Noli Skrevet 6. september 2009 #41 Skrevet 6. september 2009 Det bør være rom for begge deler, mener jeg. Jeg blir selvsagt glad på andres vegne, jeg er glad for at de jeg bryr meg om slipper å gå gjennom årevis med slit for å få barn fordi jeg vet hvor grusomt det er. Samtidig blir jeg lei meg, fordi det er tungt at andre får til det jeg sliter med omtrent uten å prøve engang.Og da sier jeg det. Til flere venninner som har blitt gravide har jeg sagt: Jeg er glad på deres vegne, men jeg trenger å trekke meg litt unna fordi din graviditet minner meg for mye om hva jeg ikke får til selv.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå