Ville ha tilsendt legejournal

[Gjest Gjest]

Hvordan i ALL VERDEN skal legen din vite hvor du har måttet finne på å vært de siste 10 åra? Og burde ikke legene kanskje prioritere å behandle folk framfor å ringe rundt til hele landets legevakter, fysioterapeuter, kiropraktorer, spesialster, sykehus, psykologer og så videre bare for å sjekke om en av pasientene kanskje har vært der en gang? Jeg husker ikke en gang SELV alle legebesøk jeg har hatt de siste 10 åra!

De trenger ikke ringe rundt til alle, det vil som regel være tilstrekkelig å spørre pasienten hvem vedkommende har vært i kontakt med og så sørge for å skaffe papirene fra disse. Dette bør kunne gjøres på dagen.

Om ikke legen kan etterkomme forespørselen straks, vil det alltid være mulig for ham/henne å gjøre dette etter at dagens pasientkonsultasjoner er fullført.

[Gjest Gjest]

Fastlegen må ha plikt til å kjenne til alle helsekontakter til sine pasienter, likeledes som sykehusene må plikte å kjenne til pasientenes kontakter med andre leger og sykehus.

Dersom legen ikke har anledning til å gå gjennom journalen umiddelbart, må det være et minstekrav at dette gjøres etter arbeidstid samme dag.

Pasientene må begynne å stille krav til sine fastleger og sykehus og ikke finne seg i å bli skjøvet til side som følge av legenes manglende arbeidsmoral. Det er på tide at slagordet "Pasienten i sentrum" blir tatt på alvor i helsevesenet!

Dette hadde resultert i et overvåkningssamfunn som hadde satt en effektiv stopper for at jeg hadde oppsøkt norsk helsevesen om det kunne unngås.

[Gjest Gjest]

Dette hadde resultert i et overvåkningssamfunn som hadde satt en effektiv stopper for at jeg hadde oppsøkt norsk helsevesen om det kunne unngås.

Du burde heller frykte manglende informasjonsutveksling mellom helseinstitusjonene. Dette resulterer lett i at vital informasjon mangler når du innlegges akutt og alvorlig syk på sykehus.

Det er imidlertid en forutsetning at det jevnlig kontrolleres at ingen snoker inn på journalen din uten lovlig grunn.

[Gjest Gjest]

Du burde heller frykte manglende informasjonsutveksling mellom helseinstitusjonene. Dette resulterer lett i at vital informasjon mangler når du innlegges akutt og alvorlig syk på sykehus.

Det er imidlertid en forutsetning at det jevnlig kontrolleres at ingen snoker inn på journalen din uten lovlig grunn.

Kynisk som jeg er, jeg tviler på at det blir kontroll over informasjonen om et slikt system blir satt igang. Men selvsagt, for de som måtte ønske det hadde det være greit å hatt et slikt system. Personlig går jeg heller med en lommebokjournal med vital info, enn å gi samtykke til fri informasjonsflyt.

[Gjest Gjest]

Kynisk som jeg er, jeg tviler på at det blir kontroll over informasjonen om et slikt system blir satt igang. Men selvsagt, for de som måtte ønske det hadde det være greit å hatt et slikt system. Personlig går jeg heller med en lommebokjournal med vital info, enn å gi samtykke til fri informasjonsflyt.

Lommebokjournal er utmerket og burde forlengst vært innført. Så lenge informasjonen du bringer med deg, nedlastes hvis du innlegges på sykehus, blir likevel behovet for kontroll av hvem som søker informasjonen i journalen din like viktig. Det er her kontrollen er alt for dårlig. Det er ikke tilstrekkelig at den som åpner journalen din, begrunner behovet. Det bør alltid være en kontrollerende instans som i etterkant overprøver legens behov for å lese journalen din, evt hvilke deler av journalen h*n bør få tilgang til. Dette må ikke bare være sporadiske stikk-kontroller som nå, men det må gjøres systematisk. Dersom noen har lest informasjon h'n ikke hadde behov for, bør du ha rett på erstatning fra vedkommende ( i tillegg til av vedkommende må få sparken).

