Søren også... kreft!

[Høy og slank]

Trenger noen å dele med. Har siden i høst vært gjennom mange vonde undersøkelser, 2 inngrep der deler av livmorhalsen ble fjernet og 2 ganger fått telefonen - "vi har funnet uregelmessigheter, kan du komme til oss med det samme?". Akkurat nå ligger jeg på sykehuset etter nye undersøkelser som har pågått i hele dag. Grunnet store smerter og blodtrykksfall, får jeg ikke reise hjem i dag.

Jeg føler meg liten, sliten, lei og frynsete... Jeg har vært tøff hele veien, men nå går dette dypere og dypere inn i psyken, og jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer være positiv. - Og tross alt, jeg har jo gode sjanser for å bli helt frisk. Ja, tom. for at jeg er frisk nå. Det er bare all ventingen, alle de vonde undersøkelsene og tankene som sliter...

[Gjest Gjest_veronica_*]

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Sliter selv med mine ting. Alle sliter vi med vårt, selv om det er en fattig trøst. Kanskje gjør det nettopp vondt verre å vite at alle sliter med noe.. Men ville bare si at jeg tenker på deg! Alle disse undersøkelsene, og ventingen, prøv og fokuser på at det er til ditt eget beste! Jo grundigere legene tar dette på alvor, med hensyn til undersøkelser, jo større sjanse er det for at du får den beste behandlingen, for å bli frisk. Hvis du i det hele tatt er syk! Du er på et sted hvor du blir tatt vare på. Sjansene for at dette skal gå bra, er VELDIG store. Nettopp fordi du har gått igjennom alle disse prosedyrene og undersøkelsene. De på sykehuset tar alle forhåndsregler for å hjelpe deg.

Prøv, PRØV, å omgi deg med ting som kan gi deg bittelitt glede og atspredelse. Lese en bok? Høre på musikk? Se en film på lap-top'en? I morgen kan det hende du får anledning til å reise hjem, eventuelt om noen få dager. Prøv å sette de vonde tankene på stand-by, for du vet jo ikke engang om det er grunn til å tenke vonde tanker. Som du selv sier, det kan hende du slettes ikke er syk! Tankene kontrollerer DU, hvis du vil. Undersøkelsene er et gode for deg. Ventingen kan du ikke få gjort så mye med, annet enn å prøve atsprede deg selv med f.eks. en god bok, musikk og filmer.

Tenker på deg! Dette klarer du!

[Høy og slank]

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Sliter selv med mine ting. Alle sliter vi med vårt, selv om det er en fattig trøst. Kanskje gjør det nettopp vondt verre å vite at alle sliter med noe.. Men ville bare si at jeg tenker på deg! Alle disse undersøkelsene, og ventingen, prøv og fokuser på at det er til ditt eget beste! Jo grundigere legene tar dette på alvor, med hensyn til undersøkelser, jo større sjanse er det for at du får den beste behandlingen, for å bli frisk. Hvis du i det hele tatt er syk! Du er på et sted hvor du blir tatt vare på. Sjansene for at dette skal gå bra, er VELDIG store. Nettopp fordi du har gått igjennom alle disse prosedyrene og undersøkelsene. De på sykehuset tar alle forhåndsregler for å hjelpe deg.

Prøv, PRØV, å omgi deg med ting som kan gi deg bittelitt glede og atspredelse. Lese en bok? Høre på musikk? Se en film på lap-top'en? I morgen kan det hende du får anledning til å reise hjem, eventuelt om noen få dager. Prøv å sette de vonde tankene på stand-by, for du vet jo ikke engang om det er grunn til å tenke vonde tanker. Som du selv sier, det kan hende du slettes ikke er syk! Tankene kontrollerer DU, hvis du vil. Undersøkelsene er et gode for deg. Ventingen kan du ikke få gjort så mye med, annet enn å prøve atsprede deg selv med f.eks. en god bok, musikk og filmer.

Tenker på deg! Dette klarer du!

Tusen takk.

Når dette ble oppdaget, var det ved at jeg tilfeldig ba legen min om en celleprøve bare 2 år og 2 mnd etter sist prøve (man anbefales å ta celleprøve hvert 3. år). Da var det kommet ganske langt, og ved det første inngrepet fant de langt fremskredne kreftceller og legene var helt sikre på at dette ville gått ganske galt om jeg hadde ventet til nå i sommer med celleprøve. Etter dette inngrepet gikk jeg til 3 kontroller som viste gode resultater, altså ingen uregelmessigheter, inntil det plutselig igjen var uregelmessigheter som viste seg å være nye fremskredne kreftceller ved nytt inngrep.

Begge de to gangene har alt vært langt fremme i forhold til hvordan denne krefttypen normalt oppfører seg. Det er nok grunnen til at jeg er så livredd nå. Dette er første kontroll etter siste inngrep, hvor de ringte meg inn 2 dager etter undersøkelse og det bar rett inn på sykehuset med inngrep i helgen.

Jeg blir litt pissed på meg selv, for jeg har vært så utrolig tøff hele veien. Og nå føler jeg at jeg nesten gir litt opp. Har grudd meg til i dag i over en uke, og siden jeg er til undersøkelse hver 4. uke og venter en ukes tid på resultatene, blir det ikke så mye tid til å leve "normalt". - Alt dette til tross for at jeg akkurat nå faktisk ikke er syk... Jeg har hele tiden levd på at jeg er frisk inntil det motsatte er bevist, men snart tror jeg nesten jeg dukker litt under av søvnmangel og mye frykt... Har flere ganger vært nær ved å besvime på jobb, og det tror jeg også bare er fordi jeg er sliten (og har normalt veldig lavt blodtrykk).

Hadde liksom ikke trodd at dette skulle gå så langt at jeg måtte sykmelde meg og la hele omverdenen få vite om dette. Men med mindre jeg føler meg mer "oppesen" over sommeren, er jeg redd jeg må ta det litt med ro jobbmessig. Og da blir plutselig alt så mye mer alvorlig...

Beklager - at jeg er litt nedfor og tungsindig her i dag. Jeg er vanligvis ikke slik altså - bare akkurat nå føles ting litt håpløst...

[livesen]

Du sier du har vært tøff men nå føler du deg liten og redd .

Jeg håper du har noen du kan ringe til som kan ta ned seg et spill dere kan spille ikveld.

Jeg har selv vært gjennom kreft, det er en hard kamp, men du kommer til å føle deg tøff igjen !!

Du må bare gjennom stormen, alt blir bedre når du er i havn med dette.

Huff det ble mye metaforer.

Noen krefttyper vokser fort , men på radiumhospitalet er de kjempeflinke, og du går jo ofte til kontroll skriver du .

Da får de sikkert bukt med det om det skulle være noe .

Ønsker deg god søvn og rolige tanker

[Høy og slank]

Du sier du har vært tøff men nå føler du deg liten og redd .

Jeg håper du har noen du kan ringe til som kan ta ned seg et spill dere kan spille ikveld.

Jeg har selv vært gjennom kreft, det er en hard kamp, men du kommer til å føle deg tøff igjen !!

Du må bare gjennom stormen, alt blir bedre når du er i havn med dette.

Huff det ble mye metaforer.

Noen krefttyper vokser fort , men på radiumhospitalet er de kjempeflinke, og du går jo ofte til kontroll skriver du .

Da får de sikkert bukt med det om det skulle være noe .

Ønsker deg god søvn og rolige tanker

Tusen takk for innlegget ditt, Livesen!

Kjenner at jeg godt kan få noen gode råd fra deg underveis. Dette skal jo gå bra, det motsatte er rett og slett ikke aktuelt. Jeg har en nydelig mann og 2 herlige små barn. Så joda, dette skal gå bra. Men er vel som du skriver litt midt i stormen akkurat nå.

Jeg har, med unntak av de to inngrepene og de dagene jeg har vært til undersøkelser, vært på jobb 100% i denne perioden. Og nå måtte jeg sende sjefen en mld om at han må fikse noe selv, som jeg lovet å levere før han begynner ferien i morgen ettermiddag. Det er ikke noe poeng i å være på jobb i seg selv, men så lenge jeg ikke trenger sykmelding er det så mye lettere å ikke tenke på dette hele tiden...

[livesen]

Jeg øser gjerne av mine erfaringer

jeg har og mann og to barn , den minste var 8 mnd når jeg ble syk, nå er han 8 år.

Du sier det er godt å jobbe for ikke å tenke på det, det som kan være lurt er å få en aktiv sykemelding.

Da får arbeidsgiveren din dekning for deg og om du føler deg dårlig kan du bli hjemme med god samvittighet.

Det er bra du har mann og barn, det blir lettere da .

Pass på dere selv oppi dette, ta dere tid til hverandre .

dersom det viser seg å være kreft kan din mann f.eks få omsorgspermisjon med lønn (dette søker en nav om )

Men det tar lang tid med søknader og man kan jo få nei og. Legen vår løste dette ved å sykemelde min mann av psykiske årsaker .

Litt morsomt det der for han er jo aldri syk, men nå for en liten stund siden hadde han bytta jobb og så ble han skikkelig forkjøla.

Siden man ikke kan bruke egenmelding de første 6 mnd på ny arbeidsplass måtte han ha sykemelding.

Fastlegen hadde ikke tid så han fikk en kandidat på samme legesenter.

Hun kikket alvorlig på dataskjermen og lurte på om han var deprimert siden han hadde bytta jobb. Han satt der som et spørsmålstegn men plutselig gikk det opp for han og han holdt på å le seg ihjel.

Kandidaten skjønte hvorfor når hun fikk historien og så at forrige sykemelding var 7 år gammel.

Len deg og godt på sykepleierene og hjelpepleierene, ikke vær redd for å spørre å grave. Om de ikke vet svaret får de det av legen for deg . Legene synes jeg har litt dårlig tid, så ikke så enkelt å få direkte svar der .

La også familie og venner hjelpe deg med det du trenger, de vil jo så gjerne gjøre noe. Men bare om det er dettte du vil såklart. men vær iallefall ikke redd for å spørre . Mange blir litt sånn handlingslammet når det gjelder kreft og tør ikke helt å ta kontakt. de blir kjempeglade for å få hjelpe.

[Høy og slank]

Tusen takk, igjen!

Jeg har ikke villet innrømme at jeg "har" kreft, til tross for at de 2 ganger har operert ut kreftceller av meg. Håper på gode resultater etter i dag og de neste rundene, så kanskje jeg slipper å bite i meg "jeg har kreft"... Til nå har det vært meg og min friske kropp, og så de ulumskhetene som de forhåpentligvis fjernet siste rest av etter inngrep nr 2.... Snakk om realitetsflukt...

[Gjest Gjest]

Har ikke noe klokt å si... ville bare si at jeg tenker på deg.

[Minttu]

Hei

Jeg har ingen opplevelser angående dette her selv, men moren min har operert ut litt fra underlivet, men jeg vet ikke så mye om det..

Det var trist å lese dette her, og jeg håper virkelig at det går bra med deg nå og fremover!

[Gjest Gjest_nora_*]

jeg har ingen erfaring med kreft selv, så jeg har ingen konkrete råd.

men jeg har lest boken til anbjørg sæhtre håtun som heter "Livsglede". den skrev hun etter å ha hatt brystkreft - samt dette "post cancer fatigue" syndromet. http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6614376

jeg bare tenker litt på at du selv sier du vil jobbe 100% så lenge du kan fordi du ikk har lyst å gå hjemme med tankene, men det kan hende at en redusert stilling i en periode kan være viktig for deg i det lange løp?

det tar jo veldig på å kjempe sånn mot sykdom, mot tanker og for å hele tiden måtte gi seg selv og andre rundt seg håp og mot.

det gjør jo at man kan oppleve denne utmattelsen selv etter man er blitt frisk, og det virker jo som om kroppen din gir deg en klar beskjed når du holder på å svime av på jobb.....

selv om du forhåpentligvis er kvitt kreften - så kan det hende at kroppen din trenger litt hvile.

jeg synes ikke du skal kreve så mye av deg selv og bli skuffet om du ikke har alle de positive følelsene du gjerne vil ha til envher tid.

jeg har som sagt aldri opplevd livstruende sykdom, men jeg merker selv at min kroniske sykdom kan gi meg sorgfølelser fra tid til annen.

det kan være "tenk om jeg aldri hadde opplevd dette/skulle ønske jeg kunne være helt frisk som "alle andre" / tenk hvis det aldri blir bedre / tenk hvis fremtiden blir slik eller slik"....

da er det ikke så rart om man kjenner ekstra hardt på disse følelsene når man får noe som kan være livstruende.

jeg tror det er bra å forsøke å tenke positivt, men jeg tror ikke man kommer noen vei med å straffe seg selv for å ikke alltid klare det.

