Kan barn være psykopater?

[Gjest Gjest_hei_*]

Som alltid iler det masse folk til og skal forsvare og beskytte mobberen, fordi det er så synd på han og det ikke er hans feil at han gjør som han gjør.

Mange mennesker er tvers gjennom onde uansett hvor gamle de er, og det kan like gjerne gjelde en som er 12 som en som er 18.

La oss være klinkende klare på at det er mobberen som er problemet i den situasjonen vi snakker om her, og det er problemet man skal ta tak i.

Hva slags evt årsaker som ligger bak at en mobber blir det er helt sekundært.

En 12åring med problemer hjemme kan like gjerne være en tyrann med høy status i skole- og omgangsmiljøet, som ødelegger mange liv rundt seg. Slike tyranner vet nøyaktig hvordan de skal manipulere lærere og andre forståere på skolen slik at de får fortsette spillet sitt hvor de bruker hakkekyllinger for å bygge opp under sin egen status.

Støtter TS 100%. Synes det var et godt forslag å kreve skriftlig dokumentasjon fra skolen på at problemet eksisterer, og hva de har gjort av tiltak.

[Gjest ts]

Dette er tull! Hva han er på papiret spiller ingen rolle, så lenge han er det i virkeligheten.

Du som skriver dette innlegget og kaller deg ts, hvorfor prøver du å utgi deg som meg?

Hvorfor ønsker du å ødelegge en tråd der jeg prøver å finne løsninger for sønnen min?

[stjernekyss]

En psykopat er en psykopat fra fødsel. Alle psykopater i dag har vært det som barn, og alle barn som er psykopater blir det som voksen. Det er det ingen tvil om!

Blir kvalm av noen av innleggene som er skrevet her, og ignoranse råder kraftig. En psykopat endrer ikke oppførsel, og blir aldri frisk, og derfor har du all rett til å undre over om dette barnet er en psykopat. Hvis du har misstanke om det, er det beste å fortelle det til sønnen din, å forsøke å holde han så langt unna som mulig.

Det finnes mange dokumentarer om psykopater, og mange av dem ligger ute på youtube, så det er bare å ta en titt. Felles for de alle er sosiale avvik i tidlig alder, og dette er menensker du deffinitivt ikke vil ha i nærheten av sønnen din.

Det er dessverre sånn at følelser fortsatt råder over logikk og fakta. Folk vil ikke stemple barn som psykopater fordi dette er et følsomt tema. Kan et barn ha down syndrom? Kan et barn ha ADHD? Kan et barn være psykopat? JA, psykopati er en medfødt sykdom, og ikke et psykisk lidelse som kan kureres. Psykopter blir ofte farligere etter terapi, fordi de læører nye måter å manipulere på, og når man aldri har lyktes med å kurere en psykopat, vil dette også si at dette ikke er noe som man utvikler, men som er medfødt.

Det er desverre, og heldigvis, ikke riktig.

Det er riktig at man per dags dato ikke ønsker å ha personer med apf i terapi, da man mener at de ikke tar nytte av behandlingen, men heller som du sier, lærer seg nye knep til manipulering. Å trekke en slutning om at dette betyr at apf er medfødt virker lite gjennomtenkt. Ingen seriøse forskere vil støtte opp under en slik uttalelse.

Det er trist at du blir kvalm. At du ikke er enig, er ikke ignoranse. Det finnes mange flotte bøker om dette, kanskje du vil lese noen av dem?

Dette er tull! Hva han er på papiret spiller ingen rolle, så lenge han er det i virkeligheten.

Nei, dette er ikke tull. Han er det ikke i virkeligheten.

[stjernekyss]

Som alltid iler det masse folk til og skal forsvare og beskytte mobberen, fordi det er så synd på han og det ikke er hans feil at han gjør som han gjør.

Mange mennesker er tvers gjennom onde uansett hvor gamle de er, og det kan like gjerne gjelde en som er 12 som en som er 18.

La oss være klinkende klare på at det er mobberen som er problemet i den situasjonen vi snakker om her, og det er problemet man skal ta tak i.

Hva slags evt årsaker som ligger bak at en mobber blir det er helt sekundært.

En 12åring med problemer hjemme kan like gjerne være en tyrann med høy status i skole- og omgangsmiljøet, som ødelegger mange liv rundt seg. Slike tyranner vet nøyaktig hvordan de skal manipulere lærere og andre forståere på skolen slik at de får fortsette spillet sitt hvor de bruker hakkekyllinger for å bygge opp under sin egen status.

Støtter TS 100%. Synes det var et godt forslag å kreve skriftlig dokumentasjon fra skolen på at problemet eksisterer, og hva de har gjort av tiltak.

Jeg ser ingen som sier at det er synd på mobberen, men jeg ser mange som forsøker å påpeke at den delen av problemet det er hensiktsmessig å ta tak i, er å beskytte sønnen.

[Gjest Kari bræmnes]

stjernekyss, slutt med den hobbypsykologien din. Ikke motsi folk som faktisk vet hva de snakker om!

[stjernekyss]

stjernekyss, slutt med den hobbypsykologien din. Ikke motsi folk som faktisk vet hva de snakker om!

Hva får deg til å tro at jeg ikke vet hva jeg snakker om?

Men for all del, du som kommer inn hit med ditt første innlegg og ikke har engasjert deg i det hele tatt. Hvis jeg er til plage, skal jeg da for all del trekke meg ut.

[Gjest ts]

4. Du tenker løsninger. Og det er bra. Det er et flott utgangspunkt, du viser motivasjon og kjærlighet til sønnen din. Det i seg selv er det beste du noensinne kan tilby ham. Når det kommer til de konkrete eksemplene du har kommet med her, er jeg kanskje ikke enig med deg. Jeg tenker at det finnes enda bedre løsninger. Veien blir til mens man går, og jo lenger man jobber med en løsning, jo mer forfinet blir den. Ved å snakke med noen som kan håndtverket, kan løsningene bli enda bedre. Vi er alle lærlinger på ett og annet, og når man føler at man står litt fast, er det godt å vite at det finnes noen som vet råd.

Hva tenker du om dette?

Vi har prøvd mange løsninger for sønnen vår:

Først prøvde vi å få dem til å bli venner. Ba mobberen hjem, gjerne sammen med andre gutter. Og de fant på ting sammen.

Men utfrysingen og latterliggjøringen fortsatte i det skjulte.

Så sa vi til sønnen vår at han måtte ta igjen. Psykisk og fysisk. Men mobberen var sterkere.

Så ble han rådet til å la være å bry seg. I håp om at mobberen skulle bli lei. Det var jo mobberen som var umoden og barnslig.

Her er vi nå, og mobbingen fortsetter.

[Gjest Gjest]

Dere som sier at det tidlig er sosiale avvik.

Min sønn forstår ikke sosiale spilleregler fordi han har en lett grad av autisme, vil dere si at han er en psykopat?

han har samtidig evne til empati og trøster mennesker dersom de er lei seg og er ingen mobber.

[Gjest Ludovie]

Som alltid iler det masse folk til og skal forsvare og beskytte mobberen, fordi det er så synd på han og det ikke er hans feil at han gjør som han gjør.

Jeg har ikke sett en eneste en i denne tråden som ikke har utvist empati med den mobbede gutten og med ts. Jeg har heller ikke sett noen som har forsvart mobberen. Kan du vennligst vise til konkrete innlegg her?

Det jeg og enkelte andre imidlertid har uttalt oss om, er at barn ikke bør diagnostiseres som verken det ene eller det andre av ukvalifiserte forumdeltakere som ikke engang har møtt den aktuelle gutten. Og det blir da vitterlig noe helt annet.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke sett en eneste en i denne tråden som ikke har utvist empati med den mobbede gutten og med ts. Jeg har heller ikke sett noen som har forsvart mobberen. Kan du vennligst vise til konkrete innlegg her?

Det jeg og enkelte andre imidlertid har uttalt oss om, er at barn ikke bør diagnostiseres som verken det ene eller det andre av ukvalifiserte forumdeltakere som ikke engang har møtt den aktuelle gutten. Og det blir da vitterlig noe helt annet.

Signerer!

I tillegg vil jeg tilføye at jeg har opplevd lærere som driver barn inn i ulike roller og at en sak ALLTID har to sider.

[Vera Vinge]

Er du seriøs med dette innlegget? Vet du hva en psykopat er, egentlig? Det er jo nettopp derfor vi har diagnosen psykopat, fordi dette er mennesker som overhodet ikke vil innordne seg normer i samfunnet. En psykopat har ingen empati for andre enn seg selv, og manipulerer og bruker andre. Og du klarer det kunststykke å si at om man er psykopat eller ikke spiller ingen rolle, så lenge man oppfører seg??? Jeg blir helt oppgitt, vet ikke engang hva jeg skal si til dette. God bedring

Om en som kalles psykopat klarer å skjule sine avvik, og oppføre seg ordentlig mot andre, så spiller det faktisk ingen rolle for trådstarter om denne gutten skulle være psykopat eller ei. Det er jo oppførselen man må ta tak i her.

Jeg støtter selvfølgelig de andre her på at man ikke setter slike diagnoser på barn.

En psykopat er en psykopat fra fødsel. Alle psykopater i dag har vært det som barn, og alle barn som er psykopater blir det som voksen. Det er det ingen tvil om!

Blir kvalm av noen av innleggene som er skrevet her, og ignoranse råder kraftig. En psykopat endrer ikke oppførsel, og blir aldri frisk, og derfor har du all rett til å undre over om dette barnet er en psykopat. Hvis du har misstanke om det, er det beste å fortelle det til sønnen din, å forsøke å holde han så langt unna som mulig.

Det finnes mange dokumentarer om psykopater, og mange av dem ligger ute på youtube, så det er bare å ta en titt. Felles for de alle er sosiale avvik i tidlig alder, og dette er menensker du deffinitivt ikke vil ha i nærheten av sønnen din.

Det er dessverre sånn at følelser fortsatt råder over logikk og fakta. Folk vil ikke stemple barn som psykopater fordi dette er et følsomt tema. Kan et barn ha down syndrom? Kan et barn ha ADHD? Kan et barn være psykopat? JA, psykopati er en medfødt sykdom, og ikke et psykisk lidelse som kan kureres. Psykopter blir ofte farligere etter terapi, fordi de læører nye måter å manipulere på, og når man aldri har lyktes med å kurere en psykopat, vil dette også si at dette ikke er noe som man utvikler, men som er medfødt.

Heldigvis handler ikke diagnostisering om følelser, men om empiri. At man ikke setter "psykopatidiagnose" på barn, er det argumentert godt for tidligere i tråden, og det handler ikke om at man ikke ønsker å innse at barn kan være slemme i blant. Det er mange grunner til at barn kan være slemme, og å sette en personlighetsdiagnose på barn, vil i tillegg til å være feilaktig, fort gjøre at man slutter å se etter hva som gjør at barnet oppfører seg sånn. Hvis man slår seg til ro med at barnet er "født sånn", kan man f.eks. unngå å legge merke til at lille Ole blir slått hjemme og at mobbing dessverre er hans måte å reagere på. Det er forsåvidt den samme utfordringen man allerede kan ha med diagnoser som ADHD, men jeg vil si at en personlighetsdiagnose er enda mer belastende og definerende, da spesielt for et barn. Det er heller ikke sånn at en diagnose løser alle problemer, slik noen i denne tråden ser ut til å tro.

Og at du anbefaler noen å fortelle barna sine at klassekameratene deres kanskje er psykopater, er ikke annet enn skremmende. Hvor er dømmekraften?

Endret 11. september 2009 av Vera Vinge

[Gjest Gjest]

Til hi: Hvis du er så lite reflektert at du anbefaler folk å fortelle at klassekamerater kanskje er psykopater ( og det små barn ) vil jeg tro du har problemer med å takle dette på riktig måte, vil anbefale deg å oppsøke hjelp.

[Gjest makan]

>"Om en som kalles psykopat klarer å skjule sine avvik, og oppføre seg ordentlig mot andre, så spiller det faktisk ingen rolle for trådstarter om denne gutten skulle være psykopat eller ei. Det er jo oppførselen man må ta tak i her."

Dette her er skremmende. Du vet jo ikke hva en psykopat er hvis du tror at det bare er å ignorere en psykopat som oppfører seg skikkelig.

En psykopat har ingen empati for andre, lever for å manipulere og bruke andre mennesker. Det du beskriver, altså en psykopat som oppfører seg normalt, er en såkalt sosiopat, som er ennda farligere, fordi det ikke går ann å oppdage dem like lett. De driver med sjult manipulering og utnytting, men dette er vel greit så lenge ingen merker det?

Blir litt skremt her, for det er vist få som skjønner noe av psykopati. Ta tak i oppførselen til en psykopat? En psykopat endrer seg ikke, psykopaten lever kun for seg selv, og tråkker på andre som står i veien for han. De lever en parasittilværelse, og det går ikke ann å "ta tak i det".

Og det er jo også derfor ts lurer på om barn kan være psykopater. For hvis denne gutten er en psykopat, er det fint lite hun kan gjøre med det. Det går ikke ann å "ta tak i" oppførselen til en psykopat, og folk som deg bør avstå fra å gi råd i en slik sak, når du ikke engang vet hva en psykopat er.

[Vera Vinge]

Dette her er skremmende. Du vet jo ikke hva en psykopat er hvis du tror at det bare er å ignorere en psykopat som oppfører seg skikkelig.

En psykopat har ingen empati for andre, lever for å manipulere og bruke andre mennesker. Det du beskriver, altså en psykopat som oppfører seg normalt, er en såkalt sosiopat, som er ennda farligere, fordi det ikke går ann å oppdage dem like lett. De driver med sjult manipulering og utnytting, men dette er vel greit så lenge ingen merker det?

Blir litt skremt her, for det er vist få som skjønner noe av psykopati. Ta tak i oppførselen til en psykopat? En psykopat endrer seg ikke, psykopaten lever kun for seg selv, og tråkker på andre som står i veien for han. De lever en parasittilværelse, og det går ikke ann å "ta tak i det".

Og det er jo også derfor ts lurer på om barn kan være psykopater. For hvis denne gutten er en psykopat, er det fint lite hun kan gjøre med det. Det går ikke ann å "ta tak i" oppførselen til en psykopat, og folk som deg bør avstå fra å gi råd i en slik sak, når du ikke engang vet hva en psykopat er.

Hjelpe meg, snakk om å følge med i debatten. Her snakker man ikke om behandling av voksne personer som har fått en personlighetsdiagnose man på folkemunne kaller psykopati. Man snakker om et barn som oppfører seg slemt mot ts sitt barn, og hva ts kan gjøre for å beskytte sitt barn.

Det virker som om noen syns psykopater er kjempespennende, og dermed leser dårlig populærpsykologi om dem, og dermed tror de er eksperter. Noe blir ikke sant bare fordi man har lest det i en eller annen bok, eller fordi man har forestilt seg at det er sånn. Disse tingene er det forsket på, og det er tydelig at du ikke har lest seriøs forskning rundt dette (jeg sier for øvrig ikke at jeg er noen ekspert heller, men jeg vet nok til å forstå at du ikke vet hva du snakker om).

[Gjest Gjest]

Om gutten er psykopat eller ikke så blir han ikke farlig for gutten din hvis gutten din klarer å se at det er ikke hans skyld at den andre gutten fryser han ut.

De fleste barn ønsker tilhørighet til jevnaldrene, men de trenger bare en annen venn for å unngå de som ikke er så greie.

Fokuser på at gutten din bør finne en annen å være sammen med.

"Det er like vanlig med psykopater i arbeidslivet som hønsetenner!" sitat: Psykolog Jan Erik Andersen,

[Gjest Gjest]

Kan barn være psykopater? Hvordan skal ofrene takle barn med psykopatiske trekk? Noen som vet?

Barn kan være disponert for psykopati, men man stiller ikke en evt. diagnose før man er voksen.

Har du snakket med foreldrene til denne gutten? Vet de hvordan han oppfører seg mot sønnen din?

[Gjest Gjest]

"Det er like vanlig med psykopater i arbeidslivet som hønsetenner!" sitat: Psykolog Jan Erik Andersen,

Har høns tenner? Forstod ikke helt denne.

[Gjest Høna]

Har høns tenner? Forstod ikke helt denne.

Det forstod ikke jeg heller.

Det viktigste er å få de andre foreldrene inn i dialog med skolen men de er der kanskje allerede? Hvis ikke har skolen gjort noe de ikke burde, unnlatt å fortelle at deres sønn er en mobber.

Du kan ta de på det for å få fortgang i saken. Jeg er enig med deg i noen ting ts. Meld sønnen din på karatekurs, fortell han at de dagene han er sliten kan han være hjemme og gi skolen beskjed om at det kommer til å skje om de ikke takler problemet som faktisk finnes der, blant de voksenansvarnlig som jobber der!

Det er ikke din sønn som bør bytte klasse ts, det er mobberen som bør bytte klasse. I alle fall om ikke han lever med foreldre som gir blaffen i han og ikke ser at han bør irettesettes på en mild måte.

Bup og lærere har en tendens til å være litt for "snu det andre kinnet til" så ordner det seg. Men det er ikke sannheten.

Hvis mobbingen er helt usynlig, slik at lærerne ikke kan gripe inn, er det vanskelig, men likevel bør mobberens foreldre bli koblet inn i saken.

[Gjest ts]

Om gutten er psykopat eller ikke så blir han ikke farlig for gutten din hvis gutten din klarer å se at det er ikke hans skyld at den andre gutten fryser han ut.

De fleste barn ønsker tilhørighet til jevnaldrene, men de trenger bare en annen venn for å unngå de som ikke er så greie.

Fokuser på at gutten din bør finne en annen å være sammen med.

"Det er like vanlig med psykopater i arbeidslivet som hønsetenner!" sitat: Psykolog Jan Erik Andersen,

Ja, det er kjempeviktig. Han har kompser i klassen (ingen bestevenner), men han sier at ingen av dem tør (eller vil) å gå imot xxx.

Barn kan være disponert for psykopati, men man stiller ikke en evt. diagnose før man er voksen.

Har du snakket med foreldrene til denne gutten? Vet de hvordan han oppfører seg mot sønnen din?

Det forstod ikke jeg heller.

Det viktigste er å få de andre foreldrene inn i dialog med skolen men de er der kanskje allerede? Hvis ikke har skolen gjort noe de ikke burde, unnlatt å fortelle at deres sønn er en mobber.

Du kan ta de på det for å få fortgang i saken. Jeg er enig med deg i noen ting ts. Meld sønnen din på karatekurs, fortell han at de dagene han er sliten kan han være hjemme og gi skolen beskjed om at det kommer til å skje om de ikke takler problemet som faktisk finnes der, blant de voksenansvarnlig som jobber der!

Det er ikke din sønn som bør bytte klasse ts, det er mobberen som bør bytte klasse. I alle fall om ikke han lever med foreldre som gir blaffen i han og ikke ser at han bør irettesettes på en mild måte.

Bup og lærere har en tendens til å være litt for "snu det andre kinnet til" så ordner det seg. Men det er ikke sannheten.

Hvis mobbingen er helt usynlig, slik at lærerne ikke kan gripe inn, er det vanskelig, men likevel bør mobberens foreldre bli koblet inn i saken.

Tidlig i fasen sa vi fra til foreldrene. Men vi har nå ingen dialog med dem annet enn at vi hilser og treffer dem på foreldremøter til hele klassen. Vet ikke hva de sier til sønnen sin. Syns det er vanskelig, det virker ikke som de er interessert i nærmere dialog med oss.

Tror nok det beste er at dialogen skjer gjennom skolen, siden det er der mobbingen i hovedsak skjer. På fritiden treffes de sjelden. Hva skolen sier til foreldrene til xxx vet jeg ikke, men i følge kontaktlæreren har h*n tatt det opp med dem. Men læreren har jo taushetsplikt så nærmere innhold i samtalene deres vet jeg ingenting om.

[juni]

Stakkars dere!

Det er sånt jeg virkelig håper at min sønn ikke vil oppleve når han begynner på skolen!

Min sønn er veldig solial og blid og egentlig en ledertype. Derfor tviler jeg på at han vil bli mobbet, men sånne ting kan jo fort snu hvis man møter de "feile" barna. Vi snakker endel om sånne ting hjemme og siden min gutt virker som har veldig bra selvfølelse er det viktig for meg at han IKKE er en av disse likegyldige barna som ikke står opp for den som blir mobbet. Han er fem år og muligens for liten til endel av de samtalene vi har, men han er så nysgjerrig og elsker å prate om alt. Vi har snakket med han om mye rart i alle år, men beskytter han for de vondeste tingene som jeg ikke synes barn burde vite noe om før de må.

Likevel; hadde min sønn vært i dinn sønns situasjon, hadde jeg snakket med han om psykopater. Sagt at det ikke er sikkert at denne gutten er det, og at det er sånn man absolutt ikke sier høyt om andre mennesker, men at du mistenker han for det. Så er det kanksje lettere for han å forstå. Jeg regner med motsigelser her og er ikke klar for å diskutere dette med noen, vil bare si hva jeg selv ville gjort, uavhengig av hva andre synes er riktig.

12-åringer er utrolig oppegående! Jeg husker at jeg tenkte som 10-åring at jeg ALDRI skulle undervurdere tiåringer:)

Jeg synes ikke barn alltid skal dulles med, noen ganger kan man være helt ærlig å si hva man tenker, ikke tenke at de bare er barn, tror det gjør dem smartere og mer reflekterte.

Argh, kjenner jeg blir mest irritert på de sauene som dilter etter mobberen! En sånn sønn vil jeg IKKE ha! Jeg HATER sauer!!!

Lykke til og mange gode tanker herfra!