Norges Patriotene

[Gjest Gjest]

Antagelig den mest meningsløse og innholdsløse påstand som noensinne er konseptuert!

Se deg rundt mann! 'ser det ut som om de narkomane på plata er like mye verdt som saksbehandlerne i kommunen eller fiskeskipper Røkke? Om du mener jeg er like mye verdt for deg som din egen mor så ville jeg anbefale deg å oppsøke psykolog.

Før vi kan snakke om verdi så må vi se på måltall. Hvordan skal vi måle denne like verdien på mennesker? Skal vi bruke kilo, watt, liter eller noe annet?

Jeg snakker ikke om relativ verdi eller affeksjonsverdi. Om et menneske har flaks eller uflaks, dårligere oppvekstforhold eller sårligere tilbud, så gjør ikke det mennesket i seg selv mindre verdt. Samfunnsøkonomisk verdi er en helt annen diskusjon.

[Gjest Gjest]

Alt dette følger god gammel norsk form. Den norske folkerasist har de siste 30 år vært overveldet av betraktninger kun rundt egen sikkerhet og økonomi. Dette har gitt seg utslag i argumentasjon dominert av egosentriske og fryktbaserte fremstøt om kostnadene ved innvandring og kulturell trussel fra Islam.

Noen egentlig ideologisk basis har ikke eksistert og ethvert forsøk på å innføre etnisk kollektiv tenkning har feilet, antagelig fordi de aktivister som trekkes til en folkerasistisk bevegelse mangler de abstraksjonsevner som kreves for slik tenkning.

Nettopp fordi idefundamentet har vært av egosentrisk art har organisasjoner og bevegelser falt sammen som korthus; i det trusselen man utsettes for ved å hevde noe ukorrekt blir større enn den trusselen man har engasjert seg for å bekjempe, blir den taktiske overveielse svært enkel for det selvopptatte, konsumerende menneske - homo americanus -; man trekker seg ut.

Mangelen på transendentale referanser har vært den norske folkerasistens store achilleshæl og har vært det som skiller norske organisasjoner fra dem man finner i utlandet. Der svensker, tyskere og ungarere søker til organisasjoner for å beskytte, har nordmenn søkt til organisasjoner for å få beskyttelse.

I en befolkning med totalt fravær av alt annet enn egosynkratiske mønstre er det umulig å bygge en organisasjon som ikke er systemtro, og siden den norske befolkning er kjennetegnet ved nettopp det totale fravær av nettopp transendentale referanser, har medlemsmassen i anti-innvandrings organisasjonene kun bestått av individer ute av stand til å forstå at et slikt engasjement er alt annet en tjenlig for dem selv.

En bisetning på aftenpostens nettsider kan dog - i optimismens navn - tolkes som en endring hva gjelder nordmenns tanker om etnisitet og kan tenkes å representere et vannskille.

I artikkelen det er linket til under forteller en far, Bjørn Ole Berge, som ikke lenger er opptatt av å være politisk korrekt, om datteren Vibeke-Margrethe. Han valgte å flytte henne til en skole med "bare" 51% fremmede. Størsteparten av Berges argumentasjon er av den vanlige norske folkerasistiske typen; "hva slags norskundervisning vil hun få?" "skal hun være den eneste norske?".

Men så sier han noe som er verdt å få med seg. Noe av absolutt viktighet, en instinktiv betraktning, en fullstendig nyvinning innen norsk innvandringsdebatt. Viktigheten går både ham og journalisten hus forbi, men han uttaler: "Og hvem skulle hun identifisere seg med?"

Som for å understreke poenget er datteren avbildet sammen med en indisk bestevenninne.

Indoeuropeisk identitet kommunisert i en politisk korrekt avis mens intervjuobjektet, fotografen, journalisten og leseren er fullstendig bevisstløse i forhold til hva dette kan representere.

Det må være flaut å være "nei til negre på bussen til bærum"-aktivist og oppleve at en uskolert far fra Mortensrud i Oslo setter fingeren på det som burde ha vært kjernepunktet, men ingen slik aktivist til nå har fått med seg. På den annen side klarer de det nok ikke denne gangen heller.

[Gjest kenneth]

Her kan det se ut som "De fire store" har møtt sin overmann eller -kvinne.