Skolen overdriver

[Gjest FrustrertMamma]

Jeg har en jentunge på litt over tretten år. Hun byttet skole midt i skoleåret da hun ikke trivdes hos faren og skolen hun gikk på der. Hun hadde problemer med vennene og klassen. Skolen sendte bekymringsmelding til barnevernet og både jeg og faren møtte opp der sammen med datteren vår. Der kom det fram at skolen hadde laget sak ut av ingenting. De hadde omformulert ting datteren vår hadde sagt hos sosiallærer og helsesøster. I tillegg beskyldte skolen datteren vår for å mobbe medelever. Noe som hvertfall var oppspinn. Saken ble raskt henlagt av BV. Om skolen fikk refs, vet vi ikke.

Nå som datteren min har flyttet til meg har det begynt med problemer igjen. Og igjen virker det som om skolen legger all skyld over på foreldrene. Datteren min er ei smart jente, men er såkalt emo. Dermed så passer hun ikke inn i a4 gruppen som de andre i klassen er. Hun sier de sprer usanne rykter og ikke vil gå sammen med henne. Frøkenen hennes har sendt henne til sosiallærer og helsesøster, men pga tillitsbrudd på forrige skolen vil hun absolutt ikke prate med disse. Hun sier at hun heller ikke har behov for å prate med noen. Hjemme er hun utavent og trivelig jente. Hun har begynt å få noen venner, men disse går i noen klasser over henne.

Hvordan skal jeg gå fram overfor skolen? Jeg (og far) mener at skolen har ansvaret. De lager problemer ut av ingenting. Og i tillegg ønsker skolen at vi skal kontakte hjelpeapparat. Noe som ikke vil hjelpe uansett. Vi mener som sagt at skolen er problemet her. Skolen har ansvar for å ordne opp i rykter og usannheter. På meg så legger skolen så mye ting oppi ingenting at datteren min snart begynner å tro at det er noe galt med henne, og at det er henne som er problemet. Hva gjør jeg?

[Gjest Gjest]

Gi dem juling. Eller ikke gjør det, men jeg har lyst.

Jeg har vært akkurat der du er nå (eller foreldrene mine var). Det er ikke så mye å gjøre virker det som. Vi prøvde, men det ble bare være, for skolen, de sitter å beskytter hverandre. Ingenting nyttet. Vi var i møter, skolen nektet på det de gjorde og forsvarte hverandre.

Vi anmeldte det ikke, og det synes jeg var dumt. Så jeg håper du gjør det. Slike lærere har ikke noe i skolen å gjøre. Bare synd de er en god del etter hva jeg selv har møtt på.

[Gjest Gjest]

(...) I tillegg beskyldte skolen datteren vår for å mobbe medelever. Noe som hvertfall var oppspinn. (...)

Hvordan kan du være så sikker på det?

[Gjest FrustrertMamma]

Hvordan kan du være så sikker på det?

Fordi det kom fram i ettertid at skolen hadde gjort en feil.

Kan legge til at jeg tviler på at skolen ikke hadde gjort noe dersom jeg var gift med barnefaren til mine barn. Jeg bor midt i bibelbeltet og er samboer med en som ikke har barn. I tillegg fikk jeg datteren min i ung alder. Føler jeg blir sett ned på pga dette. Virker som om skolen ikke tror jeg er en god ressursperson for mine barn. Ikke bruker jeg narko og ikke har jeg psykiske lidelser.

[Gjest Gjest]

Hva er det EGENTLIGE problemet? hvordan skiller hun seg ut siden det tydelig blir lagt merke til?

[Gjest FrustrertMamma]

Hva er det EGENTLIGE problemet? hvordan skiller hun seg ut siden det tydelig blir lagt merke til?

Fordi hun lytter til metall, farger håret sort og har typisk emo stil. Ikke vil hun bli med på håndball, fotball eller strikkhopping. Ingen andre på skolen er slik. Og på bondelandet er det tydeligvis feil. Datteren min nekter å forandre seg fordi andre sier hun skal det.

[Gjest Gjest]

Fordi det kom fram i ettertid at skolen hadde gjort en feil.

Kan legge til at jeg tviler på at skolen ikke hadde gjort noe dersom jeg var gift med barnefaren til mine barn. Jeg bor midt i bibelbeltet og er samboer med en som ikke har barn. I tillegg fikk jeg datteren min i ung alder. Føler jeg blir sett ned på pga dette. Virker som om skolen ikke tror jeg er en god ressursperson for mine barn. Ikke bruker jeg narko og ikke har jeg psykiske lidelser.

Enslige, ugifte som har barn "med spesielle behov " på en eller annen måte er utsatt for fordommer og stigmatisering ja. Du må heve deg over det og ta opp kampen for din datter. Selv hadde jeg gått til legen, kartlagt hva som egentlig er problemet og tatt det deretter. Siden hadde jeg bedt om ett samarbeidsmøte med skolen. Ikke gi deg.

[Gjest FrustrertMamma]

Enslige, ugifte som har barn "med spesielle behov " på en eller annen måte er utsatt for fordommer og stigmatisering ja. Du må heve deg over det og ta opp kampen for din datter. Selv hadde jeg gått til legen, kartlagt hva som egentlig er problemet og tatt det deretter. Siden hadde jeg bedt om ett samarbeidsmøte med skolen. Ikke gi deg.

Takk! Jeg har vært hos legen. Og hvordan finne fram til det egentlige problemet når det ikke er noe problem. Ikke annet enn at datteren min føler seg ensom og alene uten venner.

[Gjest Gjest]

Fordi hun lytter til metall, farger håret sort og har typisk emo stil. Ikke vil hun bli med på håndball, fotball eller strikkhopping. Ingen andre på skolen er slik. Og på bondelandet er det tydeligvis feil. Datteren min nekter å forandre seg fordi andre sier hun skal det.

Jepp, og alle som skiller seg ut er utsatt i lille Norge. Hvordan er humøret, har hun fritidsinteresser ellers, venner? hva er det som gjør at de ber deg ta kontakt med hjelpeapperatet?

[Gjest Gjest]

Takk! Jeg har vært hos legen. Og hvordan finne fram til det egentlige problemet når det ikke er noe problem. Ikke annet enn at datteren min føler seg ensom og alene uten venner.

Å føle seg ensom og være uten venner i den alderen ER ett problem. Hun trenger en videre sosialiseringsprosess nettopp fra jevngamle.

Oppsøk likesinnede som hun kan knytte kontakter med, hvis det er noe spesiellt hun interesserer seg for ta henne med dit. Bygg nettverk sammen med henne.

[Gjest FrustrertMamma]

Jepp, og alle som skiller seg ut er utsatt i lille Norge. Hvordan er humøret, har hun fritidsinteresser ellers, venner? hva er det som gjør at de ber deg ta kontakt med hjelpeapperatet?

Humøret svinger. Hun er vel som sin mor i den alderen. Hun har en kjæreste og venner utenom skolen. Og jeg tror skolen ber meg ta kontakt med hjelpeapparatet fordi de har innsett at de ikke kan hjelpe. Dermed må de finne andre å skylde på. Da er det lett å la det gå ut over foreldrene. Jeg er utdannet skoleassistent og har lest noe barnepsykologi utover dette for å lære mest mulig. Jeg har gått i meg selv og sett om jeg har gjort noe galt. Datteren min og jeg her et godt forhold, og vi kan prate om vanskelige ting. Nå sier hun at hun er drittlei av at skolen maser og ønsker bare de skal la henne være i fred!

[Gjest Gjest]

Humøret svinger. Hun er vel som sin mor i den alderen. Hun har en kjæreste og venner utenom skolen. Og jeg tror skolen ber meg ta kontakt med hjelpeapparatet fordi de har innsett at de ikke kan hjelpe. Dermed må de finne andre å skylde på. Da er det lett å la det gå ut over foreldrene. Jeg er utdannet skoleassistent og har lest noe barnepsykologi utover dette for å lære mest mulig. Jeg har gått i meg selv og sett om jeg har gjort noe galt. Datteren min og jeg her et godt forhold, og vi kan prate om vanskelige ting. Nå sier hun at hun er drittlei av at skolen maser og ønsker bare de skal la henne være i fred!

[/quote

Hva er det egetlig de prøver å hjelpe henne med? integrere henne i skolemiljøet men hun finner ikke likesinnede og blir dermed venneløs og ensom?

[Gjest FrustrertMamma]

Hva er det egetlig de prøver å hjelpe henne med? integrere henne i skolemiljøet men hun finner ikke likesinnede og blir dermed venneløs og ensom?

Vel, det er her jeg ikke får ordentlige svar. Hvertfall ikke fra skolen. Jeg skal snart i nytt møte med skolen, så får jeg se hva en kommer fram til da...

[Vera Vinge]

Det er vanskelig å gi deg råd når vi ikke kjenner situasjonen med datteren din, eller hva skolen egentlig mener. Men generelt vil jeg råde deg til å ta i mot hjelp fra PPT eller BUP, dersom skolen mener datteren din trenger hjelp. Å føle seg ensom og uten venner er et problem for barn/ungdommer, selv om hun kan virke fornøyd hjemme. Det at skolen mener hun trenger hjelp, trenger ikke å bety at de legger skylden på dere som foreldre. Men jeg antar at du ønsker det beste for datteren din? Hva skader det da at hun snakker med noen i PPT/BUP, hvis skolen mener hun sliter? Om det ikke kommer noe ut av slik oppfølging, er da vel ingen skade skjedd?

[Gjest Gjest]

Vel, det er her jeg ikke får ordentlige svar. Hvertfall ikke fra skolen. Jeg skal snart i nytt møte med skolen, så får jeg se hva en kommer fram til da...

Lite konstruktivt som kan bli gjort hvis ikke skolen klarer å formidle hva som egentlig ER problemet. De kan jo ikke anbefale folk å søke hjelp uten å fortelle dem hvorfor de mener det.

Samtidig ser en tendenser at de hever seg over foreldre og bruker det de kan ved å spekulere i hvorfor ting er som det er. Det kan være farlig rett og slett.

Du får høre på dem og få en forståelse over hva de mener er problemet, hvorfor de sender henne til sosiallærer og kontakter dere.

[Gjest Gjest]

Må tilføye at jeg VET skole kan overdrive og lage en fjær til en kaklende høne;) fikk selv erfare det da jeg fikk skyld i mitt barns autismediagnose;)

Til hi: Få forståelse for hva som egentlig er problemet og kartlegg deretter neste steg i form av egne tiltak for at din datter skal få det bedre på skolen. Det er ikke farlig å få hjelp fra ppt/BUP, mange av dem som arbeider der er fantastiske ressurser for "alle våre barn", mange av dem sitter på en kompetanse som er beundringsverdig:)

[Gjest FrustrertMamma]

Hva skader det da at hun snakker med noen i PPT/BUP, hvis skolen mener hun sliter? Om det ikke kommer noe ut av slik oppfølging, er da vel ingen skade skjedd?

Hun var i kontakt med bup en periode da jeg skilte meg fra hennes stefar. (far til søsknene hennes) Og det gjør at hun ikke vil prate med de igjen. Hun liker ikke å brette seg ut for alt og alle. (hennes ord)

Så hvorfor ikke la henne være i fred en stund? Nå begynner snart sommerferien, og hun gleder seg til å begynne på ungdomskolen. Nye folk og nye klasser. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor skolen begynner å ta tak i dette nå som ferien snart står for dør...

[Gjest Gjest]

Hun var i kontakt med bup en periode da jeg skilte meg fra hennes stefar. (far til søsknene hennes) Og det gjør at hun ikke vil prate med de igjen. Hun liker ikke å brette seg ut for alt og alle. (hennes ord)

Så hvorfor ikke la henne være i fred en stund? Nå begynner snart sommerferien, og hun gleder seg til å begynne på ungdomskolen. Nye folk og nye klasser. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor skolen begynner å ta tak i dette nå som ferien snart står for dør...

Det ER nettopp det du må finne ut av.

--------------------------------------------------------------------------------------

Hvis det er noe forebyggende man må ta tak i før ev ny skole /klasse så er det hensiktsmessig. Kan gjøres så forsiktig at det ikke føles invanderende for noen.

( snakker på generellt grunnlag )

[Gjest Gjest]

Jeg har en jentunge på litt over tretten år. Hun byttet skole midt i skoleåret da hun ikke trivdes hos faren og skolen hun gikk på der. Hun hadde problemer med vennene og klassen. Skolen sendte bekymringsmelding til barnevernet og både jeg og faren møtte opp der sammen med datteren vår. Der kom det fram at skolen hadde laget sak ut av ingenting. De hadde omformulert ting datteren vår hadde sagt hos sosiallærer og helsesøster. I tillegg beskyldte skolen datteren vår for å mobbe medelever. Noe som hvertfall var oppspinn. Saken ble raskt henlagt av BV. Om skolen fikk refs, vet vi ikke.

Nå som datteren min har flyttet til meg har det begynt med problemer igjen. Og igjen virker det som om skolen legger all skyld over på foreldrene. Datteren min er ei smart jente, men er såkalt emo. Dermed så passer hun ikke inn i a4 gruppen som de andre i klassen er. Hun sier de sprer usanne rykter og ikke vil gå sammen med henne. Frøkenen hennes har sendt henne til sosiallærer og helsesøster, men pga tillitsbrudd på forrige skolen vil hun absolutt ikke prate med disse. Hun sier at hun heller ikke har behov for å prate med noen. Hjemme er hun utavent og trivelig jente. Hun har begynt å få noen venner, men disse går i noen klasser over henne.

Hvordan skal jeg gå fram overfor skolen? Jeg (og far) mener at skolen har ansvaret. De lager problemer ut av ingenting. Og i tillegg ønsker skolen at vi skal kontakte hjelpeapparat. Noe som ikke vil hjelpe uansett. Vi mener som sagt at skolen er problemet her. Skolen har ansvar for å ordne opp i rykter og usannheter. På meg så legger skolen så mye ting oppi ingenting at datteren min snart begynner å tro at det er noe galt med henne, og at det er henne som er problemet. Hva gjør jeg?

Det er en veldig vanskelig situasjon dere har kommet opp i;og det takket være skolen.Var det kun møte med barnevernet? Var ikke helsesøster eller sosiallærer med i møte med bv?Hvor kom denne bekymringen egentlig fra?Fikk dere svar på det?Masse spørsmål fra meg her,men jeg har opplevd det samme med min datter,og det er samme mønster.Det som skremmer meg er at skolen plutselig sender bekymringsmelding til bv uten å kontakte foreldre først.

[Gjest Gjest]

Det er en veldig vanskelig situasjon dere har kommet opp i;og det takket være skolen.Var det kun møte med barnevernet? Var ikke helsesøster eller sosiallærer med i møte med bv?Hvor kom denne bekymringen egentlig fra?Fikk dere svar på det?Masse spørsmål fra meg her,men jeg har opplevd det samme med min datter,og det er samme mønster.Det som skremmer meg er at skolen plutselig sender bekymringsmelding til bv uten å kontakte foreldre først.

Bare til opplysning så skal alltid skole/barnehage gi foreldre beskjed om at de sender en bekymringsmelding.

Virker som om de sender bekymringsmelding på ufattelig mange barn, noen ganger er det rett og slett spekulasjoner og mangel på kunnskap, det er utrolig hvordan enkelte lærere kan holde på å disse foreldre uten grunn.