Vil kaste unge ut fra NAV

[Nadine]

Ellers er jeg foresten litt nysgjerrig på hva slags stønader en 16-åring får fra nav.

Han er arbeidsledig. Han valgte å ikke søke seg inn på vgs, fordi det var slitsomt.. Er ikke helt sikker på detaljene, så skal ikke skryte på meg det.. Men han må være på noe 2 ganger i uka i 3-4 timer..

Selv om gutten er lat og bortskjemt som bare det, så vil det ikke si at han er udgelig (slik som du antyder fordi han er for dum for arbeidslivet).

At folk skal betale for at han skal sitte hjemme, eller finne på drit med vennene sine, syntes jeg er håpløst.

[Gjest Gjest]

Ungdom som oppsøker Nav bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe

http://www.nettavisen.no/nyheter/valg/article2667084.ece

FRP jeg kan ikke fatte at noen stemmer FRP

Å, som jeg gleder meg til babyboomergenerasjonens demente pensjonistilværelse. De har blåst opp boble etter boble, forårsaker finanskriser i sin grådighet, bygger opp velferdsgoder til seg selv... og tar de samme godene vekk fra generasjonene som kommer etter. Godt valg i tiårene som kommer!

[Gjest strykebrett]

Jeg er enig med Nadine her. FrP sitt forslag er jo alt for svart/hvitt, men det er egentlig bra at de tar det opp slik at problemet blir satt på dagsorden. Det man egentlig burde se på er hvor lenge folk mottar sosialstønad. Det er ment å være en midlertidig ordning for folk som har havnet i en dårlig situasjon så de kan komme seg over kneika. Er man syk skal man over på attføring eller uføretrygd. Er man arbeidsledig skal man finne seg jobb. Det er ikke meningen at folk skal være på sosialstønad over tid, men det er det desverre noen som er.

Jeg vet ikke hvor stort omfang dette problemet har, men jeg vet jeg blir kraftig provosert over folk jeg kjenner som går på sosialstønad fordi de ikke gidder å jobbe. Dette er ikke en mistanke eller antagelse, disse folkene har selv inrømmet det. Så at det finnes er helt sikkert. Spørsmålet er bare hva vi skal gjøre med det.

[PeeWee]

Ja.. så la dem bare selge knark da! For da få jo felleskapet et påskudd for å reinske det sanne kriminelle `jeg`bort fra gata og inn bak låste dører der dem hører hjemme!

Alle klarer dem uansett ikke å ta, er jo nok av dopselgere i USA selv om andelen i fengsel er ti ganger så høy som her. I praksis betyr det at fengslene forvandles til en slags konsentrasjonsleire for tapere.

[Larsern]

Ja, utgiftene til sosialtrygd utgjør nesten en helt prosent av det offentlige sine utgifter. Her trenger det virkelig tiltak må jeg si.

Mulig at den posten utgjør en så liten del av budsjettet, men hvordan er den f.eks relativt til utgiftene som går til eldreomsorg?

Har du forresten kilder på det du sier? Jeg tviler ikke på at det stemmer, men jeg har lyst til å lese mer om det.

[PeeWee]

Mulig at den posten utgjør en så liten del av budsjettet, men hvordan er den f.eks relativt til utgiftene som går til eldreomsorg?

Har du forresten kilder på det du sier? Jeg tviler ikke på at det stemmer, men jeg har lyst til å lese mer om det.

Jeg har ingen link nå, men for noen år siden var det stadig vekk snakk om tall mellom 5 og 5,5 milliarder som er mindre enn en prosent av det offentlige sine utgifter.

[freezepop]

Oki, jeg skjønner virkelig ingenting her jeg. Folk snakker i hytt og pine om disse unge som tar nytte av NAV. Noen må virkelig forklare meg hvordan man gjør det (ok, dét kom ut feil). Jeg ble arbeidsledig pga at jeg (and I quote) var for snill til å være telefonselger. Jeg er ung og har nettop vært student... ergo levd på studielån (ikke noe bidrag her nei, kaldt og hardt lån). Jeg var fult innstilt på å fortsette i jobb jeg, men bemanningsbyrået jeg var ansatt i hadde ingenting. Jeg gikk ned på NAV og forklarte min situasjon. Hadde jeg tjent så og så mange hundretusen? Eh, nei, jeg har studert sånn at jeg kan... bli flink og ressurssterkt individ, så... urm, nei, egentlig tjent ganske lite på møkkajobben jeg hadde for å få endene til å møte mens jeg studerte, åssen det? Nei, fordi atte, da har jeg jo egentlig ikke rett på et pøkk fra NAV da, men jeg kunne alltids søke hos sosialkontoret (fikk jeg da beskjed om på NAV). De la inn CVen min, men de har aldri kontaktet meg (jeg tror jeg har havnet i NAV-twilight-zone hvor ingen helt vet hvor jeg hører til, men det er en annen sak). Å søke sosialpenger er absolutt ingen piece of cake når man er ung (i mitt distrikt iallefall, hørt det er store forskjeller).

Så, fuck deg FRP-mann, det der var en lite gjennomtenkt og banal løsning på et komplisert problem som har kompliserte årsaker som har mer med skolesystem å gjøre enn at det ikke er "vanskelig nok" å søke om støtte til livsopphold. Det finnes en million ulike individer bak gruppen du fordømmer, mennesker som utnytter systemet, og mennesker som ikke kan leve uten systemet du vil gjøre utilgjengelig. Det verste er at de som utnytter systemet er ofte utspekulerte nok til å fortsette å greie å utnytte systemet - de som er i svake livssituasjoner, de som trenger disse pengene... eller bedre sagt; de disse pengene faktisk er øremerket til har ikke de ressursene, de kreftene, den utholdenheten, den tiden som kreves for å få den krisehjelpen. Og det er da disse som faller av, og vi risikerer faktisk en ny gruppe fattige som ingen vet om. Som ingen akspeterer at engang eksisterer.

Så hva med å se på problemet, annerkjenne problemet, og se på løsninger på flere plan.

Er det noe galt med skoleverket?

Burde det vært gjort noe spesielt for unge som er mellom studie og arbeid?

Kunne det vært lagt ned mer ressurser i individuell oppfølgning av søkere?

Hva med å sette seg inn i forskjellen mellom NAV og sosialkontoret, og jobbe for at flest mulig havner hos NAV, der man kan få bedre hjelp til å komme seg på egne ben - i motsetning til sosialkontoret som bare drar deg lenger ned?

Hva er det i arbeidsmarkedet som gjør at det appelerer til så få unge?

(med fare for å gjøre denne posten så lang at folk hopper over den, vil jeg også legge til) : Det er ikke lett å komme seg i arbeid etter endt studie. Man er gjerne overkvalifisert for drittjobbene og har ikke nok arbeidserfaring til å få de jobbene man skolemessig sett er kompetente til. Og hvis folk virkelig ikke skjønner hvorfor unge blir demotivert til arbeidslivet når de kommer ut fra BI og får beskjed om at "nej, du fortjener ingenting fram til du får deg en jobb, stikk på McDonalds eller bli telefonselger" - vel, ja, da er du så out-of-touch med disse menneskene at jeg ikke engang vet om du har rett til å uttale deg.

[Gjest Gjest]

Jeg fallt ut av vgs pga sykdom, ble gående hjemme til Aetat fant noe jeg klarte å gjøre. Så glemte de meg. Jeg klarte ikke gjøre den jobben særlig lenge, og endte opp på sosialen. Veldig morsomt!

Men jeg lurer på en ting. Hvor står FRP hva EU angår? Er de for eller mot? For sånn som det har blitt i Sverige nå så må sosialstønadsmottakerne få MER enn hva de fikk før. I følge EU er det ikke nok å gi dem "akkurat" så de overlever, de skal ha en bedre livsstil. SÅ! Om Norge blir med i EU, hva gjør FRP da?

[Gjest Gjest]

Ungdom som oppsøker Nav bør bli bedt om å snu i døra. Kommunene må tørre å bli langt tøffere, for ungdom under 30 år skal ikke motta passiv stønad. De skal jobbe

http://www.nettavisen.no/nyheter/valg/article2667084.ece

FRP jeg kan ikke fatte at noen stemmer FRP

Så sort-hvit kan verden fortone seg for noen.

Jeg skal være enig i en ting, kommunen må bli mere striks.

I min ungdomstid, så ante vi ikke hva som skjedde på sosialkontoret. Det var e plass som vi hadde hørt om, og vi viste naboene som bodde i noen gamle kommunale boliger måtte dit for å få penger til mat. Det var naboer som hadde ramlet ut av verden siden barndommen. deres foreldre var avhengi av fattigkassen som det het den gang. Dette var naboer som var krigsseilere, skadet, og fant sin trøst i flasken, eller gikk på piller for å roe nervene. Det var olk som aldri hadde vert i jobb av ulike årsaker...de passet ikke inn i det normale samfunnet. de holdt sitt hoff i disse slitte husene, hvor de kranglet med naboene hele uken,så drakk de seg full sammen i helgene....

De hadde barn, som var på min alder. I dag vet jeg at de skydde de normale om vi kan si det sånn. De skjemtes over foreldre, de skjemtes over ikke kunne være med på ting, de ble aldri bedt i bursdager, de var adri noen plasser.

Mange av disse barna gikk det ikke bra med, noen klarte å skaffe seg en jobb,men ramlet utenfor systemet. Noen " arvet" foreldrenes kommunale boliger. Noen av disse barna har fått barnebarn i dag, selv noen av de sitter i samme gjørma.

Da jeg gikk på U-sklen begynte vi vår yrkeskarriere. Vi strevde hele våren for å sikre oss sommerjobb. Det var den måten vi fikk tak i penger på. Skulle vi ha noe ekstra, så fikk du jobbe for de.

Sånn fortsatte U-tiden. Når en var ferdig med U-skolen,og valgte man ikke å fortsette videre med en gang, så var det bare å få seg arbeide.

Det var nok av jobber å velge mellom. Vi var ikke kresne heller.

Skulle vi ikke orke å jobbe,men oppsøkt sosialkontoret, så hadde de jaget oss hjem.

Å flytte hjemmefra uten jobb var utenkelig. Ingen tenkte sånn.

I dag kan en ungdom under 18 år flytte ut. Opsøke sosialkontoret. lle har krav på bolig og mat på bordet, og der får de dekt husleie,strøm osv...

Mange unge vil bare ha frihet fra lover og regler fra foreldrene, og da er sosialontoret en grei løsning.

I slike tilfeller bør foreldre innkalles sammen med barnet. Så lenge de unge er under 18, så er det foreldrenes oppgave å betale for hs og mat. Nekter foreldrene, så får poden b hjemme til han klare å forsørge seg selv.

Det er utrolig mange unge som flytter ut før de er myndig. De vet hva de har krav på......så kommunen dekker det behovet.

ikke har de arb.erfaring, så er de inne i en lei periode der de ikke vil gå på skole, så da tilbrings dagene i senga,så er det festing på natten.

faren er om denne perioden blir for lang. I slike saker ser jeg klart en fordel at myndighetsalder var 20 år igjen

Om en unge kommer ramlende inn på sosialkontoret, så bør det fremsakffes en attest på at de ikke kan jobbe, enten det gjelder sykdom eller andre plager.

Er det en unge som sliter etter barndommen eks. adhd, vert mye barnevernsarbeide med familien,så skal han ha hjelp fort

Det er ikke som før i tiden da vi skaffet oss jobb på dagen. Nå er det høyere krav. bedrifter bør belønnes av staten for å opprette opplæringsplasser for de som ikke makter teorien på vgs. La de lære seg yrket,så kan de ta eksamen etter noen år. Slik kan de unge få prøvd å lære et yrke de har lyst på.

Slike plasser bør være på mange arb.plasser. finansiert av staten. Det er ypperlig for de som føler seg som tapere i skolen, de som sliter teoretisk,eller andre problemer.

Så lenge ting ikke ligger til rette, så er det til syvende og sist kommunen som får problemet. Slik akn de surre frem til de 30 og de slenger uføretrygden etter de. når de da blir voksne etter noen år, det er da de selv føler seg som tapere i samfunnet.

Da kommer de i klassen fattige i Norge. De som ikke får lån i banken, de som ikke får råd til å leie en vanlig leilighet, så ender de i en dyr kommunal bolig....

