Det beste/verste du har sett i et bryllup?

[AnonymBruker]

Min er ikke sånn kjempedrøy, den er egentlig mest komisk.

Når jeg og min kjære mann, som jeg fortsatt synes høres rart ut, så jeg kaller han fortsatt kjæresten\samboeren min(noe han syns er greit. Han gjør det samme selv) skulle gifte oss, bestemte vi oss for en low key affære. Selve vielsen skulle foregå med bare forloverene våre på rådhuset, og så skulle vi ha middag med den nærmeste familien etterpå. Bestemoren hans var åpenbart ikke fornøyd med dette XD Under absolutt hele middagen klagde hun ganske høylytt, og siden vi bare var 15 stykker, gikk det ikke akkurat ubemerket hen. Vi hadde leid et lite, koselig vertshus med sengeplasser, siden noen av dem måtte reise et lite stykke, det syns hun var "fuktig, trangt og mørkt". Så hadde vi laget maten selv, i og med at vi var såpass få, og mange av dem har allergier og spesielle behov. "Nei, dette var ikke akkurat Hellstrøm!" utbrøt hun etter en gaffel av hovedretten. Og nei, det var det nok ikke, men vi hadde mye å ta hensyn til. Det var én veganer, to vegetarianere, to barn og en med laktoseintoleranse, så vi prøvde liksom vårt beste. Vi droppet forrett, for vi kom ikke på noe som kunne passe de fleste. Til hovedrett lagde vi en stor bolle salat, med litt pasta og hjemmelaget pesto. De som spiste kjøtt fikk kylling til. Til dessert lagde vi pavlova med pisket soyakrem og bær. Da fikk veganeren bare krem og bær, mens de andre kunne spise pavlova. Så vi syns vi løste det ganske greit med tanke på alle som måtte tas hensyn til. Men ho bæssmor satt igjennom hele måltidet og klagde på at "det hadde jo gjort seg med noen poteter", og "saus skal ikke være grønn, det er udelikat". Desserten gadd hun ikke smake på, for det var bare "luft med bær på". Nuvel. På et eller annet tidspunkt ble faren min litt krass tilbake, og da brukte hun 20 minutter på å snakke med sidemannen sin, som har skjegg, om at"menn med skjegg har som regel dårlige manérer". Det hele endte med at hun gikk og la seg når hun spurte om når vi skulle vies, og vi sa at vi hadde gjort drt tidligere på dagen på rådhuset. Kjerringa har aldri vært religiøs før, men plutselig hadde hun er problem med at det ikke hadde skjedd i kirken, og det siste jeg hørte at hun mumla før mannen hennes geleidet henne ut var at "jesusbarnet gråter"

 

Jeg ler så jeg griner av "jesusbarnet gråter"!!! herregud for ett morsomt minne dere må ha av bryllupet

 

synes det var koselig med hensyn til alle og pastasalaten jeg! ingen gavepress, lite høytidelig, og det viktigste i fokus

Anonymous poster hash: bd204...267

[Sirah]

 

Jeg ler så jeg griner av "jesusbarnet gråter"!!! herregud for ett morsomt minne dere må ha av bryllupet

 

synes det var koselig med hensyn til alle og pastasalaten jeg! ingen gavepress, lite høytidelig, og det viktigste i fokus

Anonymous poster hash: bd204...267

 

 

Enig Greit nok at pastasalat kanskje ikke er det man forbinner med bryllup, men jeg syntes det er kjempegodt og hadde blitt skikkelig glad om jeg fikk det

[Honey Dew]

Jeg ble for noen år siden invitert som ENESTE kaffegjest. 

Det var ca 40 gjester til bords, og der satt jeg da alene og ventet en times tid mens de skulle bli ferdig med maten. Det var utrolig ubehagelig, og jeg kan ikke skjønner at de ikke tok seg råd til å ha meg til middag også, eller bare drite i å invitere meg...

Da tror jeg at jeg hadde gått derifra

[Outlander]

Nå har jeg vært innom denne tråden flere ganger og lurt på om jeg skal skrive det jeg opplevde i min nieses bryllup. Det kommer til å bli langt og det beklager jeg, kommer og kanske til å bli gjenkjent.

Jeg er en dame på 45 år, jeg har turner syndrom så har et litt spesielt utseende, jeg kan heller ikke få barn. Min forlovede døde fra meg da jeg var 27 år, og har senere ikke funnet noen som vil ha meg. Jeg er midlertidig fosterhjem for hjemløse kater som venter på et nytt hjem og er daglig leder i en avdeling i et firma. Bare sånn at dere vet litt før historien starter.

Ble bedt til min nieses bryllup, hun var ung ca 20 år da hun giftet seg. Da jeg kom så jeg at hele famiien skulle sitte samlet, men ikke jeg, jeg ble satt på et bord med naboer. Gikk bort og hilste på mine to brødre og deres familie, min eldste bror tok meg i skuldren snudde meg rundt og pekte i retning mitt bord og sa jeg skull sitte der. Brudens mor hadde også laget en oversikt over gjestene på hvert bord, på meg stod det "Tante nn er en crazy catlady som prioriterer katter framfor mann og barn". Ydmykende, siden jeg ikke kan få barn og har mistet min kjære. Den ene naboen var nok litt brisen før han kom, han spurte om jeg hadde downsyndrom. Da jeg svarte at det het Turner syndrom sa han bare "shit samma, mongo er mongo. Ser du ikke har barn og mann, går du på sosialen?". Da jeg sa jeg var daglig leder så gadd han ikke snakke mer med meg. Kona hans beklaget seg utover kvelden. Ingen snakket til meg, og jeg prøvde å starte en samtale med både ieser og nevøer, ingen reaksjon. Jeg holdt ut det jeg vil si en tapper kamp til midnatt. Da kom en kjær venninne av meg og hentet meg, da jeg satte meg inn spurte hun hva som var i vegen. Klarte ikke annet enn å si at nå skal jeg gråte og bare la meg gråte ferdig så skal du høre. Tårene trillet og jeg hikstet og hikstet, hun stoppet vegen ved en skogkant og vi satt der til de sene nattetimer og snakket. Etter min mor døde for noen år siden har jeg blitt fryst ut av familien, mine to brødre og sine koner viser nesten avsky til meg. 2 år etter fikk min niese et barn, jeg var den eneste som ikke ble bedt i dåp. Det eneste jeg ønsket var å ha kontakt med min familie. Etter dåpen traff jeg min niese, hun virket faktisk glad for å se meg. Da åpnet jeg opp og fortalte historien min til henne, hun ble kjempe lei seg. Understreket at hennes foreldre hadde tatt kontrollen i både bryllup og dåpen, de hadde løyet til henne og sagt jeg ikke kunne komme i dåpen. Nå har jeg et godt forhold til min niese, ikke noe forhold til noen av mine brødre da de er mer sur på meg enn før. Noe familie har jeg i allefall. Dette ble langt og mer enn bryllup, men tenkte det og passet med å si hvordan det gikk til slutt.

Anonymous poster hash: 6d76a...f4b

Jeg må bare si- What the absolute F::K!  Herregud makan på folk.  Vil bare gi deg en klem

[Outlander]

Ser ikke at det er noe problem med dette annet enn innstillignen din. Kunne blitt en utrolig morsom historie om d u snudde litt på instillingen.

 

Anonymous poster hash: 141ed...cbc

Herregud for en skikkelig bitchy kommentar.  

[AnonymBruker]

Herregud for en skikkelig bitchy kommentar.  

Det er sant da. Jeg ser ikke hva som var forferdelig med dagen, ser bare problem med instillingen til personen. Hun hadde tydeligvis satt forventningene for høyt og humor/selvironi helt bort.

Anonymkode: 74492...9a7

[AnonymBruker]

Verste: Bruden kom 30 min for sent til selve vielsen, så kom brudeparet nesten 2 timer for sent til sitt eget selskap, derfor måtte mange endte dra fra festen før den hadde kommet seg ordentlig i gang. I tillegg var brudekjolen fra eBay, alt var håndlaget og pynten var billignips (dette var noe som ble fortalt av bruden, typ: "se så flink jeg har vært som har klart å gjøre alt så fint, samtidig som jeg sparte massevis av penger"). Maten var kald og ikke god, kanskje fordi kokken hadde laget maten lenge før den skulle bli servert (siden brudeparet kom for sent hele tiden)? Alt dette hver for seg er forsåvidt greit, men det ble litt vel mye satt sammen  

Anonymkode: 9d78b...c83

[AnonymBruker]

dytter

Anonymkode: 3b87d...98b

[Linkas]

Hadde jeg tatt alle tegn som kom, hadde vi nok aldri blitt gift.

