"Flytte sammen" med svigers

[Gjest Aldri i livet]

Hadde ikkje flytta inn til svigers nei. Har ikkje noe forhold til de. Mora er sikkert snill og grei, men eg orker rett og slett ikkje stresse med å opprette god kontakt. Pga mas og kjas på min samboer tidligere. Tror faktisk forholdet hadde røket om vi hadde flytta inn med de, eg hadde blitt dritt lei og sprø.

Greit nok, de har stort hus, 2 etg med kjeller og sjangs til å lage til ein liten leilighet på loftet, så vi hadde fått "bo for oss selv" på ein eller annen måte. Men svigers hadde jo vært rett ovenfor uansett, og hadde jo komt på døra i tide/utide (eller komt ned trappa) om de følte for det. Iallefall om vi får barn.. Hadde i tillegg mest sannsynlig følt meg som ein gjest i "eget" hjem da, og hadde følt det blei komplisert om eg skulle hatt min familie på besøk. Og ganske sikker på at eg ikkje hadde klart å ha sex eller noe slikt i huset heller. Eg tror moren hans hadde blitt glad for å ha "den gode" sønnen tilbake i huset og haddesikkert likt ha meg der og for ho liker meg visstnok, men eg hadde ikkje klart bo hos noen andre i lengden (det hadde jo vært sånn eg hadde følt det, det er tross alt deres hus som de også bor i). I tillegg ligger huset veldig lite beleilig til for meg som ikkje har lappen.

Faren er alkis, syk og på sykehus ofte. Så da hadde det enda med at sambo hadde måtta kjørt sin mor og søster på butikk HVER dag (for det er jo umulig å kjøpe inn ting så det varer i fleire dager ) Det måtte han gjøre til og med når vi bodde fleire km vekke og faren hadde bil, likevel var det sambo de ringte og maste på kl 9 om morningen etter han hadde vært på jobb på natta. Og måtte kjørt broren for å få medisiner også.

Mora har litt 'psykiske' problemer, griner mye for alt og ingenting. Huff...

I tillegg bor både søsteren og narko-broren der enda (broren har sjelt verdifulle ting fra fam. for å kunne kjøpe, så sjans for å miste ting er stor), begge nær og over 30, og er sikker på at søsteren hadde havna hos oss ganske ofte. Hadde hun på besøk hver helg før, blei rett og slett dritt lei, fikk jo aldri nyte helgene i fred.

Sambo har sagt at når faren er borte vil han mest sannsynlig flytte inn hos mora (med mindre ho selger huset, for da skal hun sikkert finne leilighet nær oss så han kan "passe på") for å hjelpe henne, og det er heit greit. Men det betyr ikkje at eg kommer til å flytte inn også, neitakk.. Eg vil heller bo aleine med bikkja mi.

Eg sier ikkje at det ikkje hadde vært fordeler med å bo hos dem, men eg ser ulempene som større og om eg veier fordeler mot ulemper er det ulempene som veier mest..

[Vera Vinge]

Jeg syns det er rart om han stiller et slikt ultimatum - at du enten må flytte dit eller så er det slutt (vet ikke om han har sagt dette direkte?). Når alt stritter i mot inni deg, syns jeg det er fullstendig merkelig å skulle forsøke å tvinge deg til dette. At du er villig til å flytte til hjembygda hans bør være nok.

Jeg vokste selv opp i huset ved siden av besteforeldrene mine, og jeg tror ikke det alltid var like lett for mine foreldre. Vi barna husker det som kjempepositivt, og det var praktisk å alltid ha barnevakt i nærheten osv. Men bestemoren min likte nok å ha styringen, og jeg ville ikke tolerert så mye innblanding som mine foreldre gjorde.

Jeg tenker at selv om jeg er veldig glad i mine svigerforeldre, så ønsker jeg en viss avstand til dem i hverdagen. Fordi de rett og slett er så hjelpsomme at man fort kan føle seg litt uselvstendig, hvis man lar spesielt svigermor ta styringen, slik hun ofte ønsker. Om jeg skulle bodd rett ved dem med barn, måtte vi nok hatt noen tydelige regler og det måtte være en forutsetning at man kommuniserte åpent. Det er ikke alle man kan gjøre dette med, og det bør man i det minste tenke over før man velger å bosette seg i samme nabolag.

[Rosalie]

Aldri i livet. Eller som min mor sa: "Bo aldri nærmere svigermor enn at hun må ta på både sko og yttertøy for å komme på besøk". Smertelig selvlært, visstnok: Hun har bodd i tomannsbolig med svigers i et par år, og forholdet dem i mellom blir aldri bra igjen.

[Pasha]

Nei, det hadde jeg ikke orket. Verken med svigers eller med mine egene foreldere.

Det er mange fordeler med å bo nære dem, men å bo i samme hus som dem.. aldri.

Mamma og pappa delte hus med farmor i en del år (de i 2etg og hun i 1etg).. og det var da også snakk om å bygge bolig til farmor på tomta.. dette ble aldri noe av og det var mamma veldig glad for (pappa og i grunn).. det blir rett og slett litt for tett

[Gjest Gjest]

Vet du hva? Allier deg med svigermor. Det er jo svært sannsynlig at hun har vært i samme situasjon selv (siden jenter ikke hadde odel før på femtitallet, var det vel hun som "gifta seg til gården"). I så fall har hun opplevd pluss- og minussider, og kan tale din sak. For eksempel forklare sønnen sin at det ikke er så helt enkelt å være svigerdatter under samme tak som svigerforeldrene, og snakke om hvilke regler dere eventuelt må bli enige om.

Min anbefaling: Snakk åpent med hverandre, og foreslå at dere hjelper dem med å bygge et nytt hus litt unna tunet, eller bygger nytt og flytter inn der sjøl (i så fall kan dere bo under samme tak i byggeperioden, men ikke et sekund til).

[~Minni~]

Det er også meningen de skal eie huset til de faller fra. Å ikke eie egen bolig før om kanskje 15 år, det ser jeg bare ikke for meg. Jeg greier ikke helt tanken på å bo så nært de så lenge.

Jeg enig med de som sier at de ikke ville bodd så nære svigers, uansett hvor greie de er. Ja, det kan gå greit, men jeg hadde rett og slett ikke tatt sjansen.

Men jeg vil også fokusere på et annet aspekt som du er inne på her. De skal eie huset til de faller fra. Jeg er helt enig med deg i at å ikke eie sitt eget sted før om 15 år +/- ikke er så lurt. Hva om du og sin samboer om 10-12 år ønsker å skilles? (man håper og tror jo at det ikke vil skje, men jeg synes allikevel man bør se på det som et mulig senario). Foreldrene hans eier fremdeles huset og for din mann er ikke det noe problem for han vil jo kunne fortsette å bo der og arve det etter hvert. Men hvor skal du bo? Ved å ikke ha eid en del av din egen bolig de siste 10-12 årene står du kanskje helt på bar bakke med liten egenkapital og må inn på leiemarkedet i stedet for å kunne kjøpe noe.

Jeg hadde hatt store kvaler med å godta en slik boordning både av økonomiske og private grunner.

[Gjest lupa]

Det kan bli vanskelig,og skjønner godt at du ikke har noe lyst til dette.

Jeg bor i samme hus som svigers,riktig nok egen leilighet,men alikevel.

Trives ikke med å bo slik,og svigers er greie de,har ingenting med det å gjøre.

Føler meg på en måte som en gjest som bor her,at jeg må innordne meg mer enn jeg hadde måttet et annet sted.

Kan aldri vite når de kommer på besøk,og enkelte ganger har jeg følt meg litt dum når de har kommet og det er rotete her.

Det er liksom litt for lett å komme på besøk eller bare stikke innom,om vi hadde bodd et annet sted så hadde de vel måtte gi beskjed på forhånd.

Svigermor vet alltid når vi er hjemme og når vi ikke er det.Når min samboer har forsovet seg ett par ganger til jobb så ringer hun ned.Føler at hun liker å ha litt kontrollen på hvor og hva sønnen hennes er og driver med.

Samboer flyr også opp der hver dag,og det irriterer meg litt.

Det finnes jo enkelte fordeler også,de er veldig hjelpsomme og vil oss alltid det beste.Husleien er også lav og om vi skal vekk så kan jo de passe på litt,men de fleste av disse tingene kunne jo vært de samme om vi bodde i en annen leilighet.

Har flere ganger luftet min irritasjon angående dette for min samboer,men han forstår det bare rett slett ikke.Han skjønner ikke at jeg har den følelsen av å måtte innordne meg,for han mener at det ikke hadde vært noe annerledes om vi bodde i en annen leilighet.

Men det vet jeg at det hadde vært,hadde ikke følt det presset om at jeg må gi et godt inntrykk og at det for eksempel må være ryddig og fint her til enhver tid.

Jeg ville i hvert fall tenkt meg godt om før jeg gjorde noe sånt igjen,men det kommer jo også litt an på hvordan man er som person.Og 15 år er lang tid,og enda lenger om man evt. ikke går overens.

Endret 17. september 2009 av lupa

[Lilith]

Jeg skulle heller spadd helvete tomt for køl med en teskje!!

Amen!

Jeg hadde aldri flyttet inn med svigers, og hvis kjæresten min hadde villet dumpet meg av den grunn hadde jeg seriøst revurdert hele forholdet.

[Gjest Glør]

Aldri i verden. Det er en grunn til at man har funnet opp kårboliger. Når ungene overtar gården skal foreldrene ut. I det minste skille ut en tomt og bygge eget hus. Foreldrene mine har hatt ett foreldrepar i nabohuset, noen hundre meter unna, og når jeg har sett hvor mye stress det har vært kunne jeg aldri tenkt meg å dele hus med hverken mine eller andres foreldre. Heldigvis er foreldrene mine og samboeren min hjertens enige.

[Madmartigan]

..... Også jeg som syntes det var ille nok å ha bilde av svigermor på soveromsveggen.....

[Gjest Slem_Pike]

Har du sett "Alle elsker Raymond"? :gjeiper:

..... Også jeg som syntes det var ille nok å ha bilde av svigermor på soveromsveggen.....

Wææææh!!! Hadde vært umulig å ha seg der inne da. Ekkelt...

Min situasjon har ein god del likhetstrekk med gjesten Aldri i Livet lengre oppe her har ('fint' å se det er fleire :gjeiper:)

Uaktuelt for meg å flytte inn med svigers samme søren. Sambo må for all del flytte inn om han føler han må det, for å hjelpe sin moder, men eg blir ikkje med på flyttelasset.

Endret 17. september 2009 av Slem_Pike

[Gjest Eurodice]

Jeg har ikke orket å lese gjennom alle innleggene med bare syt og klage over jenters svigerforeldre. Jeg blir oppgitt over en slik holdning.

Til dere jenter: Deres foreldre er mannens svigerforeldre. Er det aldri noen problemer forbundet med dette? Er egne foreldre "en hellig ku"?

[Cata]

Aldri i livet. Eller som min mor sa: "Bo aldri nærmere svigermor enn at hun må ta på både sko og yttertøy for å komme på besøk". Smertelig selvlært, visstnok: Hun har bodd i tomannsbolig med svigers i et par år, og forholdet dem i mellom blir aldri bra igjen.

Enig. De må være utenfor "tøffelavstand" . Da jeg var barn bodde vi i samme hus som min bestemor, og selv om hun var en svært snill og hyggelig dame som attpåtil ikke blandet seg veldig i mine foreldres affærer (og banket på døra når hun kom på besøk) så tror jeg nok det var anstrengende for min mor å bo så nær.

Ville aldri ønsket å bo samme hus som verken svigers eller mine egne foreldre over en lengre periode, og ville helst hatt dem litt lenger vekk enn nabohuset også.

[Madmartigan]

Har du sett "Alle elsker Raymond"? :gjeiper:

Wææææh!!! Hadde vært umulig å ha seg der inne da. Ekkelt...

Skulle tro jeg hadde hentet den der fra "Alle elsker Raymond" eller noe, men det er faktisk helt sant. Riktignok var det et generasjonsbilde, men jeg hadde sterkt på følelsen at det var svigermor so titta ned fra veggen... Hennes mor igjen - som var på samme bilde - kikket ikke like aktivt...

Jeg fikk lite gehør for at det ikke var særlig ålreit... "Passer jo så bra der..."

Er det rart det skar seg....

[Gjest lupa]

Jeg har ikke orket å lese gjennom alle innleggene med bare syt og klage over jenters svigerforeldre. Jeg blir oppgitt over en slik holdning.

Til dere jenter: Deres foreldre er mannens svigerforeldre. Er det aldri noen problemer forbundet med dette? Er egne foreldre "en hellig ku"?

Helt klart ikke,men det var ikke det denne tråden handlet om.

Selvsagt er det problemer den veien også,og jeg ville ikke flyttet inn med mine foreldre sammen med min kjæreste fordi jeg vet at det ikke hadde gått.

[Gjest Gjest]

Hvis du går med på dette så må dere ha en samtale der dere blir enige om spillereglene. Jeg har selv bodd sånn at svigers har gått inn og ut av hjemmet vårt som om det var deres eget, til og med når vi ikke var hjemme. Mildt sagt irriterende. Når dere får barn blir det bare enda verre.

[Gjest Glør]

Til dere jenter: Deres foreldre er mannens svigerforeldre. Er det aldri noen problemer forbundet med dette? Er egne foreldre "en hellig ku"?

Som jeg sa, jeg ville ikke delt hus med egne foreldre heller, så dette gjelder begge veier for min del.

[Gjest Eurodice]

Som jeg sa, jeg ville ikke delt hus med egne foreldre heller, så dette gjelder begge veier for min del.

Jeg leste ditt innlegg. For ikke å bli misforstått vil jeg si at min oppfatning er at for å utvikle og bevare et godt forhold, er det best at voksne barn og deres foreldre/svigerforeldre bor i bilavstand fra hverandre. Jeg er selv både mor og svigermor og ville ikke hatt noen boende i samme hus eller eiendom. Det er ikke bare svigerforeldre som blander seg i andres saker ;-).

Nå er jeg singel da. Det stiller seg vel annerledes der man er par. Det er ikke alt i mitt liv jeg har lyst til at mine voksne barn skal vite om, det vil sikkert ikke de, heller.

Endret 17. september 2009 av Belladonna

[Rosalie]

Til dere jenter: Deres foreldre er mannens svigerforeldre. Er det aldri noen problemer forbundet med dette? Er egne foreldre "en hellig ku"?

Siden min mor er min manns svigermor, gjelder yttertøyregelen i høyeste grad også for henne, ja. For øvrig så går ikke min mor og jeg veldig godt sammen over tid.

[Gjest Gjest]

Jeg leste ditt innlegg. For ikke å bli misforstått vil jeg si at min oppfatning er at for å utvikle og bevare et godt forhold, er det best at voksne barn og deres foreldre/svigerforeldre bor i bilavstand fra hverandre. Jeg er selv både mor og svigermor og ville ikke hatt noen boende i samme hus eller eiendom. Det er ikke bare svigerforeldre som blander seg i andres saker ;-).

*snip*

Men da er du jo faktisk enig med mesteparten av innleggene da? Hva er det da du klager over?