Pomeline Skrevet 22. august 2009 #21 Skrevet 22. august 2009 Kunne aldri daten en såpass mye eldre mann. Har funnet ut at + - 4 år er det som funker best for meg (kommer jo selvsagt an på personen det er snakk om). Nåværende kjæresten min er 2 år eldre enn meg, og det funker perfekt for oss:)
Cuckold Skrevet 22. august 2009 #22 Skrevet 22. august 2009 Jeg er 31 år, og jeg vil vel si maks 40 år. Men jeg liker mest yngre menn. Men føler det er lite praktisk da jeg er enslig mor med to barn og ikke ønsker flere barn. Så jeg burde vel se litt bedre etter menn som er litt eldre. Jeg er i slutten av trettiårene og er ikke spesielt hypp på å bli reservepappa, jeg ønsker meg egne barn. Så du må nok enda lenger opp i alder hvis du skal være sikker på at mannen har fått de barna han vil ha.
Gjest Stjernedryss Skrevet 23. august 2009 #23 Skrevet 23. august 2009 Jeg har alltid hatt en ting for yngre menn. Kjæresten er 2 år yngre enn meg, og jeg har nesten alltid gått for de som er 1-2 år yngre enn meg. Samme her
Gjest Stjernedryss Skrevet 23. august 2009 #24 Skrevet 23. august 2009 Går glatt 15 år nedover om en snakker kun sex Da hadde han vært 10 år for min del, så det stopper seg egentlig selv. Nedover vil jeg kanskje si 21 er minimum.
MissStiles Skrevet 23. august 2009 #25 Skrevet 23. august 2009 Nedover vil jeg kanskje si 21 er minimum. Nedover tenker jeg ikke mer enn 5år yngre.
Gjest Gjest Skrevet 24. august 2009 #26 Skrevet 24. august 2009 Altfor mye. Ikke fornuftig. og du er jo datingekspert
Gjest KateW Skrevet 24. august 2009 #27 Skrevet 24. august 2009 Alt er relativt. Jeg har datet folk som har vært opptil 17 år eldre, og han var særs umoden, til fire år yngre. Han var også særs umoden... For meg er som regel alder bare et tall, livssituasjon, framtidsutsikter og livserfaring teller mye mer.
Steinar40 Skrevet 24. august 2009 #28 Skrevet 24. august 2009 og du er jo datingekspert "Datingekspert" kommer jeg aldri til å bli (håper jeg) men det sier seg selv at det ikke er fornuftig å "date" en som er 45 når du selv bare er 25 år.
Steinar40 Skrevet 24. august 2009 #29 Skrevet 24. august 2009 Og det er faktisk akkurat det jeg gjør. Jeg skrev altså 52, fordi jeg har et eksempel på det - og jeg trodde han var 42, han så slik ut. Det hjelper ingenting om han ser ut som en 42-åring når han fysiologisk er 52 år gammel.
Gjest KateW Skrevet 24. august 2009 #30 Skrevet 24. august 2009 Det hjelper ingenting om han ser ut som en 42-åring når han fysiologisk er 52 år gammel. Neivel? Jeg vil si at det å ta vare på seg selv er svært viktig. Heller en sprek og sunn mann, som er eldre, enn et vandrende hjerteinfarkt som er yngre...
Steinar40 Skrevet 24. august 2009 #31 Skrevet 24. august 2009 (endret) Neivel? Jeg vil si at det å ta vare på seg selv er svært viktig. Heller en sprek og sunn mann, som er eldre, enn et vandrende hjerteinfarkt som er yngre... Jo, selvfølgelig Men en som har blitt 52 år vil uansett alltid være 52 år. Dvs helt til han blir 53 hehe Endret 24. august 2009 av Steinar40
Gjest KateW Skrevet 24. august 2009 #32 Skrevet 24. august 2009 Jo, selvfølgelig Men en som har blitt 52 år vil uansett alltid være 52 år. Dvs helt til han blir 53 hehe Den sprekeste, sunneste og kroppslig mest trente og flotte mannen jeg har datet, var 52. Jeg gjettet ham ti år yngre. Dessverre var det bare disse tingene som talte til hans fordel, så det ble ikke akkurat noe mer enn en kortere dateperiode.
Steinar40 Skrevet 24. august 2009 #33 Skrevet 24. august 2009 Den sprekeste, sunneste og kroppslig mest trente og flotte mannen jeg har datet, var 52. Jeg gjettet ham ti år yngre. Dessverre var det bare disse tingene som talte til hans fordel, så det ble ikke akkurat noe mer enn en kortere dateperiode. Joda, men det vil uansett aldri være fornuftig med for stor aldersforskjell. Det er i beste fall naivt å tro noe annet.
Gjest KateW Skrevet 24. august 2009 #34 Skrevet 24. august 2009 Joda, men det vil uansett aldri være fornuftig med for stor aldersforskjell. Det er i beste fall naivt å tro noe annet. Alltid unntak fra regler. Jeg har tilgode å treffe en mann på min alder som jeg trives sammen med på alle nivåer av et forhold. Jeg er ikke naiv.
Steinar40 Skrevet 24. august 2009 #35 Skrevet 24. august 2009 Alltid unntak fra regler. Jeg har tilgode å treffe en mann på min alder som jeg trives sammen med på alle nivåer av et forhold. Jeg er ikke naiv. Spørsmålet er vel om du er så kravstor at en slik mann ikke finnes da vet du - uansett alder hehe
Gjest 28 Skrevet 24. august 2009 #36 Skrevet 24. august 2009 Jeg liker menn som er noen år yngre enn meg selv. Er selv 28, og foretrekker menn på 24-27 år. Kan fint date en som er like gammel som meg, men helst ikke en som er eldre. Er han ett år eldre enn meg føles det faktisk helt feil.
Gjest KateW Skrevet 24. august 2009 #37 Skrevet 24. august 2009 Spørsmålet er vel om du er så kravstor at en slik mann ikke finnes da vet du - uansett alder hehe Hvorfor blir alltid det et argument fra single menn... At single damer enten er for kravstore, eller desperate. Det er et duste-argument, Steinar! Jeg er vel en av de få damene her på forumet som har innrømmet at jeg IKKE har en kravspesifikasjons-liste. Som en regel trives jeg sammen med mennesker med endel livserfaring, men det er ikke et KRAV!
Cannavaro Skrevet 24. august 2009 #38 Skrevet 24. august 2009 jeg IKKE har en kravspesifikasjons-liste. Som en regel trives jeg sammen med mennesker med endel livserfaring, men det er ikke et KRAV! Bra for DEG KateW, men det gjelder nok IKKE de fleste andre her på forumet. Din åpenhet burde det vel egentlig være noen som satte pris på ?? innerst inne har du sikkert noen preferanser å gå etter allikevel vil jeg tro....?
Gjest KateW Skrevet 24. august 2009 #39 Skrevet 24. august 2009 Bra for DEG KateW, men det gjelder nok IKKE de fleste andre her på forumet. Din åpenhet burde det vel egentlig være noen som satte pris på ?? innerst inne har du sikkert noen preferanser å gå etter allikevel vil jeg tro....? Jupp, jeg må være forelsket i han, og han i meg. Det er mitt hovedkrav.
Steinar40 Skrevet 24. august 2009 #40 Skrevet 24. august 2009 Jupp, jeg må være forelsket i han, og han i meg. Det er mitt hovedkrav. Forelskelse i seg har dessverre aldri vært nok. Vi lever i en praktisk verden der personlighetene også må være kompatible så det er mulig å samarbeide til felles beste. I tillegg må man jo f.eks kunne bo og leve i sammen etc.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå