Utroskap og navndiskusjon

[Gjest Gjest]

Jeg er blant de mange som opplever samlivsbrudd pga min manns grove utroskapshistorier. Jeg ønsker derfor ikke å bære hans navn lenger, og ønsker også at de to små barna våre skal ha samme navn som meg. Det er meg de kommer til å bo hos og meg som dermed kommer til å underskrive på det meste som gjelder barnehage, skole og fritidsaktiviteter.

Mannen setter seg derimot på bakbena. Han nekter å skrive under på at de skal ha mitt navn, og sier at om det skal skje, får jeg trumfe det igjennom i kraft av å være mor. Sørsmål en er derfor; kan jeg det? Er jeg ikke avhengig av mannens signatur? Og spørsmål to: Er det virkelig så urimelig av meg, etter så mange svik fra han, å ønske at hverken jeg eller barna skal ha hans navn? Dette er i tillegg hans fars navn som har samme historie med å være utro og ødelegge sin familie i sin tid.

[Gjest Gjest]

om dere har felles foreldre ansvar så må bege samtykke. Om du sitter med dette alene har han ingenting å si..

enelt og greit.

[Gjest normal norsk gutt]

Jeg er blant de mange som opplever samlivsbrudd pga min manns grove utroskapshistorier. Jeg ønsker derfor ikke å bære hans navn lenger, og ønsker også at de to små barna våre skal ha samme navn som meg. Det er meg de kommer til å bo hos og meg som dermed kommer til å underskrive på det meste som gjelder barnehage, skole og fritidsaktiviteter.

Mannen setter seg derimot på bakbena. Han nekter å skrive under på at de skal ha mitt navn, og sier at om det skal skje, får jeg trumfe det igjennom i kraft av å være mor. Sørsmål en er derfor; kan jeg det? Er jeg ikke avhengig av mannens signatur? Og spørsmål to: Er det virkelig så urimelig av meg, etter så mange svik fra han, å ønske at hverken jeg eller barna skal ha hans navn? Dette er i tillegg hans fars navn som har samme historie med å være utro og ødelegge sin familie i sin tid.

Skjønner at ikke du vil bære hans navn, men med mindre det har noen praktisk betydning kan jeg ikke skjønne at du skal trekke barna inn i en navnestrid. Med mindre det har en praktisk betydning. Kall dem hva du vil, slektskapet de har til sin pappa får du ikke gjort noe med. Jeg lukter et hevnmotiv her og hvis det funker for barna dine synes jeg du bare skal kjøre på. (Hvis det lar seg gjøre).

[Gjest Gjest]

Skal du hevne deg nå. Skjønner at du ikke vil bære hans navn, men å nekte ungene er noe annet. Selv om han har vært utro så kan han være en god far alikevel. Slektskapet får du ikke gjort noe med.

[Vilm@]

Ikke dra ungene inn i dette, det er det du gjør ved å lage en stor sak ut av at de bærer hans navn. Det er du og mannen som har noe uoppgjort, ikke barna.

[Gjest Gjest]

Ikke bruk barna dine til å hevne deg på din eks! Det er fy-fy! For det er det dette handler om, er det ikke? Det høres i hvertfall slik ut.

Det er deg han har sveket - har han sveket dem også? Da kan det hende at saken blir annerledes - men det syns jeg barna selv skal få lov til å utgjøre seg en mening om når de blir større (evt myndige).

Min far var av samme slaget. Jeg bærer fortsatt hans navn og ikke mammas, selv om det er henne jeg har mest kontakt med.

Han svek min mor, men han svek ikke meg fordiom. Vi har ikke det samme forholdet som jeg og mamma har, men han er fortsatt min far og han er glad i meg og viser dette på sin måte.

Jeg måtte bli litt voksen for å forstå dette.

[Gjest TS]

Dette er ingen hevnaksjon. Jeg ønsker ikke å ha hans navn knyttet til meg, men jeg ønsker samtidig å hete det samme som barna mine. Det er dette ønske som gjør at jeg gjerne vil at de skal ha mitt etternavn.

Og når det gjelder hvem man har sveket....vel, det er hans skyld at mine barn ikke får vokse opp med en lykkelig mamma og pappa som lever sammen. Han valgte også å ha ubeskyttet sex med andre kvinner både når jeg var gravid med nummer en og nummer to, noe som i praksis betyr at han satte både mitt og begge barnas liv og helse i fare.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke bare legge til ditt navn da, mange med dobbelt etternavn? Eller blir det veldig langt/klønete? Det er ingen garanti for at dere ikke hadde gått fra hverandre på et eller annet tidspunkt, så "hans skyld" argumentet holder ikke i akkurat denne sammenhengen, svik eller ikke svik. På den annen side er det vel ikke noe mer naturlig at de har bare hans navn enn bare ditt (i mine øyne, mer tradisjonelle menesker vil sikkert protestere der). Uansett bør et navnebytte skje av andre grunner enn hevn, noe det er, med de argumentene du bruker. Selv om du mener det ikke er det, kommer du med en begrunnelse som viser det motsatte. Hadde han sagt han aldri ville se deg eller barna igjen ville det hatt en praktisk betydning i tillegg, da ville det vært kjekt med samme navn. Så lenge han har tenky å forbli ibarnas liv blir dette en diskusjon om hvem som har mest "rett" på tilhørighet til barna, og der er vel svaret alltid "begge" så lenge ikke andre omstendigheter enn utroskap gjør en til en elendig forelder.

[FantasDick]

Synes det virker som en hevnaksjon likevel, jeg..

Skjønner at du ikke vil ha hans navn lengre, men han er tross alt faren til barna deres, og jeg synes de burde ha hans etternavn i tillegg til ditt. Så kan de heller få bestemme selv når de blir gamle nok om de vil ha begge navnene eller ikke.

[Glitnir]

Uavhengig av hvor drittsekk han har vært, så er det fremdeles hans barn, ikke bare dine. Det kan du ikke frata ham, selv om du skulle ønske det. Om de har den ene eller andres, eventuelt begges, etternavn må dere bli enige om, men jeg mener at du selvsagt ikke har rett til å bestemme at barna skal ha ditt navn fordi han har vært utro mot deg.

[Gjest TS]

De kan ha mannens navn som mellomnavn og mitt som etternavn, selv om det blir litt langt og klønete. Men mannen ønsker ikke dette heller og setter seg helt på bakbena her. Hvorfor skal han kunne stå på bakbena og nekte, mens det forventes at jeg skal måtte gi meg for ikke å fremstå som en sint og bitter ex?

Begrunnelsen hans er at et mellomnavn stort sett ikke blir brukt når navnet ellers er langt nok, og at navnet derfor ikke vil være noe barna bruker og har et forhold til. Og han har vel så sterke følelser til dette både fordi han er veldig tradisjonell og fordi han vil ha et synlig bevis på tilhørigheten siden han ikke lenger skal bo sammen med barna.

Ja, de som skriver at det kunne blitt slutt uansett har i og for seg rett i det. Men vi gikk begge inn i ekteskapet med en enormt stor tro på at ekteskap er hellig og skal vare evig. Vi mente virkelig i gode og onde dager, og det eneste vi hadde snakket om at ville være en god grunn til å gi opp forholdet vårt, var utroskap. Alt annet kan jobbes igjennom og tilgis. Nå har vi riktignok hatt et utrolig flott samliv og mannen er en fantastisk pappa (med eller uten samme navn), så vi har ikke hatt altfor mange ordentlig onde dager å bryne oss på. Jeg er likevel av den oppfatning at med den kjærligheten vi hadde til hverandre, det gode vennskapet og lidenskapen som fortsatt var fullt tilstede etter mange år sammen, skulle vi greie å komme oss igjennom alt.

[liv]

Litt om min historie;

Jeg har i et år prøvd å overtale xmannen om å få bytte navn til mitt etternavn da gutten vår heter kun hans. Men han nekter. Jeg får da ikke gjort noe med det. Selv om de ikke har sett hverandre på et halvt år så hjelper ikke det, far har foreldrerett han også. Noe han ikke vil gi fra seg.

Det siste steget for å få bytta har jeg prøvd nå, det er å søke uten hans underskrift og så får han brev fra folkeregisteret der han må svare innen 3 uker om han godkjenner i navneendring. Det er nå tre uker men far har ikke svart så da får vi ikke bytte navn på gutten. Det er superfortvilende.

Det at han ikke svarer er det samme som om at han ikke samtykker, fikk jeg vite på telefon nå.

Endret 7. mai 2009 av liv

[Gjest Gjest]

Litt om min historie;

Jeg har i et år prøvd å overtale xmannen om å få bytte navn til mitt etternavn da gutten vår heter kun hans. Men han nekter. Jeg får da ikke gjort noe med det. Selv om de ikke har sett hverandre på et halvt år så hjelper ikke det, far har foreldrerett han også. Noe han ikke vil gi fra seg.

Det siste steget for å få bytta har jeg prøvd nå, det er å søke uten hans underskrift og så får han brev fra folkeregisteret der han må svare innen 3 uker om han godkjenner i navneendring. Det er nå tre uker men far har ikke svart så da får vi ikke bytte navn på gutten. Det er superfortvilende.

Hvorfor har han ikke sett gutten på et halvt år? Dersom det er fordi han ikke er interessert, er det jo helt latterlig å nekte deg å endre navnet.

