å føle seg voksen

[Gjest Gjest]

Jeg er 21 år og føler liksom at jeg er 10 år enda på en måte!

Jeg bor hjemme, men skal jo flytte i løpet av et år eller to.

Når ble du voksen og "kjedelig"?

Var det kjipt å bli voksen?

[Gjest Purple Haze]

Spørs hva man legger i voksen det?

Jeg er 41, og føler meg ikke alltid så voksen. Faktisk......hehe.

[Gjest Gjest]

Jeg er 21 år og føler liksom at jeg er 10 år enda på en måte!

Jeg bor hjemme, men skal jo flytte i løpet av et år eller to.

Når ble du voksen og "kjedelig"?

Var det kjipt å bli voksen?

Følte meg voksen som 14-åring jeg. Men aldri kjedelig. I helgen var vi på tivoli, og jeg må bare innrømme at jeg gikk rundt med et fårete smil fortsatt

[Filur]

Jeg har begynt å føle meg voksen nå det siste halvåret. Er 23 snart. flyttet hjemmefra for ca 3 år siden. Da følte jeg meg ikke litt voksen engang. Ting gikk jo fint, men det var ikke akkurat så mye struktur i hverdagen. Etter noen mnd flyttet min daværende kjæreste inn, og i og med at han var endel eldre enn meg (og langt rikere), så ble det naturlig at han tok seg litt av meg. Vi hadde begge roller vi var komfortable med, og det fungerte.

Så ble det slutt for Rundt 7mnd siden, og da skulle jeg plutselig styre ting selv. Det har jeg vokst så utrolig på. Nå er jeg ikke prisgitt verken foreldre eller samboer, og det ligger en viss frihet i det ansvaret. Jeg tror man begynner å bli voksen når man innser det..

Edit: Må legge til etpar ting bare..

Om jeg er "kjedelig" kan ikke jeg svare på, det får andre avgjøre. Men jeg synes umodne mennesker som oppfører seg barnslig er utrolig kjedelige..

Og nei, det er ikke kiipt å bli voksen i det hele tatt. Jeg elsker å være "ung dame" istedenfor "jente", og jeg elsker å ha draget på menn istedenfor gutter.. Så får man og en viss ro og selvtillit over seg føler jeg. Og det er greit å innse at man ikke vet alt, og at ting har mange nyanser.

Endret 7. juni 2009 av Filur

[Afaia]

Jeg regnes kanskje som voksen, men føler meg overhode ikke som det. Bor alene, eier leilighet, full jobb i lederstilling med mye ansvar, huslån osv osv.. Men voksen? Nope. Jeg er jo bare barnet enda, fyller straks 24...

[Gjest Gjest]

Følte meg voksen som 14-åring jeg. Men aldri kjedelig. I helgen var vi på tivoli, og jeg må bare innrømme at jeg gikk rundt med et fårete smil fortsatt

Det finnes ikke noe værre en 14 åringer. Som går rundt og tror de er voksne

[kristian82]

Jeg er 21 år og føler liksom at jeg er 10 år enda på en måte!

Jeg bor hjemme, men skal jo flytte i løpet av et år eller to.

Når ble du voksen og "kjedelig"?

Var det kjipt å bli voksen?

hehe Ingen som vet når de ble voksen og kjedelig tror jeg..De fleste, uavhengig av alder 34, 45 føler seg fortsatt ganske så unge, og tror de i alle fall er en av de som ikke har blitt "voksen og kjedelig"...Men yngre folk enn de igjen, ser vel på de som voksne og kjedelige....

Har bestemt meg for å bli voksen når jeg blir 50...

[Gjest Gjest]

Voksen er ikke det samme som kjedelig. Jeg føler meg ganske voksen. Jeg forbinder det med at man har sånn noenlunde kontroll på eget liv, kjenner sine evner. At man klarer å ta ansvar og ta vare på seg selv og har vokst forbi det usikre ungdomsstadiet.

[Gjest SmallTalk]

Tja... Jeg blir 21, og føler meg ikke voksen i det hele tatt. Det er ca to år siden jeg flytta hjemmefra, men er nok enda en del år igjen før jeg blir ordentlig "voksen". Kjedelig håper jeg at jeg aldri blir.

[Gjest Gjest]

Jeg er 23 år gammel. Jeg er vel "voksen" der jeg trenger å være det, i forhold til økonomi osv. Men i huet er jeg ganske barnslig

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

25 år. Føler meg ikke voksen.

[Ethereal]

Jeg er 18. Jeg føler meg som jeg er ca 12, noen ganger.

[Gjest Gjest]

Syns det er litt rart at så få føler seg voksne her inne. Har dere ikke jobb, studier, styring over egen økonomi osv? Dette er jo tegn på å være voksen. Skjønner ikke hva dere legger i begrepet. Hvem vil vel være usikker og umoden ungdom resten av livet.

[11kr]

Jeg er 20, har følt meg litt 'voksen' etter at jeg flyttet hjemmefra for nesten 2 år siden og har klart helt fint å ta vare på meg selv, og blitt litt ansvarsfull. Men på den andre siden kan jeg være veldig barslig avogtil.

[Zzyzx]

Jeg ble voksen den dagen jeg var i en butikk og brukte nesten tusen kroner på håndklær. Da var det en og annen realitet som klappet til meg midt i fleisen.

[kristian82]

Jeg ble voksen den dagen jeg var i en butikk og brukte nesten tusen kroner på håndklær. Da var det en og annen realitet som klappet til meg midt i fleisen.

hehe Ja,det bidrar til at man føler seg voksen ja! Eller f.eks 2700 kr til en gressklipper, man skjønner man ikke er ungdom lenger da ja hehe

[Gjest Kråkaa]

Er voksen på den måten at jeg er en ansvarlig person som jobber,betaler regninger og følger de normer og regler som kreves.

Menneeee,føler meg kanskje hakket mer "fjollete" enn andre voksne.

Synes det er bra å være voksen men man trenger ikke å glemme å ha det gøy innimellom og kanskje ta seg sev litt mindre høytidlig. Det er litt opp til deg selv tror jeg

[cilja]

Det er vel noe som kommer gradvis. Jeg tror alle har evnen til å oppføre seg både på en voksen måte og på en barnslig måte alt etter situasjonen.

Jeg tror å være voksen betyr at man tar ansvar for seg selv. Det vil si, man er økonomisk uavhengig av andre og man tar ansvar for egen oppførsel og hva man sier.

Det er ikke kjedelig å være voksen. Man føler seg trygg på seg selv og humoren varer hele livet (forhåpentligvis).

[Gjest Gjest]

På noen områder følte jeg meg voksen allerede som 15-16-åring. På andre områder føler jeg meg fremdeles ikke voksen, selv om jeg nå er 27, og har huslån og jobb.

Da jeg var på hagesenteret og kjøpte urner, planter og jord til 2000 kr, da følte jeg meg skikkelig voksen, hehe. Og når jeg pusser opp eller ordner noe i heimen, da er jeg skikkelig voksen.

En kamerat av meg følte seg ikke voksen før han kjøpte seg ordentlig grill Han hadde samboer, hus og bil, men pytt, det er grillen som skiller gutter fra menn.

[Gjest Dutta]

Jeg har "alltid" følt meg voksen, i den forstand at jeg har vært selvstendig og gledet meg til å bli voksen i alder, slik at jeg kunne bestemme over meg selv. Det var akkurat så fantastisk som jeg trodde det kom til å bli, forøvrig. Men min mor var flink, hun gav meg mye frihet og det trengte jeg. Jeg tror aldri jeg gjorde noe som fikk henne til å angre på det, og jeg har i følge andre "alltid" vært en person som lett har inngitt trygghet og tillit.

Jeg har selvfølgelig forandret meg litt de siste årene - mest i form av å ha blitt mer tålmodig og "rundere" i forhold til andre mennesker, spesielt etter at jeg fikk barn. Likevel: jeg er i stor grad den samme i dag som 30 år med lang utdannelse og jobb, mann og barn og de opplevelser jeg har hatt som jeg var som ti åring.

Som et lite PS må det kanskje nevnes at min far krevde mye av meg etter at jeg ble storesøster som fire åring, og at jeg gjennom diverse hendelser ble tvunget til å lære livets realiteter raskt.