og så tenker jeg på dette du sier med at dersom man er frisk så vil tankene ha vært forgjeves.

det er forsåvidt sant, men det betyr ikke at man ikke var berettiget å føle frykt og bekymring - og at ikke disse følelsene var vanskelige å håndtere. og det betyr ikke at man ikke kan ha hatt det veldig tøft.

krysser fingrene masse for deg:=)

selv om du forhåpentligvis får en positiv beskjed, så synes jeg du skal gi deg selv tid til å la kroppen din få tilbake energi igjen.

du har vært igjennom en vanskelig tid, og du trenger å få en positiv kontakt med kroppen din igjen:=)

[Høy og slank]

Takk for kloke ord, Nora. Du har nok rett... Kjenner jeg trenger en pause nå. Har nok trengt det en stund, men klarer ikke helt å ta det. Nå skal jeg jobbe en uke til før ferien, som sikkert blir litt annerledes-ferie i år. Jobber mest mulig på hjemmekontor, og bare det hjelper meg mye! Vi sitter ganske mange i åpent kontorlandskap, og det kan være utrolig slitsomt når man ikke er helt i slag. Men jeg har det litt i bakhodet at det kan være lurt å forlenge mine 2 feriuker med et par rolige uker der jeg prøver å finne igjen meg selv, dersom jeg føler det på samme måte når ferien er over. Uken etter ferien skal jeg inn til nok en undersøkelse, så den blir uansett litt amputert.

Uff - jeg hadde liksom ikke planlagt dette for meg selv. Her ligger jeg, i sengen på et enerom på sykehuset, og blogger om at jeg er syk/kanskje syk/kanskje ikke syk lenger/men i hvertfall skikkelig engstelig... Men hvor mange av de det rammer har ikke tenkt at "jeg trodde ikke det kom til å ramme meg selv"... Vel, vel - selv om det akkurat i dag er litt vanskelig, må det sies at jeg mye av tiden tenker at jeg er heldig tross alt. Hvis jeg slipper unna med det jeg har vært gjennom til nå, er jeg jo super-heldig. Jeg har vært gjennom 2 inngrep, som faktisk ikke var så ille. Da hadde jeg forventet at det kom til å bli helt grusomt i etterkant, som omtrent de første dagene etter fødsel... Men det er faktisk undersøkelsene som har vært ille. Både mere smerter, og ikke minst all engstelsen både i forkant og mens jeg venter på resultater.

Nora - trist å høre at du er kronisk syk. Håper det ikke legger de aller største hemninger på livet ditt, og at du kan leve godt med den!

"Livsglede" er notert! Takk!

Endret 9. juli 2009 av Høy og slank

[Høy og slank]

Hjemme igjen. Litt sliten og motløs. Skal sove hele dagen til jeg skal hente barna i barnehagen. Håper på litt godvær i helgen, og at dagene kan gå litt fort til jeg får svar på prøvene...

[livesen]

Det går nok bra, kos deg med familien og prøv å slappe av . Ikke lett jeg vet.

[Høy og slank]

Det går nok bra, kos deg med familien og prøv å slappe av . Ikke lett jeg vet.

Tusen takk, Livesen Ikke lett, nei... Men jeg har mye å være glad for, og bare jeg ikke er riktig så utmattet som jeg er nå, og har vært de siste dagene, pleier jeg å klare å se litt mer positivt på det hele!

Håper du også får en god helg!!

[livesen]

jada, her på det blide sørland er det gode venner og god mat

[Høy og slank]

Så godt å høre :-) Kos deg på det blide sørlandet!

Nå er jeg helt utmattet, og håper barna sover leeeenge i morgen. Dvs. til over 6...

[Høy og slank]

Litt tøffere i trusa i dag og det var jammen en deilig følelse. Lenge siden jeg har hatt en "oppesen-dag".

God helg!!

[livesen]

Tøff i trusa ja.

Ser for meg deg hoppende rundt i bare trusa

[Gjest annemor30]

Litt tøffere i trusa i dag og det var jammen en deilig følelse. Lenge siden jeg har hatt en "oppesen-dag".

God helg!!

Ønsker deg bare alt godt jeg!

[Høy og slank]

Kjenner spenningen av venting på resultater, og håper de kommer tidlig i uken. Men uansett langt tøffere i trusa enn torsdag og fredag!