Jeg var 4 mnd på vei med minstemann da vi skulle gifte oss. Etter 2 år med prøving hadde vi gitt opp, så POFF var han på vei.. Typisk  Nuvel, jakten på kjolen startet tidlig, det jeg ikke hadde regnet med var at jeg skulle se høygravid ut allerede ved 4 mnd, så kjolen måtte byttes ut. Endte med at vi fant mønster på nettet, og mamma sydde en fin middelalderinspirert kjole til meg(med god plass til lillemann). så var den i boks. Presten syntes det var flott at vi giftet oss slik at barnet ikke ble født i synd. Måtte si at det var vel allerede litt sent siden han allerede var på vei? Presten kikket bare på meg, og fortsatte med punktene på lista. Måtte jo bare spørre jeg! Er nysgjerrig av natur..

Neste som hendte var at lokalet vi leide, ikke var vasket som vi fikk fortalt. Så vi måtte rundvaske hele huset, og kjøpe inn vinglass siden de ikke hadde det. Dagen etter skulle jeg og forloveden å kikke over kaken å se at alt var i orden der. Fikk beskjed at kaken ville bli levert å at alt var i orden. På vei fra bakeren ble vi stoppet av politiet. Vi hadde ifølge dem ikke stoppet for en fotgjenger. Vi hadde sett han, men personen stoppet og snudde seg å gikk igjen før han kom ut på gangfeltet, så derfor kjørte vi... Det likte ikke onkel blå, å jeg som på dette tidspunktet egentlig hadde fått nok (gravid å småstressa i varm bil på sommern....+ hormoner) kjefta opp den stakkars politimannen mens tårene spratt.. Huff, var flau etterpå. Han tok det heldigvis fint, og sa at han måtte bare gjøre jobben sin. Stakkars mann som ble utsatt for hormonbomben meg 

Frem til dagen før den store dagen gikk ting egentlig greit. Til kvelden kom.. Forloveren hans ringte å sa at bilen hadde dødd. Den ville ikke starte i hele tatt. Sto å sperret innkjøringa til festlokalet.. Så han måtte ivei dit mens vi skulle fikse de siste heftene med sanger og sånt. Alt var klart og vi trykket på print. Ikke noe skjedde. Der og da hadde jeg lyst å pælme printern ut vinduet.. Jeg ble sendt i seng mens de andre ringte rundt for å skaffe en printer.

Dagen kom, jeg å forloveren dro til frisøren og fikk ordnet hår å jeg kom meg i kjolen. Da hadde mamma fått telefon fra bakern at kaka måtte de endre på, siden stativet hadde blitt brukt på en annen kake den dagen. Endte opp med 4 kaker på ett rart avlang stativ istede for 3 kaker i høyden. Jeg fikk ikke høre det før vi kom til lokalet  Uansett, kom til kirka å alt gikk egentlig greit helt til presten begynte å snakke om at ekteskapet var hellig, og kun ment for mann og kvinne. Vi hadde ikke sagt noe om at forloveren min var lesbisk, og skulle gifte seg en mnd senere  Det hele ble veldig kleint. Så etter en 20-30 min tale om løst å fast....gikk brannalarmen! Noen hadde satt en lysestake rett ved detektoren, så da ene lyset sluknet... Vel.. Alt i alt, vi fikk ikke brannvesenet på besøk og vi ble gift.. Etter dette gikk alt på skinner, maten var god og gjestene trivdes godt sammen. Kvelden nærmet seg, og folk ventet på første dans og kake. Toastmasteren kom bort og spurte hvordan det gikk, og klappet meg litt hardt i ryggen. Noe som resulterte i at jeg knakk sammen. Hadde nemlig vært mye plaget med bekkenet de første mnd i svangerskapet. Kaka ble sprettet i rekordfart, før jeg og mannen ble kjørt til hotellet for å hvile.

Kvelden min endte på en krakk i dusjen, med kake og brus på senga etterpå. Gjesten fikk beskjed og å fortsette festen, noe de gjorde til tidlige timene  Fikk opplyst dagen etter at noen hadde gått fra lokalet og til hotellet, rundt 4 km, i regn med vindunk og gjennomvåte saltstenger som niste å humøret på topp. Hadde vist sett tusser også på turen, så alt i alt endte det jo greit  

[AnonymBruker]

Hadde jeg tatt alle tegn som kom, hadde vi nok aldri blitt gift.

Jeg var 4 mnd på vei med minstemann da vi skulle gifte oss. Etter 2 år med prøving hadde vi gitt opp, så POFF var han på vei.. Typisk  Nuvel, jakten på kjolen startet tidlig, det jeg ikke hadde regnet med var at jeg skulle se høygravid ut allerede ved 4 mnd, så kjolen måtte byttes ut. Endte med at vi fant mønster på nettet, og mamma sydde en fin middelalderinspirert kjole til meg(med god plass til lillemann). så var den i boks. Presten syntes det var flott at vi giftet oss slik at barnet ikke ble født i synd. Måtte si at det var vel allerede litt sent siden han allerede var på vei? Presten kikket bare på meg, og fortsatte med punktene på lista. Måtte jo bare spørre jeg! Er nysgjerrig av natur..

Neste som hendte var at lokalet vi leide, ikke var vasket som vi fikk fortalt. Så vi måtte rundvaske hele huset, og kjøpe inn vinglass siden de ikke hadde det. Dagen etter skulle jeg og forloveden å kikke over kaken å se at alt var i orden der. Fikk beskjed at kaken ville bli levert å at alt var i orden. På vei fra bakeren ble vi stoppet av politiet. Vi hadde ifølge dem ikke stoppet for en fotgjenger. Vi hadde sett han, men personen stoppet og snudde seg å gikk igjen før han kom ut på gangfeltet, så derfor kjørte vi... Det likte ikke onkel blå, å jeg som på dette tidspunktet egentlig hadde fått nok (gravid å småstressa i varm bil på sommern....+ hormoner) kjefta opp den stakkars politimannen mens tårene spratt.. Huff, var flau etterpå. Han tok det heldigvis fint, og sa at han måtte bare gjøre jobben sin. Stakkars mann som ble utsatt for hormonbomben meg 

Frem til dagen før den store dagen gikk ting egentlig greit. Til kvelden kom.. Forloveren hans ringte å sa at bilen hadde dødd. Den ville ikke starte i hele tatt. Sto å sperret innkjøringa til festlokalet.. Så han måtte ivei dit mens vi skulle fikse de siste heftene med sanger og sånt. Alt var klart og vi trykket på print. Ikke noe skjedde. Der og da hadde jeg lyst å pælme printern ut vinduet.. Jeg ble sendt i seng mens de andre ringte rundt for å skaffe en printer.

Dagen kom, jeg å forloveren dro til frisøren og fikk ordnet hår å jeg kom meg i kjolen. Da hadde mamma fått telefon fra bakern at kaka måtte de endre på, siden stativet hadde blitt brukt på en annen kake den dagen. Endte opp med 4 kaker på ett rart avlang stativ istede for 3 kaker i høyden. Jeg fikk ikke høre det før vi kom til lokalet  Uansett, kom til kirka å alt gikk egentlig greit helt til presten begynte å snakke om at ekteskapet var hellig, og kun ment for mann og kvinne. Vi hadde ikke sagt noe om at forloveren min var lesbisk, og skulle gifte seg en mnd senere  Det hele ble veldig kleint. Så etter en 20-30 min tale om løst å fast....gikk brannalarmen! Noen hadde satt en lysestake rett ved detektoren, så da ene lyset sluknet... Vel.. Alt i alt, vi fikk ikke brannvesenet på besøk og vi ble gift.. Etter dette gikk alt på skinner, maten var god og gjestene trivdes godt sammen. Kvelden nærmet seg, og folk ventet på første dans og kake. Toastmasteren kom bort og spurte hvordan det gikk, og klappet meg litt hardt i ryggen. Noe som resulterte i at jeg knakk sammen. Hadde nemlig vært mye plaget med bekkenet de første mnd i svangerskapet. Kaka ble sprettet i rekordfart, før jeg og mannen ble kjørt til hotellet for å hvile.

Kvelden min endte på en krakk i dusjen, med kake og brus på senga etterpå. Gjesten fikk beskjed og å fortsette festen, noe de gjorde til tidlige timene  Fikk opplyst dagen etter at noen hadde gått fra lokalet og til hotellet, rundt 4 km, i regn med vindunk og gjennomvåte saltstenger som niste å humøret på topp. Hadde vist sett tusser også på turen, så alt i alt endte det jo greit  

Det er jo en av standard tekstene så om du ville ungått det burde du gjort en bedre jobb  

Anonymkode: 74492...9a7

[Linkas]

VI hadde gått gjennom det der, og han hadde ikke nevn noe om det. I de bryllupene jeg har vært har det faktisk ikke vært nevnt, derfor tenkte jeg ikke mer over det

[AnonymBruker]

VI hadde gått gjennom det der, og han hadde ikke nevn noe om det. I de bryllupene jeg har vært har det faktisk ikke vært nevnt, derfor tenkte jeg ikke mer over det

Har vært nevnt i nesten alle DNK-bryllup jeg har vært i

Anonymkode: 74492...9a7

[AnonymBruker]

VI hadde gått gjennom det der, og han hadde ikke nevn noe om det. I de bryllupene jeg har vært har det faktisk ikke vært nevnt, derfor tenkte jeg ikke mer over det

Jeg har en meget lite religiøs familie, så jeg har kun vært i borgelige bryllup. 

Anonymkode: 87f3a...332

[Alice123]

Det er jo en av standard tekstene så om du ville ungått det burde du gjort en bedre jobb  

Anonymkode: 74492...9a7

Nå vet jeg ikke hvilket århundre hun giftet seg i, men jeg har aldri hørt en prest si at ekteskapet KUN var ment for mann og kvinne i et bryllup. Jeg har hørt presten si noe slikt som "ekteskapet er en hellig ettellerannet mellom mann og kvinne", men aldri "KUN for mann og kvinne. "

[AnonymBruker]

 

Nå vet jeg ikke hvilket århundre hun giftet seg i, men jeg har aldri hørt en prest si at ekteskapet KUN var ment for mann og kvinne i et bryllup. Jeg har hørt presten si noe slikt som "ekteskapet er en hellig ettellerannet mellom mann og kvinne", men aldri "KUN for mann og kvinne. "

Hørte det senest i mitt eget i høst

Anonymkode: 74492...9a7

[Alice123]

Hørte det senest i mitt eget i høst

Anonymkode: 74492...9a7

Så rart! Og taktløst! Andre folks bryllup er ikke tidspunktet man som prest skal vise hvor man står i moderne kirke/middelalderkirke-debatten. Hvor i landet giftet du deg? Jeg har bare vært i bryllup på sentrale østlandet.

Hadde presten sagt noe slikt i mitt bryllup kunne jeg fint reagere spontant med å si noe (ubehagelig der og da artig historie for ettertiden) . Nå giftet jeg meg i tinghuset da, så det blir ikke en problemstilling.

[AnonymBruker]

Så rart! Og taktløst! Andre folks bryllup er ikke tidspunktet man som prest skal vise hvor man står i moderne kirke/middelalderkirke-debatten. Hvor i landet giftet du deg? Jeg har bare vært i bryllup på sentrale østlandet.

Hadde presten sagt noe slikt i mitt bryllup kunne jeg fint reagere spontant med å si noe (ubehagelig der og da artig historie for ettertiden) . Nå giftet jeg meg i tinghuset da, så det blir ikke en problemstilling.

Akershus

Anonymkode: 74492...9a7

[AnonymBruker]

Fra kirken, den norske.no:

Gud har skapt oss til å leve i fellesskap med ham og med hverandre. Han har ordnet det slik at mann og kvinne skal være ett og stadfestet dette fellesskapet med sin velsignelse. Ekteskapet er Guds gode gave. Å leve sammen som mann og kvinne er å leve i tillit og kjærlighet, dele gleder og sorger og trofast stå ved hverandres side livet ut. Guds ord vitner om ekteskapet at det er hellig og ukrenkelig. Det står skrevet i Første Mosebok:

Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» 1 Mos 1,27-28a Og vår Herre Jesus Kristus sier: Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som Gud altså har sammenføyd, skal mennesker ikke skille. Matt 19,4-6

 

Anonymkode: d7242...77b

[Hedwig]

Flere historier?:D

[AnonymBruker]

I vårt eget bryllup.. Under en lek som to av mine tanter hadde funnet på, skulle jeg og mannen sitte på gulvet og prøve å reise oss opp uten å hjelpe til med hendene, altså vi skulle sitte rygg mot rygg. Grei lek, ganske morsom egentlig, lydene vi laga skulle liksom være det vi kom til å si bryllups natta. Ok, litt Harry da. Anyway: ene tanta mi hadde mikrofon, og komenterte heftig, så sier hun: får du ikke til ******* altså, hun  sa navnet til min eks til brudgommen!! Siste mennesket i verden jeg ville bli påmint den dagen! Jeg kom meg fort på beina, dro med meg mannen og ut å tok en røyk den scena jeg trodde jeg lagde da, ble heldigvis ikke lagt mye merke til, så resten av kvelden gikk greit  

I bryllupet til ei venninne presterte svigermor til bruden  starte talen med at hun i første omgang ikke likte henne så godt, men hadde vendt seg på henne etterhvert...

Anonymkode: 9416e...4f8