Mitt nye liv!

[Lissi]

Joda Wespa, livet er tøft og mens man går veien lærer man mye på veien! Mye som er gull verdt å ta med seg som en erfaring rikere.

Når det gjelder eksen din så skal du tenke at ei ny har fått problemene du hadde, goood riddens! Ikke tenk på de få gode stundene! Mye viktigere å tenke på de dårlige! Han var ikke bra for deg, det er påtide å gå videre! Bli glad igjen som du sier!

Husk, jeg var fullstendig nedbrutt med de verste tankene 17 mars.

Du vet ståa i dag! Det er mulig!

Vi møter veggen, og vi reiser oss igjen!!!

Når du kjenner angstanfallene komme, start dype pusteøvelser, å finn på avledning så fort som mulig. Si til deg selv at det ikke er farlig. Si at det er ikke noe som heter nervøsitet, det er noe du skaper, og du velger å IKKE skape det! Du overstyrer, du bestemmer, du tar kontroll!

Jeg har stor tro på deg! Du er ung, men likevel moden! Tenker akkurat de rette tankene for å komme deg ovenpå igjen! Flink er du!!

til deg, ha en koselig kveld! Prøv å overstyr de tankene som gjør at du styrter på dør. Ta kontroll over det, snakk om det!

Dette klarer du, det vet jeg!!

[Wepsa]

Tusen takk Lissi

Du fikk meg til å smile nå.

Jeg vil klare dette, og i morgen skal jeg på jobb et par timer fordiom

jeg etter sist tenkte jeg aldri skal tilbake igjen!

Jeg skal ikke gi opp, jeg er sterkere enn det!

Jeg er så takknemlig for rådene jeg får her.

Og Lissi, ja du er et levende eksempel på at det er mulig.

Jeg skal ikke ha det sånn som dette for alltid, for det bestemmer jeg!

Jeg skal skape mitt liv...

[Lissi]

Hvordan går det Wespa??

[Wepsa]

Hei Lissi

I går var jeg på jobb i to timer og det gikk fint.

Etterpå var jeg så god i form at jeg plutselig ville på fest med de gamle kollegaene mine fra den gamle jobben. Hadde egentlig takket nei for turte jo ikke det!

Men jeg ringte og ble hentet i båt og var med de noen timer.

Var fint. Drakk kun et glass med litt sprit i og det holdt for meg

Jeg begynte å bli litt urolig på slutten men hadde gode støttende folk rundt meg som vet hvordan jeg har det og det hjalp!

Jeg fikk også litt vondt inni meg når en drev å sa at jeg måtte se å komme meg i full jobb igjen, og se og ta meg sammen. At jeg ikke kunne drive på sånn osv. Han var ganske full, men jeg klarte å holde masken, og en annen kamerat kjeftet på denne personen. Så ble litt høylytt krangling der ja! Ikke så veldig festlig. Men jeg sa til denne personen som kritiserte meg sånn: "Du husker du når jeg begynte som lærlig hos dere og du akkuratt var blitt separert? Husker du da og på trynet ræva du var da? Du drakk så og si hver dag og var en dritt på jobb!

Greit du var på jobb men det jeg har er ikke kjærlighetssorg!

Jeg har gått med en maske jeg om at jeg har hatt det så fint! Og sannheten er den at jeg er blitt så psyka ned at kroppen min orket ikke mere! Så hold kjeft med det at du har hatt det vondt og det er bare å komme seg på jobb for så enkelt er det bare ikke! Jeg tar ting i mitt tempo"!

Da holdt han munn!

Det er provoserende med det derre da deg sammen opplegget, skulle likt å se de folkene i samme situasjon gitt!

Men ellers så sov jeg tålig greit i natt! Men var litt urolig på morgenkvisten men da tenkte jeg bare på alle de herlige folkene i går som kom og klemte meg i går når jeg kom på festen og sa alle at de savnet meg og tenkte på meg! Jeg er glad for at jeg er åpen om problemene mine for hvis ikke er jeg sikker på at det ikke hadde gått så greit i går!

Jeg tenkte sånn når det begynte at det gjør ikke noe om noe skjer siden det er mange jeg kan lene meg på

Nå skal jeg snart i leiligheten og vaske og rydde ut litt! Liker meg ikke der, for mange minner! Blir deilig når jeg er ferdig og får levert nøklene der!

Vet jeg har mye jobb å gjøre videre. Er ikke bare,bare å skal skape seg et nytt liv når en er litt på felgen! Men var deilig igår å føle seg selvsikker igjen, hvertfall i to timer så dabbet jeg litt vekk i tankeverdenen igjen!

Jeg kom plutselig på at jeg har jo vært mye midtpunkt på den gamle jobben og veldig godt likt og solstråle med masse guts, humor og latter! De sa så mye fint om meg i går, og det var akkuratt som jeg ikke trodde det var meg de mente!

Vet ikke hvor den jenta forsvant henne, men hun gjorde det gradvis fra to år siden og frem til nå, vet bare at jeg vil finne henne igjen

[Lissi]

Wespa: Tøff du er! Som setter de på plass de som trenger det! Så rett du gjør. Man skal ikke finne seg i å bli tråkket på, det er vi ferdig med nå ikke sant?

Det er viktig å komme seg ut, få høre hyggelige ting, ta det til deg! Tenk på det i ettertid, det var koselig sant, det må jo mene noe med det ellers hadde de ikke sagt noe!

Du vil finne deg selv, akkurat som jeg er i ferd med, og da kommer vi sterkere og gladere tillbake! uten tvil! Det vet vi! Vi har også muligheten å finne kjærligheten på nytt! Legg eksen bak deg. Du må det. Han er ikke noe å samle på! Man skal ikke bli syk av et forhold, det skal styrke deg!

Jeg heier på deg også! <3

[Gjest Sisu]

Jeg kom plutselig på at jeg har jo vært mye midtpunkt på den gamle jobben og veldig godt likt og solstråle med masse guts, humor og latter! De sa så mye fint om meg i går, og det var akkuratt som jeg ikke trodde det var meg de mente!

Vet ikke hvor den jenta forsvant henne, men hun gjorde det gradvis fra to år siden og frem til nå, vet bare at jeg vil finne henne igjen

Bare gi deg selv tid, så tror jeg at du finner igjen gla'jenta jeg... Så flott at du skriver masse her på KG, bruk det som terapi. Det er deilig bare å få ting ut! Håper du får en super dag!

[Lissi]

Wespa??? Hvor er du???

[Gjest Sisu]

[Wepsa]

Hei alle sammen

Har vært ei uke med opp og nedturer og jeg har ikke klart å skrive siden tankene har svevd noe voldsomt!

Oppsummering:

Mandag var jeg først hos en massør og fikk noen nåler også siden har hatt så problemer med å puste pga klumpen i brystet ble så hard plutselig!var også på møte med legen og hun psykriatiske sykepleieren jeg går til! De var forbauset over fremgangen min, og skrøt veldig av måten jeg takler dette på! Er fint å føle seg forstått. Men jobben min er jo en time unna og jeg kunne ikke få taxi frem og tilbake dekket! Så fikk en liten nedtur etter møtet for jeg liker ikke kjøre bil i denne krisen! Elsket det før men nå er jeg redd for å få panikk anfall eller det ubehaget. Eller at det går ræva på jobb for da klarer aldri jeg kjøre hjem igjen! Så mandagen gikk på å tenke ut hva jeg skulle gjøre! Hadde fri mandag tirsdag onsdag. Så jeg drev i disse dagene og kjøre bil ja rundt overalt, avledet meg med musikk og røyk Gikk sånn tålig greit!

Tirsdag: Våknet jeg med forferdelig ubehag og plutselig akutt kjærlighetssorg..Ringte ei vennine og klarte å kjøre opp der bare for å ikke sitte alene å tenke hysterisk! Jeg begynte på johannes urt dråper som jeg skal gå på i bare 14 dager ikke mer! Og det smaker forferdelig

Resten av tirsdagen lå jeg noen timer oppe i sengen og grein og grein og kjente ubehaget spiste meg opp og jeg ble mer og mer gal!

Klarte å komme meg ned til kameraten min og slappe litt av!

Onsdagen var jeg med mamma på en lang kjøretur og merket bare at jeg plutselig ble mer og mer sliten og utmattet. Klarte ikke gå noe særlig før jeg måtte sette meg når vi skulle kikke litt og sånn! Og tankene handler bare om exen og alt vi har gjort og opplevd på disse årene går som en revy i hodet mitt og jeg blir gal! Har hatt så lyst å ta kontakt med han for å ordne opp! angrer plutselig på oppførselen min mot han og alt er bare blitt et rot!

Men jeg har ikke tatt kontakt, men vil bare ikke han skal hate meg liksom. Jeg føler jeg bare ble følesløs når jeg møtte veggen og nå når jeg har kommet meg bittelitt så er plutselig følelsene jeg hadde for han før kommet opp igjen og det er så trist! Jeg kjørte inn til jobb i to timer på tordag og hjem igjen og etterpå flyttet jeg resten av tingene fra leiligheten så den er tom! Så torsdag var ikke så gal egentlig! Var på besøk også! Men den ordentlige nedturen kom i går hos hun psykriatiske sykepleieren, hun stakk hull på en byll!! Og det er det underlivsproblemet mitt. Hun tror det er derfor jeg møtte veggen og derfor jeg fant meg i alt i forholdet også! Noe som egentlig er litt logisk! Jeg har etter jeg fikk problemet fortrengt det så godt jeg kan, men har tenkt på det hver eneste dag..Alt i denne verdenen handler jo om sex både på tv i media og hva folk snakker om! Så jeg har blitt minnet på å håpløs jeg har følt meg hver eneste dag i halvannen år! Jeg har mistet selvfølelsen min litt etter litt og nå er den bånn i bøtta rett og slett! Er muligens vestibulitt eller noe sånn jeg har. Og det er lang ventetid på vulvaklinikken og behandlingstiden er også laaaaang. Jeg er redd for nærhet og føler meg ikke kvinnelig eller at jeg har noe å komme med! Jeg føler meg ødelagt! Kan huske at det er derfor jeg har grenet mye i forholdet også! Og det gjorde det ikke bedre at exen brukte det mot meg og ikke taklet det! Men skjønner han jo også! Til slutt tar vell tålmodigheten slutt! Men fostermoren hans som jeg snakket med nylig mente at han har en personlighet som kun kan vise kjærlighet med sex! Og uten klikker det! Hun er sosionom og vet en god del om alt av problemer...Men det hjelper ikke meg...Jeg klarer bare å tenke på at jeg er lav 1.58 og veier 48 Kg! Og er født med fiskehud tørr hud! Jeg har problemer med at når jeg barberer leggene mine osv vokser det ut på to timer og jeg er som å ta i en kaktus! Så eier jeg ikke pigmenter i det hele tatt så blir ikke brun heller.. Alt er galt! Så kan jeg ikke møte noen ny mann, jeg har jo panikk bare med tanken! Når jeg ikke klarte det med exen som jeg var trygg på liksom...Nei hodet mitt roper KAOS =)

Men prøver å holde humøret oppe og tenke at dette, denne tilstanden varer ikke for alltid og at jeg må ta tiden til hjelp! Men er rart hvordan tankene endrer seg og det er rart hvor mye jeg tenker på! Hele livet og alt mulig rart går i revy! Hmm jaja...Kjærlighetssorg er noe av det værste sier de, men da skulle de prøvd å få alt på en gang

Jeg er hverrtfall utslitt..Ti meter og jeg må sette meg ned. I går vasket meg og mamma i leiligheten og jeg lå på gulvet utslitt hele tiden! Er ikke noe gøy nei!

