Hva med respekten for livet?

[VesleBråka]

Jeg sa ikke at andre ikke kan diskutere, jeg sa at JEG har valgt å ikke fokusere på den siden, fordi jeg ser ikke noen gode løsninger. Fint hvis det ufødte blir gitt rettigheter, fint mor får bestemme over egen kropp og fremtid. Men de to er selvmotsigende noen ganger, og har ingen god løsning. Jeg heller til den siste, men det var ikke hva tråden handler om. Jeg må nok si at jeg overser barnets rettigheter til fordel for morens. Men jeg synes 12 uker holder, å ta abort ved 19 uker er ikke greit. Uten at jeg kan forklare det med at det da er mer liv. Skjønner? Det er en veldig filosofisk debatt med abstrakte størrelser, så foreløpig har jeg holdt fast i det praktiske.

[Englepusen]

Kall meg gjerne kald, men jeg syns ikke det er så ille med abort. Jeg syns det er bra at man har muligheten til det.

Det er tross alt ganske mange milliarder mennesker på denne planeten...og vi ser jo hvilken vei det bærer.

Jeg har ikke tatt abort selv, men skal snart. Ikke noen ønskesituasjon, men det ble nå en gang sånn.

[Gjest Zirine]

Nå er vi inne på diskusjonen om Downs og hvorvidt det er etisk riktig å renske bort barn med så mildre funksjonhemninger som dette. Jeg vil gjerne kommentere akkurat dette.

Tanken på å få barn med downs er skremmende' date=' selv når en vet om alle gleder og positive sider som følger med et slikt barn. Jeg vet jeg kunne taklet det. Men hva med de som tviler på sin egne krefter, kunnskaper, kompetanse, følelser, tanker. Hva om de tror de ikke kan elske dette barnet, og de tror det så sterkt at de føler de vet de ikke kan elske barnet. Alle vil vel unngå at et barn ikke blir elsket? [/quote']

Jeg forstår at du forsøker å se begge sidene her, men la oss ta den tankegangen litt videre Joplaya.

Hver eneste dag rammes noen i Norge av noe de vil karakterisere som en tragedie for dem, uten å kunne ha forhindret dette. Det kan være en avkuttet tommel, det kan være tap av et familiemedlem, et barn, bilulykke med påfølgende funksjonshemming - det kan sågar være å miste jobben. Alt dette er selvfølgelig alvorlig og tragisk for de som blir rammet, og ingen ville vel ha ønsket dette om de hadde kunne velge. Selvfølgelig ikke. Vi møter det som kommer og er beredt til å takle livet med all de sorgene, utfordringene og omveltningene det medfører.

Svært mange mennesker takler disse utfordringene meget godt, sett i ettertid. Livet blir aldri som før og ting har vært vanskelig, men de har tatt utfordringene og de har kommet seg igjennom det. De kan sågar synes at livet er godt å leve igjen og at ting har verdi til tross for at ingenting ble som man hadde planlagt. Det viser seg at vi mennesker er utrolig tilpasningsdyktige når alt kommer til alt.

Jeg har dette som utgangspunkt når jeg sier at det er en skam at vi får tilbud til å ta abort på barn kun fordi de har Downs. Javisst er det tøft å få funksjonshemmede barn, men så får vi heller sette inn ekstra penger og ressurser der hvor det trengs. For i det store og det hele så tjener samfunnet på dette mangfoldet. Barn med Downs har mye å gi oss.

[OppNed]

Egentlig...så var jeg ikke engang klar over at det å få beskjed om at barnet har Downs syndrom kvalifiserte til innvilget abort etter det antall uker hvor dette normalt utføres.

Er det slik?

[Gjest Zirine]

Etter uke 12 må saken opp i en abortnemd. Hvis det foreligger fare for morens liv og helse (det kan også innebære voldtekt) eller at barnet lider av Downs (eller andre funksjonshemninger) så får du innvilget abort i uke 20, ja.

