å føle seg voksen

[Strix]

Syns det er litt rart at så få føler seg voksne her inne. Har dere ikke jobb, studier, styring over egen økonomi osv? Dette er jo tegn på å være voksen. Skjønner ikke hva dere legger i begrepet. Hvem vil vel være usikker og umoden ungdom resten av livet.

En ting er hva en legger i begrepet. En annen ting er når en selv føler seg voksen.

Jeg kan vel sies å være voksen etterhvert, da jeg nærmer meg de 30 sakte, men sikkert

Jeg har jobb og lån og alt det der. Men føler meg samtidig ikke så mye mer voksen nå enn da jeg var 19 og russ...

Jeg var aldri usikker som ungdom, kanskje litt umoden, men det var helst i begynnelsen av tenårene.

Skjønner godt at foreldrene mine sier at de ikke kjenner igjen den personen de seri speilet av og til. For på innsiden føler de seg fortsatt som 25 til tider.

[Gjest Gjest]

Man blir vel aldri mer voksen enn når man er 14 og vet alt!

Jeg er 33, og føler meg voksen i de fleste sammenhenger. Jeg er økonomisk og praktisk selvstendig, klarer meg alene om jeg må (men veldig kjekt å dele med en samboer ). Men i noen sammenhenger føler jeg meg som et hjelpeløst barn, og alle nyansene mellom barn og voksen. Sånn tror jeg det er ganske normalt å ha det. Man er jo et menneske, ikke en maskin.

Iblant føler jeg meg som en gammel og klok dame, kanskje særlig i møte med barn og tenåringer. Andre ganger føler jeg meg ung og uvitende, særlig i møte med eldre kollegaer og folk som utstråler selvtillit og fagkunnskaper.

En ting som har påvirket meg mye er nok det at jeg er yngst og attpåklatt i en stor søskenflokk. Dette gjorde at mamma og pappa holdt litt ekstra hardt fast i meg da jeg skulle rive meg løs. De lot meg gjøre mine egne valg, men de så alltid på meg som "minstejenta" og hjalp meg uforholdsmessig mye både økonomisk og praktisk etter at jeg flyttet hjemmefra. Det var lettvint å ta imot hjelpen, og jeg er takknemlig for det de har gjort. Men det forsinket nok modningsprosessen min kraftig. Jeg tror ikke jeg helt klarte å se meg selv som voksen før i slutten av 20-årene.

[Gjest Gjest]

Er selvstendig og har vært det i en del år, flyttet når ut jeg var 17 er 21 nå. Men voksen? nei

[Mir]

Jeg husker jeg syntes at når man var rundt 25 så var man virkelig voksen. Altså da kunne man bli kaldt "kvinne" eller "dame" . Nå er jeg 24 og det bildet kan jeg ikke relatere meg til. Jeg har vært selvstendig i mange år, og jeg kan fikse ting selv, men jeg blir litt redd hvis jeg tenker på voksen, i form av at noen klær "burde" man kanskje holde seg unna og at jeg faktisk er for gammel til å skaffe meg piercing nå. Slike ting får meg til å skjønne at jeg ikke er 18 lenger. fFøler at alle andre synes jeg er voksen.. Men jeg tror ikke jeg er der enda.. Men nå er jeg jo også tilbake i studenttilværelsen, kan jo være noe der.

[Gjest oldi but goodi]

Voksen er ikke det samme som kjedelig. Jeg føler meg ganske voksen. Jeg forbinder det med at man har sånn noenlunde kontroll på eget liv, kjenner sine evner. At man klarer å ta ansvar og ta vare på seg selv og har vokst forbi det usikre ungdomsstadiet.

Ja, og sånn sett følte jeg meg voksen da jeg flyttet hjemmefra og ble ansvarlig for å jobbe og holde hus og regninger i orden på egen hånd i en alder av 18. Men kjedelig, aldri.

Nå er jeg 46 og føler meg ikke mer voksen enn den gangen, og har det fortsatt ikke kjedelig, så fremt man ikke ser på det som kjedelig å gjøre det som må gjøres som en voksen - ta vare på seg selv og ungene. Mange kjedelige gjøremål men det har ikke noe med om man er voksen og kjedelig eller ikke.