Og gleder meg så sinnsykt til å få exen ut av hodet...Han er plutselig drømmeprinsen igjen... Og jeg tenker at det er meg og underlivsproblemet mitt som har ødelagt meg og forholdet...Skal til ho psykriatiske sykepleieren på mandag igjen og snakke mer om både det og litt om barndommen osv! Siden det er noe med den også! At jeg kaller hjemme hos mamma og pappa for galehuset og har blitt alt for innvolvert i de sine problemer og at jeg ikke hadde et godt forhold til pappa før jeg flyttet ut, noe som jeg nesten gjorde på 18 års dagen min! Off nei det er så mye jeg kunne skrevet men tror jeg fikk med det viktigste...

Skulle egentlig vært på hyttetur i dag men er ikke sjans i havet

Men jeg gir ikke opp, nekter det.. Jeg griner for å få ut dritten oog jeg skal klare å bli frisk men kroppen trenger jo tid for å bygge seg opp igjen etter en smell det sier jo seg selv...Savner livet med exen og hunden og ex svigerfar, tenkte å sende ei melding om god sommer til han og sånn siden alle feriene de siste årene har vi tilbragt hos han! Men jeg tror ex har sagt så mye dritt om meg at jeg tørr ikke....blablabla rar i humøret i dag men bedre enn i går =)

Fikk melding av eks torsdag når jeg var i familieselskap: Hei fikk regning fra telenor på internetten, hvorfor lyver du til meg og sier at du har byttet navn??

Og jeg svarte: Hei! Jeg har både byttet navn og sagt det opp for lengst! Men siden du slapp ti tusen kr i oppsigelsestid på leiligheten samt strøm,parabol osv kan ikke du betale den? Og du kjenner meg såpass godt at du vet jeg ikke lyver for deg!

Og da skrev han: Ok,måtte bare høre så det ikke er flere regninger i mitt navn, men betaler den jeg!

Så svarte jeg ikke noe mer! Men han har ny dame,leilighet jobb og tusen nye venner så vil ikke forstyrre han med å ta kontakt før jeg sprudler av lykke, er ikke det en god ide egentlig hehe Fordiom det kan ta laaang tid!

Nei nå må jeg få stelt meg litt for må prøve å vaske litt i leiligheten, skal være ferdig til i morgen!

Får grine senere.......

Tusen takk til dere som leser og skriver..

[Lissi]

Hei snuppa

Først, kan du ikke lage noen avsnitt av og til, utrolig slitsomt å lese når alt er så tett.

Angående internett så er det ofte 3 mnd oppsigelse på sånne ting, så det kan være grunnen til at det kommer regninger på det enda.

Jeg tror det problemet du har nedentil er psykisk. Du må få opp selvtilliten og troen på at du er bra nok! Du MÅ også ha en mann som forstår deg, og som er tolmodig. Ikke rart at det ikke gikk greit med eksen din når han er usympatisk.

Jeg er også bare 158, og jeg veier 20 kg mer enn deg nesten! Jeg har også tørr hud Jeg har heller ikke legger uten hår på! Ikke døm deg selv så hardt, vi har alle våre feil og mangler, men det fins folk der ute som godtar oss akkurat som vi er

[Wepsa]

Hei Lissi

Jo jeg skal begynne med avsnitt hihi!

Ja alt du skriver er så rett så rett!

Er vell bare mega frusrert for tiden, alle tankene som svirrer, skrev hulter til bulter i full fart for å få tømt meg her og det hjelper

Og ja det kan være psykisk også, siden det oppsto for fullt etter jeg fant ut han hadde vært med ei annen ei! For jeg tok det veldig tungt og alle mente jeg ikke hadde grunn til det siden det skjedde når det var slutt de tre ukene så jeg fortrengte det så godt jeg kunne....

Men skal til legen på tirsdag og snakke med han, han er veldig forståelsesfull! Så får jeg bare ta det derfra egentlig! Ikke miste motet

Jeg skal bruke sommeren på meg selv! Med yoga og lese selvhjelpsbøker for å få opp selvtilitten min osv!

Nå er jeg ferdig med leiligheten, rart egentlig men deilig å slippe å gå der noe mere også!

Nå skal jeg grille med mamma og de og ned til en kamerat etterpå!

God helg alle sammen

[Gjest Sisu]

Jeg har også tørr hud Jeg har heller ikke legger uten hår på! Ikke døm deg selv så hardt, vi har alle våre feil og mangler, men det fins folk der ute som godtar oss akkurat som vi er

[Lissi]

Hei Lissi

Jo jeg skal begynne med avsnitt hihi!

Ja alt du skriver er så rett så rett!

Er vell bare mega frusrert for tiden, alle tankene som svirrer, skrev hulter til bulter i full fart for å få tømt meg her og det hjelper

Og ja det kan være psykisk også, siden det oppsto for fullt etter jeg fant ut han hadde vært med ei annen ei! For jeg tok det veldig tungt og alle mente jeg ikke hadde grunn til det siden det skjedde når det var slutt de tre ukene så jeg fortrengte det så godt jeg kunne....

Men skal til legen på tirsdag og snakke med han, han er veldig forståelsesfull! Så får jeg bare ta det derfra egentlig! Ikke miste motet

Jeg skal bruke sommeren på meg selv! Med yoga og lese selvhjelpsbøker for å få opp selvtilitten min osv!

Nå er jeg ferdig med leiligheten, rart egentlig men deilig å slippe å gå der noe mere også!

Nå skal jeg grille med mamma og de og ned til en kamerat etterpå!

God helg alle sammen

Ja jeg tror bare du skal slappe av, nå sier du jo hvorfor det oppstod også! Jeg tror ikke du vil ha dette problemet med en annen mann som elsker og verdsetter deg! Det er jo ikke rart at kroppen din sier nei til en mann som har vært utro mot deg, en mann som ikke får deg til å føle deg bra nok, en som er utro mot deg, og ødelegger selvtilliten din! Du får ikke lov å kaste bort tankene dine på han! Lag deg en profil på sukker.no nå og snakk med folk! Chat og ha det gøy! Trenger ikke møte noen enda, men bare gå inn der å se at det fins koselige folk der også!

Jeg er overbevisst om at den greia der er forbeholdt en drittsekk! Så det så!!

Så flott med avsnitt da!!

Du kommer deg over dette, og en erfaring rikere. Les bøker, få opp selvfølelsen. Den sjette sansen syns jeg er fin! Se på biblioteket. Du kan også lese en bok som heter: Ut av psykopatens grep, ikke fordi jeg sier din eks er psykopat, men fordi du skal skjønne at folk med personlighetsforstyrrelser ikke endrer seg, og litt om hvordan de fungerer i praksis.

Jenter med lav selvfølelse (også meg) er lette offer for slemme menn, og lar oss bruke, fordi vi tror at vi ikke fortjener bedre! Dette må det bli slutt på!!!

Nå skal vi bare ha det som er bra!

Fordi vi fortjener det, fordi vi er knall!!

Husk det, noen vil elske deg for den du er! Akkurat nå!

[Wepsa]

Lissi:

You make my day

[Lissi]

Lissi:

You make my day

Made sense?

[Myrthel]

Hei snuppa

Først, kan du ikke lage noen avsnitt av og til, utrolig slitsomt å lese når alt er så tett.

Angående internett så er det ofte 3 mnd oppsigelse på sånne ting, så det kan være grunnen til at det kommer regninger på det enda.

Jeg tror det problemet du har nedentil er psykisk. Du må få opp selvtilliten og troen på at du er bra nok! Du MÅ også ha en mann som forstår deg, og som er tolmodig. Ikke rart at det ikke gikk greit med eksen din når han er usympatisk.

