Den lange veien fra to til tre

[Gjest Invicta]

Jeg er så spent og nervøs nå at jeg nesten ikke klarer å tenke...

[Gjest Invicta]

IKM i dag. Men tror jeg kanskje har regna feil, og at IKM er i morgen. Har uansett ikke spottet noe, jeg kjenner ørlite murring, og stikninger på venstre side.

Jeg kjenner at jeg gruer meg noe voldsomt til evt. tanta kommer, og at jeg ikke kommer til å takle det veldig bra om hu kommer.

Nå skal jeg danse en hold-tanta-vekke-dans.

[honning]

Hei Invicta!

Forstår akkurat hvordan du har det nå ja! Det var jo meg i går kveld

Håper at det klaffer for deg denne gangen

[Nilla]

Hei Invicta!

Har sniklest litt i dagboka di, og må få si at jeg krysser alle fingre og tær for at det skal klaffe for dere!

Selv var vi prøvere i 2 år før det klaffet med hjelp av Pergo og Metformin. (Fikk påvist PCOS) Jeg og mannen har et supert forhold, men det er ikke til å legge under en stol at det tar hardt på når den %))&&(/¤¤ tanta kommer på besøk måned etter måned. Og ikke gjør all prøvinga underverker med sexlivet heller.

Unner dere og alle andre prøvere her inne at ting klaffer snart. Dere fortjener virkelig at ting går deres vei!!!

[Gjest Invicta]

Honning: Tusen takk Jeg håper håper håper at det går bra denne gangen.. Misunner ikke deg som må videre på lap nå altså....

Nilla: Takk for hilsen i boka mi, alltid hyggelig med nye "fjes" Ja den prøvinga er ganske hard for forholdet, heldigvis se vi ut til å bli sterkere av det, vi lar det ikke knekke oss

Venter du tvillinger? Ser tittelen din er 1+1 er 4. Jeg må lese boka di, en dag det ikke er sent på kveld. Gratulerer med to stykker, det må være litt av en utfordring å få! En hyggelig utfordring selvsagt.

Da er det tid for senga her, krype inntil ryggen på samboeren og håpe på at mensen ikke er der når jeg står opp i morgen Natta!

[Gjest Invicta]

Da ser det ut som mensen er kommet for fullt.. Spotting i går, og mer og mer i dag.

Jeg har lyst å skrive Nilla sin positive lov her:

Tenk positive tanker, si positive ord. Gjør positive handlinger og det positive gror!

Den skal jeg følge nå Nå skal jeg ikke tenke på prøvegreier på en måned, ikke før det er tid for Puregon i oktober.

Nå logger jeg nok av for helgen, vi skal reise på besøk til mamma og pappa. Det blir hyggelig

Ha en strålende god helg folkens!

[Gjest Invicta]

Så e det på an igjen....

Syklusen min var på hele 28 dager denne gangen. Tre dager mer enn vanlig. Men lutealfasen var bare på 10 dager. Fra i morgen skal jeg ta Vitex igjen, og så får vi se da, om den klarer å gjøre noe med det Vi får håpe det

[Gjest Invicta]

Hjelp! Begynte å blø igjen i går, og det har fortsatt i dag! Ikke veldig mye da, men ganske friskt blod.

Jeg har tatt en graviditetstest, fordi mensen var så rar denne gangen. Jeg blødde bare litt og hadde nesten ikke vondt i det hele tatt.

Så nå begynner jeg virkelig å lure her altså. Testen var jo negativ..

Men det kan vel ikke være Vitex som gjør dette? Det er jo bare fire dager siden jeg begynte på an igjen?

[Gjest Invicta]

Nei nå begynner jeg å lure her.. Kanskje jeg rett og slett har blitt allergisk mot sex??

18. hadde vi sex, og 19. blødde jeg.

I forgårs hadde vi sex, og i dag blør jeg MYE.

Jeg ANER ikke hva som skjer. Jeg begynner nesten å bli litt bekymret jeg...! Trodde liksom jeg var ferdig med tanta den 15.

[honning]

Uffda? Hva skjer tro? Håper du snart slutter å blø da

Ørk, de kroppene våre forvirrer oss bare

Håper du får ei fin helg, Invicta!

[sofia83]

Heia

Då blei jeg sittende å lese igjennom hele dagboka di, sitter her med tårer i øynene

Kjenner meg sånn igjen i det meste du skriver, men at det tok sååå lang tid før du kom inn te rønken undersøking syns jeg var veldig dårligt, trur jeg kom inn der etter 1/2 år, var veldig greit å sjekke tidlig i tilfelle.

Men alt ser jo alltid bra ut grrrr, men hvorfor funker det ikke då!!!!!!!!

