Lilith Skrevet 20. august 2009 #41 Skrevet 20. august 2009 Så ikke denne tråden før nå, og tenkte jeg skulle legge igjen et spor og heie på deg. Kan ikke engang forestille meg hvor tøft du må ha det. Lykke til, håper behandlingen funker og at du blir helt frisk igjen! Heia!
livesen Skrevet 20. august 2009 #42 Skrevet 20. august 2009 Takk for varme tanker. Litt bedre i dag, men har stort sett bare ligget stille på mørkt rom. Mat ja, Livesen... Jeg vet - det er viktig. Men jeg har jo virkelig ikke lyst på noe som helst. Prøver å dytte i meg. Tørre knekkebrød er det eneste som blir litt i magen, alt annet kommer bare opp igjen. For å si det slik - dette bør ha effekt!! Fy f... hvis jeg skal holde på med dette i ukesvis for så å få beskjed om det ikke hjelper... ja jeg vet hvor sliten en blir. Det er vanskelig å se for seg som frisk at en kan bli så sliten at en ikke orker å se på tv eller lese engang jeg ble så sliten av å se på tv i de verste periodene at jeg nesten svimte av . Og det er klart det skal ha effekt , stå på. eller ligg på blir det vel nå, men du kommer på beina igjen skal du se .
Gjest lille lo Skrevet 20. august 2009 #43 Skrevet 20. august 2009 Trenger noen å dele med. Har siden i høst vært gjennom mange vonde undersøkelser, 2 inngrep der deler av livmorhalsen ble fjernet og 2 ganger fått telefonen - "vi har funnet uregelmessigheter, kan du komme til oss med det samme?". Akkurat nå ligger jeg på sykehuset etter nye undersøkelser som har pågått i hele dag. Grunnet store smerter og blodtrykksfall, får jeg ikke reise hjem i dag. Jeg føler meg liten, sliten, lei og frynsete... Jeg har vært tøff hele veien, men nå går dette dypere og dypere inn i psyken, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer være positiv. - Og tross alt, jeg har jo gode sjanser for å bli helt frisk. Ja, tom. for at jeg er frisk nå. Det er bare all ventingen, alle de vonde undersøkelsene og tankene som sliter... jeg fikk livmorhals kreft i fjor,var igenneom flere vonde operasjoner, mistet et år av livet mitt til behandling, blødde mye, alt var vondt. først konisert, så fikk jeg tlf om å komme på sykehuse om en time, jeg hadde kreft .fjernet livmorhals, fikk cerclage , fjernet lymfeknuter nå er jeg gravid i 8,3 mnd, og livet går videre! klem lykke til og ikke gi opp
Høy og slank Skrevet 24. august 2009 Forfatter #44 Skrevet 24. august 2009 I helgen har jeg hatt et par dager med mindre medisiner, og har orket å gå litt ut av sengen. Det føltes deilig, men allikevel litt tungt å kjenne hvor ubeskrivelig sliten kroppen er av denne behandlingen. Jeg var nok sliten mens jeg holdt på med de jevnlige kontrollene, men dette her kan ikke sammelignes med noe. Beina er helt gelè og jeg har seriøst aldri vært så svimmel i hele mitt liv. Uansett, i løpet av helgen har jeg blitt veldig godt kjent med ei som ligger på naborommet. Hun har vært her i snart 3 mnd, og var kommet langt inn i behandlingen. Hun har 3 barn, hvorav den yngste kun er 6 mnd. Hun fikk leukemi (blodkreft) mens hun var gravid. Hennes leukemi er visst av samme type som de sier jeg har utviklet nå i tillegg til at det har spredd seg til nyrene mine. Om bare noen uker var det planen at hun skulle trappe ned medisiner, og at hun sannsynligvis skulle få komme hjem og bo mest hjemme. Hun var så lykkelig over å se en ende på dette oppholdet på sykehuset og å kunne gå et steg videre i behandlingen. Leukemi behandles ofte med cellegift i 3 år. MEN - når jeg våknet i dag fikk jeg en usannsynlig trist beskjed. Hun døde i natt. Brått og uten forvarsel har kroppen rett og slett takket for seg, og hjertet sluttet å slå. Det er så ufattelig trist, og kan ikke beskrive hvor tungt jeg synes det er å skulle gå igang med stråling og nye runder med masse cellegift fra i dag...
Ella_Grey Skrevet 24. august 2009 #45 Skrevet 24. august 2009 Oj, det var trist. Og jeg skjønner at det er en nedtur for deg. Bare ikke identifiser deg for mye med henne. Husk at det var hun som døde og ikke du. Det er like stor sjanse for at det kommer til å gå bra med deg, som det var før du ble kjent med henne. Du er nå i en situasjon der du må være litt egoistisk, og ikke ta andre menneskers smerte inn over deg selv. Ta vare på deg selv.
Gjest Chrizzy Skrevet 24. august 2009 #46 Skrevet 24. august 2009 Kjære Høy og slank. Jeg håper at du snart er tøff i trusa igjen Dette skal du komme gjennom!!!
Teriyaki Skrevet 24. august 2009 #47 Skrevet 24. august 2009 Hei Høy og Slank! Det er vanskelig å komme med noe å si, men du virker som en sterk dame! Dette kan du klare! Utrolig trist beskjed om hun på naborommet, skjønner også at det kan gjøre deg litt ekstra redd, i forhold til at av og til skjer ting fortere enn antatt. Men som det ble sagt over, så må du huske på at hun er ikke deg. Du har fortsatt muligheten til å vinne over kreften!
Gjest Gjest Skrevet 4. september 2009 #48 Skrevet 4. september 2009 Hei! Jeg har fulgt tråden din, men har ikke skrevet her før. Tenker på deg! *Klem*
Gjest Gjest Skrevet 10. september 2009 #51 Skrevet 10. september 2009 Still breathing! Tenker på deg!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå