NiChia og det nye livet

12. august 2009

Takk for gode råd til sykehusbagen forresten, glemte å si det i sta.

Egentlig er jeg ikke så veldig redd for smerter og fødselen generelt. Jeg er mer redd for å ikke ha kontroll og å måtte være alene med babyen etterpå Også er jeg fryktelig redd for sprøyter og jeg har ganske problemer med å se blod. Så det er de tingene som er værst.

Svigermor dro på søndag morgen og livet har blitt så utrolig mye lettere etter at hun dro. Fikk snakket med fostermoren min om besøket og sånt og hun ble utrolig sint på svigermor. Det var vel omtrent like før hun ringte og kjeftet henne huden full, men jeg er litt glad for at hun lot være. Jeg orker ikke å lage en alt for stor sak ut av det, det er det ikke verdt. Men jeg skal iallefall ikke ha besøk av henne neste gang

Jordmor sjekka ikke åpning, for jeg glemte selvfølgelig å fortelle at slimproppen gikk om morgenen. Kanskje jeg skal ringe for å få en sjekk? Men jeg skal jo dit på mandag igjen, så kan vente til da.

Jordmor trodde forresten at blodet på papiret kom fra en rift ellernoe siden det bare var litt og i 'striper' og bare den gangen.

Men nå har jeg på følelsen av at det skjer noe snart!

13. august 2009

Jeg er så fryktelig sint om dagen. Jeg vet ikke hvorfor eller på hva, men jeg er alltid så sint. Kjefter på samboer for hver minste lille ting. Også får jeg så dårlig samvittighet etterpå. Jeg har jo ikke lyst til å være så sint. Egentlig vil jeg jo bare kose meg med samboer hele tiden og bare være sammen og ha det koslig. Men det funker ikke når jeg skal bli sint på han for at han setter glasset mitt litt for langt bort til at jeg når det foreksempel. Huff :sukk:

13. august 2009

Det er godt svigermor har reist, kanskje det var det som bidro til at du er litt irritabel? Iallefall så er det jo tusenvis av hormoner ute å går, så det er nok ikke unormalt, tvert om

Huff, kjedelig å høre du gruer deg. Men når det gjelder sprøyter å sånn så husker jeg ikke at jeg fikk en eneste en jeg. Ble satt på drypp men lurer fælt på når de har stikki meg, hehe :ler:

Synes det var bare fint jeg altså, men der ser man hvor lite man bryr seg om annet enn riene Helt ærlig tror jeg du kommer til å være så opptatt av riene og hvor vondt det er at du ikke bryr deg, hehe. Akkurat der og da vil du nok bare bli ferdig med det.

Og når det gjeder blod så så ikke jeg noe før "mensen", og L var så fint vasket eller tørket av. Det var faktisk noe jeg gruet meg til, å se en blodig eller helt hvit unge bli løftet til meg. Men han var ingen av delene :rødme:

Man har jo nesten ingen kontroll, men det har en heller ikke under graviditeten. Det skjer når det skjer. Om hun ville ha kommet ut i uke 34, så hadde hun nok gjort det. Så vi har ingen kontroll på hva som skjer inni oss, frem til de kommer ut

Når fødselen starter og du vet at nå har du snart jenta di her, så kommer du til å glemme alt av redsel og frykt og bare tenke på å bli ferdig (tror jeg) :klemmer: