Kristelig eller borgelig konfimasjon !

[Gjest Gjest]

Hei.

Min sønn på 14 år, skal stå til konfimasjon, neste år. Vi har en lang tradisjon i vår store familie om å velge kristelig sermoni. Min sønn føler ikke han har noen tilknyttning til den norske kirke og tror ikke på Gud heller.

Vi har hatt noen diskusjoner, der jeg har fortalt om mine ønsker og synspunkter.Men jeg har også hørt på han sine, og jeg syns han argumenterer godt, og har god innsikt i det han snakker om.

Men så vet jeg ikke, skal jeg trosse igjenom for kirkelig sermoni, eller skal jeg respektere at han går sine egne veier i valg av sermoni. Jeg har selvfølgelig sagt at jeg respekterer valget hans og vil gjøre det beste ut av dagen han, på alle måter ..

Noen andre som har vært oppi det samme, vil gjerne høre om det ???

Min store drøm er at det blir kirkelig

[Gjest Iah]

Jeg synes det er en selvfølge at ungdommen velger dette selv.

[Gjest Gjest]

Min sønn føler ikke han har noen tilknyttning til den norske kirke og tror ikke på Gud heller.

(...)

Min store drøm er at det blir kirkelig

Ser du ikke hvordan dette skurrer?

Konfirmasjon i kirka er en bekreftelse på dåpen, man sier at man fortsatt vil være en del av det kristne fellesskapet. Da man ble døpt var man for liten til å si sin egen mening. Som konfirmant er man gammel nok til å gjøre seg opp sin egen mening.

Du har fått en reflektert og moden sønn som klarer å se at det blir feil for han med en kirkelig konfirmasjon når han ikke tror på Gud. Du burde ikke prøve å hinte frampå om en kirkelig konfirmasjon engang. Vær heller stolt over din sønn som tør å bryte familietradisjonene og gå sine egne veier. Han følger ikke saueflokken av konfirmanter der det store flertallet ikke tror på Gud men velger kirkelig enten fordi familien vil det eller fordi "alle andre" gjør det.

Det står respekt av det din sønn gjør. Vis deg som voksen og opptre respektfullt selv.

[Furstina]

Jag tycker du ska respektera sonens val och livssyn.

Jag anser att alla bör respektera den religiösa sermonin för sitt INNEHÅLL och det den står för och inte genomföra den för tradition, andras eller pengarnas skull.

[Gjest Marlo]

Har ikke barn selv, men har jo värt i den alderen da og kan fortelle utifra konfirmantens synspunkter.

Jeg ville ikke konfirmere meg i det hele tatt (så det blir jo litt på siden), og jeg husker at jeg gruet meg masse til å fortelle det til mine foreldre da tradisjonen alltid har värt i vår familie også, å konfirmere seg i kirken.

Men jeg husker det som en utrolig lettelse å bli tatt på alvor, at jeg fikk muligheten til å presentere mine synspunkter og tanker. Det ble noe press fra resten av familien, iallefall om å ta borgerlig konfirmasjon i det minste, men jeg stod på mitt.

Jeg hadde blitt utrolig lei meg og skuffet om min familie hadde presset meg til å konfirmere meg, at det hadde blitt som å fortelle meg at jeg er voksen nok til å ta mitt eget valg men likevel velger de voksne for meg.

I mitt tillfelle ville nok dette utlöst et enormt behov for å protestere mot familien og gjöre et skikkelig opprör, nettopp fordi jeg ikke önsker å bli "presset" inn i en religion jeg ikke tror på.

[Gjest Gjest]

Hvis du lurer på om du skal presse igjennom sånn DU vil ha det, så respekterer du jo ikke hans valg

Det er helt, totalt meningsløst å presse ham til en kristelig konfirmasjon. Historisk er en konfirmasjon en seremoni for å markere overgangen fra barn til voksen. Men den kristne seremonien bruker også konfirmasjon som en måte å bekrefte dåpen på. Når sønnen din ikke tror på Gud, så blir det helt meningsløst at du skal presse ham til å stå i kirken og bekrefte at han tror på noe han ikke tror på!

Og hvorfor i alle dager skal du blande deg opp i hans valg her? Han er ikke nødt til å konfirmere seg i det hele tatt, vet du. Hadde mine foreldre prøvd å presse meg til kristelig konfirmasjon, hadde jeg nektet å konfirmere meg i det hele tatt.