Jeg er også bare 158, og jeg veier 20 kg mer enn deg nesten! Jeg har også tørr hud Jeg har heller ikke legger uten hår på! Ikke døm deg selv så hardt, vi har alle våre feil og mangler, men det fins folk der ute som godtar oss akkurat som vi er

Sniker inn et svar til Lissi her... Håper det går greit Wepsa....

Det er så rart hvordan man danner seg et bilde av de man skriver med her på KG...Jeg har sett for meg deg ganske så høy og kraftig jeg.... Det er liksom det bildet jeg har av deg.... og med mørke blondt halvlangt hår...

Og til Wepsa....

Jeg tror også som Lissi at mye av dine problemer kommer av lav selvtillitt... Og jeg kan vel trøste deg med, at den vanligvis stiger endel med årene. Man blir tryggere på seg selv, og man godtar alle sine feil og mangler lettere...

Selvom du nå føler at eksen din har det mye bedre enn deg, er det ikke sikkert han har det såååå bra som det virker utad. Gjør det samme mot han tilbake.. Ikke vis deg fra en trist og "stakkarslig" side når han ser deg... Vis han at du har det bra, smink deg, ta litt sol - alt hjelper på selvtillitten... (så kan tårene komme når han ikke ser deg)....

Lykketil videre...

[Lissi]

Hvordan går det med deg i dag??

[Lissi]

Hei, hva skjer snuppa?? Alt bra med deg?

[Wepsa]

Hei Lissi

Det indre arbeider inni meg for fullt og jeg føler jeg har gått inn i en litt spennende ny verden i jakten på å finne meg selv

Jeg sover mye bedre og det er så herlig skjønt, men er utrolig gele og trøtt på dagen og sovner rundt omkring uten å ville det. Men er tusen ganger bedre enn å være hysterisk hele dagen hehe.

Jeg leser bøker, mange bøker og sitter og grubler og tenker veldig masse. Men på en litt annen måte kanskje!

Jeg drømmer mere nå. Drømmer om fremtiden. Jeg har akseptert at dette tar tid men det er ikke noe som skal vare for alltid siden jeg kjemper, jeg gir ikke opp! Jeg er en fighter og det er jeg stolt av! Jeg har mine nedturer hver eneste dag men jeg vet de ikke varer hele dagen og det er en trøst i seg selv. At jeg vet jeg får roen igjen liksom!

Jeg griner veldig mye enda. Men er akkuratt som jeg griner siden jeg er redd for at jeg ikke skal få til å få et lykkelig liv igjen. At det er så mye jeg må få til å gjøre før ting blir fint igjen... Men mottoet mitt er en dag av gangen, noen ganger en time om gangen og hver kveld tenker jeg at jeg kom meg gjennom denne dagen også og fikk faktisk gjort noen fornuftige ting som jeg ikke hadde trodd jeg kom til å få til! Jeg prøver å snakke fint til meg selv, og jeg prøver å finne tilbake til den selvsikkerheten jeg hadde for halvannen år tilbake! Jeg har blitt tvunget av mitt indre til å gå tilbake til barndommen også til minner som sitter lagret i kroppen min. Det har både vært fint og trist! Er så utrolig mye jeg har glemt som jeg plutselig husker, er helt rart!

Og drømmene om natten er også fra barndommen og rundt! Det indre jobber og jobber og jeg prøver å følge med uten å bli rivd ned i ubehagelige følelser!

Jeg har blitt veldig facinert av det åndelige inni oss, energien osv og har studert masse de siste dagene om synske folk, healere og alt som har med sånn å gjøre! Er faktisk så fasinerende at jeg kan sitte i timesvis å kose meg og det er en herlig følelse!

Jeg føler det er meningen jeg skal lære meg dette her.

Nå i dag har jeg begynt på en bok som heter min åndelige oppvåkning, og har lest halve på få timer. Jeg slapper av når jeg leser Man skal selvfølgelig ta alt sånn her med ei klype salt, men tror alle som har møtt veggen blir tiltrukket mot det alternative pga alle disse følelsene og det fysiske ubehaget som plutselig oppstår, man blir på en måte tvunget til å se andre muligheter enn medisiner som kun døyver smerten og ikke gjør noe med den! Men man må ikke gape over for mye heller siden da kan kroppen reagere feil! Er masse man burde undersøke. Man skal helst velge ut en ting og hvis den fungerer litt så fortsett med den. For det er mange jeg har lest om som prøver en ting og det hjelper litt men som ikke blir helt frisk, og da prøver de alt på en gang i håp om å bli frisk og da kræsjer kroppens energi mot hverandre man blir faktisk verre!

Jeg holder meg til den akupunkturen venninen min driver med (og det er ikke den metoden vanlige akupunktører driver med) og johannesurten! Er ferdig med den nå på tirsdag og da skal hun ta pulsen på meg igjen og se om det er noen forskjell!

Er tusen andre ting jeg kunne skrevet om alt jeg er blitt så fasinert av og lært men det får jeg ta etterhvert når jeg skjønner mere

Ellers på mandag fødte ei annen vennine av meg en gutt og jeg er stolt "tante" til.

Det ble en hard fødsel siden hun er ikke akkuratt store jenten og ungen veide nærmere fem kg!

Hun ringte meg nesten rett etter hun hadde fått han ut og da hørtes alt flott ut men forstod når jeg snakket med henne senere at hun da var litt full av lystgass

Hun hadde ikke fått sånn epidural eller hva det heter siden det gikk så fort plutselig! På to timer gikk det fra 2cm åpning til 7cm!

Men snakket med henne i dag og det går mye bedre. Hun blødde sånn i begynnelsen og måtte få to store poser med blodoverføring, og det hjalp!

Jeg kom meg til sykehuset på tirsdagen sammen med to venniner!

Jeg fikk satt meg ned og fikk denne herlige lille skapningen i armene mine og fikk en utrolig deilig ro inni meg.

Jeg satt lenge og snakket til han og tok på de bittesmå hendene og neglene hans. Han var stor til å være nyfødt men gud å liten

Jeg kjente meg ordentlig glad akkuratt da og det var en god følelse. Jeg begynte å tenke på at sånn begynner alle livet sitt, så små og uskyldige liksom. Og det er det vi opplever i årene vi vokser opp og frem til vi blir voksne som former oss!

Jeg vet hvertfall at denne lille gutten kommer til å få kjempe masse kjærlighet og jeg skal stille opp for han og venninen min siden hun blir så og si alenemor! Siden barnefaren er en idiot rett og slett, eller egoist er vell det rette ordet!

Men nok om det, bla bla bla tenker jeg inni meg alltid så mye å skrive og alltid den samme følelsen om at jeg ikke får skrevet alt jeg vil hehe

Ei annen vennine av meg sliter også for tiden! Spiseforstyrrelse pga oppveksten osv! Hun hadde et elleve sider langt brev som hun ville jeg skulle lese og det var veldig rørende! Vi prøver å støtte hverandre så godt vi kan oppe i dette her men er vanskelig også! Ikke så vanskelig å hjelpe hvis hun ringer men vanskelig for begge to å mase på hverandre! Men vi skulle prøve å skjerpe oss på det!

Jeg har gitt mange råd og hun mange og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har henne! Og at jeg kan hjelpe henne for da er det akkuratt som om jeg hjelper meg selv på et vis!

Ellers var jeg på jobb tre timer på mandag og to timer i går. Men jobben er bare et ork i mitt hodet for tiden siden er totalt utmattet og tom for krefter!

Pappa har måtte kjøre og hente meg siden jeg har vært for slapp og urolig til å kjøre en time hver vei selv!

Vet ikke, er akkuratt som om jeg ikke kan godta at jeg ikke mestrer jobben! Men snakket litt med ei vennine i går som også er kollegaen min og det er som hun sa at det er en helt ny prosess som ingen kan helt ennå så det er bare å ta tiden til hjelp!

Men jeg er så vant med å være drit god i jobben min, og før jeg ble sykemeldt i mars så kunne jeg jo ikke prosessen en plass og jeg tok heller på meg en haug av ansvar for andre ting siden sjefen hadde alltid noe han synes passer for meg... Men jeg prøver å ikke stresse med jobben. Jeg prøver å være stolt over at jeg er der de få timene. Og sjefen er forståelsesfull men må nok regne med at jeg ikke er tilbake i fullt på en stund! Hvertfall ikke som den løpende duracell kaninen som sa ja til absolutt alt. Nei nå har jeg lært å sette grenser!

Men pappa er en irriterende type! Han maser bare om at jeg må komme meg tilbake i 100 prosent arbeid for det er da jeg blir kvitt alle plagende! Og han kjører på med det ene og det andre! Men jeg orker ikke forklare han at jeg faktisk har lært meg å høre på kroppen min, og at ting tar tid! For det skjønner han bare ikke rett og slett!!! Og han kunne jo prøvd å gått fem skift med to 64 timers uke på fire uker! Og 12 timers skift, er ikke bare bare! Bare det er jo en påkjenning i seg selv!

Nei en ting av gangen, vet ikke åssen det blir med ferie og jobben etterpå men regner med at sjefen ringer meg i morgen så får se hva vi finner ut av da! Noen dager er det klin umulig å gå på jobb, og klarer ikke holde meg til noen faste tider siden må gå når kroppen sier det er greit, det vil si når jeg ikke griner og er hysterisk innvendig! Så er litt håpløst dette her!

Ellers har jeg vært hos lege og hun psykriatiske sykepleieren og fått oppbacking fra de:)

Vært med mamma en del og snakker mye med henne om ting og tang og det hjelper!

Har også vært mye hos bestekameraten min og der kan jeg bare ligge og slappe av og virkelig være meg selv og få stryking i håret og på ryggen og det er skjønt!

Også vært å fått massasje hos behandler i dag og det hjalp litt,men hun sa det er det psykiske som er slått ut på det fysiske og derfor jeg ikke blir kvitt den stive nakken og ryggen og hodeverket! Men litt hjelper det så i morgen er jeg nok litt lemster ødelagt hehe:)

Men fordiom det er tøft dette her så gir jeg ikke opp! For mitt mål er å komme sterkere og mer selvsikker ut på den andre siden!

[Wepsa]

What a day

Jeg er totalt utslitt, bokstavelig talt!

Sov utrolig dårlig i natt og våknet utslitt men måtte stå opp pga hodepine, vondt i nakken og ryggen...

Har ikke fått stelt og kledd meg i dag engang, bare ligget i hele dag, og det å komme seg ut for å røyke er tungt og er utrolig svimmel hele tiden..

Men jeg tenker at kroppen jobber på sin måte og jeg er bare sjeleglad for at jeg ikke er så hysterisk innvendig som før, man må tenke positivt!

Har sittet på internett og lest bok og sett på tv i hele dag og det er allerede kveld!

Jeg må vell begynne en plass for å bygge kroppen opp igjen men er helt skutt!

Men humøret er ikke så alt for værst. Kun tanken på at jeg vil slutte fred med exen...

Jeg venter på brev fra gynekolog om ny time nå og håper det ikke blir så lenge til..Er ikke blitt noe bedre der nede Sårt og forferdelig og jeg vil bare bli fin igjen så jeg kan bli litt mer selvsikker igjen.. Kanskje hun finner ut mer denne gangen. Skal hvertfall ikke ta sorgene på forskudd...

Håper jeg får sove i natt hvertfall og ikke drømmer og våkner tusen ganger som i går...

Skal egentlig ut i morgen, så håper formen er bedre så jeg kan komme meg til byen å stelle øyenbrynene mine, og få kjøpt noe drikkevarer! Kanskje noe fint å gå med!

Det vil morgendagen vise

Var også å så på en leilighet i går men jeg fikk ikke noen god følelse så får vente å se om det dukker opp noen nye.

God helg alle sammen og en stor takk til alle dere som leser og gir råd og svar