Den onde stemoren

[Gjest Gjest_Mari_*]

Stemødre og stefedre har blitt en vanlig del av den norske familien, og derfor er det naturlig nok mange spørsmål her på KG knyttet til dette. Og det er også naturlig at det er flest stemødre som skriver om sine opplevelser her, da dette er KVINNEguiden.

Jeg blir litt overrasket over hvor ofte disse stemødrene får skarpe svar tilbake om at det sikkert bare er stemor selv som er vanskelig og at den biologiske moren umulig kan være så vanskelig som stemor skal ha det til.

Er det sånn at alle biologiske mødre er hyggelige damer som aldri går inn for å lage trøbbel for andre? Mens stemødre er onde vesener som bare skaper problemer for alle hvis de ikke er beskjedne veggpryder som nikker og neier til alt og alle?

Det er et faktum at det finnes mange manipulerende og egoistiske mennesker rundt oss. Noen av dem er helt klart stemødre som stikker kjepper i hjulene for samarbeid mellom sin mann og hans eks. Men noen av dem er også biologiske mødre som gjør alt de kan for at eksen ikke skal ha det bra med verken ny kone eller egne barn. Ja, det finnes sånne mødre. Mødre som ikke ser at det til syvende og sist er deres egne barn fiendtligheten deres går ut over.

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at enkelte stemødre faktisk er skikkelige og hjertegode mennesker som strekker seg lenger enn langt for at samarbeidet mellom familiene skal fungere, samtidig som mannens eks er den som er vanskelig og lite samarbeidsvillig? Hvorfor er det enkelte som "alltid" ser stemoren som den onde og biologisk mor som den gode? Er verden virkelig så svart-hvit for enkelte? Er det virkelig så vanskelig å se at det ikke alltid er stemor som er årsak til problemer?

[Gjest Gjest]

Stemødre er per definisjon egoistiske personer som trenger seg inn i noens familie og tar en annens plass. Det er ingen tilfeldighet at stemødre alltid er fremstilt som onde i eventyr og sagn.

"Ste" betyr avhugget, dvs. foreldreløs.

[Bernardette]

Heldigvis er det ikke slik i vår familie. Her er alle velkomne og alle samarbeider bra.

Men jeg er enig med ts, det er mange mødre som rett og slett ikke aksepterer at eksmannen har funnet seg en ny dame som nå bruker tid med hennes biologiske barn.

Det er nok sikkert litt bittert og, kan jeg tenke meg, å sitte alene hjemme mens barna dine er hjemme hos eksmannen og hans nye dame. Men likevel, en hver forelder burde sette barna først.

Det med at det "ikke er tilfeldig at stemødre alltid er fremstilt som onde i eventyr og sagn" er litt på tryne, igrunn. Slanger blir alltid fremstilt som det kjempefarlige dyret (selv om det skal mye til for å ha en krangel med en slange, da de pleier å stikke av) mens bamser og flodhester er koselige dyr som barna burde like.

Konklusjon; ts har rett.

[Gjest kvinnerkvinner]

Stemødre er per definisjon egoistiske personer som trenger seg inn i noens familie og tar en annens plass. Det er ingen tilfeldighet at stemødre alltid er fremstilt som onde i eventyr og sagn.

"Ste" betyr avhugget, dvs. foreldreløs.

Dette er det dummeste jeg har lest.

[Gjest Gjest]

Jeg har til gode å lese innlegg fra en stemor som roser biomor. Og ofte er problemet det samme som mellom mor og svigermor. En fremmed kvinne kommer og skal ha "rettigheter" til ditt barn. Stiller krav og har meninger.

Når du fikk det barnet så fikk du det med MANNEN. Det er den mest intime handlingen to mennesker kan gjøre sammen. Og svært svært ofte så blir det slik at denne MANNEN ikke evner å være tydelig, sette grenser, stille krav og sørge for at HAN selv om MAMMAEN er de to som er tydelige foreldre SAMMEN. Ofte er han så dum at han forsøker å gjøre alle til lags. Særlig sin nye dame. Og så glir han inn i skyggen i redsel for bråk. Og den nye damen tar over organisering av hans familie. Da er bråket et faktum.

Som mor opplever du plutselig at ting som før aldri har vært et tema plutselig blir et problem. Og man skjønner fort at det ikke er pappaen som fant opp dette selv. Han hadde aldri i sine levedager TENKT på det engang. Og da blir man forbanna ja...

[Gjest Gjest]

Jeg har til gode å lese innlegg fra en stemor som roser biomor. Og ofte er problemet det samme som mellom mor og svigermor. En fremmed kvinne kommer og skal ha "rettigheter" til ditt barn. Stiller krav og har meninger.

Når du fikk det barnet så fikk du det med MANNEN. Det er den mest intime handlingen to mennesker kan gjøre sammen. Og svært svært ofte så blir det slik at denne MANNEN ikke evner å være tydelig, sette grenser, stille krav og sørge for at HAN selv om MAMMAEN er de to som er tydelige foreldre SAMMEN. Ofte er han så dum at han forsøker å gjøre alle til lags. Særlig sin nye dame. Og så glir han inn i skyggen i redsel for bråk. Og den nye damen tar over organisering av hans familie. Da er bråket et faktum.

Som mor opplever du plutselig at ting som før aldri har vært et tema plutselig blir et problem. Og man skjønner fort at det ikke er pappaen som fant opp dette selv. Han hadde aldri i sine levedager TENKT på det engang. Og da blir man forbanna ja...

Er det dumt at en mann utvider sin horisont og ikke står på stedet hvil utviklingsmessig? Kanskje har den noe kvinnen gitt far noen tanker og ideer, det er jo normalt i et parforhold at man diskuterer ting man er opptatt av, men det er fortsatt far som tar avgjørelsene.

Kanskje har biomor hatt stålkontroll på eksen sin fordi hun vet far ikke vil risikere forholdet til barna sine. Og så kommer en ny kvinne inn i fars liv, en kvinne som ser at far blir brukt som lommebok og tjener for sin eks, og gjør far oppmerksom på at forholdet er noe skjevt. Skjønner godt at mor da blir skuffet og sint. Det er jo ikke gøy å miste slaven sin.

[Gjest Gjest]

Er det dumt at en mann utvider sin horisont og ikke står på stedet hvil utviklingsmessig? Kanskje har den noe kvinnen gitt far noen tanker og ideer, det er jo normalt i et parforhold at man diskuterer ting man er opptatt av, men det er fortsatt far som tar avgjørelsene.

Kanskje har biomor hatt stålkontroll på eksen sin fordi hun vet far ikke vil risikere forholdet til barna sine. Og så kommer en ny kvinne inn i fars liv, en kvinne som ser at far blir brukt som lommebok og tjener for sin eks, og gjør far oppmerksom på at forholdet er noe skjevt. Skjønner godt at mor da blir skuffet og sint. Det er jo ikke gøy å miste slaven sin.

HEILT ENIG

[Gjest Gjest]

Er det dumt at en mann utvider sin horisont og ikke står på stedet hvil utviklingsmessig? Kanskje har den noe kvinnen gitt far noen tanker og ideer, det er jo normalt i et parforhold at man diskuterer ting man er opptatt av, men det er fortsatt far som tar avgjørelsene.

Kanskje har biomor hatt stålkontroll på eksen sin fordi hun vet far ikke vil risikere forholdet til barna sine. Og så kommer en ny kvinne inn i fars liv, en kvinne som ser at far blir brukt som lommebok og tjener for sin eks, og gjør far oppmerksom på at forholdet er noe skjevt. Skjønner godt at mor da blir skuffet og sint. Det er jo ikke gøy å miste slaven sin.

Og dette skal liksom vise at stemor er så fryktelig grei, mens mor alltid er ond???

Far framstilles her som en dott. Han greier ikke selv å ta ansvar for å ha et ok forhold til mor, men blir altså utnyttet på det groveste av henne. Det må en kvinne til for å få han til å innse dette og gjøre endringer. Og hvorfor ønsker du å være sammen med en slik dott??

Jeg registrerer at stemødre stadig "klager" på at de får så dårlig behandling når de skriver her inne. Personlig syns jeg ikke det er så rart, all den tid de i 90% av tilfellene framstiller mor som ei heks, som iallfall ikke har barnas beste for øye. Uansett hva mor gjør eller ikke gjør, så virker det som det er galt iflg. stemor.

Også er det jo det med hvor mye stemor gjør, og hvor oppofrende hun er og hvor lite kred hun får for dette.....

Hallo: når barnet er hos FAR så har far ansvaret. Ikke ny dame. Tror at mange går i den fella at de skal leke lykkelige familier med ny mann og hans barn, slik at de nærmest tar over når barna har samvær. Også går det en stund - og så blir stemor lei. Fordi far ikke tar ansvar/overlater for mye ansvar til stemor/barna er uoppdragne fordi mor (men ikke far???) ikke har oppdratt dem, stemor får aldr en takk for alt hun gjør.

Man har et valg. Som stemor kan og bør du faktisk gi beskjed om at du ikke er fars husholderske og barnepasser, i stedenfor å utgyde eder og galle overfor mor som ikke er takknemlig nok for alt du gjør.

[Chakoya]

Jeg ser det er en del massiv kritikk ute og går mot stemødre & stefedre.

I tidligere tråder er jeg opptatt av å forstå rollen som stemor / stefar.

Jeg henter derfor inn igjen en tidligere tråd om dette, for å gi folk økt forståelse om hva denne rollen innebærer. For den tror jeg ikke er så lett å forstå med det første.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?act...024977&st=0

Jeg er ganske så enig med deg i at det er mange fordommer ute og går mot oss ''stemødre & stefedre''. Det er også få tror jeg som greier å sette seg inn i den rollen å være ”stemor/stefar” med alle dem følelsene som kommer til.

Jeg har studert litt på egenhånd via prat med andre steforelder, stefamilier, søk på forskning av stefamilier, doktoravhandlinger osv, og kan skrive litt om det jeg har funnet ut.

Jeg kan dessverre ikke skrive noe som vil nøyaktig falle inn hos en og en hver, men dette er informasjon stefamilier har fått oppleve på nært hold. Dette kan kanskje være med på og øke litt av forståelsen av hvordan det er å være i en stefamilie. Det vil og være forskjeller i fra stemødre og stefedre i det jeg skriver.

:O (Tok meg 2 timer og skrive dette.. phuj) Lykke til med lesingen! Forhåpentligvis tar det deg ikke 2 timer og lese.

Før i tiden var det normalt at man giftet seg på nytt igjen etter at ektefelle døde og slik ble det etablert stefamilier. Men den nye stefamilien nå til dags er i følge ofte av samlivsbrudd hvor familien fortsatt ofte har begge foreldrene i behold, og hvor man må forholde seg til flere enn disse.

I mange tilfeller stiller man seg med "handikap" fra første stund, på mange måter.

Eksempel på handikap:

Handikap du stiller med overfor stebarn i alle aldre (selv barn som er blitt voksne!) er at du er en trussel mot moren/faren deres! "Du er ikke moren/faren min".

Dvs, '' Det er ikke du som bestemmer, det er det pappa/mamma som gjør!'' Den onde stemoren

Livet kan være utfordrende når to familier skal gå sammen.

Å leve i en stefamilie kan oppfattes som en ressurs etter en stund, men dette er noe familien må prøve å jobbe seg fram til.

Kvinnen/mannen som forelsker seg i en mann/kvinne som har barn fra et tidligere forhold, er ofte uforberedt på den kompliserte familiesituasjonen som venter henne/han i et samliv med denne kvinnen/mannen. Hun/han ønsker tid og rom til å etablere og stabilisere parrelasjonen.

Hun/han kunne gjerne ønsket seg mannen/kvinnen alene og uten barn, selv om han/hun innser at han/hun får en pakkeløsning

Når samlivet blir en realitet, med stebarn som kommer og går, har stemor/stefar et ønske om å bli akseptert av dem, kanskje til og med likt. Hun/han føler gjerne behov for å bli inkludert. Videre trenger stemor/stefar kontroll over hverdagen sin med tilstrekkelig forutsigbarhet, eksempelvis om samværsordning. (Av egeninteresse er det ofte stemora som strukturerer samværsordninga mellom partneren og barna hans med datoer og ordentlige avtaler.) Hun har ei forestilling om graden av struktur som passer for henne. Hun trenger å føle seg hjemme der hun bor, gjerne ved å kunne sette sitt preg på de fysiske omgivelsene.

Det er slik for eksempel noen stemødre føler det.

(Hvorfor jeg unnlater stefar her er fordi jeg ikke har funnet informasjon som tilsier at dette er noe stefar gjør foreløpig. Men det kan godt hende stefar også er av den som strukturerer dette.)

Noen former for omsorg og støtte er avhengig av relativt stor emosjonell nærhet.

Hochschild (1997) hevder at det mentale, emosjonelle og fysiske arbeidet som ligger i det at man føler ansvar for et annet menneskes velbefinnende, er så bundet opp i følelsene man har for det mennesket at man knapt greier å oppfatte det som arbeid

Maktkamp og hengivenhet. Stemødre mellom nærhet og distanse

Som jeg ser mange mener (ikke alle) så skal det på en måte finnes en konkret ”oppskrift” på hvordan en stemor/stefar skal være.

Det finnes ingen fasit på hvordan en som er stemor/stefar skal være osv.

Ei heller gjør det for hvordan biologiske mødre/fedre skal oppdra sine barn.

Hvert barn er forskjellig, våres følelser er forskjellig, hver familie er forskjellig osv.

Det handler om kjemi mellom mennesker, og evnen til å komme innpå andre mennesker.

Alle har vi ikke like sterke evner til å gjøre det like bra på alle områder.

Noen har veldig lett for å oppnå tillit fra barn, andre har det ikke.

Det kan og være omvendt at barn ikke har lett for å gå sammen med voksne, eller at barn har lett for å gå sammen med voksne.

Den onde stemoren

Følelser som ofte går igjen hos stemor/stefar er sinne, avvisning, frustrasjon, dårlig samvittighet, tristhet, skuffelse, maktesløshet, sjalusi eller utakknemlighet osv.

Man kan også komme i klemme mellom kjærligheten til egne barn og kjærligheten til en ny partner. Disse følelsene er ikke farlige eller unormale. Det er viktig å huske.

Men man skal også vite at disse følelsene er vonde og ha.

Eksempel på tanker;

Stefar kan tenke: Jeg får dårlig samvittighet av å være så mye med hennes barn når jeg får så lite tid sammen med mine egne barn.

Stemor kan tenke: Jeg gjør alt jeg kan for at det skal fungere bra for alle, men opplever ingen takknemlighet.

Familievernkontoret - Finn din rolle som stemor og stefar.

Noe jeg opplever er ofte at

stemor/stefar er så usynlig i det norske bildet av familien.

Dette er det dessuten også blitt litt forsket på. Dessverre er det ikke så mye forskning på stefamilier som følge av samlivsbrudd, selv om det burde vært forsket enda mer på da dette er vanlig nå i dag.

Forskning.no - Den onde stemoren

Når familier går sammen så kommer også noe som heter territorium.

Territoriet i en stefamilie kan være det fysiske rommet i huset, hva som er privat og hva som er fellesareal eller allmenning. Et annet territoriet kan være plassen i armkroken eller oppmerksomhetsrommet. Hvordan man bruker territoriet i en kjernefamilie utvikler seg gradvis og naturlig som følge av forhandlinger først paret imellom, og reforhandles etter hvert sammen med eventuelle barn. En stefamilie fører sammen skikker fra to familier, og forhandlingene er ofte mye hardere og mer umiddelbare.

Det emosjonelle i disse forhandlingene er gjerne også mye mer betent – det står mye på spill.

Maktkamp og hengivenhet. Stemødre mellom nærhet og distanse

Er det noen som har tenkt på at stemødre/stefedre må selv konstruere sin rolle?

Og spørsmålet kan være, hvordan gjør man det?

Det er klart man kan ha tanker om hvordan man ønsker dette skal være, hvor man skal plassere sin egen rolle osv, håpe hvordan barna skal oppfatte deg, like deg / ikke like deg osv. Det er ofte dette ikke blir i samsvar med håp og tanker man har gjort seg.

Det som er veldig viktig er hvilken rolle partner og far/mor tar i forhold til sine barn og hvilke forventninger henne/han har til stemor/stefar.

I mange stefamilier kan kategoriene med for eksempel hvor mye far er med inne i bilde deles inn i 3 kategorier: Nær, fjern eller delaktig.

De nære fedrene forventer ikke noen omfattende morsrolle fra stemor, siden de opplever at de selv dekker barnas behov for omsorg og oppdragelse. Det vil si at de selv tok mål av seg til å dekke barnets behov for emosjonell og praktisk omsorg.

De fjerne fedrene forsøker å få stemødrene til å ta på seg tradisjonelle morsroller, slik at de selv står fritt til å følge egne interesser. Dem er heller ikke bestandig oppmerksomme på barnas behov da barna var/er hos dem, og barna blir dermed helt avhengige av stemødrene i disse hjemmene.

Når det gjelder de delaktige fedre, varierer det. Her kan det blant annet handle om grad av forhandling mellom far og hans nye hustru/samboer. Forhandlingene kan være implisitte og ende med at ting bare blir slik, eller åpne og eksplisitte.

Fedrene kan også gjøre mye for barnet sitt, men er delvis avhengige av partnerne sine for at barnet skulle få alt han/hun hadde behov for i hverdagen. (Smøring av matpakke, trøst etter et nederlag osv.

Fedrene/mødrene er ikke alltid enige i stemødrenes/stefedrenes beskrivelse av dem som far/mor.

Stemorens/stefedrenes syn på far/mor er blandet av hva hun/han har som standard for en god far.

Det subjektive synet er interessant, fordi det er dette som skaper hennes/hans reaksjoner og påfølgende handlinger. Dersom stemødrene/stefedrene mener partner er en god far/mor, vil stemor/stefar føle seg friere til å utforme en nær stemorrolle/stefarrolle eller holde mer avstand alt ettersom.

Føler hun/han at barnet blir skadelidende av mangel på omsorg og oppmerksomhet, føler hun/han ikke at hun/han har annet valg enn å prøve å kompensere for partnerens mangler overfor barnet.

Ofte er det slik at stemødre/stefedre føler et moralsk ansvar selv om de ikke hadde blitt gitt dette ansvaret av partneren med rene ord.

Maktkamp og hengivenhet. Stemødre mellom nærhet og distanseForskning.no - Den onde stemoren

En stemor/stefar kan prøve å kompensere for det hun/han opplevde som mangler ved den biologiske moras/farens omsorg for og oppdragelse av stebarnet.

Eksempler på dette kan være at hun/han engasjerer seg sterkt i stebarnas skolegang p.g.a.

hun/han opplever at ingen av foreldrene legger vekt på dette selv.

I noen tilfeller er det slik at stemødre velger selv eller føler seg tvunget til å holde en lav offentlig profil. Det vil si at stemødrene velger og avstå fra arrangement på skolen, barnehage osv. (Dette mye p.g.a. hvis moren ikke ønsker å få tydeliggjort stemorens omsorgsrolle til stebarna.) (Ikke funnet noe her angående dette når det gjelder stefar.)

Partneren (far eller mor) har noen ganger forventninger om at stemor/stefar skal ha samme slags følelser overfor hennes/hans barn som han/hun har overfor sine egne barn. ofte er det slik at det yngste barnet kommer nærmest stemoren/stefaren.

Det er usikkert hvorfor det er slik, men ofte står de eldste i en søskenflokk nærmest faren eller mora.

Så kommer vi inn på det juridiske.

Stemor/stefar har ingen juridiske rettigheter når det gjelder stebarnet, og heller ikke plikter.

Skal stemor/stefar ha autoritet må stemor/stefar få et mandat fra barnets/barnas far/mor.

Problematisk kan det bli om stemor/stefar føler et moralsk ansvar for stebarnet, men ikke får støtte til å utøve dette ansvaret. Noen fedre/mødre sier gjerne at de vil at stemora skal ta ansvar for omsorg og oppdragelse for stebarn, for så å unnlate å støtte opp om grensesettingssituasjoner.

Mange stemødre/stefedre mener at partneren ikke er tydelig nok som oppdrager overfor egne barn og at stebarna ofte blir bortskjemte.

Dette er kjent fra litteratur om skilsmisse at foreldre som har dårlig samvittighet overfor barna på grunn av foreldrebrudd, ofte tolererer atferd som de burde ha satt grenser for.

I noen tilfeller ender stemorens/stefarens rolle opp som dette: Det far/mor ikke gjør, gjør stemor/stefar.

Stemødre/stefedre former dessuten sin omsorgspraksis / rolle overfor stebarnet i samhandling med sine nærmeste, partneren og stebarnet, og til en viss grad stebarnets mor/far.

Stebarnas forventninger.

Stebarna har helt klart også en forventning om stemor/stefar sin rolle.

Stebarnas forventninger vil kunne variere sterkt avhengig av alder, rekkefølge i søskenflokken, følelser de hadde omkring foreldrebruddet, konfliktnivået mellom foreldrene eller opplevelsen av lojalitetskonflikter mellom stemora/stefaren og deres biologiske mor/far.

Maktkamp og hengivenhet. Stemødre mellom nærhet og distanse

Det finnes også bok om stefamilien.

Irene Levins bok Stefamilien – Variasjon og mangfold (1994), som er basert på hennes doktorgradsforskning om stefamilier

Maktkamp og hengivenhet. Stemødre mellom nærhet og distanse

Dette er beskrivelsene av individuelle stefamilier og hva dem har følt.

Basert på intervju, fakta/forskning, doktorgradavhandlinger osv.

Er selv stemor på heltid... Og jeg kjenner meg igjen av mye/noe av dette som er skrevet, hjemme hos oss, og hos andre.

Mye informasjon er blandt annet hentet fra disse nettsidene

Og egenbasert erfaring, intervju, forskning av stefamilier, doktoravhandlinger osv.

Hovedkilde hentet fra web:

* Maktkamp og hengivenhet. Stemødre mellom nærhet og distanse

* Forskning.no - Den onde stemoren

* Stemor, jeg?

* Familievernkontoret - Finn din rolle som stemor og stefar

Kilder:

* Den onde stemor

* Den onde stemoren

* Familievernkontoret - Finn din rolle som stemor og stefar

* Familievernkontoret - Råd til stemor

* Finn din rolle som stemor

* Forskning.no - Den onde stemoren

* Maktkamp og hengivenhet. Stemødre mellom nærhet og distanse

* Moderne stemødre - stemorderlig behandlet?

* Stemor, jeg?

Endret 1. september 2009 av Chakoya

[Gjest Gjest]

"biomor"??

Hørt på maken til nytale.

Mor tror jeg vi sier.

[Gjest strykebrett]

"biomor"??

Hørt på maken til nytale.

Mor tror jeg vi sier.

Ja, siden det tydeligvis er du som bestemmer hva ting skal hete så sier vi vel det..

[Gjest Gjest]

Det er unødvenig å bruke biomor (eller biofar for den del).

Barnet har en mor og en far og det trenger man ikke å presisere.

[Gjest Gjest jeg også]

Det er unødvenig å bruke biomor (eller biofar for den del).

Barnet har en mor og en far og det trenger man ikke å presisere.

Litt hårsår?

[Phaedra]

På KG så er det nå engang slik at de fleste innlegg er dønn subjektive - med tilhørende subjektive følelser og oppfatninger. Jeg ser tråder som går på hvor slem stemor er, og jeg ser mange tråder som går på hvor slem mor (biomor) er. Noen blir alltid provosert av disse trådene - og noen skal alltid provosere i disse trådene

Det virker på meg som om de som har det mest avslappede forholdet til begge delene er de som er i en "rolle" både som stemor og mor til egne barn.

Personlig tror jeg det hele hadde løst seg om folk generelt var mer tolerante for at andre har andre følelser rundt, og oppfatninger av, problemer/situasjoner - det er ikke alltid så lett å skifte holdninger og å "skjerpe seg" på dagen.

Jeg tror mange som skriver inn på KG gjør det for å sjekke om de er helt "på vidda" med oppfatningene sine - og derfor er åpne for tilbakemeldinger som går på at de overreagerer på ting, at de er for strenge/masete/selvoppofrende osv. og så ender opp i forsvarsposisjon når det er de irrasjonelle tingene som f.eks. følelser som blir angrepet (sjalusi, føle seg oversett eller overkjørt, rivalisering med moren/stemoren osv.). Jeg tror folk ofte glemmer dette når de svarer at det er stemor som er vanskelig eller at det er biomor som trenerer alt.

De "nye" familiene krever mye jobbing mellom mange parter (herunder regnes også barna/stebarna) for at ting skal gå bra, og faktum er at den nye familien aldri "blir kvitt" moren, og moren blir muligens aldri "blir kvitt" stemoren, og da er man nødt til å jenke seg etter et menneske som man på mange måter ikke har valgt å ha omgang med selv, men som hele tiden kommer til å ha en viss inflytelse på ditt eget liv. Jeg tror noe av det vanskeligste for begge parter er å innse dette - og å handle fornuftig med dette som utgangspunkt.

I steden for å bruke hver eneste mor/stemortråd til å finne ut hvem som har skylda for hva, så kan man kanskje heller komme med forslag til hvordan vedkommende kan bearbeide og/eller løse situasjonen?

Endret 1. september 2009 av Phaedra

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er noen oppegående mennesker som mener at mor alltid er en heks og at stemor alltid er oppofrende. Men det kan fort være provoserende når noen framholder det motsatte.

Et eksempel:

Stemor skriver om mor som lar barnet på 10 år spille spill og se filmer med 18 års grense. Stemor (og far, men det er stemor som skriver på KG) er bekymret for barnet og lurer på om noen har tips om hvordan man får mor til å forstå at dette ikke er bra for barnet.

Stemor får da en storm av sinte svar om at "du har ikke noe med det å gjøre, det er ikke ditt barn, la far ordne det alene" osv.

Hvorfor det egentlig? Bør ikke stemor bry seg om barnet? Bør ikke stemor diskutere slike ting med far? Bør ikke stemor få lov til å spørre seg til råds på vegne av seg selv og far?

Det virker som om mange mener at stemødre bare skal holde seg pent i bakgrunnen og aldri si noe som helst med mindre det er snakk om koseprat. Stemødre skal være utviskede personligheter.

Og ja, det ER faktisk et poeng at stemor er "oppofrende" i forhold til barnet. Bør ikke mor være takknemlig for at stemor faktisk bryr seg om barnet og orker å bruke tid og krefter på et barn som ikke er hennes eget?

[Gjest Gjest]

Det er unødvenig å bruke biomor (eller biofar for den del).

Barnet har en mor og en far og det trenger man ikke å presisere.

Nyordene "biomor" og "biofar", som tydeligvis er funnet opp i denne tråden, har som eneste hensikt å antyde at stemødre og stefedre nå er likestilt med de ekte foreldrene. For noen av de militante stemenneskene er det tydeligvis ikke grenser for frekkhet.

[Gjest Gjest]

Nyordene "biomor" og "biofar", som tydeligvis er funnet opp i denne tråden, har som eneste hensikt å antyde at stemødre og stefedre nå er likestilt med de ekte foreldrene. For noen av de militante stemenneskene er det tydeligvis ikke grenser for frekkhet.

Biomor og biofar har vært brukt på KG lenge i enkelte tråder. Det får være måte på paranoia!

[Gjest Gjest]

Jeg blir litt overrasket over hvor ofte disse stemødrene får skarpe svar tilbake om at det sikkert bare er stemor selv som er vanskelig og at den biologiske moren umulig kan være så vanskelig som stemor skal ha det til.

Er det sånn at alle biologiske mødre er hyggelige damer som aldri går inn for å lage trøbbel for andre? Mens stemødre er onde vesener som bare skaper problemer for alle hvis de ikke er beskjedne veggpryder som nikker og neier til alt og alle?

Grunnen til de skarpe svarene er kanskje fordi nesten alle slike innlegg handler om problemer som stemoren har fordi mor er vanskelig.

Om du synes svarene er skarpe, så sett deg ned og les gjennom "stemorinnleggene" her, og du vil se at nesten samtlige handler om den vanskelige biologiske moren som skaper problemer for den nye, lykkelige familien.

Jeg tror du begynner i feil ende her.

Hvor mange innlegg finner du der den biologiske moren starter en tråd om den onde stemoren?

Forøvrig synes jeg ikke at det er slik at moren alltid blir fremstilt som den gode i svarene, men at det tross alt er hun som er MOR. Det blir det kanskje lagt litt trykk på i noen svar i debatter her, men det er også sant, og det bør vi kanskje tenke litt mer over, selv i denne moderne tid.

Kun den som er mor selv, og har evne til å sette seg inn i slike situasjoner som diskuteres her, vet hva dette innebærer av følelser når man føler at man blir overkjørt av noen som man selv ikke har noe som helst relasjoner til. I noen tilfeller kan far ha opptil flere kjærester på kort tid, og det er da vel ikke meningen at man skal gi alle innpass og medbestemmelserett til det man setter høyest her i livet, nemlig barna?

Til slutt: Jeg vil tro den "moderne familie" samarbeider og fungerer best der det er fars kjæreste/kone over lang tid, som har tatt seg bryet å hilse på mor, som ikke har kommet inn og stjålet far fra mor, som ikke er sur og sjalu når mor snakker med far, og som har respekt for at mor er mor, og som ikke på død og liv skal overkjøre mor eller se negativt på mors liv og oppdragelse av barna.

[Gjest Gjest]

Også er det jo det med hvor mye stemor gjør, og hvor oppofrende hun er og hvor lite kred hun får for dette.....

Hallo: når barnet er hos FAR så har far ansvaret. Ikke ny dame. Tror at mange går i den fella at de skal leke lykkelige familier med ny mann og hans barn, slik at de nærmest tar over når barna har samvær. Også går det en stund - og så blir stemor lei. Fordi far ikke tar ansvar/overlater for mye ansvar til stemor/barna er uoppdragne fordi mor (men ikke far???) ikke har oppdratt dem, stemor får aldr en takk for alt hun gjør.

Man har et valg. Som stemor kan og bør du faktisk gi beskjed om at du ikke er fars husholderske og barnepasser, i stedenfor å utgyde eder og galle overfor mor som ikke er takknemlig nok for alt du gjør.

Tror du har et veldig godt poeng her!!

[Gjest Gjest]

Biomor og biofar har vært brukt på KG lenge i enkelte tråder. Det får være måte på paranoia!

Det er ikke paranoia å reagere på innføringen av ikke-eksisterende nyord som tydelig har en ideologisk, familiefiendtlig hensikt (hvilken annen hensikt kan det ha å bruke slike latterlige nyord i stedet for bare mor og far? Dette er et forsøk på å benekte det faktum at barn har en mor og en far).