I noen grad bør også pasienten ha rett til å begrense hvilke deler av en journal legen skal ha tilgang til. Det beste ville være om legen aldri, annet enn i nødsfall (ex komatøs pasient) hadde tillatelse til å lese journalen eller å skrive i den uten i samråd med pasienten og med denne til stede. Pasienten bør ha rett til å bestemme hvilke opplysninger som skal stå i journalen og hva som ikke skal nevnes.

[Gjest Gjest]

Jeg er fktisk enig med gjesten med de rare meningene om en ting, nemlig at det ikke skal stå at man er manipulerende osv da dette er en tolkning og ikke en objektiv beskrivelse. Legen bør heller skrive hva pasienten sier og gjør, som feks trusler om å drepe, raserer kontoret, sier hun vet hvor legen du bor, pasienten gråter da hun får beskjed om at hun har en dødelig sykdom og vil dø i løpet av to minutter. Tolkninger har ingen ting i journal å gjøre!

Hilsen en som jobber i psykiatrien og skriver journal hver dag

[Gjest Lektor_Moksnes]

Som helsepersonell, i mitt tilfelle lege på et universitetssykehus i Norge, kan jeg kontakte andre helseinstitusjoner og be om utfyllende opplysninger om en pasient dersom det er nødvendig for behandlingen i en bestemt situasjon. Jeg kan IKKE ringe til et annet sykehus og be om å få oversendt en pasients journal fordi jeg godt kunne tenke meg å ha all informasjon samlet på ett sted. Det samme gjelder fastleger rundt omkring. Informasjon kan innhentes dersom det er nødvendig for behandlingen.

Systemet pr. i dag er lagt opp sånn at jeg har innsynsrett i journalen til alle pasienter som er innlagt ved avdelingen jeg jobber. Jeg kan søke frem andre pasienter (som tidligere har en registrert kontakt med sykehuset), men må oppgi grunn for hvorfor jeg vil lese i journalen før teksten vises. All aktivitet logges og kan hentes frem ved en evt. kontroll.

Dersom en pasient har en alvorlig sykdom eller en kraftig allergi og er til behandling ved et sykehus et annet sted i landet, har jeg INGEN mulighet til å vite dette hvis pasienten kommer inn bevisstløs i akuttmottaket uten pårørende som følger med han/henne. Det er selvfølgelig kjipt for den det gjelder, men det er nå engang sånn systemet fungerer.

Og til deg som "ikke [vil] finne seg i å bli skjøvet til side som følge av legenes manglende arbeidsmoral.": Tror ikke du sitter på så mye kunnskap om hvordan vi jobber. Som den eneste yrkesgruppen i Norge er vi unntatt arbeidsmiljøloven når det gjelder sammenhengende arbeidstid. Vakter på 16 til 19 timer forekommer regelmessig. På en travel vakt tar jeg i mot 12-15 pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp samtidig som jeg har ansvar for 40-50 allerede innelggende pasienter. I et system som de siste årene har opplevd nedskjæringer på alle områder, er kravet til økonomisk effektivitet stadig større, noe som medfører færre leger i aktiv tjeneste til tross for at antall pasienter øker. Det er en tilfredsstillende jobb og jeg kunne ikke tenke meg noe annet. Men folk som ikke har annet enn forakt mot mennesker som til alle døgnets tider er i beredskap og henter hvem det skulle være med helikopter og flyr de til sykehuset for at de kan få behandling for sitt hjerteinfarkt eller hjerneslag eller annet uten at den det gjelder betaler en krone for det, gjør ikke veldig inntrykk på meg. Du bør skamme deg!

(Og dersom legelønninger planlegges trukket frem som et argument i denne saken, håper jeg noen tar seg bryet med å sjekke tariffavtalen for leger i spesialisering mellom Legeforeningen og staten og gjengi den i innlegget sitt sånn at diskusjonen kretser omkring fakta, ikke synsing.)

[Gjest Gjest]

Systemet pr. i dag er lagt opp sånn at jeg har innsynsrett i journalen til alle pasienter som er innlagt ved avdelingen jeg jobber. Jeg kan søke frem andre pasienter (som tidligere har en registrert kontakt med sykehuset), men må oppgi grunn for hvorfor jeg vil lese i journalen før teksten vises. All aktivitet logges og kan hentes frem ved en evt. kontroll.

Problemet er at kontrollen er alt for lemfeldig. Risikoen for å bli tatt etter å ha vært innom en journal uten god grunn, er minimal. Helst burde nødvendigheten av et hvert journaloppslag etterprøves. Begrunnelsen for å lese journalen angis dessuten kun med stikkord, ingen utførlig begrunnelse for hvorfor tilgangen er nødvendig.

Dersom en pasient har en alvorlig sykdom eller en kraftig allergi og er til behandling ved et sykehus et annet sted i landet, har jeg INGEN mulighet til å vite dette hvis pasienten kommer inn bevisstløs i akuttmottaket uten pårørende som følger med han/henne. Det er selvfølgelig kjipt for den det gjelder, men det er nå engang sånn systemet fungerer.

Jeg er enig i at dette er svært uheldig. Elektronisk journal på kort som pasienten medbringer, kunne løse dette problemet. Her må viktige opplysninger som tidligere sykdommer og behandling, medikasjon og evt allergier framgå.

Og til deg som "ikke [vil] finne seg i å bli skjøvet til side som følge av legenes manglende arbeidsmoral.": Tror ikke du sitter på så mye kunnskap om hvordan vi jobber. Som den eneste yrkesgruppen i Norge er vi unntatt arbeidsmiljøloven når det gjelder sammenhengende arbeidstid. Vakter på 16 til 19 timer forekommer regelmessig. På en travel vakt tar jeg i mot 12-15 pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp samtidig som jeg har ansvar for 40-50 allerede innelggende pasienter. I et system som de siste årene har opplevd nedskjæringer på alle områder, er kravet til økonomisk effektivitet stadig større, noe som medfører færre leger i aktiv tjeneste til tross for at antall pasienter øker. Det er en tilfredsstillende jobb og jeg kunne ikke tenke meg noe annet. Men folk som ikke har annet enn forakt mot mennesker som til alle døgnets tider er i beredskap og henter hvem det skulle være med helikopter og flyr de til sykehuset for at de kan få behandling for sitt hjerteinfarkt eller hjerneslag eller annet uten at den det gjelder betaler en krone for det, gjør ikke veldig inntrykk på meg. Du bør skamme deg!

Legene har betalt for dette, og det er ingen grunn for at pasientene skal føle takknemlighet for at legene gjør sin plikt. Selv om enkelte vakter kan være litt lange, er arbeidsbelastningen legene utsettes for, svært beskjeden. Arbeidsmengden du anfører på vakt, er ikke skremmende. Leger på sykehus så vel som i allmennpraksis burde tåle opp mot det dobbelte av den arbeidsmengden de i dag pålegges. Jo mer de jobber, jo mer erfaring får de, og jo bedre blir de i stand til å vurdere pasientene korrekt. Så lenge arbeidstida holdes under 100 timer pr uke har ingen noe å klage på. Leger er alt for mye opptatt av sine rettigheter og sin lønn og for lite opptatt av oppgaven de har å gjøre.

(Og dersom legelønninger planlegges trukket frem som et argument i denne saken, håper jeg noen tar seg bryet med å sjekke tariffavtalen for leger i spesialisering mellom Legeforeningen og staten og gjengi den i innlegget sitt sånn at diskusjonen kretser omkring fakta, ikke synsing.)

Mange overleger ved mitt sykehus tjener mer enn 800000 kroner pr år. Dette er vanvittig god betaling, selv om det innebærer litt overtid. Selv grunnlønna for disse er svært høy, rundt 550000 kroner pr år så vidt jeg husker. Selv med økt arbeidstid til 70-100 timer pr uke er ingen verd høyere lønn enn dette.

[~white lady~]

Hundre timer i uka? Ja da hadde ikke helsevesenet holdt stand lenge. De stakkars legene må få ha et liv de også.

[Yvaine]

Fastlegen må ha plikt til å kjenne til alle helsekontakter til sine pasienter, likeledes som sykehusene må plikte å kjenne til pasientenes kontakter med andre leger og sykehus.

Dersom legen ikke har anledning til å gå gjennom journalen umiddelbart, må det være et minstekrav at dette gjøres etter arbeidstid samme dag.

Pasientene må begynne å stille krav til sine fastleger og sykehus og ikke finne seg i å bli skjøvet til side som følge av legenes manglende arbeidsmoral. Det er på tide at slagordet "Pasienten i sentrum" blir tatt på alvor i helsevesenet!

1) Som ansatt i sykehus, kan jeg fortelle deg at det er en del typer informasjon vi ikke har tilgang på når en pasient legges inn hos oss. Dersom pasienten har noen tidligere kontakter som er relevante for den aktuelle innleggelsen, så blir de sett på dersom de anses som viktige. Men hvis du blir lagt inn fordi du har brukket beinet eller har akutte magesmerter, så trenger vel ikke vi å vite om den forrige psykiatriske innleggelsen din? Noen typer informasjon er låst, og dersom jeg forsøker å få tilgang til den fordi du på død og liv krever at jeg skal vite alt du har sprunget til legen for de siste 10 åra, så risikerer jeg å miste jobben.

2) Er du klar over hvor mange pasienter en fastlege pleier å ha, og hvor mye noen av disse pasientene foretar seg hos andre typer behandlere?! Dersom legen skulle ha brukt dagen sin på å lese gjennom epikriser, journalnotater etc fra andre behandlere, hadde han/hun jo blitt sittende å lese hele dagen! (Og så hadde sytete mennesker blitt sittende her på KG og bitche over at legen ikke har tid til å gi deg time før i oktober for han har så masse papirarbeid å gjøre)

3) Du er kanskje ikke klar over at de aller fleste leger jobber som noen dyr?

[Gjest Gjest_solskinn_*]

1. Det er urimelig at pasienten skal måtte kontakte alle instanser i helsevesenet de har hatt kontakt med. Dette må fastlegen eller lokalsykehuset kunne ta seg tid til å ordne. Det er dog velkomment om pasienten tar seg bryet med å fortelle hvilke helsekontakter h*n har hatt, men også dette bør fastlegen eller lokalsykehuset kunne finne ut av selv uten å belaste pasietnen med dette.

2. Legen kan la være å gi ut informasjon, men det bør da meddeles pasienten hvilken type dokument som mangler. Ellers skal en journalutskrift gis ut komplett med samtlige prøvesvar, vurderinger etc i tillegg til sykehistorie, evt sykepleienotater, epikriser, kurveark - kort sagt ALT som vedrører pasienten.

3. Det er uhørt at helseinstitusjoner tar svært god betaling for å gi til pasienten det som er pasientens eiendom. Dette må gjøres gratis!!

4. Det å gi ut journal bør gjøres som øyeblikelig hjelp. Det er ikke akseptabelt at pasienten skal måtte vente mer enn 5-10 minutter på dette med mindre det er hundrevis av sider som må kopieres eller printes ut, slik at kopieringsarbeidet tar lang tid (ventetid på over en time bør dog aldri aksepteres). Et unntak er dog papirer som må skaffes fra andre legesentra eller sykehus. Her kan en til nød akseptere frist til dagen etter før alt er på plass.

6. Pasienten bør få tilbud om å lese gjennom journalen med legen, men det må aldri være en forutsetning for å få utskrift. Det må være en selvfølge at pasienten slipper å betale noe til legen for denne tjenesten.

7. I en pasientjournal bør det alltid brukes et språk som unngår formuleringer som en kan risikere at pasienten reagerer negativt på. Å beskrive en pasient som sta, utagerende eller manipulerende, hører ingen steder hjemme. "Misfornøyd" synes jeg dog kan være akseptabelt. Dersom en vil gi uttrykk for at pasienten er sta, utagerende eller manipulerende, bør en i stedet beskrive handlingene eller referere utsagnene til pasienten som danner grunnlaget for at enføler behov for å bruke slike belastende betegnelser. Pasienten må få anledning til dialog med forfatteren av det som er skrevet, dersom h*n er uenig i formuleringene. Time for slik gjennomgang må gis samme dag som pasienten tar kontakt.

Huff. Primadonnanykker er det beste ordet jeg kom på etter å ha lest innlegget ditt.

[Gjest Gjest_solskinn_*]

Problemet er at kontrollen er alt for lemfeldig. Risikoen for å bli tatt etter å ha vært innom en journal uten god grunn, er minimal. Helst burde nødvendigheten av et hvert journaloppslag etterprøves. Begrunnelsen for å lese journalen angis dessuten kun med stikkord, ingen utførlig begrunnelse for hvorfor tilgangen er nødvendig.

Jeg er enig i at dette er svært uheldig. Elektronisk journal på kort som pasienten medbringer, kunne løse dette problemet. Her må viktige opplysninger som tidligere sykdommer og behandling, medikasjon og evt allergier framgå.

Legene har betalt for dette, og det er ingen grunn for at pasientene skal føle takknemlighet for at legene gjør sin plikt. Selv om enkelte vakter kan være litt lange, er arbeidsbelastningen legene utsettes for, svært beskjeden. Arbeidsmengden du anfører på vakt, er ikke skremmende. Leger på sykehus så vel som i allmennpraksis burde tåle opp mot det dobbelte av den arbeidsmengden de i dag pålegges. Jo mer de jobber, jo mer erfaring får de, og jo bedre blir de i stand til å vurdere pasientene korrekt. Så lenge arbeidstida holdes under 100 timer pr uke har ingen noe å klage på. Leger er alt for mye opptatt av sine rettigheter og sin lønn og for lite opptatt av oppgaven de har å gjøre.

Mange overleger ved mitt sykehus tjener mer enn 800000 kroner pr år. Dette er vanvittig god betaling, selv om det innebærer litt overtid. Selv grunnlønna for disse er svært høy, rundt 550000 kroner pr år så vidt jeg husker. Selv med økt arbeidstid til 70-100 timer pr uke er ingen verd høyere lønn enn dette.

Når jeg leser innlegget ditt tenker jeg at du er nok en av dem som alltid hadde lyst til å bli lege, men som av ulike grunner ikke har oppnådd målet ditt og nå er full av komplekser ovenfor dem som faktisk stod løpet ut. Men fra spøk til alvor; Mener du virkelig at leger burde tåle dobbel belastning av det de i realiateten opplever på vakt? Det er direkte provokant å uttale seg slik. På vakt er det 19 timers arbeid, som oftest uten non stop. Skulle likt å sett hvordan en vanlig arbeidstaker hadde stilt seg til dette. Dessuten jobber leger så mye overtid som hverken lønnes eller avspaseres slik at lønnen de får er helt gjennomsnittlig dersom man regner ut timelønn. Ei heller grunnlønnen er den beste sett i lys av antall timer man tilbringer på jobb, og ikke minst tidspunktene man jobber. Nei, jeg vil be folk som er fulle av meninger om leger og legelønnen sjekke opp fakta før de uttaler seg, og kanskje utveksle ett par ord med en lege. Er fed up av synsing.

[Gjest Gjest]

1 uke er 168 timer.

100 timer på jobb, gir 68 timer fri, som vil si at 9.7 timer hver dag (inkl helg) gjenstår til aktiviteter som blant annet søvn, transport, matlaging, spising, ærender, fritid og samvær med familie og venner.

Jeg ville selvfølgelig aldri bryte reglene som ikke tillater å beskylde folk for trolling, men oppfordrer folk til å vurdere seriøsiteten i innlegget selv.

Hilser til gammel bekjent ;-)

[Gjest Gjest]

1 uke er 168 timer.

100 timer på jobb, gir 68 timer fri, som vil si at 9.7 timer hver dag (inkl helg) gjenstår til aktiviteter som blant annet søvn, transport, matlaging, spising, ærender, fritid og samvær med familie og venner.

Spising kan oftest gjøres på jobb, enten i matpause eller mens man driver med papirarbeid. Ærender kan gjøres på vei til/fra jobb og bør ikke ta mer enn ca 10 minutter pr dag i gjennomsnitt. Tid for transport vil variere, men 1/2 - 1 time pr dag er som regel nok med mindre en bor i Oslo. Med 5 timers søvn pr natt blir det da 3,7 timer til fritid og samvær med venner og familie pr dag, hvilket slett ikke er så ille. Likevel anslo jeg 100 timer pr uke som øvre grense for rimelig arbeidsbelastning, ikke som en gjennomsnittsnorm (til tross for at leger i andre land gjerne settes til å arbeide enda mer enn dette).

[Gjest Gjest]

På vakt er det 19 timers arbeid, som oftest uten non stop.

Du mener vel enten "oftest non stop" eller oftest uten stopp"?? Forøvrig opplever de fleste som går slike vakter, å kunne ta seg 10 minutters pauser opptil flere ganger i løpet av vakta.

[Gjest Gjest]

3) Du er kanskje ikke klar over at de aller fleste leger jobber som noen dyr?

De fleste dyr jobber ikke spesielt hardt, dette gjør heller ikke legene, så her har du på sett og vis rett.

[Relativista]

Mens jeg har sittet på ventelisten for Turnus, så har jeg jobbet litt i utlandet. Mange av tingene som tas opp her, har jeg vært borti, og jeg er spent på å høre litt nærmere om hvordan dette fungerer i Norge, og hvordan dere egentlig ser for dere at disse kravene som framlegges skal løses.

Angående sensitiv informasjon

Jeg skjønner innvendingen på flere plan om personvern. For det første, så er det grunn til å frykte at om en lege vet om hele journalen, og samtidig leser "pasient vanskelig," "pasient engstelig," og også leser om tusenvis av problemer, så er det lett å avfeie nye symptomer med: "hypokonder-pasient." Det er ubehagelig å da skulle sitte å forsvare hvorfor en oppsøker legen. Pluss at det er større fare for at en tar for lett på et reelt problem. Det er faktisk mulig at en pasient har både en somatoform forstyrrelse, og samtidig et somatisk problem.

Samtidig er det et kostnadsspørsmål. Rekk opp hånda, alle som har lyst til å betale mer skatt for å gjennomføre alle undersøkelser dobbelt, fordi en ikke får lov til å kikke i journalen. Når jeg lurer på om hjertesvikt eller KOLS er diagnostisert tidligere i en pasient med lav O2 saturation og crackles (på norsk=?) over lungebasene, hvordan skal jeg få godkjennelse til å kikke i journalen? Skal jeg skrive et brev eller forfatte en faks for hver av de 16 pasientene jeg har ansvaret for daglig? Og så vente på at en Over-Overlege gir meg godkjennelse i form av et spesielt passord som genereres på nytt hver dag? Disse byråkratiske sperrene gjør to ting - de øker kostnadene, og de øker sannsynligheten for å miste levebrødet sitt, ettersom omgåelse av disse sperrene vil bli lagt på skuldrene til hver enkelt lege. Akkurat som ingen lege ser nærmere på hva sykepleierene bestiller av narkotiske stoffer der jeg jobbet, men bare signerer, 1-2-3. Jeg mener, hvem er det som synes det er en samfunnsøkonomisk genial ide å bruke en person utdannet med kunnskap om kroppen, som reinspikka byråkrat og sekretær?

Angående forståelighet og legejournal

Da jeg begynte å skrive epikriser, så rettet overlegen på meg 5-6 ganger til han fikk bort all slang, og epikrisen var stiv nok etter hans smak. Han sa at fastlegene ville ha det slik, hvis ikke så sendte de heller pasientene til andre sykehus. Epikrisene er vårt ansikt utad. Samtidig provoserer det meg noe grønnjævlig at ikke den medisinske behandlingen beviser vår kompetanse, men at det på død og liv er et mål i seg selv å skrive en epikrise som pasienten i minst mulig grad har evne til å forstå. Jeg leste på nettet om en turnuslege som fikk forlenget turnusen pga for dårlig journalføring - enten så er det en måte å hevne seg på, eller så tyder det på at ting er tilsvarende i Norge også. Det er for jævlig, men det er ingen bonus å hente i å være forståelig. Det er heller ikke slik at en straffes av brukerene for å levere en dårlig tjeneste.