[Gjest Anonymous]

:o Å...var ikke klar over dette.

Så...Downs-barn er mindre verd da, med andre ord.

Det var jo skremmende. Nå fikk jeg noe å tenke på!

[OppNed]

Ups...var ikke innlogget!

[Gjest Zirine]

Det jeg har vanskelig med å innfinne meg med er vårt forhold til menneskeverdet generelt. Har vi rett til å ta liv?

Er det virkelig sånn at det er greit å ta liv, hvis bare grunnen er god nok?

[Gjest Vega]

Jeg er enig med Veslebråka. Det er ikke så mye å diskutere. Det er en ømtålelig sak - for de som har gått gjennom det, og de som skal gå gjennom det. Det er få som tar lett på det - selv om det kan virke slik, - er ikke alltid så lett å prate om i ettertid.

Jeg ser realistisk og litt kynisk på selve abortspørsmålet. Abort har alltid eksistert og vil fortsette å eksistere. Abort er bedre enn strikkepinnen.

Så ja til fri abort.

(Selv om det ikke er sikkert jeg ville tatt abort selv - men valget ville gjøre det lettere - også å gå helhjertet inn for å beholde barnet framfor å ta abort...da hadde jeg i alle fall et valg...)

Respekten for liv - vel. Mye burde blitt annerledes da. Bilkjøring burde være forbudt f.eks. - årlig omkommer det ganske mange uforskyldt i trafikken - og dette er et tall som er innenfor akseptable grenser - satt av myndighetene...

[Gjest Zirine]

Jeg er enig med Veslebråka. Det er ikke så mye å diskutere. Det er en ømtålelig sak - for de som har gått gjennom det' date=' og de som skal gå gjennom det. Det er få som tar lett på det - selv om det kan virke slik, - er ikke alltid så lett å prate om i ettertid. [/quote']

Du mener vel ikke seriøst at vi skal unnlate å diskutere dette spørsmålet av hensyn til de som har tatt abort? Det blir for dumt.

Hvis det er vanskelig så kan man jo f.eks unnlate å åpne denne tråden?

Dette er viktige prinsipielle spørsmål som man bør diskutere innimellom.

[Gjest Vega]

Vel - jeg er jo for selvbestemt abort - andre må gjerne komme med argumenter, for og i mot.

Tror ikke vi blir kvitt abort - det vil fortsatt eksistere illegal abort - men kanskje mest for de med litt penger. De andre blir da henvist til strikkepinnen.

Hvorvidt man skal abortere fostre med Downs er en annen sak - bruken ultralyd i seg selv, bør diskuteres.

Og hva med å prøve å få til en holdningsendring - slik at flere har vett til å bruke prevensjon...

[Gjest Vega]

Respekten for liv - vel. Mye burde blitt annerledes da. Bilkjøring burde være forbudt f.eks. - årlig omkommer det ganske mange uforskyldt i trafikken - og dette er et tall som er innenfor akseptable grenser - satt av myndighetene...

Hvordan kan infrastrukturen forandres - for å få ned antall dødsulykker? Av respekt for menneskeliv. At det er små celler som skal bli til babyer, som fjernes - virker kanskje mer hjerteskjærende. Men livet er tøft - det er knallhardt - og ikke alle får vokse opp.

Burde kanskje heller satset på en holdningsendring allerede i grunnskolen - når det gjelder å ta ansvar for sitt sexliv.

[Gjest Zirine]

Leser jeg riktig. Sammenligner du trafikkulykker med abort?

[Joplaya]

Hver eneste dag rammes noen i Norge av noe de vil karakterisere som en tragedie for dem, uten å kunne ha forhindret dette. Det kan være en avkuttet tommel, det kan være tap av et familiemedlem, et barn, bilulykke med påfølgende funksjonshemming - det kan sågar være å miste jobben. Alt dette er selvfølgelig alvorlig og tragisk for de som blir rammet, og ingen ville vel ha ønsket dette om de hadde kunne velge. Selvfølgelig ikke. Vi møter det som kommer og er beredt til å takle livet med all de sorgene, utfordringene og omveltningene det medfører.

