*Nessa* Skrevet 28. april 2009 #41 Skrevet 28. april 2009 Seriøst? En mann er en ekstra baby til tider! ( Selvsagt ikke alle ) .
FrizzleSizzle Skrevet 28. april 2009 #42 Skrevet 28. april 2009 Seriøst? Ja, er det så rart? Standardfamilien er ikke drømmen for alle.
Wildrose Skrevet 28. april 2009 #43 Skrevet 28. april 2009 Her er vi igang igjen: "alle" støtter trådstarter , åååå dette skal bli sååå bra, ok, litt slitsomt da, men dette klarer du....du er jo så flink etc (uten at NOEN her inne på noe vis aner noe om trådstarter!) Så kommer det en melding som ikke er like "halleluja" og da blir det sure miner, både fra ts og andre. Men hallooo: å bli alene med to så tette barn er faktisk ingen drømmesituasjon. Ts har nå en på 8 mnd, og vil da sitte med et spedbarn og en på 1,5. Alene. To bleieunger, to som må ha vogn, to som må passes kontinuerlig. I tillegg kommer da det økonomiske rundt det hele. Å leve på overgansstønad er ikke fett, å klare studier etc. med to så små er heller ikke lett (en god del unger blir f.eks mye syke når de begynner i bhg = mye fravær for mor). Selvfølgelig går det, men de første årene kommer til å bli mye tøffere enn du tror, og det holder ikke bare med pågangsmot for å greie det. En viss realisme bør det være lov å etterspørre. og nei, jeg sier ingenting om hva ts skal gjøre/hvilke valg hun skal ta, syns bare det er betimelig å påpeke at dette ikke blir idyll. Enig her. Klart ts kan klarer det og det er vikitg å støtte her, men likete viktig å innse at det blir tøft og utfordrende som alenemor til to små og student i tilegg. Lykke til ts, håper ting blir bra for deg og barna.
*Nessa* Skrevet 28. april 2009 #44 Skrevet 28. april 2009 nei, og det skriver jeg ikke heller. Men jeg mener altså at det har noe med modenhet å gjøre hvorvidt man faktisk greïer å reflektere over svar som ikke bare jatter med ens egen mening. Og dermed har du forsåvidt vist det jeg mente mht. modenhet. Og jeg avslutter debatten for min del, da dette blir for lavmåls. Vell om du tar en titt på det du selv har skrevet innpå her så framstår du ikke akkuratt så veldig moden selv ( etter mitt sunspunkt ) . Dessuten hvem er du til å fortelle om jeg er moden eller ei ut i fra en kommentar? Herregud
*Nessa* Skrevet 28. april 2009 #45 Skrevet 28. april 2009 Enig her. Klart ts kan klarer det og det er vikitg å støtte her, men likete viktig å innse at det blir tøft og utfordrende som alenemor til to små og student i tilegg. Lykke til ts, håper ting blir bra for deg og barna. Vell skal ikke så mye til for å skjønne at det blir tøft. Derfor setter jeg mer pris på oppmuntring. Alle setter vell pris på oppmuntring i tøffe tider? Jo mange takk, det går nok bra med oss.
Gjest MM Skrevet 29. april 2009 #46 Skrevet 29. april 2009 Jeg ble alene med en 3-åring og en ufødt en. Jeg skal love deg at det ble tøft. Kan ikke si noe om at jeg i det hele tatt husker det første året. Heldigvis så hadde jeg barnehageplass til den eldste. Om jeg angrer? Nei, jeg ville ha gjort det samme igjen. At livet ble lett? overhode ikke. Tenk deg om og gjør de valgene som er rette for deg.
Gjest Gjest Skrevet 29. april 2009 #47 Skrevet 29. april 2009 Å være alene med to barn ER en dans på roser. Jeg ville ikke bodd sammen med en barnefar for alt i verden. Mye mer behagelig å være alene. Dette går helt fint. Oioi..?! Såpass ja. Jeg er enig i at det er deilig å være alene om å styre skuta, i den forstand at det er jeg som bestemmer, og jeg slipper all krangling om små og store spørsmål. Men når det kommer til alt det praktiske...stønn, det er rett og slett utmattende. Jeg har vært så dønn sliten i disse årene, at jeg ofte har sittet i sofaen om kvelden, ikke giddet å slått på lys, dyttet bort leker og klær for å finne en ledig plass å sitte på. Det har vært et ufattelig slit. Nå går det bedre, barna blir større, men samtidig har jeg mange utfordringer i vente, med blant annet skolestart til et av barna til høsten. Jeg må vel poengtere at jeg ikke har avlastning av far..kun til jul og sommer. Hadde jeg hatt to frihelger i måneden, så hadde nok historien vært en annen. Da hadde nok livet vært så meget bedre.
FrizzleSizzle Skrevet 29. april 2009 #48 Skrevet 29. april 2009 Vel, jeg synes ikke det var noe slitsomt (nå er de så store at det er en selvfølge at det går lett, men jeg synes ikke det var slitsomt før heller), og jeg er litt lei av at det å være alene med barn alltid skal fremstilles som så tøft, så jeg synes det er greit å få frem den siden av saken også. Det trenger nødvendigvis ikke å bli slitsomt, TS. Men avlastning fra far annenhver helg er litt av poenget
Gjest Gjest Skrevet 29. april 2009 #49 Skrevet 29. april 2009 Jeg velger ikke den enkle løsningen men står for det jeg har gjort. Å vil få mye glede for strevet jeg nå skal begi meg inn i Men "takk for konstruktiv kritikk" Bare sånn...Det å ta en abort betyr ikke at det er en enkel løsning. Ofte kan det være en like tøff beslutning det, fordi den er rasjonell: det passer ikke i forhold til faren (som ikek er keen på barn) eller/og økonomi. Selv om moren kanskje kunne tenke seg barnet velger hun abort av rasjonelle årsaker.
*Nessa* Skrevet 29. april 2009 #50 Skrevet 29. april 2009 Bare sånn...Det å ta en abort betyr ikke at det er en enkel løsning. Ofte kan det være en like tøff beslutning det, fordi den er rasjonell: det passer ikke i forhold til faren (som ikek er keen på barn) eller/og økonomi. Selv om moren kanskje kunne tenke seg barnet velger hun abort av rasjonelle årsaker. Vell nå er nå både meg og barnefaren i mot abort så da er det vell ikke noe alternativ uansett er det vell? Etter min mening er abort egoistisk.
Gjest Gjest Skrevet 29. april 2009 #51 Skrevet 29. april 2009 Vell nå er nå både meg og barnefaren i mot abort så da er det vell ikke noe alternativ uansett er det vell? Etter min mening er abort egoistisk. Det var du som satte det som et alternativ da du spurte folk her om råd. Etter min mening er abort like egoistisk som å ikke ta abort. Det valget du tar er uansett noe du gjør på bakgrunn av ditt eget, personlige ønske eller mening.
Gjest Gjest Skrevet 29. april 2009 #52 Skrevet 29. april 2009 Hei jeg lurer på hvordan det er å være to barns mor når man er alene? Jeg har selv en sønn på 8 mnd å har klart å bli gravid med exen igjen! Jeg er ung og vi er ikke sammen å vet ikke om jeg vil prøve et forhold med han igjen! Er permitert student fra før av også så mottar overgangstønad! Utrolig dorlig utgangspunkt jeg har men er veldig i mot abort å vet ikke hva jeg skal gjøre nå! Jeg vet selv at jeg er en god Mamma og dedikerer livet mitt til barnet mitt. MEN det er ikke bare, bare dette her! Hilsen en Mamma som er VELDIG fustrert over sin sitvasjon å ikke vet hva valg hun skal ta! Beholde el ikke! Bare vær klar over NAV når du krever ekstra for et barn. Du kommer med samme far.....du har støtte for at du ikke er sammen med far. om dere hadde sex kun en gang.....men du blegravid. JAJA.....
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå