Kristelig eller borgelig konfimasjon !

[cilja]

Min store drøm er at det blir kirkelig

Hvorfor det da? Bare fordi det er tradisjon i familien din? Ynkelig drøm i mine øyne.

Jeg valgte å konfirmere meg borgelig for snart 20 år siden, og har aldri angret. Samlingene var lærerike og sosiale og selve dagen var flott. Jeg har såpass respekt for det kirka representerer og for de som faktisk bruker kirka til å tilbe den guden de tror på at jeg nekter å stå å lyge og hykle foran presten.

Du skal være stolt av sønnen din som har tenkt over sin egen konfirmasjon, og som tør ta det riktige valget for ham, selv om det kanskje ikke er det valget andre hadde fortrukket på hans vegne.

[Gjest Gjest]

At jeg mener at borgerlig konfirmasjon er noe tull og tøys får vel være opp til meg.Jeg rakker ikke ned på de som mener noe annet, så la meg få ha mine meninger. At noen mener det er trangsynt, idiotisk, diktaturisk og alt annet som blir sagt, sier like mye om dem som om meg. Det er vel sånn at mennesker og familien er ulike, har ulike meninger osv. Hvorfor skal det ene være mer riktig enn det andre? Min sønn har ingen problemer med å konfirmere seg i kirken, hvorfor har dere det?

Du presser meningene dine på din sønn. Ved å nekte ham å konfirmere seg borgerlig fordi DU mener at det er tull og tøys. Du respekterer ikke hans syn på noe som faktisk er hans valg. Du har ikke noe med hva din sønn velger angående konfirmasjon. Det er din sønns dag, ikke din.

Det er ingen her som har problemer med at sønnen din vil konfirmere seg i kirken Det er din mangel på respekt for din sønns synspunkter som er problemet.

[Gjest Gjest]

At jeg mener at borgerlig konfirmasjon er noe tull og tøys får vel være opp til meg.Jeg rakker ikke ned på de som mener noe annet, så la meg få ha mine meninger. At noen mener det er trangsynt, idiotisk, diktaturisk og alt annet som blir sagt, sier like mye om dem som om meg. Det er vel sånn at mennesker og familien er ulike, har ulike meninger osv. Hvorfor skal det ene være mer riktig enn det andre? Min sønn har ingen problemer med å konfirmere seg i kirken, hvorfor har dere det?

Klart du har rett til å mene at kirkelig konfirmasjon er "best" eller det mest riktige for deg. Men å påtvinge denne holdningen til barna synes jeg blir feil. Nettopp fordi man skal få velge selv det året man fyller 15. Om din sønn vil konfirmere seg i kirken så må han selvsagt få lov til det. Akkurat som det er like selvsagt at han må få konfirmere seg humanistisk om han vil det. Det å påtvinge egne religiøse standpunkter over på barna er faktisk brudd på menneskerettighetene når barnet er 15 år. Det er nok derfor så mange reagerer på ditt tvangssyn.

[Monica1968]

At jeg mener at borgerlig konfirmasjon er noe tull og tøys får vel være opp til meg.Jeg rakker ikke ned på de som mener noe annet, så la meg få ha mine meninger. At noen mener det er trangsynt, idiotisk, diktaturisk og alt annet som blir sagt, sier like mye om dem som om meg. Det er vel sånn at mennesker og familien er ulike, har ulike meninger osv. Hvorfor skal det ene være mer riktig enn det andre? Min sønn har ingen problemer med å konfirmere seg i kirken, hvorfor har dere det?

Jeg mener kort og godt at det, på et generelt grunnlag og helt uten å trekke inn spesifikke personer i det, blir feil om ungdommen ikke selv skal få velge om han/hun vil ha borgerlig eller kristelig konfirmasjon, og at foreldrene ikke skal ha noenting de skulle ha sagt i den saken. Har du fått med deg at den religiøse myndighetsalderen er 15 år, som en jo er når en konfirmeres?

Endret 3. juni 2009 av Rachel1968

[cilja]

Konfirmasjon er og har alltid vært en kristelig sermoni!

Det tviler jeg sterkt på. De fleste "kristne" sermonier og høytider stammer fra lenge før kristendommen ble påtvunget Norge. Kristendommen bare ga alt ny mening som passet inn med bibelhistorien... Mange kulturer har en form for rituale for å markere overgang fra barn til voksen. Og det er det borgelig konformasjon er.

[cilja]

NEI NEI NEI!

Omvendt: Fra kirkens side er konfirmasjon ikke at ungdommen bekrefter, men at kirken bekrefter Guds løfte i dåpen i en forbønnshandling.

Hvilket ikke spiller noen rolle for folk som ikke er kristne. Det er helt uvesentlig om "hedninger" er litt ullne på detaljene hva angår en kristen sermoni. Saken er at om man ikke er kristen, burde man ikke konfirmere seg i kirka.

[cilja]

Jeg er tydeligvis en idiotisk, respektløs mor. Har hatt samme diskusjon med min sønn. Men han fortalte etterpå at han egentlig bare ville prøve å provosere. Vår familie har alltid hatt konfirmasjon i kirka. Jeg synes borgelig konfirmajon rett og slett er noe stort tull.Her i huset er det konfirmasjon i kirka eller ingen konfirmasjon. Skjønner ærlig talt ikke hva som er problemet med det.

Problemet er grunnen til at sønnen din skal konfirmere seg i kirka. Fordi han er en sau og følger flokken, eller fordi han er våken, opplyst og har tatt et fornuftig valg basert på det han står for.

Det er forskjell på folk. Enkelte bruker mye energi i løpet av livet på å gjøre som andre gjør og fortrenger egne instinkter, innsikt, fornuft etc. Andre har bein i nesa og tør stå for det man mener, selv om de fleste andre kanskje er uenig.

[Gjest Gjest_Lillemor_*]

Jeg har et spørsmål til dere som kaller ungdommer som konfirmerer seg kirkelig uten å være kristne for hyklere, saueflokk osv...

Hvor mange av dere er gifte, og hvor mange av dere giftet dere i kirken?

Skjønner dere hvor jeg vil hen?

Siden rundt halvparten alle ekteskapsinngåelser i Norge hvert år foregår i kirken, vil det være veldig mange av de som gifter seg i kirken som ikke betegner seg selv som kristne. Årsakene kan være så mange, alt fra tradisjon, til den fysiske rammen rundt sermonien, men jeg har aldri hørt at ektepar blir kalt hyklere fordi de gifter seg i kirken.

Hvorfor er det ett sett regler for ekteskapsinngåelse, og et annet sett regler for konfirmasjon?

Og hvorfor stilles det strengere krav til ungdommer enn til voksne?

[Tabris]

Årsakene kan være så mange, alt fra tradisjon, til den fysiske rammen rundt sermonien, men jeg har aldri hørt at ektepar blir kalt hyklere fordi de gifter seg i kirken.

Jeg har kalt dem det.

Ellers er jeg helt enig med deg - det er hyklerisk å bruke kristne seremonier om man ikke er kristen, uansett om det er dåp, konfirmasjon eller bryllup.

[Brunhilde]

Og hvorfor stilles det strengere krav til ungdommer enn til voksne?

Slik jeg ser det, så stilles det ikke strengere krav til ungdommer enn til voksne fra de av oss som mener at humanistisk seremoni er likeverdig med den kristne konfirmasjonen.

De ungdommene som velger et humanistisk alternativ fremstår ofte som mer reflekterte og selvstendige enn de som følger ordre fra konservative foreldre eller rett og slett bare følger flokken, slik jeg opplever det.

Hva folk velger driter jeg egentlig langt i, men jeg må få lov å la meg provosere av foreldre som velger for ungdommene bare fordi de mener å vite best.

[Phaedra]

Jeg har et spørsmål til dere som kaller ungdommer som konfirmerer seg kirkelig uten å være kristne for hyklere, saueflokk osv...

Hvor mange av dere er gifte, og hvor mange av dere giftet dere i kirken?

Skjønner dere hvor jeg vil hen?

Siden rundt halvparten alle ekteskapsinngåelser i Norge hvert år foregår i kirken, vil det være veldig mange av de som gifter seg i kirken som ikke betegner seg selv som kristne. Årsakene kan være så mange, alt fra tradisjon, til den fysiske rammen rundt sermonien, men jeg har aldri hørt at ektepar blir kalt hyklere fordi de gifter seg i kirken.

Hvorfor er det ett sett regler for ekteskapsinngåelse, og et annet sett regler for konfirmasjon?

Og hvorfor stilles det strengere krav til ungdommer enn til voksne?

Hvis du vil se noen meninger rundt giftemål i kirken, så har dette blant annet blitt diskutert her og her.

Jeg helt klart at det skal være opp til den enkelte ungdommen om vedkommende ønsker å konfirmere seg kristelig, borgerlig eller ikke i det hele tatt - og uten noe press fra foreldre i den ene eller andre retningen. Konfirmasjon skal i alle tilfeller være et valg ungdommen tar for seg selv, ikke for å glede de rundt ham/henne.

Når det er sagt så sto jeg til borgerlig konfirmasjon kun fordi det var så stort for besteforeldrene mine at jeg (største barnebarnet) skulle konfirmere meg. Jeg hadde veldig lyst til å ikke konfirmeres i det hele tatt, jeg syntes programmet jeg måtte følge ved human-etisk forbund var uinteressant og bare gjenntakelse av gyldne regler og slikt som man lærte på bareskolen. Men besteforeldre var allerede i gang med å skaffe meg bunad fra området familien kommer fra, og alle var så stolte av det hele, og alle vennene mine skulle konfirmere seg sammen, så jeg endte opp med å gjøre det alikevel (og selvsagt hadde pengene noe å si - jeg var 15...). For meg så var det hyklersk å konfirmere meg borgerlig og jeg meldte meg ut av human-etisk forbund en stund etter.

Etter at jeg ble voksen valgte en i familien min å ikke konfirmere seg, og en annen valgte å konfirmere seg, men å ikke ha fest etterpå. Jeg har stor respekt for begge og de valgene de tok.

Men tilbake til det jeg ville understreke: hele poenget med konfirmasjonen er at ungdommen har valgt det og tenkt gjennom valget - helt på egenhånd.

Endret 3. juni 2009 av Phaedra

[Phaedra]

[...]

De ungdommene som velger et humanistisk alternativ fremstår ofte som mer reflekterte og selvstendige enn de som følger ordre fra konservative foreldre eller rett og slett bare følger flokken, slik jeg opplever det. [...]

Hos oss var det motsatt: nesten alle jeg kjente valgte borgerlig konfirmasjon. Hvis en i vennegjengen hadde valgt å ha kristen konfirmasjon for å bekrefte troen sin så hadde jeg hatt veldig respekt for dette valget. Vi andre gjorde det fordi det var noe "alle" gjorde, fordi det er forventet og fordi man får penger.

[thumbalina]

Jeg har et spørsmål til dere som kaller ungdommer som konfirmerer seg kirkelig uten å være kristne for hyklere, saueflokk osv...

Hvor mange av dere er gifte, og hvor mange av dere giftet dere i kirken?

Skjønner dere hvor jeg vil hen?

Siden rundt halvparten alle ekteskapsinngåelser i Norge hvert år foregår i kirken, vil det være veldig mange av de som gifter seg i kirken som ikke betegner seg selv som kristne. Årsakene kan være så mange, alt fra tradisjon, til den fysiske rammen rundt sermonien, men jeg har aldri hørt at ektepar blir kalt hyklere fordi de gifter seg i kirken.

Hvorfor er det ett sett regler for ekteskapsinngåelse, og et annet sett regler for konfirmasjon?

Og hvorfor stilles det strengere krav til ungdommer enn til voksne?

For meg er forskjellen i teksten som blir lest opp og det man lover i det forskjellige sermoniene. Dersom du leser bryllupsteksten nøye så ser du at en ikke sier Ja, jeg er kristen og tror fullt og helt på kristendommens lære under en vielse - en gifter seg og lover foran hverandre OG gud - men hva hver enkelt legger i begrepet gud er det ingen føringer på. Det er ikke spesifisert hvilke deler av kristendommen som legges til grunn under en vielse - men en generell gjengivelse av verdier som faktisk de aller aller fleste uansett lever etter om en er personlig kristen eller ikke.

Jeg er enig i MYE av kristendommen, men også uenig i mye. DERFOR kunne jeg med ren samvittighet gifte meg i kirken - men ikke konfirmere meg kirkelig. Hva andre mener om dette syns jeg er irrelevant. Sermonier finnes overalt i alle samfunn og religioner - og mange av dem er svært like og skjer på samme tidspunkt i livet. Ingen religioner har enerett på noen av dem.

Jeg syns religion er noe personlig, og ikke noe som passer inn i en "boks". Derfor kaller jeg meg ikke kristen, men religiøs. Jeg kan ikke stå å love at jeg tror på kristendommens gud og alt kristendommen står for, jeg kan heller ikke gå god for barnedåp og love at jeg skal oppdra mitt barn etter bibelen - men jeg kan love foran partneren min, presten og resten av de oppmøtte at jeg skal elske, ære og respektere mannen min og familien min gjennom hele livet. Om jeg i tillegg da får en velsignelse av en gud så er det flott. Jeg tror også på denne guden, om ikke i helt nøyaktig lik form som det presten gjør. Derfor mener jeg at jeg hadde ren samvittighet da jeg giftet meg i kirken, selv om jeg mener at jeg ikke kunne konfirmere meg eller vil døpe barna mine kirkelig.

Det at noen har klare tanker om hva de ønsker ved konfirmasjonen sier meg bare at vedkommende har brukt hodet og hjertet og tenkt seg om, og følger sin overbevisning. Det er et tegn på en fornuftig ungdom. Når de først har et valg, så syns jeg det er viktig at de tar et valg også. Ikke bare bli skjøvet inn i noe de ikke ønsker. Noen har en sterk følelse av hva de tror på i den alderen, og hva de identifiserer seg med - og det bør tas på alvor. de har ofte mer integritet enn voksne som bare lar seg rive med og stiller opp på den ene religiøse sermonien etter den andre uten å tenke seg nøye om.

Norge har for mange likegyldige mennesker når det kommer til religion. Jeg syns det er litt krenkende for dem som faktisk tror på kristendommen med hele sitt hjerte at ikketroende bruker deres sermonier bare fordi det er en tradisjon. det er faktisk snakk om et trossamfunn, ikke en bokklubb eller syforening.

[Gjest Gjest_Lillemor_*]

Men tilbake til det jeg ville understreke: hele poenget med konfirmasjonen er at ungdommen har valgt det og tenkt gjennom valget - helt på egenhånd.

Det er poenget mitt også, men jeg reagerer på at så mange kaller ungdommer for hyklere og at de er en saueflokk som følger etter lederen dersom de velger å konfirmere seg i kirken.

[Gjest Gjest_Lillemor_*]

For meg er forskjellen i teksten som blir lest opp og det man lover i det forskjellige sermoniene. Dersom du leser bryllupsteksten nøye så ser du at en ikke sier Ja, jeg er kristen og tror fullt og helt på kristendommens lære under en vielse - en gifter seg og lover foran hverandre OG gud - men hva hver enkelt legger i begrepet gud er det ingen føringer på.

Det er jo det samme under konfirmasjonen!

Konfirmantene står ikke å sier "ja, jeg er kristen og tror fullt og helt på kristendommens lære"... konfirmantene sier ingenting (i motsetning til brudeparet som faktisk mårespondere verbalt)

Konfirmantene mottar et løfte fra Gud, og de blir bedt for... akkurat som under en vielse! Det er ingen forskjell...

[Nala]

Sammenligningen mellom konfirmasjon og bryllup har egentlig ingenting i denne diskusjonen å gjøre, syns jeg. Poenget her er at foreldre tillater seg å ta et viktig valg på vegne av sine barn. Ungdommen bør definitivt få velge dette selv. Akkurat som voksne selv velger om de ønsker å gifte seg i kirken eller ikke. Hvilket motiv de eventuelt har for å velge kirkelig bryllup bryr jeg meg fint lite om, så lenge de ikke rakker ned på det alternative valget.

Jeg sier ikke at konfirmanter som velger kirkelig konfirmasjon uten å være kristen er hyklersk. Vi har ingenting med å dømme. Og en annen ting, hva er det å være kristen? For de fleste handler det vel om nettopp tradisjon, ikke så mye om at man har tatt et standpunkt angående sin egen tro? Det jeg stusser på er at foreldre som selv mener borgerlig konfirmasjon er noe tull påstår at borgerlige konfirmanter velger å konfirmere seg bare for pengenes skyld. Det er hyklersk. Man godtar at egne barn konfirmerer seg i kirken selv om de faktisk erklærer at de ikke tror på Gud, men at andre velger humanistisk konfirmasjon, det er liksom sååå teit?? Jeg skjønne det bare ikke.

[Gjest brutal_mann]

Jeg ble tvunget til kristen konfirmasjon. Trenger jeg å si at jeg snakker minst mulig med min mor den dag i dag?

[Gjest Gjest]

Jeg har selv en sønn som står midt i dette valget akkurat nå. Han var i humanistisk konfirmasjon nå i vår, og heller vel mest mot det. Jeg ønsker han skal ta et valg som er basert på at han vet hva han går til, og vi har derfor vært på informøte for kirkelig konfirmasjon også.

Det jeg krever er at han kan begrunne hvorfor han tar det valget han gjør, uansett hva valget blir. Selv er jeg både døpt, konfirmert og gift i kirken uten ha de store relasjonene til bygget og Gud. Men jeg kan kanskje kalles en tviler?

Mine barn er alle døpte i kirken, og nå kommer etterhvert spørsmålet om konfirmasjon opp

Men jeg har alltid sagt at dette valget er det mine barn som skal ta, og kommer til å støtte dem uansett hva de velger.

[Monica1968]

Jeg har et spørsmål til dere som kaller ungdommer som konfirmerer seg kirkelig uten å være kristne for hyklere, saueflokk osv...

Hvor mange av dere er gifte, og hvor mange av dere giftet dere i kirken?

Hvorfor er det ett sett regler for ekteskapsinngåelse, og et annet sett regler for konfirmasjon?

Og hvorfor stilles det strengere krav til ungdommer enn til voksne?

Jeg er ikke gift og ahr aldri vært det, men om jeg skulle ha giftet meg, ahdde jeg aldri så mye som vurdert å gifte meg i kirken, det hadde vært helt selvsagt at vi da skulle giftet oss borgerlig, da kirken får være for dem som er kristne.

Ja, jeg ser på dem som gifter seg i kirken uten å være kristne som hyklere. På samme måte ser jeg på dem som døper barna sine uten å være kristne som hyklere, og dem som konfirmerer seg kirkelig uten å være kristne som hyklere etc. Det hele går ut på at å bruke det som for noen er et hellig hus til sermonier når man ikke deler deres tro, ikke blir rett i mine øyne.

[cilja]

Jeg har et spørsmål til dere som kaller ungdommer som konfirmerer seg kirkelig uten å være kristne for hyklere, saueflokk osv...

Hvor mange av dere er gifte, og hvor mange av dere giftet dere i kirken?

Skjønner dere hvor jeg vil hen?

Siden rundt halvparten alle ekteskapsinngåelser i Norge hvert år foregår i kirken, vil det være veldig mange av de som gifter seg i kirken som ikke betegner seg selv som kristne. Årsakene kan være så mange, alt fra tradisjon, til den fysiske rammen rundt sermonien, men jeg har aldri hørt at ektepar blir kalt hyklere fordi de gifter seg i kirken.

Hvorfor er det ett sett regler for ekteskapsinngåelse, og et annet sett regler for konfirmasjon?

Og hvorfor stilles det strengere krav til ungdommer enn til voksne?

Jeg er gift, og giftet meg borgelig. Jeg har også to barn, og ingen av dem er døpt i kirka. Fordi vi ikke er kristne. Jeg er like kritisk til voksne, oppegående mennekser som gifter seg i kirka, men ikke anser seg som kristne. Helt hull i hodet.