Babyzillahs!

[Gjest Chiffon]

Snakk om å sparke folk som ligger nede. Dette må være noe av det hånligste jeg har lest på lenge.

[Gjest Ingen fiksering her i gården.]

Snakk om å sparke folk som ligger nede. Dette må være noe av det hånligste jeg har lest på lenge.

Hvorfor er dette hånlig?

Jeg skriver at jeg forstår frustrasjonen ang de som sliter med for eks. pcos.

hvorfor sparker jeg folk som ligger nede? ligger man nede hvis man ønsker seg et barn og ikke har fått det til på prøveperiode 3 for eks?

[Gjest Ingen fiksering her i gården.]

Hvis de bruker eggløsningstester, så vet dem jo at dem har hatt eggløsning, da

Må si jeg ikke synes noe om folk som rakker ned på andres måte å takle ting på. Skjønner ikke hvorfor det plager deg...

Når vi begynte å prøve hadde vi begge hatt ønske om barn i flere år, og det ble forsterket når vi mistet et par år før vi begynte å prøve. Da vi endelig begynte så ville vi gjerne at jeg skulle bli gravid så fort som mulig. Vi var heldige, og fikk full klaff i PP2, men hadde vi ikke det så var planen allerede lagt om å kjøpe eggløsningstester. Hvorfor ikke bruke dem, og VITE at du prøver de rette dagene?

Det er faktisk veldig mange som ikke har så stabile sykluser at de vet når de har eggløsning (og spesielt hvis man har PCO(S)).

Jeg mener da, at enkelte som sliter med å bli gravide, uten at det er noen sykdommer som for eks. pcos med inn i bildet, stresser seg og nesten ikke kan bli gravide pga det.

Ja, det kan høres litt rart ut at jeg påstår det siden de ser på eggløsningstester at de har hatt el, men allikevel. Jeg tror faktisk de stresser så mye at det ikke blir klaff pga det i enkelte tilfeller. ikke alle så klart.

jeg vet godt at de med pco(s) ikke har stabile sykluser. dem har jeg faktisk litt (eller litt mer enn litt) forståelse for.

[Gjest Ingen fiksering her i gården.]

Ja, enkelte er jo nærmest klin gærne.

Men jeg tror nå det er et fåtall da, men de er så ekstreme at de blir lagt ekstra merke til. Her på KG har jo til og med ei operert med nedtellingsticker i forbindelse med eggløsning.

Mennene deres hadde vel rødmet fra hårspissene og langt under skosålene hvis de hadde visst hvordan livet deres blir lagt ut om her.

Enkelte lever rett og slett sitt liv på nettofra, og tar utvilsomt helt av. Eget språk lager de seg jo også ref. tråden om forkortelser.

Ja, de er i allefall fikserte. Og jo mer de prøver jo mer fikserte blir de hvis de ikke får klaff på pp2 for eks.

Ja det er nok et fåtall men som du sier. fåtallet blir lagt godt merke til. sikkert fordi de er så ekstreme.

nedtellingsstickers til el så jeg ei som hadde og. :sjokk:

[Gjest Ingen fiksering her i gården.]

Noen har til og med en greie for seg at de har eggløsning akkurat klokken 17. derfor ble de ikke gravide under forrige prøveperiode.

[Kvist]

Jeg mener da, at enkelte som sliter med å bli gravide, uten at det er noen sykdommer som for eks. pcos med inn i bildet, stresser seg og nesten ikke kan bli gravide pga det.

Ja, det kan høres litt rart ut at jeg påstår det siden de ser på eggløsningstester at de har hatt el, men allikevel. Jeg tror faktisk de stresser så mye at det ikke blir klaff pga det i enkelte tilfeller. ikke alle så klart.

jeg vet godt at de med pco(s) ikke har stabile sykluser. dem har jeg faktisk litt (eller litt mer enn litt) forståelse for.

Du kan jo selvfølgelig mene dette, selv om det beviselig ikke er riktig. Men det at du, og mange andre, mener slike ting og skriver det her og andre steder syns jeg ikke noe om. Uansett hvor lenge man har vært prøver, så er det sårt å ikke få det til. Og å da lese gang etter gang at det bare er å slappe av, stresse ned og ikke tenke på det så blir man gravid, det er fryktelig vondt.

Man kan ikke få sagt det ofte nok og tydelig nok: Det er IKKE mulig å påvirke befrukting eller et tidlig svangerskap med å slappe av eller stresse. Man kan heller ikke gruble i stykker egg, embryoer eller fostere. Og i den grad stress kan utsette eggløsning snakker vi om livstruende situasjoner, av typen kvinner som må flykte fra hjemmene sine i en krigssituasjon opplever. Dette gjelder IKKE stress som gjør at man kjøper eggløsningstester og titter på barnevogn uten å være gravid.

Min bønn til dere som irrierer dere over andres barneønske, kan dere være så snille å slutte å spre slik feilinformasjon? Det virker så unødvendig å gi barnløse kvinner "skylden" for det selv, når det gjerne er tilfeldigheter eller uoppdagede ting som gjør at graviditeten lar vente på seg.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner trådstarter litt.

Jeg har en venninne som en dag ba vennegjengen møte seg, for hun hadde en stor nyhet å dele med oss...

Vi var spente da vi møtte henne, vi tenkte hun skulle si at hun var gravid, men i stedet kom det litt sjenert og nervøst: "vi har tenkt på å bli prøvere"...

"Hva skal dere prøve på da?" spurte jeg naivt, for jeg hadde aldri hørt det uttrykket før... og de andre vennene satt også som noen spørsmålstegn... hva var dette for noe?

Etter hvert kom vi over sjokket det var å bli innlemmet i vår venninnes mest intime liv, men så begynte utfordringen!

Hver dag fikk vi telefoner, og ikke bare en av oss, hun ringte gjerne alle som "kryssreferanse": hvordan så slimet ut når vi hadde eggløsning?, hun hadde vondt i magen, kunne det være festesmerter?, hvor stor var sannsynligheten for tvillinger, hvor stor var sannsynligheten for jente/gutt, hun kunne ikke bli med på kino, for hun og mannen måtte ha sex på et gitt tidspunkt, og så måtte hun ligge med bena i været noen timer etterpå.... hver dag var det ett eller annet rundt prøvingen.

Hun ble gravid etter to måneder, og da ble hun gravizilla, og jaggu ble hun ikke bridezilla også.

Og hun var like babyzilla da hun skulle ha nr 2.

[Noli]

Min bønn til dere som irrierer dere over andres barneønske, kan dere være så snille å slutte å spre slik feilinformasjon? Det virker så unødvendig å gi barnløse kvinner "skylden" for det selv, når det gjerne er tilfeldigheter eller uoppdagede ting som gjør at graviditeten lar vente på seg.

Her er jeg helt enig med deg.

Og hvis det hadde vært slik at stress påvirket dette, hadde jo ikke kvinner i katastroferammede land (sult, krig, vold, naturkatastrofer osv) vært blandt de i verden som føder fleste barn, men det er de altså. Kvinner i 3. verden føder langt flere barn enn vi i den vestlige verden, til tross for at de lever under ekstremt mer stressende forhold enn vi gjør.

[Gjest Elfrida]

Kvinner i 3. verden føder langt flere barn enn vi i den vestlige verden, til tross for at de lever under ekstremt mer stressende forhold enn vi gjør.

Dette har jo med fattigdom å gjøre - de har dårlig tilgang på prevensjonsmidler og har ingen mulighet til å planlegge familien i det hele tatt. Om det er flere eller færre i fattige land som sliter med å få barn vet ikke jeg i hvert fall, den store forskjellen er jo størrelsen på ungeflokken.

Uansett, hvorfor stresse hvis man ikke blir gravid på første, andre eller tredje forsøk - det er jo helt normalt?

[Noli]

Selvfølgelig har det med manglende prevensjon å gjøre, men det var jo absolutt ikke poenget. Poenget er selvsagt at det å leve under ekstremt stress ikke ser ut til å være noen god prevensjonsmetode i Afrika, f.eks, så hvorfor skulle det å leve under moderat stress være en god prevensjonsmetode i Norge?

[Gjest Elfrida]

Poenget er selvsagt at det å leve under ekstremt stress ikke ser ut til å være noen god prevensjonsmetode i Afrika, f.eks, så hvorfor skulle det å leve under moderat stress være en god prevensjonsmetode i Norge?

Jeg har ikke sagt at det er prevensjon, men at stress kan påvirke syklusen. Hvorfor stresse, når man bare har vært prøver en kort periode liksom. Jeg skjønner godt at man begynner å lure når det går lang tid.

[Noli]

Nå snakker jeg ikke hva du har sagt, men andre her i tråden som ser ut til å mene at hvis man bruker flere år på å bli gravide og ikke har PCO er det fordi man stresser.

Hvorfor stresse? Tja, folk er forskjellige. Jeg har ingen problemer med å forstå at det å være prøver er stressende uansett hvor lenge man har prøvd, det er en tid med mye usikkerhet, forventninger og for mange redsel for å ikke få det til.

Jeg var særdeles lite stresset etter 3-4 prøveperioder, og er forsåvidt fremdeles ikke stresset, men jeg kjenner at det å prøve i over to år har satt spor. Nå er jeg forhåpentligvis gravid, og håper inderlig det går bra. Mest fordi det å være prøver er så slitsomt at jeg vil slippe å begynne helt på nytt.

Endret 6. september 2009 av Noli

[Gjest Gjest_hmm_*]

TS, jeg er så enig med deg. Er så utrolig lei babyzillahs at jeg bestemte meg å slutte å lese sånne innlegg på KG (selv om jeg var prøver, også ble gravid). Noe av det verste jeg har sett er babyzillaher som heier på mensen til andre. Get a life, damer!

[Gjest Sjokoladesaus]

Dette er jo kanskje snakk om kvinner som har hatt et savn etter barn lenge men som har måttet utsette det pga livssituasjon feks. Eller kanskje de har hatt en pertner som ikke har vært klar og måttet vente lenge. Savnet etter et barn er noe som kan sitte inderlig i sjelen hos noen mennesker og jeg kan skjønne at det kan være lett å bli litt småkokko av det. Måten vi lever på nå, med å få våre første barn i en gjennomsnittalder på nermere 30 er ganske naturstridig, og da er det vel egentlig ganske naturlig at konsekvensene blir at noen har problemer med å håndtere det også.

Jeg syntes inderlig synd på hun damen som hadde klær frem til toårsalder. Det må være grusomt å ha et så tort savn etter et menneske man ikke får lov til å ha i livet sitt. Det er klart, det kan umulig være sunt å leve på den måten, men jeg har medfølelse med henne likevel.

Ikke alle har disse behovene like sterkt, men jeg syntes det er trist å rakke ned på mennesker som tydeligvis har et stort savn i livet sitt.

[Noli]

Det er helt sant, Sjokoladesaus. Dette blir for enkelte så ille at det klasifiserer til psykiatrisk diagnose. Og jeg er kanskje sær, men jeg synes ikke psykiske lidelser er noe å mobbe folk for.

Instinktene våre forteller oss jo at vi bør reprodusere oss langt tidligere enn det som er normen i dag, og jeg forstår godt at mange slites mellom instinkter og krav fra samfunnet.

[dreia]

Noli, Kvist og Sjokoladesaus:

***

Jeg er muligens blant dem som - iallfall etter andres syn - "stresser" med å få barn. Jeg har hatt et sterkt barneønske så lenge jeg kan huske. Jeg har til og med "bevis" på at det begynte før tenåringsalderen, og det har bare blitt sterkere og sterkere med alderen. Mannen og jeg var enige om å prøve når vi begge var ferdige med studier, hadde jobb og var gifte.

Da jeg som 26-åring endelig kunne bli prøver, hadde jeg allerede i flere år lest mye på prøver- og graviditetsfora. Noen babyklær var også allerede pent plassert i et skap, men jeg er såpass realistisk at jeg bare har kjøpt ting vi kan gi bort i barselgaver, dersom vi ikke skulle klare å få egne barn. (Om det blir adopsjon på oss, vil alle disse klærne mest sannsynlig være for små, siden adopterte barn ofte er over året når de kommer hjem.)

Nå "temper" jeg, altså følger med på syklusen min for å (prøve å) finne eggløsning. Og for tiden prøver jeg ikke engang! Noen kaller dette stress, jeg synes derimot det er befriende å vite nokså nøyaktig når jeg kan forvente mensen. Man kan ha mer eller mindre ustabil syklus selv uten PCO(S) også. Jeg har nemlig aldri stresset så mye som i den første prøveperioden vår, da mensen aldri kom og graviditetstestene var så negative som man kan få dem. Og likevel, på tross av alt stresset, ble jeg gravid! Så hva noen kaller stress, vil altså for andre være å slappe mer av.

Og for dem som er lei av babyzillahs: Hvorfor oppsøke tråder som omhandler sterke babyønsker? Jeg kjenner jeg blir skikkelig frustrert over alle (ja, dere er mange!) som skal mase om at vi prøvere ikke må stresse (uten å tenke på at noe som er stress for dere, kanskje ikke er stress for andre) og håne og rakke ned på noen som har sterke ønsker og drømmer.

Og selv de mer ekstreme på prøver- og graviditetsfora kan faktisk ha interesser utenom prøving/graviditet/baby/barn. De bruker bare disse sidene til nettopp å lesse fra seg tankene sine om barneønske før de drar på jobb eller møter venner og snakker om og tenker på helt andre ting.

[Gjest Gjest]

Her er jeg helt enig med deg.

Og hvis det hadde vært slik at stress påvirket dette, hadde jo ikke kvinner i katastroferammede land (sult, krig, vold, naturkatastrofer osv) vært blandt de i verden som føder fleste barn, men det er de altså. Kvinner i 3. verden føder langt flere barn enn vi i den vestlige verden, til tross for at de lever under ekstremt mer stressende forhold enn vi gjør.

Akkurat det tror jeg faktisk du vet fint lite om.

[Noli]

Nei, vet du hva. Jeg snakker ikke om enkeltpersoner, men om "de fleste". Det er, om noen i det hele tatt, ekstremt få mennesker i vår del av verden som kan hvdes å leve under mer stressende forhold enn f.eks. mennesker på flukt fra krig, som lever med sultkatastrofer og sykdomsepidemier, vold og voldtekter daglig osv.

Å påberope seg noe slikt vil i mine øyne vitne om svært liten evne til empati.

[Gjest Elfrida]

Forstår jeg dere babyzillah-forsvarere riktig dersom dere mener at det enten er snakk om en psykiatrisk diagnose eller en babylyst som ikke kan kritiseres da det er synd på vedkommende? Det kan ikke tenkes at noen tar av litt mer enn de har godt av, og kanskje trenger å komme litt ned på jorda?

Det kan ikke være godt for folk å sitte å stirre på en masse nyinnkjøpte små sokker natt og dag og vente på å bli gravid, det må da være å påføre seg selv mere vondt enn nødvendig.

[Gjest Gjest_hmm_*]

jeg synes det er masochistisk når slitere på dødt og liv skal vise glede når andre blir gravide. Jeg sleit med å bli gravid selv, og ble sånn "superglad" når andre ble gravide. Når en 40-år gammel homofil jente på jobben ble gravid, da ble jeg også sånn "superglad", men gikk i en depresjon, og måtte sykemeldes. En klok dame sa til meg: Det er lov å si at du synes det er urettferdig at andre blir gravide og ikke du. Du TRENGER IKKE å bli glad på dems vegne.

Det hjalp mye.

Dessuten hjelper det mye mer å prate med real-life venner om dette, og ikke på KG, synes jeg da.

P.S. Da jeg ble gravid kjøpte jeg ikke en eneste baby klesplagg før jeg ble 6 måneder på vei.