Flukten fra det to-hodete monsteret

[bel]

..........

Endret 16. september 2010 av bel

[Lissi]

Det ER enkelt for sånne karer, de er uberørt, de har ingen anger, skyldfølelse, eller samvittighet. De kan gå videre med livet sitt over natta!

Det svir, det er totalt uforståelig, for oss! Vi kan ikke forstå deres handlinger! Det eneste vi må være er sterke, holde oss vekk!

Som deg er jeg glad jeg slipper slite med barn med han fremover, da kan man ikke bare kutte kontakten! Vi er nå ferdig med oppgjør av begge hus og alt er over og ut! Rart, 3 år har vi vært sammen, men også utrolig godt!

Når jeg ser noen par som har det så fint sammen er jeg glad for at jeg faktisk kan få oppleve det Nå står jeg fritt til å velge hvem jeg vil være sammen med! Jeg kan finne en som respekterer meg, og elsker meg for den jeg er!

Å være sammen med en uten empatiske evner er det tøffeste jeg har vært gjennom. Å miste barnet, og se han var lettet, drittøft! Min ville jo også at jeg skulle ta abort selv om barnet var planlagt. Han har ingen sympati for hva jeg har gått gjennom, det gjør vondt!

Jeg har kommet langt! Jeg savner han ikke i livet mitt! Jeg savner de 10% som var bra! Men de forsvarer ikke de 90% som var dårlig!

Ta tilbake livet ditt snuppa, du fortjener bedre enn brekte ribbein! Fins så mange snille menn der ute, ikke kast bort livet ditt til en som ikke fortjener deg! Kutt fullstendig kontakten med han, om du klarer, kom deg videre nå!

Det har gått nok tid!!

Tenker på deg

[engel med sorte vinger]

je har ittno glupt å melde , bel, men je vil jenne gi deg en stor og ønske deg gode ting framover.

Endret 30. juli 2009 av engel med sorte vinger

[Gjest Blondie65]

Så bra at du har kommet deg bort fra han. Jeg håper du har nær kontakt med denne venninnen slik at hun kan hjelpe deg til å se hvem han virkelig er.

Det er fælt når man er glad i noen som ikke fortjener en og ikke gjengjelder den kjærligheten du gir.

Det er aldri din feil at han slår. Aldri. Det blir ikke din feil uansett hva du har sagt for man slår ikke kjæresten sin.

Når det gjelder huset ditt - altså det rent praktiske:

Sjekk om du har rett på kommunalt lån.

Er det mulig å leie ut et rom til en student eller lignende?

Kontakt en megler for å høre hva som er anslått markedsverdi istedenfor å anta at det vil bli tap ved salg.

Ønsker deg masse lykke til og oversender styrke til å gå gjennom dette og stå løpet ut. Jeg håper du er forberedt på at mannen din kan komme og ha ombestemt seg - hva skal du gjøre da? Hev deg opp til å aldri mer akseptere å bli slått og trakassert på denne måten!

[bel]

...........

Endret 16. september 2010 av bel

[bel]

........

Endret 16. september 2010 av bel

[bel]

.........

Endret 16. september 2010 av bel

[bel]

..............

Endret 16. september 2010 av bel

[MannMedSannheten]

Hva i all verden....du er verdt uendelig mye mer enn at du skal leve livet ditt på den måten du har gjort. Tenk om du skulle vært i det forholdet der resten av livet? Å herlighet, jeg blir kvalm av tanken. Denne mannen har overhodet ingen interesse i å støtte deg eller være der for deg slik du har gjort for han. Vær glad for at det er over. At det er tungt akkurat nå med hus og lån og sånne ting er en prosess du må igjennom, men tro meg, du vil klare det. Søk råd hos banken din og hvilke stønader du har rett på hos nav osv. Dette vil ordne seg til det stabile så lenge du klarer å ta i mot hjelp og setter deg mål. Ta en ting av gangen og til slutt vil du ha kontroll på livet ditt igjen, men da uten en gærning som ønsker å ødelegge deg.

Gi blanke F i hva mannen sier om deg til venner osv. Tenk på deg selv og at du gjør det som er nødvendig for å få livet ditt på rett kjøl igjen, dette handler om deg og ikke hva andre mener....

[bel]

..............

Endret 16. september 2010 av bel

[MannMedSannheten]

Ei venninne av meg var gift med en mann som passer litt til beskrivelsen du har gitt av din eks. Hun er tvers igjennom et godt menneske og la seg paddeflat for mannen sin hele tiden mens han brukte henne som dørmatte. Til slutt var det han som gikk. I dag flere år senere har de fått pratet ut, selv om han fremdeles er spenna gærn, har han innrømmet at han aldri skulle latt henne gå. Han har ikke vært i nærheten i å finne ei ny jente som hadde de samme kvalitetene. Bare synd for han at han ikke satte pris på dem når han når de var gift. I dag er venninna mi sammen med en ny mann, er selvstendig og klarer seg helt fint. Og hun kunne aldri tenke seg å gå tilbake til eksmannen...

[bel]

................

Endret 16. september 2010 av bel

[bel]

.................

Endret 16. september 2010 av bel

[bel]

Nå fikk jeg sms fra eksen min.. Altså ikke mannen min, men han før det som jeg har barn med.

Han spurte om alt sto bra til med meg i dag. Det varmet, bare det å se at det er noen som bryr seg..

Vet ikke helt hva jeg skal begynne å kalle mannen min her inne? Han blir jo snart eksen min han og.. Jeg får vel bare kalle han mannen så lenge, så kanskje jeg etterhvert ikke har noe behov for å skrive om han i det hele tatt og slipper omtale han.

[stjernekyss]

Begynn å kalle ham eksmannen din du. Det er jo det han er.

Ellers skjønte jeg ikke helt, en gestaltterapeut kan ikke skrive ut medisiner, og de har heller ingen opplæring innenfor psykofarmaka. Er dette gjort i samarbeid med en lege, som også følger deg opp?

Kjenner litt igjen den der med, dersom han går, kan man ikke angre. Tror jeg egentlig kjørte den i begge de to lange forholdene jeg har hatt. Neste gang håper jeg at jeg kan være tøff nok til å gå når jeg egentlig vil gå. Slippe alt det stygge. Tror man må bli trygg nok på seg selv til å stå for de følelsene man har, og ta valg basert på dem. Ikke på grunnlag av en potensiell anger. Vondt vil det gjøre uansett. Og kanskje vil man angre, men livet vil gå videre.

Trener du? Det var noe av det som løftet meg da eksmannen min gikk fra meg. Det gjør underverker for humøret. Spesielt de dagene man egentlig ikke orker.

Ellers er gjort gjort, og spist spist. Om man kunne ha gjort ting annerledes eller ikke, er irrelevant. Ting ble som de ble. Det som er viktig er her og nå. Hva ønsker du for livet ditt nå?

Lykke til

[Lissi]

Hei

Er så enig i det Stjernekyss sier: neste gang er vi i stand til å gå mye før!

Ja det tøffeste er alt man har gjort for disse, hvor man har stått fullstendig på pinne for at de skal ha det bra! Ikke fått en dritt igjen for det, og når de går er de fullstendig uberørt! Det er det tøffeste å takle! Min gikk videre med livet sitt sikkert mens jeg fortsatt lå på Akutten på Ahus. Det svir!

Men mist aldri håpet på at det fins god kjærlighet der ute!

[Gjest Blondie65]

Mitt beste råd til deg er å få han ut av økonomien din og dermed livet ditt så fort råd er.

Ja greit huset trenger oppussing, det har lavere verdi nå. Nettopp derfor er det greit å kjøpe han ut nå og ta gevinsten av fremtidig oppussing i egen lomme.

Kan du få noen til å kausjonere/kjøpe sammen med deg slik at han kan få pengene dine og forsvinne?

Og hva du skal kalle han? Vel faren til barna dine er det og han her han er din eksmann. Ikke tro at språk ikke er mektig nok - få han inn i terminilogi som betegner historie - eksmann er rett ord.

[bel]

................

Endret 16. september 2010 av bel

[Gjest Blondie65]

Kan du snakke med terapeut og fastlege om å få hjelp til økonomisk rådgiving? For det tror jeg du kan trenge - mest fordi du har nok å styre med akkurat nå men også for at du ikke skal gjøre noen store tabber på grunn av at du tror at ting er slik og sånn, og så går du glipp av evt. støtteordninger og slikt som kan ri deg gjennom den økonomiske stormen.

[stjernekyss]

Takk for svar..

Jeg svarte deg litt inne på siden din ang terapeuten.. Som sagt er det i samarbeid med fastlegen min, som vet om min tidligere historie, da jeg nektet ta antidepressiva.

Så han mener det er en fremgang, at jeg gjør valg som kan gjøre ting litt lettere.

Ok, godt å høre

Ja, jeg trener, men har ikke fått gjort på en stund, den siste uken har jeg bare ligget å grått.. Og følt at verden raser i hodet på meg. Nå sliter jeg med bivirkninger av medisinen ,så jeg tør nesten ikke kjøre bil..hehe! Holder meg innendørs, til bivirkningene er borte.

Uff, ja, jeg husker enda den tiden og jeg får vondt i magen av det. Bare fortsett å kjempe deg gjennom, det er verdt det

Ang. det å gå før, så gikk jeg allerede etter 3 mnd første gangen, da han viste sinne. Men jeg tok han tilbake, fordi jeg synes synd på han.. Dumt!!

Ja, det er det som svir.. At de rett og slett skader oss psykisk, uten å føle en dritt. Det vil ikke jeg være med på jeg. Vil ikke at han skal ha den makten over meg. Det er verdt kjempe for..

Ja, eksen min, han jeg var sammen med før eksmannen min, tok jeg også tilbake igjen, igjen og igjen. Dumt.. Men man må jo bare lære av feilene sine. Smerten over å la ham bli ER faktisk større enn smerten ved å la ham gå.

Jeg tror mange ganger at nå som jeg har det vondt, har min eksmann det bedre. At det faktisk gjør han litt godt å se meg lide, den gleden skal han ikke få.

Hvis jeg har vist svakhet på noen måte i forholdet vårt, har han blitt værre, mere dominant. Hvis jeg har grått, har han blitt mer sint.

JA! SÅ stolt av deg! Som Blondie sier, ord har makt. Det er et stort skritt å begynne å kalle ham for eksmann. Lurer på om det ikke var Blodnie som gjorde den tjenesten for meg?

Når han har flyttet ut av huset i kveld, da er jeg sjef i mitt eget liv. Jeg skal slette nummeret hans fra telefonen. Og bare se framover... Forsøke ihvertfall!

Kjempebra! Og husk å være snill med deg selv i denne tiden! Pass på deg selv som om du var ett av barna dine