja, vi var visst viktigere enn selve stemminga ei stund. Folk glemte helt plassen sin i køen og det hopet seg litt opp.

Vi bor jo i ei lita bygd, der alle kjenner alle, og der omtanken for oss har vært til å ta og føle på de siste åra. Det er veldig rørende å se hvordan rørte damer klemmer oss, og ikke minst hvordan mennene deres kommer og gir oss klemmer og kikker og ser etter hvem guttene ligner på, hvem som er størst osv.

I dag er mamma her. Nilla-mannen er på et møte, så da er det godt å ha noen her. Hun passet på småtrolla mens vi var en tur på butikk og kirkegården. 2 år siden vi tok farvel med lille S i dag. Gjorde godt å få tenne to lys der igjen.

Kjenner samtidig at jeg fikk bearbeidet mye i helga, noe som var beintøft, men som gjorde at ting føles litt lettere igjen nå. Så vemodet og sorgen er langt enklere å bære i dag.

Blir vel en tur nedover i morgen også, da er det 2 år siden lille I døde. Kan jo ikke gjøre forskjell på de to små engleguttene våre. *vemodig og kjærlig smiley*

---------

Ellers så har mamma og Nilla-mannen bestemt at hun skal overnatte her i natt og ha en gutt inne hos seg, mens den andre skal sove nede på stua med pappan sin. Så skal jeg sove ut skikkelig, på et kjølig soverom og se om jeg får kontroll på denne hodepinen jeg har, som ikke vil slippe taket helt. Mulig jeg høres fæl ut, men det tror jeg kommer til å bli deilig. Tror jeg skal klare å nyte det uten å tenke for mye på hvordan det går med de to små.

[Gjest Blondie65]

Ellers så har mamma og Nilla-mannen bestemt at hun skal overnatte her i natt og ha en gutt inne hos seg, mens den andre skal sove nede på stua med pappan sin. Så skal jeg sove ut skikkelig, på et kjølig soverom og se om jeg får kontroll på denne hodepinen jeg har, som ikke vil slippe taket helt. Mulig jeg høres fæl ut, men det tror jeg kommer til å bli deilig. Tror jeg skal klare å nyte det uten å tenke for mye på hvordan det går med de to små.

Dette høres ut som en god og fornuftig plan. Ha en stor og god flaske med kaldt vann på nattbordet også.

Jeg tenker nok at følelsene som har rast de siste dagene er skylden for hodepinen. Sett deg i sengen med beina i kors og legg hendene på bakhodet ditt og press nakken lett nedover. Dette letter litt på spenningene.

God bedring!

-----

Det er jo forøvrig ikke rart at folk føler med dere og gleder seg med dere - dette er jo mennesker som kjenner eller kjenner til dere og har møtt dere. Vi her som aldri har møtt dere bryr oss jo.