Mistet litt motet når jeg leste igjennom her, tydeligvis er det ikke lett dette, er så trist.

Vi har snakket om prøverør, og syns egentlig det høres heilt topp ut, vi slipper å stresse med pliktsex hele veien (blir litt mot løs når en vet en burde nok ha sex i dag, når en egentlig ikke har lyst) det er slitsomt måned etter måned. Og visst eggene mine er for harde som har vert oppe så er det jo greit at de blir ferdig befruktet rett og slett hehe

Meeen at det var 3 år på samme adresse visste jeg ikke før nå!!!

Vi står ikke oppført nå en gang i folkereg. eller andre plasser at vi bor sammen, og gynekologen min sa vi skulle komme tilbake etter 3 pergo kur visst den ikke virket og då sku vi ta de blodprøvene vi måtte ta for å bli sendt videre til det prøverør, men det går vel ikke det då!?! Det var mitt håp der fremme liksom, tenkte at visst det ikke kom til å gå med pergo så hadde vi det som løsning, så såg for meg at jeg var gravid hvertfall te våren

Har du snakket med legen din og spurt om det er noen smutthull, du må informere med en gang

Håper vi får det til snart, syns vi har fortjent det :rødme:

Dette ble et langt innelegg jah, håper ikke det var for mye surr hehe, ble skrevet etter som det ramlet inn i hode Ha en fin natt, senga her nå

[Gjest Invicta]

Sofia!

Så flott at du kom inn til røntgen etter bare et halvt år da, jeg trodde at man ikke fikk utredning før etter ett år med prøving. Litt av grunnen til at jeg kom så sent inn, var nok fordi jeg har vært utredet ved tre forskjellige sykehus, i starten ble jeg utredet for pco også, og henvisninger osv har tatt lang tid, så derfor har det dessverre tatt veldig lang tid for oss

Jeg har ennå ikke fått spurt gyn. om den der tre-års regelen for å søke prøverør, jeg ble liksom litt motløs etter jeg fant det ut.. Men jeg skal undersøke litt, og sjekke om det muligens er andre sykehus som ikke har krav om tre års samboerskap. Krysser fingra for at det finnes en løsning.

Du er heldig som har en mann som synes det høres topp ut med prøverør, min mann er helt motsatt. For han er det siste utvei, det er jo ikke "en normal måte" å lage babies på. Heldigvis forstår jo han at vi faktisk ikke kan klare det på egenhånd, og at prøverør blir siste utvei.

Følelsene mine er som en berg-og-dalbane for tiden, humøret svinger fra deppa til glad til sint til såra til glad til motløs... Skal vi noengang få det til?! Jeg håper det Og jeg håper også at jeg klarer å beholde håpet og troen på det.

[Gjest Invicta]

Hm... Jeg vet ikke helt om jeg liker den nye KG. Tror det trengs litt tilvenning. Ved første øyekast ser siden veldig flott ut, men forumet er nok forandret litt mer enn jeg trodde. Trenger nok å oppdatere meg litt på hvordan ting virker her inne. Ser egentlig ut som ting er enklere med tanke på min egen meny osv.

Blir interessant å se hvordan forumet blir mottatt

[Gjest Invicta]

Lenge siden jeg har skrevet i dagboken min. Det er fordi jeg prøver å fokusere litt mindre på prøvingen - jeg er nemlig på god vei til å bli sprø.

Dessuten tror jeg det er på tide å pleie forholdet vårt som kjærester nå.

Vi slutter ikke å prøve selvsagt - men nå vil vi fortsette uten hjelp utenfra. Muligens jeg tar et siste forsøk, prøver Puregon en gang, og så ser vi etter det.

De hormonene har virkelig ikke gjort godt med meg... Og nå har jeg lyst å bli meg selv igjen.

Sliter forresten litt om dagene, jeg er 5 dager forsinket med mensen. Har hatt to små blødninger, pluss en liten et par dager før IKM.

Har ikke EL-testet denne syklusen, men tror EL kom ca når den skulle. Jeg har tatt utgangspunkt i 26 dagers syklus, og skulle derfor hatt IKM 07.10.

Det er jo en mulighet for at Vitex nå faktisk har forlenget min syklus og lutealfase - og jeg håper jo det, for da er det større sjans for at en evt. spire vil feste seg.

Jeg har tatt fire graviditetstester (fra lavpristester), og alle var negative. Eller, to av de ble tatt i dag morges. Den ene var tydeligvis ødelagt, for kom bare opp en svak svak kontrollstrek. Den andre syntes jeg å skimte en skygge på, men det var nok bare det - en skygge.

Føler meg ikke gravid (ville ikke visst hvordan det føltes heller). Mulig mensen kommer nå snart. Kjenner noe i ryggen, og også en slags murring i underlivet. Det er nesten så jeg håper tanta bare kan komme, så jeg slipper å bygge opp et håp om at denne gangen klaffet det. Hva er egentlig oddsen for det - endelig klare det på "siste" forsøk?

Godt å skrive ned litt tanker...

Et par ting jeg skal fokusere mer på nå når vi skal stresse mindre med babylaging:

-Få tilbake kjærestefølelsen mellom mannen og meg, anstrenge meg mer. Jeg har ikke vært enkel å ha med å gjøre, med alle disse hormonene proppet i meg ;-)

-Motivere meg til å trene mer, og spise sunnere. Dette har blitt nedprioritert i det siste.

-Være mer sosial, ikke mure meg inne i leiligheten og synes synd på meg selv.

-Bli flinkere til å glede meg på andres vegne når de blir gravid og får barn. Har flere venninner som det nærmer seg for nå. Og misforstå meg rett, jeg er jo glad på deres vegne, men gleden får følge av en slags sjalusi. Den følelsen skal jages bort.

Jeg lurer på å lage meg en treningsdabok, eller kanskje en generell dagbok?

Håper ikke dette ble deprimerende, men det var godt å få det "ut".

Ha en fin kveld folkens

[honning]

Hei Invicta

Det høres ut som at du tar en riktig beslutning i å fokusere på å være kjærester og heller ta vare på det dere har sammen, og å bli "deg selv" igjen som du sier. Nå har ikke jeg tatt hormoner og vet hvordan det fungerer, men det høres skikkelig dritt ut igrunn. Det er nok som man lurer på om det virkelig er verdt det (selvfølgelig er det det om hormonene hjelper til å bli gravid), men det er absolutt ikke enkelt.

Håper Vitexen hjelper deg med syklusene hvertfall, og at du får lengre lutealfase.

Treningsdagbok eller generell dagbok er nok ikke dumt. Her inne i prøverdagbøkene blir man hele tida påminna på prøvinga, og det gjør godt å fokusere på andre ting

[Ananan]

Hei hei, snikleser legger fra seg et lite spor.

Håper inderlig det snart kommer en liten spire til dere, 3 år er laaaaang tid. Sikkert lurt å fokusere litt mer på å bare være kjærester, det gjelder å ikke glemme å leve mens man venter på spiren. Er så lett for å bli fullstendig oppslukt i denne prøvingen og det kan rett og slett være deprimerende når tanta dukker opp mnd etter mnd.

Masse lykke til videre, uansett hvordan dere tenker å gå frem videre

[Gjest Invicta]

Hei Ananan og honning

Hormoner er skikkelig dritt det, skal jeg si deg. Jeg har medfølelse med alle som må gjennom hormonkurer. Blææh

Jeg skriker snart høyt. Jeg er så lei av å vente på mensen! For jeg venter egentlig nå... Jeg er jo ikke gravid, negativ test i dag morges igjen. Og hvis jeg har regna riktig, så er jeg på 17PDO nå, og ingen tester vel positivt så seint...??

Det er sju dager siden IKM. Jag fattar ingenting.

Neste PP skal jeg faktisk EL-teste. Jeg må jo finne ut om Vitex hjelper Men skal ikke stresse noe mer enn det.

[Gjest Invicta]

Etter som dagene går, blir jeg egentlig bare mer og mer redd. Hva om det er noe galt med meg? Det er nå 11 dager siden IKM. 21 dager DPO. Jeg har ikke testet siden 17DPO - da var testen negativ. Har ikke hørt om noen som har testet positivt etter det. Mensen har ennå ikke vist seg.

Kan det være graviditet i egglederen? Kan det være mulig å teste negativt da?

De siste dagene har jeg hatt av-og-på murringer, og nå i kveld har jeg syke stikksmerter på venstre side. Synes dette begynner å bli ekkelt

Jeg vet jo at det går an å miste menstruasjonen om man er stressa. Men jeg er ikke stressa, kanskje bare litt på grunn av dette, men jeg går ikke rundt og tenker på det hele dagen. Jeg blir bare litt redd NÅR jeg tenker på det.

Noen som har råd? Hva skal jeg gjøre?

[Tinio]

Så vidt jeg vet så vil testen bli positiv selv om du er gravid utenfor livmoren, men kanskje du kan ta en test til for sikkerhets skyld?

Det kan ikke være at du har fått en cyste da? Jeg har lest en plass at en cyste kan gi symptomer som forsinket mensen og trykksmerter på eggstokken.

[Tinio]

Tror det var her jeg fant det:

http://www.lommelegen.no/368932/gravid-sel...sten-er-negativ