[liv]

Det er en lang sak men det bunner i økonomi til å komme å besøke han. Det koster 400 kr tur retur men han går på sosialen og de vil ikke dekke turen. Jeg betalte sist tur i november men har dessverre ikke råd til å betale turene hans heller da han heller ikke betaler bidrag

[Gjest Gjest]

Det er en lang sak men det bunner i økonomi til å komme å besøke han. Det koster 400 kr tur retur men han går på sosialen og de vil ikke dekke turen. Jeg betalte sist tur i november men har dessverre ikke råd til å betale turene hans heller da han heller ikke betaler bidrag

400 kroner tur/retur? Selv på sosialens satser klarer man det en gang iblandt! Da får han heller spise nudler til middag.

(Ikke misforstå dette til at jeg mener du burde betale, for det synes jeg ikke.)

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Mannen min forlot meg for en annen kvinne men det kunne ikke falle meg inn å endre etternavnet til ungene. De har både mitt og farens etternavn fordi de er en del av meg og en del av han, og det kan ingen utroskap endre på. Det er ille nok for ungene at mor og far ikke bor sammen lenger om de ikke skal bli dratt inn i selve konflikten også.

Bitterhet og hevn fører ingen steder, selv om jeg forstår både bitterheten og lysten til å hevne seg.

[Gjest TS]

Må bare legge til dette:

1. Disse barna er så små at de ikke vil ha noe minne om at de noen gang har måttet bytte navn/evt få et navn til.

2. Hvem har bestemt at det er best for et barn å ha fars navn som etternavn/slektsnavn. Hvordan i all verden kan jeg skade dem eller trekke dem inn i konflikten ved å gi dem mitt etternavn som slektsnavn i stedet?

[Norbertine]

TS: Ingen har bestemt at det er best for et barn å ha fars navn som etternavn, men du/dere bestemte da barna ble født at de skulle det. Selv om han har vært utro gir ikke det deg automastisk rett til å gjøre om på denne avgjørelsen, uten hans samtykke. Det må du rett og slett bare finne deg i.

Hvis man er redd for å komme i denne situasjonen får man tenke på det på et mye tidligere tidspunkt. Hvis dere ikke hadde vært gift og hatt samme etternavn hadde forøvrig barna automatisk fått ditt navn, uten at han kunne gjøre noe med det (uten ditt samtykke).

[Gjest Gjest]

Syntes det høres ut som en strålende ide for å ta hevn på mannen din å skifte etternavnet på barna dine . Ikke bry deg om hva andre her sier, go for it. At barna dine etterhvert sikkert kommer til å bli trukket inn i striden mellom deg og mannen din og at de kommer til å lure på hvorfor og stille masse spørsmål må du ikke bry deg med, det viktigste her akkurat nå er hevnen din!

Alvorlig talt burde du ta deg en chill pill og kanskje spør om det er greit å endre mellomnavnet til barna dine til ditt etternavn ettersom du selv skal endre etternavn, slik at navnet ditt er inni der et sted, men å endre selve etternavnet blir rett og slett for dumt.

[Gjest B]

De kan ha mannens navn som mellomnavn og mitt som etternavn, selv om det blir litt langt og klønete. Men mannen ønsker ikke dette heller og setter seg helt på bakbena her. Hvorfor skal han kunne stå på bakbena og nekte, mens det forventes at jeg skal måtte gi meg for ikke å fremstå som en sint og bitter ex?

Fordi det er du som har foreslått (krevet) en endring. Han ønsker å beholde det som dere opprinnelig bestemte i fellesskap.

Og du høres sint og bitter ut

Begrunnelsen hans er at et mellomnavn stort sett ikke blir brukt når navnet ellers er langt nok, og at navnet derfor ikke vil være noe barna bruker og har et forhold til. Og han har vel så sterke følelser til dette både fordi han er veldig tradisjonell og fordi han vil ha et synlig bevis på tilhørigheten siden han ikke lenger skal bo sammen med barna.

På samme måte som du vil ha et synlig bevis for tilhørigheten fordi de bor sammen med deg?

Må bare legge til dette:

1. Disse barna er så små at de ikke vil ha noe minne om at de noen gang har måttet bytte navn/evt få et navn til.

2. Hvem har bestemt at det er best for et barn å ha fars navn som etternavn/slektsnavn. Hvordan i all verden kan jeg skade dem eller trekke dem inn i konflikten ved å gi dem mitt etternavn som slektsnavn i stedet?

1. Neida, men de kommer nok til å høre om historien - og spørre om hvorfor når de blir store. Bytte navn ville jeg aldri ha gjort (da må du virkelig forklare for barna) Men å legge til navn synes jeg er greit.

2. Dere to foreldre bestemte det når dere fikk barn! Man står helt fritt til å velge hvilke av slektsnavnene man vil når man gir barn navn.

Jeg synes igrunn at barnefaren her er veldig vrang som ikke vil at barna skal ha ditt navn i tillegg til sitt eget. Hadde det vært slik at du ville at de skulle bytte navn helt (stryke farens) så hadde det vært du som var vrang!

Det jeg synes du skal tenke på er: Var dette noe som også var viktig for deg før utroskapen?