Plagsom nabojente

[Gjest Gjest_mamma til 3_*]

Jeg skal ikke påstå noenting, men jeg syns det virker litt som om foreldrene ikke har helt oversikt over hvor ungen befinner seg.

Så lenge man ikke har avtalt at hun skal være der på besøk over lengre tid (en hel dag?) aner jo ikke foreldrene om hun er der, gått til noen andre eller er ute på egen hånd.

[Gjest Gjest_Martine_*]

Siden vi bor vegg i vegg med dem, tror jeg foreldrene har en viss oversikt over ungen når hun er hos oss. De kommer stadig ut, og hun er jo ikke akkurat vanskelig å høre. Det jeg syns er så rart er at når hun henger over gjerdet og skriker til oss når vi sitter ute og foreldrene faktisk går forbi når det skjer sier de ingenting. De må vel forstå at det kan være ganske slitsomt for oss?

Jeg tror nok han har vært litt for snill tidligere og bare latt henne henge der. Så kan jo forstå at foreldrene ikke sier noe og tror det er greit at hun er der. Det virker som om det er nå i det siste det har tatt litt overhånd. Hun var ikke så ille i fjor. Det var i sommer først det begynte å ta helt av med henne. Det virker som om hun bare suger til seg all oppmerksomhet hun kan få.

[Trampe]

Hvis foreldrene hennes overser og ignorerer henne, er det ikke så rart at hun tyr til andre for oppmerksomhet da... Selv om det er negativ oppmerksomhet må barn bli sett og hørt.

[Gjest Sjokkert]

Jeg blir helt matt av å lese mesteparten av innleggene i denne tråden.

Greit nok at alle kan relatere seg til at det er slitsomt med uinvitert besøk i tide og utide, men her er det faktisk snakk om et barn! jeg mener IKKE at barnet "skal få lov" til å invadere privatlivet til trådstarter, men hvis den oppførselen som blir beskrevet og morens reaksjoner er reelle vil jeg nesten påstå at det er omsorgssvikt inne i bildet. Og hvis moren ikke bryr seg om hvor barnet er, barn som er så desperat etter oppmerksomhet som du beskriver, og "bryter seg inn" hos naboen for å hente seg mat og drikke kan umulig ha det godt hjemme hos seg selv. Ring barnevernet!

Men som jeg forstår det er barnets vel og være veldig viktig i TS sine øyne. Når du ikke engang vet hvor gammel jenta er, kan du umulig ha snakket særlig mye med henne eller moren hennes. Kan umulig tenke meg å la noen spasere inn i leiligheten min jeg omtrent ikke har snakket med, og hvorfor i alle dager skal hun vise deg respekt når du ikke setter grenser eller er det minste interressert i snakke med henne? Det er da virkelig du som er den voksne i situasjonen mellom deg og henne. Da får du enten oppføre deg som en, eller ta det opp voksen til voksen med moren.

"Plagsom nabojente" synes jeg er umoden når det er snakk om et barn som ikke har begynt på skolen. Uansvarlig mor er kanskje en bedre vinkling.

Selv om du ikke har barn, må det da gå an å ha medfølelse med en stakkars 5åring.

[Gjest Gjest]

Enig med innlegger over- dette barnet er bare 5 år.

Dere andre, ??? hvorfor i all verden er dere slik?????? vil virkelig fraråde dere fra å få barn.... For meg er barn noe verdifullt som jeg ser positive sider i, konstant i vekst og utvikling!

[Gjest imli]

Enig med innlegger over- dette barnet er bare 5 år.

Dere andre, ??? hvorfor i all verden er dere slik?????? vil virkelig fraråde dere fra å få barn.... For meg er barn noe verdifullt som jeg ser positive sider i, konstant i vekst og utvikling!

Fraråde folk fra å få barn fordi man mener at det er feil at en femåring går rett inn til naboene, blir der hele dagen, forsyner seg med mat som om hun bodde der og nekter å dra hjem når hun blir bedt om det? :klø:

Jeg tror i alle fall ingen barn har godt av å tro at de bare kan ta seg til rette hos folk. Barn er i vekst og utvikling, og da må de få veiledning for å lære seg sosiale koder og folkeskikk, ellers kan de få seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager at verden faktisk ikke bare handler om dem.

[Gjest sjokkert]

Har du tenkt over at det kanskje er en god grunn til at dette BARNET ikke vil være hjemme hos seg, men "plager" dere hele tiden?

Det kan selvfølgelig bare være at hun er for liten og uoppdragen til å skjønne "sosiale koder", men kanskje det ligger noe mer bak.

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2777289.ece

Det er faktisk lov å bry seg.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Enig med innlegger over- dette barnet er bare 5 år.

Dere andre, ??? hvorfor i all verden er dere slik?????? vil virkelig fraråde dere fra å få barn.... For meg er barn noe verdifullt som jeg ser positive sider i, konstant i vekst og utvikling!

For sent, jeg har allerede barn :gjeiper:

Og jeg ville aldri i verden godtatt slik oppførsel fra et barn på besøk, eller at min jente på 6 oppførte seg slik mot naboene.

En jente på 5 år er i utgangs punktet mer enn stor nok til å beherske enkle høflighets regler, og hvis hun har ekstra problemer med den typen ting skulle det bare mangle at foreldrene ikke var ekstra obs!

Det er ikke ts sitt barn og det er ikke hennes jobb å oppdra jenten bare fordi hun tilfeldigvis bor ved siden av! Hvis hun har lyst på fred og ro når hun er hjemme så skulle det bare mangle at hun skulle få det.

[puck]

Det er ikke nødvendig å bli sint, men nødvendig å være bestemt og konsekvent både overfor barnet og foreldrene.

Ikke gi noen forklaring, bare si rett ut at nå passer det ikke. Måten du sier det på er viktig. Er du usikker (har sett eksempler på det og barna har ikke hørt etter) vil ikke barnet høre eller respektere det du sier. Men du kan si i samme slengen at du kan komme en annen dag, og bli sammen med barnet til foreldrene, følg henne hjem. Si at du skalinvitere barnet en annen dag. Be om telefonummeret. Bestem selv når det passer og forklar barnet at det ikke alltid passer, at du ikke er sint men at slik er reglene. Forklar også at du ikke vil godta skriking over gjerdet, at du aldri svarer folk som roper til deg hvis det ikke er noe veldig alvorlig, foreksempel om moren er syk.

Si at du (men da må du mene det) gjerne vil ha besøk av henne men at da ringer du henne først. Og liker du unger, er det jo ok å sitte å prate med dem over kakao og boller.

Men liker du ikke unger, så fjern deg litt fra det, eller kanskje du kan prøve, men sett grenser og vær bestemt uten å være sint. Unger har av en eller annen grunn veldig respekt for meg, uten at jeg hever stemmen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg opptrer kanskje myndig. Noen ganger blir de knallsure, men så går det noen timer og alt er ok igjen.

Jeg sier aldri til en unge at du er dum, men at det er dumt å gjøre sånn og sånn pga det og det...og hvem skal rydde tror du.

Men jeg er ikke i stand til å jobbe i en barnehage mer enn i en dag, jeg takler ikke støynivået. Jeg har tatt korte vikariater, og jeg har sovnet straks jeg har lagt hodet på puta når jeg har lagt meg etter nyhetene tidlig på kvelden...

Bare to ting ts; bestemt og konsekvent og mild senere.

[Gjest Gjest]

Fraråde folk fra å få barn fordi man mener at det er feil at en femåring går rett inn til naboene, blir der hele dagen, forsyner seg med mat som om hun bodde der og nekter å dra hjem når hun blir bedt om det? :klø:

Jeg tror i alle fall ingen barn har godt av å tro at de bare kan ta seg til rette hos folk. Barn er i vekst og utvikling, og da må de få veiledning for å lære seg sosiale koder og folkeskikk, ellers kan de få seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager at verden faktisk ikke bare handler om dem.

Helt enig med deg.

[Minttu]

Fraråde folk fra å få barn fordi man mener at det er feil at en femåring går rett inn til naboene, blir der hele dagen, forsyner seg med mat som om hun bodde der og nekter å dra hjem når hun blir bedt om det? :klø:

Jeg tror i alle fall ingen barn har godt av å tro at de bare kan ta seg til rette hos folk. Barn er i vekst og utvikling, og da må de få veiledning for å lære seg sosiale koder og folkeskikk, ellers kan de få seg en ubehagelig overraskelse når de oppdager at verden faktisk ikke bare handler om dem.

Enig!

[Gjest Gjest]

Vel, alt er ikke bare som dere ser.

[Teriyaki]

Vel, alt er ikke bare som dere ser.

Var det noen som sa, eller ga uttrykk for det da? Når noen engasjerer seg i en tråd, og kommer med bekymringer for hvordan det skal gå for dette barnet seinere fordi det ikke ser ut til å forstå sosiale koder, vitner det da om folk som ikke bryr seg, og som ikke bør få barn? Tøv.

Jeg tror helt klart det kan være omsorgssvikt her ja, men blir bare spekulasjoner i og med at vi ikke vet hele situasjonens omfang. Men hvis ts tar seg en prat med foreldrene om barnets oppførsel, så kan ts følge litt med i ettertid. Om det ikke blir noen endring, eller om det tyder på at barnet blir f.eks. isolert osv. Så vil det helt klart være lurt å ringe barnevernet for å legge inn en bekymringsmelding. Ville vel kanskje gjort det ganske så fort, men tenker at kanskje ts vil vurdere situasjonen litt mer. Det er tross alt en svært alvorlig ting å gjøre.

[Gjest Gjest_mamma til 3_*]

Var det noen som sa, eller ga uttrykk for det da? Når noen engasjerer seg i en tråd, og kommer med bekymringer for hvordan det skal gå for dette barnet seinere fordi det ikke ser ut til å forstå sosiale koder, vitner det da om folk som ikke bryr seg, og som ikke bør få barn? Tøv.

Jeg tror helt klart det kan være omsorgssvikt her ja, men blir bare spekulasjoner i og med at vi ikke vet hele situasjonens omfang. Men hvis ts tar seg en prat med foreldrene om barnets oppførsel, så kan ts følge litt med i ettertid. Om det ikke blir noen endring, eller om det tyder på at barnet blir f.eks. isolert osv. Så vil det helt klart være lurt å ringe barnevernet for å legge inn en bekymringsmelding. Ville vel kanskje gjort det ganske så fort, men tenker at kanskje ts vil vurdere situasjonen litt mer. Det er tross alt en svært alvorlig ting å gjøre.

Herremin, jammen ikke rart barnevernet er neddynget i saker.

[Gjest Grafica]

Teriyaki, hva med å lese denne tråden får du uttaler deg så bestemt om bekymringsmelding til barnevernet?

[Gjest imli]

Ut i fra det TS skriver her, tror jeg heller ikke det er nødvendig å ringe barnevernet. Sannsynligvis er det ikke noe alvorlig omsorgssvikt å snakke om. Høres ut som om foreldrene er litt slappe til å følge opp ungen, men det i seg selv er jo ingen barnevernssak. Synd for barnet hvis foreldrene lar henne oppføre seg slik selvfølgelig, men sånn er det bare - ikke alle har "perfekte" foreldre, og barnevernet kan ikke troppe opp hos folk for den minste ting.

Nei, TS får heller prøve å snakke med foreldrene og si at jenta ikke bare kan komme og gå hos dem som hun vil, og håpe ting bedrer seg. Det er tross alt ikke TS sitt ansvar å oppdra naboens barn.

[Teriyaki]

Teriyaki, hva med å lese denne tråden får du uttaler deg så bestemt om bekymringsmelding til barnevernet?

Jeg har lest den tråden. Og i innlegget mitt der, så svarte jeg bare den brukeren som var så grusomt bestant på at det var omsorgssvikt. Så da ga jeg svar utifra hvis det skulle vært det, og at ts sikkert burde ha det litt i tankene. Selv så ser jeg ikke helt at det skulle være nødvendig, utifra sånn jeg tolker ts. Men utifra sånn noen her gir uttrykk til å tolke det hele, at det er alvorlig omsorgssvikt osv. osv. Så kan det jo være en realitet.

For hvis man leser innlegget mitt mer nøye, så ser man at jeg sa at det kan være omsorgssvikt inne i bildet, men at det er noe ts i så fall burde prøve å undersøke mer nøye, i og med at det er svært alvorlig å legge inn en bekymringsmelding.

JEG har ikke sagt at det MÅ VÆRE omsorgssvikt, og at barnevernet bør kontaktes asap. Jeg har sagt meg enig i at det kan være en mulighet, da barn som får null oppmerksomhet fra foreldre, ofte søker oppmerksomhet osv. hos andre. Men som jeg sa i forige innlegg, så vil det kun være spekulasjoner. Utifra det ts selv har sagt, så tolker jeg det ikke som noe særlig mer enn at det er noen litt slappe foreldre, og et barn som ikke har fått klare rammer. Mulig jeg har uttrykkt meg litt klønete, men det får bare gå det da. Min mening kommer i alle fall riktig fram i dette innlegget.

Endret 15. august 2009 av Teriyaki

[Gjest Gjest_Martine_*]

Det er ikke ts sitt barn og det er ikke hennes jobb å oppdra jenten bare fordi hun tilfeldigvis bor ved siden av! Hvis hun har lyst på fred og ro når hun er hjemme så skulle det bare mangle at hun skulle få det.

Det er nettopp dette jeg snakker om. Selv om jeg bor ved siden av behøver jeg vel ikke innvolvere meg så mye i denne jenta? Vi har mange naboer med unger...vet ikke bursdagen til alle og enhver. Problemet er jo bare det at hun løper over hele tiden. Det må finnes begrensninger. Denne jenta har også en søster som er noen år eldre. Og hun er ikke sånn i det hele tatt. Hun er veldig høflig og spør alltid om hun kan klappe hunden osv... Men hun er noen år eldre da.

[Teriyaki]

Det er nettopp dette jeg snakker om. Selv om jeg bor ved siden av behøver jeg vel ikke innvolvere meg så mye i denne jenta? Vi har mange naboer med unger...vet ikke bursdagen til alle og enhver. Problemet er jo bare det at hun løper over hele tiden. Det må finnes begrensninger. Denne jenta har også en søster som er noen år eldre. Og hun er ikke sånn i det hele tatt. Hun er veldig høflig og spør alltid om hun kan klappe hunden osv... Men hun er noen år eldre da.

Men har du prøvd å være direkte bestemt mot jenta? At i stedet for å si "det er ikke lurt at..", "det passer ikke så godt akkurat nå.." osv. Hvis du heller sier på en klar og bestemt måte (men ikke sint) at "du får ikke lov til å løpe etter hunden", "nå må du gå hjem, for jeg har gjester, så kan du kanskje komme en annen gang, når vi inviterer deg"(dette med invitasjon gjelder så klart kun om dere faktisk har lyst til å ha en viss kontakt med jenta. Hvis ikke er det rett og slett ikke deres ansvar på noen måte. Det er kanskje litt brutalt, men noen ganger er det det som må til for at noen skal forstå. Ikke alle klarer å lese kroppsspråk og hint like godt. Men det er jo litt vanskelig å vite hva som vil fungere best.

Er vel kanskje best i første omgang å dra til foreldrene for å avslå en skikkelig prat. At dere bestemt sier at dere ikke ønsker å være gratis barnevakt flere timer om dagen, og at barnet deres forstyrrer dere i situasjoner som er private osv. Kanskje foreldrene vil ta det til seg da?

Endret 15. august 2009 av Teriyaki

[Gjest Stjernedryss]

Jeg ser det er mange her som skriver at TS bør si tydelig i fra til foreldrene. Sånn jeg har forstått det så har ikke TS en gang prøvd å si i fra forsiktig. Det blir litt dumt å klage på mangel på sosiale antenner osv når man ikke en gang har sagt til moren at det ikke passer. Det er ikke sikkert moren trenger en så veldig hard melding, kanskje det hjelper å gi et lite hint? Hvis dere har latt jenta være der masse er det jo ikke rart om moren tror det er greit, og nå har det jo i tillegg blitt en vane. Hva med å si i en hyggelig tone at du sitter på hverandaen og slapper og at det ikke passer å ha jenta der akkuratt da. Viktig at du sier dette til moren. Så lenge dere gir inntrykk av det stikk motsatte har ikke foreldrene noen mulighet til å forstå at dette plager dere.