Noen ganger må man presse barna til å gjøre ting de ikke vil, til deres eget beste. Man må ha på seg jakke når det er 20 minus ute, og man må spise grønnsaker. Men man MÅ ikke konfirmere seg, og man må ihvertfall ikke gjøre det kristelig.

Jeg synes det er et grovt overtramp å skulle tvinge en tenåring til å gjennomgå en religiøs seremoni, mot deres eget ønske.

[Nemii]

Men, er det riktig at han skal ha en borgelig sermoni? Konfirmasjon er og har alltid vært en kristelig sermoni!

Vi fikk velge helt selv om vil ville konfimeres eller ikke, men noen borgelig sermoni var aldri aktuelt, noe mine barn, når den tid kommer også kan velge.

Jeg vet det er mange ulike synspunkter rundt dette, men jeg har personlig aldri sett poenget med en borgelig sermoni, annet enn at ungene vil ha penger.

[Gjest Iah]

Men, er det riktig at han skal ha en borgelig sermoni? Konfirmasjon er og har alltid vært en kristelig sermoni!

Hvis du tror kristendommen har monopol på å markere overgang fra barn til voksen tar du skammelig feil. Dette er noe mennesket har feiret gjennom alle tider og de fleste kulturer.

[Tabris]

Naturligvis må han få bestemme dette selv. Dette skal jo være en markering fra barn til voksen, eller at han er på vei til å tre inn i voksenlivet. Det sier seg jo selv at det jo er han som må få bestemme det. Unnskyld meg, men det høres svært respektløst ut og ville tvinge gjennom en konfirmasjon slik mamma vil, i stedet for å respektere det faktum at gutten er i ferd med å ta ansvar og ta egne valg - som er den del av nettopp det å bli voksen.

[Kirby]

Men, er det riktig at han skal ha en borgelig sermoni? Konfirmasjon er og har alltid vært en kristelig sermoni!

Vi fikk velge helt selv om vil ville konfimeres eller ikke, men noen borgelig sermoni var aldri aktuelt, noe mine barn, når den tid kommer også kan velge.

Jeg vet det er mange ulike synspunkter rundt dette, men jeg har personlig aldri sett poenget med en borgelig sermoni, annet enn at ungene vil ha penger.

Enig med deg. Som regel velger de fleste unger å konfirmere seg i kirken likevel, selv om de ikke tror, men fordi foreldrene ønsker det, og da får de jo penger, fremfor om de ikke konfirmerer seg i det hele tatt.

[ashera]

Konfirmasjon i kirka er en bekreftelse på dåpen, man sier at man fortsatt vil være en del av det kristne fellesskapet. Da man ble døpt var man for liten til å si sin egen mening. Som konfirmant er man gammel nok til å gjøre seg opp sin egen mening.

Nei, konfirmasjon i kirka er ikke lenger en bekreftelse av dåpen, men en forbønnshandling.

@TS: Jeg synes ikke du skal trumfe igjennom noe som helst, men la konfirmanten velge selv. Konfirmasjonen er et overgangsrituale ved religiøs og livssynsmessig myndighetsalder - som inntrer det året man fyller femten. Du bør respektere konfirmantens valg, og glede deg med ham over seremonien og festen, særskilt dersom familien din ellers er kritisk. Selvsagt er det forståelig dersom du sørger litt eller er litt skuffet over hans valg (det hadde nok jeg også følt på), men ddu bør likevel stå på hans side her.

[Gjest Marlo]

Men, er det riktig at han skal ha en borgelig sermoni? Konfirmasjon er og har alltid vært en kristelig sermoni!

Feil.

Jödene har sine riter, kristne har sine riter, hedninger har sine riter .... så og si alle religioner har sine egne riter for overgangen fra barn til voksen.

Det har värt riter for slikt siden lenge för kristendommen kom til

[Brunhilde]

Jeg synes det er en selvfølge at ungdommen velger dette selv.

Det syns sannelig jeg også.

Jeg tror de ungdommene som velger borgerlig alternativ har reflektert mer over hva de gjør enn alle de som følger strømmen og står til konfirmasjon i kirken, ikke fordi de tror, men for å få penger.

Jeg syns ts bør være stolt over å ha et barn som tør å tenke selv, så får du heller svelge at hans valg går på tvers av dine ønsker og tradisjoner.

[Gjest Gjest]

Ved 15-årsalderen har man religionsfrihet: http://www.ung.no/religionsfrihet/429_Rett...ionsfrihet.html

Du har faktisk ikke lov til å bestemme hva slags konfirmasjon dine barn skal ha eller ikke ha. Du kan selvsagt være vrang og nekte å betale for et selskap (til den som sier at ditt barn enten får konfirmere seg i kirka eller ikke i det hele tatt), men selve konfirmasjonsmarkeringen har du ingenting du skulle ha sagt noe om.

[Gjest Gjest]

Ved 15-årsalderen har man religionsfrihet: http://www.ung.no/religionsfrihet/429_Rett...ionsfrihet.html

Du har faktisk ikke lov til å bestemme hva slags konfirmasjon dine barn skal ha eller ikke ha. Du kan selvsagt være vrang og nekte å betale for et selskap (til den som sier at ditt barn enten får konfirmere seg i kirka eller ikke i det hele tatt), men selve konfirmasjonsmarkeringen har du ingenting du skulle ha sagt noe om.

Er ikke de fleste fonfirmanter 14 år da? :klø: (enda en grunn til at jeg ikke skjønner poenget med konfirmasjon i den alderen..)

Men er forøvrig helt enig i at TS ikke bør legge føringer på konfirmantens valg. Det er rett og slett uspsiselig.

[Gjest Gjest]

Er ikke de fleste fonfirmanter 14 år da? :klø: (enda en grunn til at jeg ikke skjønner poenget med konfirmasjon i den alderen..)

Men er forøvrig helt enig i at TS ikke bør legge føringer på konfirmantens valg. Det er rett og slett uspsiselig.

Konfirmanter er 14 eller 15. De fyller 15 det året de konfirmeres. (Hvis de ikke har begynt et år for tidlig på skolen)

[Gjest faerytale]

Jeg synes det er en selvfølge at ungdommen velger dette selv.

Ja, det synes jeg også. Det er hans dag, ikke mammaen sin!!

[Gjest imli]

Men, er det riktig at han skal ha en borgelig sermoni? Konfirmasjon er og har alltid vært en kristelig sermoni!

Vi fikk velge helt selv om vil ville konfimeres eller ikke, men noen borgelig sermoni var aldri aktuelt, noe mine barn, når den tid kommer også kan velge.

Jeg vet det er mange ulike synspunkter rundt dette, men jeg har personlig aldri sett poenget med en borgelig sermoni, annet enn at ungene vil ha penger.

I grunnen ganske enig i dette jeg. Synes ungdommen får bestemme selv, men da er alternativet til kirkelig komfirmasjon ingen komfirmasjon. Synes borgelig (eller humanistisk som det vel heter nå) komfirmasjon ofte er noe ungdommene velger fordi de ikke gidder å gå til "opplæring" hele skoleåret, gå i kirken et visst antall ganger osv som det vel kreves før man blir komfirmert, men allikevel vil ha selskap og gaver... I alle fall var det veldig tendens til det da jeg ble komfirmert for 9 år siden.

[liv]

Det er opplegg for den humanetiske konfirmasjon også. Bl.a et halvt års kurs i etikk og religion

[Gjest Gjest_Tuppelure_*]

Litt på siden, men jeg MÅ bare få si dette: Jeg synes ærlig talt at det skinner igjennom hos flere av dere som er negative til humanistisk konfirmasjon at dere ikke aner hva dere prater om.

Det ER faktisk et solid opplegg rundt dette!!! Jeg gikk til undervisning i et halvt år før min borgerlige konfirmasjon, som det het da jeg gjorde det tidlig på nittitallet.

I tillegg har selve seremonien en flott og høytidelig ramme - faktisk minst like høytidelig som opplegget i kirka (og jeg har sett begge deler opptil flere ganger).

Og når det gjelder oppfatningen av humanistiske konfirmanter som en gjeng pengegriske sløvinger: Serriøst, ass! Skjerpings!!!

Jeg valgte borgerlig fordi kirka ville ha føltes HELT feil for meg - allerede som 14-15 åring var jeg dypt uenig i det meste kirka står for, både religiøst og ikke minst politisk. DERFOR, blant annet, er det faktisk en god del ungdommer som på selvstendig grunnlag velger borgerlig/humanistisk.

Og som flere andre har påpekt allerede: Overgangsriter er da ikke kristendommens oppfinnelse, heller tvert imot.

For øvrig var jeg den aller første i min slekt som valgte borgerlig, og enkelte var særdeles skeptiske, det skal sies. Dog: De som var mest positive etter å ha overvært seremonien i et flott lokale i hjembyen min, det var nettopp de som i utgangspunktet var temmelig negative.

Så til saken (sorry, TS!): La sønnen din velge selv, og respekter valget hans. Han er i ferd med å bli voksen, og dette er et av de første store valgene han skal ta.