Hva med respekten for livet?

[Gjest Vega]

Da er kanskje virkeligheta full av hårreisende eksempler da. Husk at det verken er meg eller deg som har skapt denne virkeligheten. (og ikke denne varmen heller )

Hver og en får feie for sin egen dør. Jeg tar ansvar for mitt sexliv, og har alltid brukt prevensjon. Den ene gangen jeg ble gravid, fullførte jeg svangerskapet.

At noen velger å ta abort - har jeg full forståelse for. Jeg fordømmer ingen. Det finnes mange som tar abort - fordi de kanskje sliter med psyken også - og som ikke ser seg i stand til å gå igjennom et svangerskap og alt det innebærer.

[Gjest Zirine]

Nei, der var'n - den inderste der ...

Respekten for liv - vel. Mye burde blitt annerledes da. Bilkjøring burde være forbudt f.eks. - årlig omkommer det ganske mange uforskyldt i trafikken - og dette er et tall som er innenfor akseptable grenser - satt av myndighetene...

Jeg kan lese kjære Vega - det var derfor jeg sa NO ALA DETTE for å illustrere at jeg ikke hadde det riktige sitatet, men bare tok fra hukommelsen, da jeg siterte deg i hermetegn.

Men tilbake til denne bilkjøringen din. Du sammenligner å omkomme utforskyldt i trafikken med abort? Vet du hva - det er faen meg for dumt å kommentere.

[Gjest Vega]

Det jeg reagerte på var dine hårreisende eksempler. De sier no om hva du mener er viktig eller ikke. Det illustrerer hvor forbanna lite du bryr deg om at det går et liv med eller ei. Var det ikke du som sa i en eller annen tråd no ala dette: "rent statistisk vet vi at det går med liv i trafikkulykker, det blir det samme med abort - vi må regne med at det går med noen liv"

Du har en sånn kald og likegyldig holdning at jeg blir kvalm.

Jeg har ikke ordrett sagt det du skriver her ang. trafikkulykker - hvorfor vrenger du på mine uttalelser? At du er kvalm får du gjøre noe med da.

Det er faktisk ikke mitt ansvar.

[Gjest Zirine]

Jeg får si igjen - det var tatt etter hukommelsen, og det blei ikke ordrett. Beklager.

Men jeg står fortsatt ved hva jeg sa - en iskald holdning til det å ta liv.

[Gjest Vega]

Det jeg reagerte på var dine hårreisende eksempler. De sier no om hva du mener er viktig eller ikke. Det illustrerer hvor forbanna lite du bryr deg om at det går et liv med eller ei. Var det ikke du som sa i en eller annen tråd no ala dette: "rent statistisk vet vi at det går med liv i trafikkulykker, det blir det samme med abort - vi må regne med at det går med noen liv"

Du har en sånn kald og likegyldig holdning at jeg blir kvalm.

Jeg har ikke ordrett skrevet det du skribler ned her ang. trafikkulykker og abort - hvorfor vrenger du på mine uttalelser? For å skape en diskusjon?

At du mener deg kvalm - er ditt eget ansvar, ikke mitt.

Du sier du ikke er abortmotstander - men hugger til høyre og venstre - og leser kun det som passer deg.

Skjerp deg.

Du er en gløgg jente. Ikke drit deg ut.

[Gjest Zirine]

Nå sender du innlegg i tåka her ...

Hva vil du jeg skal kommentere?

[Gjest Mzfire]

Jeg vil ikke stenge for adopsjon. Folk for adoptere hvis det føles riktig for dem. Når det gjelder dette med abort. Du sier du ikke er mot abort. Ut fra dine innlegg syns jeg da du snakker mot deg selv.

Du klarer heller ikke å diskutere på en saklig og rolig tone, men hisser deg opp Zirine. Skjønner dette er et følsomt tema for deg.

Alle kan ikke være enige med deg. Du må bli mer moden og se denne saken fra begge sider, noe det virker som du ikke gjør. Prøv å vær mindre firkanta.

Alle vet at abort ikke er en lettvint løsning. Det er ikke noe man gjør med iver og glede nei. Man tenker over hva man gjør. Men definisjonen på hva som er et menneske er forskjellig fra person til person. Er en grunn til at grensen er på 10 uker stemmer ikke det?

Er for lettvint å si at er du moden til å ha sex er du moden til å få barn også. Syns Vega kommer med gode eksempler også. Det går faktisk an å være så uheldig og få barn selv om man bruker prevensjon. Hva med de stakkars kvinnene som blir voldtatt da?Som blir gravide av det?

[Gjest Poirot]

Det går ann å argumentere mot sitt eget syn for å få frem ulike nyanser i en debatt, eller for å fremme viktige prinsipielle saker. Og har jeg forstått rett er det mye av dette Zirine driver med.

Forsvarsadvokater sliter daglig med at avislesere ikke forstår dette...

[Gjest Mzfire]

What ever...

[Gjest Zirine]

Alle vet at abort ikke er en lettvint løsning. Det er ikke noe man gjør med iver og glede nei. Man tenker over hva man gjør.

Her forutsetter du noe du ikke har grunnlag for å si. Beklager.

Er en grunn til at grensen er på 10 uker stemmer ikke det?

Nei, den er 12 uker. Ligger spesielle grunner til rette for det kan du få abort senere enn dette, også i uke 20. Spesielle grunner er denne sekkebetegnelsen "morens liv og helse", men det kan også være barn som lider av Downs.

Er for lettvint å si at er du moden til å ha sex er du moden til å få barn også.

Vi vet (også ungdommer) at man kan få AIDS. Hvis man har sex med noen i risikogruppen så kan man få sykdommen å dø. Er det for mye forlangt at de også skal skjønne at en annen risiko er å bli gravid, og ta det ansvaret det innebærer.

Det er jo to forskjeller her. Aids dør vi- abort da dør noen andre. Er det derfor vi tar aids mer alvorlig?

Hva med de stakkars kvinnene som blir voldtatt da?Som blir gravide av det?

De vernes av paragrafen som omfatter "morens liv og helse" - og det mener jeg er riktig.

[Gjest Anonymous]

Skriver et kjapt inlegge her: Noen nevnte angrepiller og spiral (som hindre "det befruktede egget" i å feste seg i livmoren), p-piller, p-sprøyte, p-stav og p-ring gjør det samme, noen bremser også eggløsning. Om egget løsner og blir "befruktet" vil det ha større sjanse for å overleve i livmoren til noen som ikke tar hormonelle midler eller har spiral. Etter min mening er dette og en "abort" (i og med at livet har startet), men forhåpentligvis er barnets fysiske smerter mindre.

Ellers vil jeg bare kommentere at dette er en av de mest rolige og fornuftige "abort-debattene" jeg har sett på lenge!

[Gjest Zirine]

Det spørsmålet/dilemma du tar opp der er VANSKELIG (men også viktig å berøre), for et befruktet egg er i og for seg også et liv.

Jeg avventer og ser hva andre har å si - synes dette er vanskelig å mene no om ...

[Gjest Vega]

Kommer ikke til å si så mye mer i denne debatten - blir litt for useriøst når man blir beskyldt for å ha en iskald holdning til det å ta liv, fordi man er for retten til selvbestemt abort. Den enkeltes meninger blir da ikke respektert - denne tråden kunne like så godt fått navnet: "For oss som er i mot retten til selvbestemt abort".

Vil bare nevne at Gro Harlem Brundtland satt i en abortnemnd før retten til selvbestemt abort ble innført. I følge hennes egne uttalelser ga hun aldri et avslag på en eneste søknad om abort. Dette fordi hun ikke ville sette seg til dommers over den enkelte kvinne, hvis rett hun mente hun ikke hadde.

Og - skal det være så mye bedre å ha en nemnd man kan legge ansvaret på, som avgjør hver enkelt sak - i stedet for å ta det vanskelige valget selv?

For mange er valget faktisk vanskelig - . At Zirine i et svar til MzFire sier at MzFire ikke har noe grunnlag for å si at valget abort /ikke abort er vanskelig følelsesmessig sett for den enkelte kvinne - viser bare hvor stor respekt hun har for andres meninger og kunnskap om livet - i tillegg viser dette at hun er den som tillegger MzFire ting hun ikke har peiling på...

:o

[Gjest Zirine]

Vega, Vega, Vega ....

Dette har ingenting med mangel på respekt å gjøre. Verken du eller Mzfire kan snakke for alle kvinner som har tatt abort. Slettes ikke alle kvinner finner dette vanskelig - hvis dere tror det er dere virkelig naive.

[Gjest Poirot]

Kjenner 2 som har tatt abort som jeg vet om. Begge ble gravide ved et "uhell".