[Goose Green]

Så sort-hvit kan verden fortone seg for noen.

Jeg skal være enig i en ting, kommunen må bli mere striks.

I min ungdomstid, så ante vi ikke hva som skjedde på sosialkontoret. Det var e plass som vi hadde hørt om, og vi viste naboene som bodde i noen gamle kommunale boliger måtte dit for å få penger til mat. Det var naboer som hadde ramlet ut av verden siden barndommen. deres foreldre var avhengi av fattigkassen som det het den gang. Dette var naboer som var krigsseilere, skadet, og fant sin trøst i flasken, eller gikk på piller for å roe nervene. Det var olk som aldri hadde vert i jobb av ulike årsaker...de passet ikke inn i det normale samfunnet. de holdt sitt hoff i disse slitte husene, hvor de kranglet med naboene hele uken,så drakk de seg full sammen i helgene....

De hadde barn, som var på min alder. I dag vet jeg at de skydde de normale om vi kan si det sånn. De skjemtes over foreldre, de skjemtes over ikke kunne være med på ting, de ble aldri bedt i bursdager, de var adri noen plasser.

Mange av disse barna gikk det ikke bra med, noen klarte å skaffe seg en jobb,men ramlet utenfor systemet. Noen " arvet" foreldrenes kommunale boliger. Noen av disse barna har fått barnebarn i dag, selv noen av de sitter i samme gjørma.

Da jeg gikk på U-sklen begynte vi vår yrkeskarriere. Vi strevde hele våren for å sikre oss sommerjobb. Det var den måten vi fikk tak i penger på. Skulle vi ha noe ekstra, så fikk du jobbe for de.

Sånn fortsatte U-tiden. Når en var ferdig med U-skolen,og valgte man ikke å fortsette videre med en gang, så var det bare å få seg arbeide.

Det var nok av jobber å velge mellom. Vi var ikke kresne heller.

Skulle vi ikke orke å jobbe,men oppsøkt sosialkontoret, så hadde de jaget oss hjem.

Å flytte hjemmefra uten jobb var utenkelig. Ingen tenkte sånn.

I dag kan en ungdom under 18 år flytte ut. Opsøke sosialkontoret. lle har krav på bolig og mat på bordet, og der får de dekt husleie,strøm osv...

Mange unge vil bare ha frihet fra lover og regler fra foreldrene, og da er sosialontoret en grei løsning.

I slike tilfeller bør foreldre innkalles sammen med barnet. Så lenge de unge er under 18, så er det foreldrenes oppgave å betale for hs og mat. Nekter foreldrene, så får poden b hjemme til han klare å forsørge seg selv.

Det er utrolig mange unge som flytter ut før de er myndig. De vet hva de har krav på......så kommunen dekker det behovet.

ikke har de arb.erfaring, så er de inne i en lei periode der de ikke vil gå på skole, så da tilbrings dagene i senga,så er det festing på natten.

faren er om denne perioden blir for lang. I slike saker ser jeg klart en fordel at myndighetsalder var 20 år igjen

Om en unge kommer ramlende inn på sosialkontoret, så bør det fremsakffes en attest på at de ikke kan jobbe, enten det gjelder sykdom eller andre plager.

Er det en unge som sliter etter barndommen eks. adhd, vert mye barnevernsarbeide med familien,så skal han ha hjelp fort

Det er ikke som før i tiden da vi skaffet oss jobb på dagen. Nå er det høyere krav. bedrifter bør belønnes av staten for å opprette opplæringsplasser for de som ikke makter teorien på vgs. La de lære seg yrket,så kan de ta eksamen etter noen år. Slik kan de unge få prøvd å lære et yrke de har lyst på.

Slike plasser bør være på mange arb.plasser. finansiert av staten. Det er ypperlig for de som føler seg som tapere i skolen, de som sliter teoretisk,eller andre problemer.

Så lenge ting ikke ligger til rette, så er det til syvende og sist kommunen som får problemet. Slik akn de surre frem til de 30 og de slenger uføretrygden etter de. når de da blir voksne etter noen år, det er da de selv føler seg som tapere i samfunnet.

Da kommer de i klassen fattige i Norge. De som ikke får lån i banken, de som ikke får råd til å leie en vanlig leilighet, så ender de i en dyr kommunal bolig....

Helt enig! Som jeg skulle sagt det selv!

[PeeWee]

Om en unge kommer ramlende inn på sosialkontoret, så bør det fremsakffes en attest på at de ikke kan jobbe, enten det gjelder sykdom eller andre plager.

Dette er ikke helt uten problemer. I Storbritannia ble det flere hjemløse når man strammet inn på dette. Årsaken er jo at mange rett og slett har blitt misshandlet hjemme og dermed står på bar bakke når de blir kastet ut av foreldrene eller rett og slett ikke orker å bo der lenger.

[Goose Green]

Dette er ikke helt uten problemer. I Storbritannia ble det flere hjemløse når man strammet inn på dette. Årsaken er jo at mange rett og slett har blitt misshandlet hjemme og dermed står på bar bakke når de blir kastet ut av foreldrene eller rett og slett ikke orker å bo der lenger.

Alt er jo relativt da. Om noen viser seg å komme fra slike hjem, der vold å rus florerer, stiller saken seg annerledes. Men om noen av ren makelighet ikke vil forsørge sine voksne barn, så er ikke det fellesskapet sitt ansvar! Mulighetene for bruk av praksisplasser i arbeidsliv, skoleplass, amo-kurs og liknende er jo der alt, det er floker og heft i NAV som gjør at folk er passive, samt noen som bevist tvinner systemet rundt lillefingern. Større bruk av hjemmebesøk, organisert transport og pliktig oppmøte bør tas mye mer i bruk. Er folk på tiltak i regi av systemet, ja da bruker de energien, slik at lyst og overskudd til å ramle bort i rus og negative aktiviteter blir mindre. Men her må tiltaka tidlig inn. For husk: Gamle hunder slutter skjelden å bjeffe!

[PeeWee]

Alt er jo relativt da. Om noen viser seg å komme fra slike hjem, der vold å rus florerer, stiller saken seg annerledes. Men om noen av ren makelighet ikke vil forsørge sine voksne barn, så er ikke det fellesskapet sitt ansvar! Mulighetene for bruk av praksisplasser i arbeidsliv, skoleplass, amo-kurs og liknende er jo der alt, det er floker og heft i NAV som gjør at folk er passive, samt noen som bevist tvinner systemet rundt lillefingern. Større bruk av hjemmebesøk, organisert transport og pliktig oppmøte bør tas mye mer i bruk. Er folk på tiltak i regi av systemet, ja da bruker de energien, slik at lyst og overskudd til å ramle bort i rus og negative aktiviteter blir mindre. Men her må tiltaka tidlig inn. For husk: Gamle hunder slutter skjelden å bjeffe!

Så kan man jo spørre seg om utgiftene til sosialtrygd er så store at dette er noe poeng? Her lyser det moralsk panikk lang vei. Det beste hadde vært å fra sosialklienthaterne stemmeretten, da de klart viser at de følger sine følelser og instinkter blindt og er ute av stand til å bruke fornuften.

[Gjest Gjest]

i dag, selv noen av de sitter i samme gjørma.

Det er arvelig, barna arver foreldrenes latskap og statsbidrag.

[PeeWee]

Det er arvelig, barna arver foreldrenes latskap og statsbidrag.

Er det virkelig så urimelig da? Er det ikke bare å forvente at barn av folk med lav iq, psykiske problemer og diverse helseplager også har større sjanse for å få de problemene enn folk av helt friske foreldre?

[=Iq Zehn]

Dette er vel egentlig et ganske typisk FrP-utspill. De setter fingeren på et problem som åpenbart finnes og skisserer en enkel "løsning" uten at de har et eneste tiltak som bringer noen ett eneste skritt nærmere løsningen.

De fleste er nok enig i at det finnes bra med folk - også unge - som gjerne kunne gjøre en innsats for pengene de får. Vanskelighetene går blant annet på å skille mellom dem som har reelt behov for stønad, bistand etc og de andre som mest er på jakt etter penger for å gjøre ingenting.

(Det morsomme er jo at mange av den siste gruppen faktisk stemmer på FrP, blant annet fordi de ikke liker "innvandrerne som kommer hit og tar jobbene fra oss")

Ser man litt nøyere på FrP-utspillet, er det jo bare svada. Å si til en ung sosialhjelpsmottaker "Skaff deg en jobb" er jo omtrent like virkningsfullt som å si til en sykmeldt "Se å bli frisk" eller å be en FrP'er kutte ned på populismen sin.

Skal disse menneskene bli hjulpet over i arbeid og aktivitet, forutsettes det blant annet

- at det finnes arbeid og aktivitet

- at det finnes et formidlingsapparat som kan hjelpe folk over fra passivitet til aktivitet

- at det finnes folk som kan være bindeledd over tid mellom hjelpeapparatet og arbeidsgiver, sånn at aktiviteten blir noe mer enn et to dagers stunt

- at det finnes budsjettmidler til å drive dette - fornuftige!! - arbeidet

FrP selv har foreslått å redusere bevilgningene til NAV med milliardbeløp både i 2008 og 2009. Så mye realiteter ligger det altså i "forslaget" fra FrP.

[Tabris]

Suzie Dahl: Kjempebra innlegg!

[=Iq Zehn]

På den annen side kunne vi selvsagt sende alle sosialhjelpsmottakerne til Afrika. Der kunne de fått ansvar for integreringen av asylsøkerne som også skal sendes dit.

To fluer i en smekk. Rart ikke Anundsen og de andre i FrP har tenkt på det.

[Goose Green]

Dette er vel egentlig et ganske typisk FrP-utspill. De setter fingeren på et problem som åpenbart finnes og skisserer en enkel "løsning" uten at de har et eneste tiltak som bringer noen ett eneste skritt nærmere løsningen.

De fleste er nok enig i at det finnes bra med folk - også unge - som gjerne kunne gjøre en innsats for pengene de får. Vanskelighetene går blant annet på å skille mellom dem som har reelt behov for stønad, bistand etc og de andre som mest er på jakt etter penger for å gjøre ingenting.

(Det morsomme er jo at mange av den siste gruppen faktisk stemmer på FrP, blant annet fordi de ikke liker "innvandrerne som kommer hit og tar jobbene fra oss")

Ser man litt nøyere på FrP-utspillet, er det jo bare svada. Å si til en ung sosialhjelpsmottaker "Skaff deg en jobb" er jo omtrent like virkningsfullt som å si til en sykmeldt "Se å bli frisk" eller å be en FrP'er kutte ned på populismen sin.

Oppgaver finnest i bøtter å spann! Det er bare å omdisponere midler fra passiv bistand til lønn for ærlig arbeid! Det første vi må luke bort er kompetansehysteriet og fagbrev og ditto krav over alle støvleskaft. De fleste av oss evner da å lære intentsivt? Og for det andre, kom ikke her å forlang læretid og avlagt fagprøve for å vaske gulv! Nei, hent folk inn fra gata og la dem sleppe til, så kommer både arbeidsglede og erfaring med tida, skal dere se! Jeg har drevet så pass lenge med slik sysselsetting at jeg veit hva dette er. Skal skrive under på at mange av disse er skjæleglad over å få bytta bøker og Ibsens samledeverker med spade, malerkost og motorsag! Og jeg er spessielt postivt overaska over hvor flot dette fungerer for såkalt ADHD-ungdom! Dette har blitt ein ny vår for mange og bare det å få herje på selv innen for rimelighetas grenser, gjer dem positivt innstilt til nye oppgaver. Men variasjon på hva arbeidet angår, det er i denne samenheng en forutsetning for å lykkes!

Skal disse menneskene bli hjulpet over i arbeid og aktivitet, forutsettes det blant annet

- at det finnes arbeid og aktivitet

- at det finnes et formidlingsapparat som kan hjelpe folk over fra passivitet til aktivitet

- at det finnes folk som kan være bindeledd over tid mellom hjelpeapparatet og arbeidsgiver, sånn at aktiviteten blir noe mer enn et to dagers stunt

- at det finnes budsjettmidler til å drive dette - fornuftige!! - arbeidet

FrP selv har foreslått å redusere bevilgningene til NAV med milliardbeløp både i 2008 og 2009. Så mye realiteter ligger det altså i "forslaget" fra FrP.