Roxannys prøvedagbok...

[Roxanny]

Da er Roxannys prøvedagbok med dette tastetrykk offiesielt åpnet.

Helt ny på kvinneguiden ,vel hvis man ser bort fra smugtitting og kommentarer forkledd som gjest, men det overser vi nå, og ikke minst helt ny i prøveverden...

Tankene surrer rundt og kvinneguiden har vært en god følges venn inn i valget "prøve vs ikke prøve" som har romstert hos oss det siste året...så da er det vel like greit å bare fortsette ferden og håpe prøvedagboken blir kort men interessang :gjeiper:

kanskje litt info om hvem jeg e er en grei måte å komme igang på:

Er 25 år og gift med like gammel herlig mann som er like klar for prøving som jeg er, Begynte første pp i august, ser ut som om dette prøveforsøket ikke lyktes, så setter nå straks i gang med pp2..

Takk for at DU besøkte min prøvedagbok, setter pris på alle kommentarer og lesere

Da er vi igang

Endret 25. august 2009 av Roxanny

[Bestee]

Grattis med fersk prøvedagbok!! Håper dagboka di blir kort, og at en liten spire snart sitter i magen din!

Jeg er selv 24, blir 25 i år, og vi er inne i PP4. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg opprettet en dagbok her inne. Er veldig deilig å kunne lufte tankene her inne. Her vet jo alle hva du går i gjennom.

Lykke til med PP2!

[Roxanny]

Bestee og tusen takk for en koselig melding, det var en hyggelig måte å få startet prøvedagboken på

Har vært inne og tittet i litt i boken din og har sterk tro på at det ikke er lang tid igjen før du tripper rundt med en liten kul på magen ! følger med

[Nilla]

Velkommen til KG og gratulerer med prøverdagbok!

Måtte det bli en enkel prøverferd!!!

[Roxanny]

Tanker om tiden før 1pp

Tiden før 1 prøveperiode var merkelig... en ny følelse jeg aldri har følt før bygget seg stadig sterkere, en blandelse av frykt,lengsel og glede, hvor kom den fra denne nye følelsen? jeg som aldri skulle ha barn, jeg som ville reise, oppleve alt.

På ett år forandret det seg, måned etter måned ble denne nye følelsen sterkere, noen dager var fryktens side av følelsen sterkest, tørr jeg dette, hva med økonmien, hva med utseendet, hva med friheten. andre dager var lengselen sterk, ønske om å ville ha barnet her nå! Men den siden som forandret seg mest var gledens side, Gledens ble sterkere for hver måned, gleden ved å se barn, ved å se min mann snakke med ett barn, gleden av å drømme om fremtiden..vår fremtid...

Min mann og jeg har alltid snakket om det å få barn, diskutert navn, oppdragelse, håp, og alltid sagt og tenkt om 1 til 2 år, vel årene går og det å få snudd tankene fra "om ett år" til NÅ er ikke lett..

Det å uttale de ordene "jeg vil vi skal prøve nå" var vanskeligere enn jeg trodde, det var som om ordene satt fast langt inne i meg selv, selv om vi har snakket om det utallige ganger, føltes det som om når det ble sagt denne gangen var det endelig, da var valget tatt....

En kveld tok jeg motet til meg, ikke mot til å fortelle det til min mann, men mot til å si det høyt, til å innrømme ikke bare for han men også meg selv at tiden nå var inne..

med de små ordene som falt den natten, begynte våre første små steg inn i prøveverden, jeg skal innrømme at frykten ved denne nye følelsen fortsatt er sterk, men denne følelsen tror jeg aldri vil forsvinne..

Endret 24. august 2009 av Roxanny

[Roxanny]

Velkommen til KG og gratulerer med prøverdagbok!

Måtte det bli en enkel prøverferd!!!

Tusen takk Nilla, det var koselig du tok deg tid til å besøke boken min

[Nilla]

Kjenner meg så godt igjen i dine tanker og følelser rundt det å bestemme seg for å bli prøvere. Det var en lang vei for vår del også, har alltid syntes det er koselig med småbarn, og kjente fra tid til annen et lite stikk av babylengsel. Men allikeve så var det liksom ikke noe som var et naturlig neste skritt for oss.

Så, plutselig, var det som om jeg våknet en morgen og tenkte, NÅ er jeg klar! Og når jeg luftet dette for min kjære, var reaksjonen; "så er det ikke bare jeg som har begynt å tenke sånn!" Så da var det plutselig et naturlig neste skritt å erkjenne for oss sjøl at - jo, nå er vi prøvere.

Det skulle ta sin tid, en tid med oppturer og nedturer, men uansett en berikende tid som nok har ført oss langt nærmere hverandre. Og nå er vi jo langt på vei!

Dette ble et langt innlegg i DI dagbok, men håper du ser mellom fingrene med det. Kjente meg bare så veldig godt igjen i det du skrev.

[Roxanny]

Dette ble et langt innlegg i DI dagbok, men håper du ser mellom fingrene med det. Kjente meg bare så veldig godt igjen i det du skrev.

Setter pris på alle innlegg, lage som korte og ekstra godt er det alltid å lese at man ikke er alene om ting

Det er utrolig hvordan vi er, plutselig våkner ønsket om å få egen familie om å formere seg å gå bort fra egoismen, vel litt av den beholder vi vel, men me mindre blir den allerede fra minuttet men begynner å prøve.

Det å erkjenne for seg salv at man er prøver er ikke lett, vet ikke om jeg helt har klart det enda, visst har det å sneket seg inn på KG med en dgabok faktisk allerede hjulpet, det ble straks mer virkelig bare av å lese egne ord..

Håper du og din kjære kommer stadig nærmere hverandre nå i innspurten deres

[Redbird]

som prøver!! Denne verdenen er SPENNENDE!

Masse nye tanker som melder seg ja, men i bunn og grunn føles de helt naturlige! Selv om man har ønsket seg barn hele livet eller vært av typen som IKKE ville ha barn. NÅ er de tankene riktige og faller en helt naturlig.

Vi har blitt voksne vettu.

Masse lykke til!!

[Bestee]

Bestee og tusen takk for en koselig melding, det var en hyggelig måte å få startet prøvedagboken på

Har vært inne og tittet i litt i boken din og har sterk tro på at det ikke er lang tid igjen før du tripper rundt med en liten kul på magen ! følger med

Så koselig at du har tittet innom dagboken min! Er veldig glad i besøk! Håper du har rett i at det skjer noe snart, for begynner å bli en smule utålmodig her..

Det er mange følelser som er i omløp for tiden ja. Men det er nok bare positivt til syvende og sist. Er nok lurt å reflektere litt over hvordan livet kommer til å bli med en ny familiemedlem, før den faktisk er på plass.

Jeg har vært babyklar siden i fjor høst, så da mannen endelig ble klar hadde jeg nok allerede bearbeidet mye frykt og engstelse rundt dette. Nå er jeg bare enormt utålmodig, og gleder meg sånn! Selvfølgelig er jeg til tider redd for at vi ikke skal få til å lage barn, men da må jeg bare vise meg selv statistikker, så hjelper det mye!

Uansett er dette et følelsesmessig kjør, på godt og vondt!

Ha en kjempe fin kveld videre!

[Roxanny]

:happy: Hei Redbird og takk for at du besøkte boken min og la igjen noen kloke ord, ja vi er vel voksne tross alt, hehe selv om det føles merkelig når barn kaller meg "damen", hva? når skjedde det? når ble jeg en av "damene" hehe, men må vel bare ta en titt i speile å vedkjwnne at man ikke er sååå ung lengre

Bestee: utålmodigheten skjønner jeg godt begynner å bli stor ja, ikke lett det der å gå med ett lite håp i magen hver måned, for nesten sikker er man jo samme hva

Vi får klinge oss til statistikkene helt til det lykkes, og ikke minst lese og granske alt her inne på KG

Endret 25. august 2009 av Roxanny

[Roxanny]

1 PP.......

I begynnelsen av August skulle vår første pp begynne, El var ca 8 august og vi var klar, vel nesten klar, omtrent klar, livredd!

Vi utsatte det de første nettene, "vi starter i morgen" mannen min ville det skulle være en spesiell og romantisk setting, søte mannen som trodde det holdt med en gang så var spiren plantet med levering 9 månder senere, hehe mye forklaring om syklusen, sannsynlighet, tidspunkt etc fulgte, utenkbare ting å diskutere med sin mann som farge på utflod, mengde mensen etc var plutselig ett hett samtale evne...men tennende er ikke slikt prat!

så var kvelden der hvor vi SKULLE hoppe i det, en kribling føltes i hele kroppen, føltes på en måte som om det var første gangen, som om det vi har gjort mange 100 ganger før var noe nytt, eller som om det var eksamen etter mange mange måneders øving.

skal innrømme at det var ett øyeblikk jeg tenkte "nei, jeg har ombestemt meg" ett lite stikk av panikk, men skuvde det bort, den lille kniven av usikkerhet skulle ikke få vinne denne gang.

Etterpå var det som om en stillhet senket seg over oss begge, han holdt meg tett og en lykkefølelse la seg over meg, det var gjort, vi var i gang, kanskje var vi allerede på vei til å bli foreldre... min mann kysset meg og sa han elsket meg, jeg smilte i mørket og sa stille at jeg elsket han også.

[Roxanny]

Uken etter 1 PP

Morgene etter 1pp våknet jeg med en stivhet nedest i magen, jepp da satt den sa en liten stemme i bakhodet, jeg ristet den bort å logget meg på nettet, side etter side og foruminnlegg etter foruminnlegg ble lest, å jo da, noen hadde kjent noe allerede etter ett døgn, det var til og med flere som hadde det, Andre fnyste på nesen og sa det var helt og holdent UMULIG å kjenne noe som helst..

Valgte å tro de med lange fine bilogiske forklaringer og slo meg til ro med at man ikke kunne kjenne noe....

Ett par tre dager senere kjente jeg stikk i siden, samtidlig kom det en pressende følelse i magen, nok engang ble nette gransket for svar, nja egget fester seg først etter 4-6 dager, men om det var på vei ned når det skjedde og det fant en perfekt plass så var det kanskje festesmerter allikvel. og hei der sto det til og med at noen hadde festesmerter etter kun 2 dager, håpet var tent.

Gikk til innkjøp av folat og omega 3, leste så at folat burde tas 3månder før man prøver, men pytsann klarte urkvinnen dette uten små rosa piller så tror jeg dette går bra nå også selv om kroppen ikke har lagret et unormalt stort lager av folat på forhånd.

Da var det bare 2 uker igjen til IKM.

Endret 25. august 2009 av Roxanny

[Roxanny]

De neste 2 uken etter 1 PP

Ser på meg selv i speilet i en vid topp, holder den ut på magen, jo da det ser ikke så ille ut, så lenge hele vektøkningen konsentrere seg på magen, bare i en liten søt kul som ikke tyter ut mot sidene vel og merke, og at denne kulen er perfekt rundt uten en eneste liten lyte, smiler og tenker for meg selv at det er alt annet enn sannsynlig.

Tar toppen stramt rundt meg, er det snart siste gangen jeg ser kroppen min slik jeg nå ser den i speilet, kroppen er langt fra perfekt, men den er min, er den kroppen jeg er vant til å se hver dag...min kropp,vel iallefall enda...

Disse 2 ukene har jeg hatt en mengde symptomer:

Vondt i magen (ofte)

Ubehagelig med stramme bukser

Kvalme som kommer i bølger

vondt i korsryggen

Luft i magen

Stikkinger

ømme bryst

etc etc..

tegnene er uendelige, var ikke tannkjøttet ømt i dag tidlig, når jeg kjenner etter har jeg ett stort behov for kanel NÅ..

Det er som om kroppen lever sitt eget liv, fulgt av hodet som forbereder den på det hodet ønsker skal skje.

for mange av disse symtomene er skapt i mitt hode, det er jeg sikker på, selv om spiren hadde festet seg er det ikke sannsynlig alt hadde slått til allerede nå.

Dagene går sakte mot IKM, og dette er bare 1pp, har fått en stor respekt for kvinner som iherdig prøver over lang tid, skjønner ikke hvordan de klarer det, hvordan de klarer å gå å kjenne på sin egen kropp på denne måten måned etter måned for så å bli møtt med skuffelse.

Stor respekt til dere jenter, dere fortjener alle en

[Roxanny]

IKM august

søndag 24.08 den store skumle datoen når alt av håp skulle knuses eller forsterkes.

Datoen hvor vi skulle juble lykkelig å løpe rundt i stuen med en pinne i hånden.. Slik ble det nå ikke.

Lørdag morgen ble jeg møtt av tante rød, kjerringa kom tilbake sammme hvor uønsket hun var, skjønte ingenting, spottet ikke i forkant, ingen tegn til at det skulle begynne, men plutselig var det bare der en dag før forventet og uten den obligatoriske opptrappingen.

følte meg glad for at den kom før tiden, glad jeg ikke gikk over å hadde fått tid til å tro at DEN SATT! men allievel skuffet og trist.

Blødde frisk blod, men litt mindre enn normalt (med unntak akkurat i begynnelsen), søndag var lik lørdag, men mandag var det brått slutt, bittelitt brun utflod, men ikke mer frisk blod.. Ikke bare kom tanten en dag for tidlig, men så drar hun attpåtil både raskere og mer brått enn vanlig.

Besøker KG som gjest, er forvirret, i hodet mitt raserer tanker som, kunne dette vært festeblødning, nei for sent for det...

kunne det vært SA, vel isåfall kan jeg bli gravid iallefall

Kan jeg være gravid på tross av blødningen, eller var det rett og slett bare mensen.

Det var nok 99% sikkert rett og slett bare mensen..

Klemmer på brystene, de er langt fra så ømme lengre, men kvalmen er der, blir sint på meg selv, hva er vitsen med å fortsette å tenke på det når toget for denne måneden har gått, nå er det september som gjelder.. og forhåpentligvis er det DA vår tur!

[Bestee]

Synd at det ikke gikk denne måneden, men da er du i hvert fall et skritt nærmere målet! Lykke til med PP2!

[Rosa76]

Velkommen til KG med ny dagbok

Synd det ikke gikk i PP1, men krysser vi fingrene for at det klaffer for deg i PP2 Det er veldig spennende med denne prøvingen ja og mye følelser ute å går på både godt og vondt... Jeg er nå i PP2, akkurat hatt EL så nå blir det spennende de neste fjorten dagene! I PP1 så var jeg akkurat som deg og kjente masse etter symptomer, men det var nok bare EL og PMS jeg kjente ja Før har jeg jo ikke kjent så mye etter, ting har liksom bare gått sin gang så jeg trenger nok litt tid å bli kjent med kroppen min.

Du har en herlig måte å beskrive ting på, en liten forfatter i deg eller?

[Gaupa]

Innom å legger igjenn et spor

Morro at vi er like gamle

Ønsker deg lykke til i pp2, og håper det klaffer for dere kjapt.

[Happy Feet]

Innom og titter litt og ble helt fengslet av måten du skriver på. Så flink du er til å sette ord på følelsene dine - jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.

Synd det ikke klaffet for dere denne gangen, men jeg ønsker deg lykke til videre og håper oppholdet i prøververdenen blir kort.

Gleder meg til å følge med her framover!

Ha en fin helg!

[Nilla]

Hei!

Innom med en og de beste ønsker for helga. Og husk, framtida ligger åpen og plutselig sitter spiren der.