Nr1: 16 år. Tok abort, turte ikke si det hjemme, flippa helt ut og fullførte ikke videregående pga depresjoner.

Nr2: 19-20 år. Tok abort, og fortsatte livet (overraskende lett) som før. Sier selv hun ikke tenker noe særlig på det og har aldri angret.

Folk er forskjellig.

[Gjest Vega]

Nei - noen er vel kynikere og kalkulerer med abort. Hun jeg kjente til, var ung tenåring og i tillegg sprøytenarkoman - hun fortalte det noen år etterpå, da hun hadde straighet seg og var på rett vei igjen, med skolegang osv.

Men hvordan ta s.k. kynikere - de som finnes? (Jeg tenker ikke på min eksnarkomane venninne - vil ikke diskutere den saken, av ulike årsaker som er personlige.)

Som Gro uttalte - hun ga alltid medhold til søknader om abort - da får vel likevel "kynikerne" innvilget aborten sin, men da har det gått enda lenger tid - og fosterutviklingen er kommet lenger - før saken er behandlet. Altså - nesten et tilbakeskritt...

Tror kanskje mange s.k. kynikere har rusproblemer og ikke takler livet sitt i stor grad (i så fall er det bare på overflaten), eller kanskje en form for personlighetsforstyrrelse (som forøvrig er så og si umulig å behandle...) - og i de fleste tilfeller - begge deler.

[Gjest Mzfire]

Kjenner 2 som har tatt abort som jeg vet om. Begge ble gravide ved et "uhell".

Nr1: 16 år. Tok abort, turte ikke si det hjemme, flippa helt ut og fullførte ikke videregående pga depresjoner.

Nr2: 19-20 år. Tok abort, og fortsatte livet (overraskende lett) som før. Sier selv hun ikke tenker noe særlig på det og har aldri angret.

Folk er forskjellig.

Den siste personen her kan hende tok det like tungt. Men når man opplever slike ting, går man ikke rundt og snakker om det. For mange prøver man å legge det bak seg og kansje i værste fall late som det aldri har skjedd. At det ligger der langt inn i sjela men man må komme seg videre her i livet. Mye mange klarer å komme seg gjennom uten at det skal syns på folk. Er ikke alltid man kan se på folk på hva de har opplevd. Så denne kvinnen her vet nok best selv hvordan det var.

Når det gjelder kynikere så tror jeg det er et mindretall av dem.

[Gjest Poirot]

Nr 1 og Nr 2 kjenner hverandre meget godt, og på den tiden var vi tildels et trekløver. Nr 2 har tatt opp mange vonde ting i livet sitt med meg, og har selv bragt på bane at hun var overrasket over hvor lite hun tok på vei, i og med at vi alle så hva som skjedde med nr 1. Så da tar jeg hennes ord for det.

(Ikke dermed sagt at det ikke kommer en reaksjon en vakker dag, men det bør vi håndtere HVIS det kommer, ikke ta for gitt at det MÅ komme)

[Gjest gjesta]

En god debatt, mange gode poenger her.

En ting lurer jeg litt på, - hvis det er retten til det ufødte liv dette handler om, burde ikke et foster som er resultat av en voldtekt også bæres frem? Eller er det alikevell slik at det er graden av uheldige omstendigheter for mor som avgjør? Et barn som er en resultat av en voldtekt kan jo også adopteres bort.

[Gjest Zirine]

Godt spørsmål Mie.

En voldtekt er en ganske så traumatisk opplevelse - ingen som har gått igjennom et slikt overgrep vil hevde no annet.

Psykologer, leger, forskere hevder at det å bære frem et barn, for en kvinne som har blitt voldtatt, kan være voldsomt traumatisk opplevelse - i tillegg til den hun allerede har vært igjennom pga voldtekten - all den tid hun daglig blir minnet på om det hun har vært igjennom, hun sliter med ettervirkningen av voldtekt - som angst osv. Et svangerskap og en fødsel er en ekstrabelasning mange voldtektsofre ikke klarer.

Men jeg forstår hva du skriver Mie, og jeg er jo forsåvidt enig med deg - for livet, etter mitt skjønn, burde være ukrenkelig. Men hvis kvinnen ikke har god nok mental helse til å gjennomføre dette, så gagner det ikke noe at man redder et liv og ødelegger et annet.

Man må vel rett og slett bare velge mellom to liv...