Angående gjennomgang av epikrise med pasienten, så syns jeg absolutt ikke det er et urimelig krav, at en pasient skal få forklart hva som skrives om sykehusoppholdet. Jeg mener, hvilket bilverksted ville sluppet unna med å liste opp en haug med deler, som en ikke har snakket om spesifikt, og som en ikke vet om en har godkjent, og så bare hadebra? Men det er klart, det er en fordel å forklare diffust, dersom en har gjort en feil. Dette er jeg faktisk glad for selv, ettersom jeg har gjort en del stygge bommerter. Men det som er litt over-the-top, er at selv banale og mindre farlige feil, dekkes over. Det får da også konsekvenser for pasientene senere, ettersom det blir uklart hva som faktisk er gjort.

Angående at en får tilsendt legejournalen: Ja, det er noen pasienter som blir hissige over hva som står i den. Det er en veldig enkel løsning på det problemet. Snakk med pasientene om hva de vil skal stå i den, og hva som er greit at det skal gis beskjed om videre. Om en pasient er schizofren, er det ikke sikkert at pasienten vil at andre skal vite om det.

Angående å skrive personkarakteristikker inn i epikrisen: Been there. Didn't do it. Hadde en pasient som kom pga lammelse på hele venstre side, pga infarkt i høyre hjernebark. Heldigivis var det venstre side som var lammet, slik at typen kunne sitte og røyke mens han ventet på ambulansen. Han var sur og tverr, og kastet joghurtbegere etter nattevakten. Overlegen min truet da med å legge ham inn på psykiatrisk avdeling, hadde behov for å vise litt autoritet, vettu. (Akkurat som om psykiaterene ville tatt ham imot, yeeeeaaaah riiiiite. Spesielt etter at denne idioten av en overlege forsøkte å manipulere en psykiater ved å spille spillet: hvem har størst sengemangel Akkurat som om det er en regel at man er forpliktet til å følge ønskene til den avdelingen med størst sengemangel? Kronidiot.). Vel, jeg tenkte: Skal jeg skrive at pasienten var aggressiv under oppholdet? Har det noen konsekvenser for hjerneslaget? Har det noen fordel for pasienten? Nei? Hvorfor skal jeg da bry meg, de får finne det ut selv på rehabilitasjonshjemmet.

[Relativista]

1) Men hvis du blir lagt inn fordi du har brukket beinet eller har akutte magesmerter, så trenger vel ikke vi å vite om den forrige psykiatriske innleggelsen din?

Tja.. Hva hvis den psykiatriske innleggelsen skyldtes en svært sjelden echinococcus infeksjon i hjernen, og de akutte magesmertene nå kommer av en sprukket echinococcus-cyste i leveren. You never know...

Det er direkte provokant å uttale seg slik. På vakt er det 19 timers arbeid, som oftest uten non stop.

Hvor er de gratis måltidene når en trenger dem?

Problemet er at kontrollen er alt for lemfeldig. Risikoen for å bli tatt etter å ha vært innom en journal uten god grunn, er minimal. Helst burde nødvendigheten av et hvert journaloppslag etterprøves. Begrunnelsen for å lese journalen angis dessuten kun med stikkord, ingen utførlig begrunnelse for hvorfor tilgangen er nødvendig.

Leger på sykehus så vel som i allmennpraksis burde tåle opp mot det dobbelte av den arbeidsmengden de i dag pålegges. Jo mer de jobber, jo mer erfaring får de, og jo bedre blir de i stand til å vurdere pasientene korrekt. Så lenge arbeidstida holdes under 100 timer pr uke har ingen noe å klage på. Leger er alt for mye opptatt av sine rettigheter og sin lønn og for lite opptatt av oppgaven de har å gjøre.

Nettopp. En må se ting positivt.

Selv med økt arbeidstid til 70-100 timer pr uke er ingen verd høyere lønn enn dette.

Nei, jeg syns også 100kr i timelønn er litt overdrevet.

Endret 29. juli 2009 av Relativist1

[cypress]

Festlig tråd!

[Gjest Ts]

Jeg har ringt samt fakset til legen igjen...dette er nå 2 uker siden. Jeg har FREMDELES ikke fått kopi av journalen min.... Er det mulig???