Å få avkuttet en tommel, man har ikke på forhånd et valg. Men man kan velge å sy den på igjen.

Du spør Vega om hun sammenligner trafikkulykker med abort. Vel, sammenligner du avkuttede kroppsdeler med abort? Ikke noe mer riktig det føler jeg... Menemen.

Mange mennesker er sterke, de har ressurser, nettverk, økonomi osv. Noen mennesker mangler alt dette, men velger likevel ta vare på det barnet de har i magen. Andre takler ikke dette - alt avhenger av personlige følelser og den situasjonen enhver person befinner seg i.

Dersom man velger abort når man vet man venter en med Downs, og alt er bra, nettverk, økonomi osv. Om man velger abort kun pga status o.l. - det gjør meg forbanna.

Som sagt: jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det er rett man har dette valget. Kanskje ikke rett, men bra. Bra for de som trenger det valgalternativet.

I andre land burde de i alle fall ha det alternativet. Som i India, der barn med Downs settes ut på gaten, bundet fast til noe, der de er til de dør.

Sånn er ikke vårt samfunn, heldigvis.

[Gjest Zirine]

Å få avkuttet en tommel' date=' man har ikke på forhånd et valg. Men man kan velge å sy den på igjen.[/quote']

Poenget mitt er at tragedier rammer. En tommel kan sikkert syes på igjen, men for den som lever av å ha en frisk tommel, så er ikke det godt nok. Men heng deg nå ikke opp i akkurat DET eksemplet, jeg kunne like gjerne brukt et annet.

Nei, det gjør jeg ikke, da tror jeg du må lese en gang til. Når jeg spør Vega så er det fordi en ulykke kan du ikke forhindre, du kan ikke hindre din gamle mor i å dø av alderdom. Når det kommer til abort har du et valg. Det var den sammenligningen jeg reagerte på.

Når det gjelder mine egne utsagn så er det ingen direkte sammenligning. Jeg sier at vi mennesker er utrolig flinke til å tilpasse oss. En ulykke, at et familiemedlem dør etc etc er ikke noe man kan forutse, det bare skjer. Vi klarer likevel å mestre disse utfordringene, og vi klarer å leve videre, de fleste gangene finner vi også mening i fremtiden. Det er derfor jeg sier at jeg føler meg helt sikker på at mange av oss også kunne ha taklet utfordringen med å få et barn med Downs syndrom, vi mennesker er utrolig tilpasningsdyktige.

Men kluet er at vi må ikke få velge - vi må se på det som en av disse lunene livet har.

[OppNed]

Har debatten nå spisset seg inn mot det å velge bort et liv på grunn av en "feil", eller snakkes det fremdeles om retten til selvbestemt abort?

Vil ikke si noe før dette er avklart, for dette er to forskjellige ting, slik jeg ser det.

[Gjest Zirine]

Vel, vi har vel endt opp med å diskutere begge deler :D

Jeg har ikke tatt opp spørsmålet om man skal ha selvbestemt abort eller ikke, jeg har ikke vært så konkret. Jeg føler at det er viktigere å berøre prinsipielle spørsmål enn å komme til en konklusjon.

*Jeg har imidlertid stanset ved den praksis som eksisterer i forhold til abort vs permature barn som dør. Hvorfor viser vi livet respekt kun når det er ønsket?

*Grensen for når vi kan redde et barn og grensen for når vi kan ta abort nærmer seg faretruende hverandre. Finner ingen dette etisk betenkelig?

*Jeg har stilt spørsmålet: når har mennesket verdi og når har det rettigheter, først når det er født?

* og jeg har stanset ved praksisen rundt det å kunne velge bort barn med en funksjonshemning som f.eks Downs.

Altså, flere ting.

[Gjest Vega]

Leser jeg riktig. Sammenligner du trafikkulykker med abort?

I overført betydning. Samfunnet kalkulerer med så og så mange ulykker - som kan betegnes som akseptabelt for å holde trafikken i rute. Tenk bare på logistikken. Altså - det forsvares at en del av oss - ganske mange faktisk - i antall, men ikke i prosent - kommer til å dø eller skades i trafikken neste år.

Det var nevnt i en sammenheng ang. livets verdi.

[Iset]

uff så vanskelig tema da..... for å ta det med om man skal redde fostre som er født veldig prematurt:

jeg er selv gravid i uke 24, og vet at mitt barn KUNNE vært reddet dersom jeg skulle født nå, men at sjansen for senskader hadde vært veldig stor.

nå kan jeg godt sitte å si at det hadde vært egoistisk av meg å ville redde et barn som kunne bli handikappet osv, men dersom jeg SKULLE født nå, tror jeg faktisk ikke jeg hadde klart å ta valget at ungen min skulle dø heller.... man vet det ikke før man er i den situasjonen selv tror jeg....

abort: jeg er enig med Zirine her, men det er også et vanskelig tema. jeg er egentlig mot abort, men samtidig vet jeg at det er barn som kan få en vanskelig oppvekst og føle seg uønsket hele livet dersom det blir båret frem av foreldre som ikke vil ha det, selv om mange kvinner begynner å elske barnet inni seg etterhvert....

jeg visste om graviditeten fra uke 4, og på ultralyd i uke 6, grunnet blødninger, kunne vi se set lite hjerte som banket fort. UKE 6!!!!! det er nesten 2 måneder før abortgrensen!!! jeg har lest om fosterets utvikling og skikkelig satt meg inn i dette fantastiske det er å være gravid, og har vært forundret over hvor raskt de utvikler seg inni magen....

i uke 9 er det mulig å se kjønnet, ikke på ultralyd, men dersom man ser på selve fosteret (feks ved abort).

før uke 12 er alle de indre organene dannet, øyelokk og nesetippen er dannet, hjernebølgemønsteret ligner på det som finnes hos voksne mennesker, barnet kan kjenne at du stryker deg over magen (det reagerer på berøring), fosteret kan åpne og lukke hendene sine, og suge på tommelen, osv.

jeg hadde sikkert klart å tatt en abort før jeg selv ble gravid, men nå da jeg vet alt om hva som skjer, og kjenner det lille livet sparke inni meg, nå hadde jeg aldri klart det noensinne.

det er greit når det gjelder overgrep og slike ting, men folk er altfor slappe med prevensjon!!!!!

klem Iset 24+1

[Gjest Poirot]

Jeg har jobbet mye med handikappede barn og ungdom, og sett de familiære sidene ved dette. Er selv MEGET kritisk til å kunne ta abort på slikt grunnlag, da jeg selv kan få utført slik abort.

1. Downsbarn kan være noen skikkelige drittunger, så stae og grinete som FY. Det er slettes ikke alle som er noen solstråler døgnet rundt selv om de kan virke slik ute. Har vært på møter med Downsgrupper for forledre, der de er litt fortvilet over denne myten.

2. Det å ha et handikappet barn er en enorm belastning, selv med små hjerneskader. Kjenner en familie som har sin første ferie uten storebror som er 100 % pleietrengende 24t i døgnet PÅ 15 ÅR. Dette fordi han så lett blir syk (kan dø/må på sykehus), slik at når han er på avlastning har alltid en av foreldrene vært tilgjengelig på kort varsel.

Ett slik barn kan de fleste klare, for det er utrolig hvilke krefter mennesket har. Men hva om man fikk beskjed om at også nr 2 ble slik pga arv? Hvor mye skal et menneske bære?