2 barnsmor & alenemor.

[Gjest gjest_]

Hei jeg lurer på hvordan det er å være to barns mor når man er alene?

Jeg har selv en sønn på 8 mnd å har klart å bli gravid med exen igjen!

Jeg er ung og vi er ikke sammen å vet ikke om jeg vil prøve et forhold med han igjen! Er permitert student fra før av også så mottar overgangstønad!

Utrolig dorlig utgangspunkt jeg har men er veldig i mot abort å vet ikke hva jeg skal gjøre nå! Jeg vet selv at jeg er en god Mamma og dedikerer livet mitt til barnet mitt.

MEN det er ikke bare, bare dette her!

Hilsen en Mamma som er VELDIG fustrert over sin sitvasjon å ikke vet hva valg hun skal ta! Beholde el ikke!

[Gjest imli]

Bare du som kan finne ut av det... Men det er i alle fall ikke umulig å være alenemor til to! Mange som er det, og greier seg fint. Hør med NAV om hva du har rett på av stønader.

[Gjest Gjest]

Det er mye slit med å være alene med to barn, men også ufattelig mange gleder

Det vil lønne seg over langen å ta opp studiene igjen, slik sikrer du deg lønn som du kan leve av og det er viktig å ikke tenke på at man sikkert møter noen igjen. Så lenge du greier deg alene vil du alltid være sterk og uavhengig uansett hva som skjer.

Lykke til fremover, skjønner godt at du er frustrert nå. Ta et valg og sett deg mål og jobb trutt og jevt til du når det.

Hilsen alenemamma til to

[Gjest Gjest]

Ikke noe problem å være alene med 2. Dette klarer du:)

[*Nessa*]

Meg som skrev dette innlegget!

Da har jeg snakket med en nær i familien å har tatt til fornuft, sans og samling at dette klarer jeg! Vet at min mor ikke vil bli strålende glad for nyheten men det får bare så være. Dette mestrer jeg Takk for svar

[Gjest MåneSkygge]

Meg som skrev dette innlegget!

Da har jeg snakket med en nær i familien å har tatt til fornuft, sans og samling at dette klarer jeg! Vet at min mor ikke vil bli strålende glad for nyheten men det får bare så være. Dette mestrer jeg Takk for svar

Bra du har klart og finne ut hva du vil Gratulerer med graviditeten og lykke til

[Gjest Gjest]

Dette klarer du! Mye slit og masse gleder du kommer til å gå gjennom

[Vodecka]

Du får dobbel så mye å gjøre! Men samtidig dobbel så mye glede...

Hilsen aleinemor til to!

[Gjest huy]

Hei jeg lurer på hvordan det er å være to barns mor når man er alene?

Jeg har selv en sønn på 8 mnd å har klart å bli gravid med exen igjen!

Jeg er ung og vi er ikke sammen å vet ikke om jeg vil prøve et forhold med han igjen! Er permitert student fra før av også så mottar overgangstønad!

Utrolig dorlig utgangspunkt jeg har men er veldig i mot abort å vet ikke hva jeg skal gjøre nå! Jeg vet selv at jeg er en god Mamma og dedikerer livet mitt til barnet mitt.

MEN det er ikke bare, bare dette her!

Hilsen en Mamma som er VELDIG fustrert over sin sitvasjon å ikke vet hva valg hun skal ta! Beholde el ikke!

Jeg vil påstå at en god mamma ikke dedikerer livet sitt til barnet sitt. Barnet blir lykkeligere av å ha en mamma som også har andre viktige ting i livet, og ikke kretser kun om barnet. Både mor og barn trenger den friheten.

Synes ellers ikke det høres ut som et bra utgangspunkt for å få nok et barn, verken økonomisk eller med tanke på faren. Jeg ville tatt abort.

[Troyamin]

Synes ellers ikke det høres ut som et bra utgangspunkt for å få nok et barn, verken økonomisk eller med tanke på faren. Jeg ville tatt abort.

Du om det. Da er ikke DU klar for barn. Synes du uttaler deg på randen til ondskapsfullt når du ymter frampå at ts burde ta abort, selv om ts har sagt hun er imot abort. Skamme seg

[Gjest MåneSkygge]

Du om det. Da er ikke DU klar for barn. Synes du uttaler deg på randen til ondskapsfullt når du ymter frampå at ts burde ta abort, selv om ts har sagt hun er imot abort. Skamme seg

Helt enig. Nå har hun allerede bestemt seg for å beholde barnet og etter som jeg har forstått så er dette etter å ha tenkt nøye igjenom det.

Jeg syns det er tøft av TS og ta det valget hun har gjort og med hennes innstilling så tror jeg det kommer til og gå bra.

Lykke til TS

[*Nessa*]

Takk for støtten allesammen

Jeg ble overrasket over viljestyrken min da jeg fikk den første, nå får jeg overraske meg selv enda en gang

Kommer sikkert til å se mye til meg her inne på Kg nå som jeg er gravid igjen.

[*Nessa*]

Jeg vil påstå at en god mamma ikke dedikerer livet sitt til barnet sitt. Barnet blir lykkeligere av å ha en mamma som også har andre viktige ting i livet, og ikke kretser kun om barnet. Både mor og barn trenger den friheten.

Synes ellers ikke det høres ut som et bra utgangspunkt for å få nok et barn, verken økonomisk eller med tanke på faren. Jeg ville tatt abort.

Vell vi bor heldighvis i et godt land så jeg skal kunne klare meg helt fint økonmisk til jeg er ferdig med studiene mine. Vell vell du ville tatt abort, deg om det.

Jeg velger ikke den enkle løsningen men står for det jeg har gjort. Å vil få mye glede for strevet jeg nå skal begi meg inn i Men "takk for konstruktiv kritikk"

[Gjest regine ii]

Her er vi igang igjen: "alle" støtter trådstarter , åååå dette skal bli sååå bra, ok, litt slitsomt da, men dette klarer du....du er jo så flink etc (uten at NOEN her inne på noe vis aner noe om trådstarter!)

Så kommer det en melding som ikke er like "halleluja" og da blir det sure miner, både fra ts og andre.

Men hallooo: å bli alene med to så tette barn er faktisk ingen drømmesituasjon. Ts har nå en på 8 mnd, og vil da sitte med et spedbarn og en på 1,5. Alene. To bleieunger, to som må ha vogn, to som må passes kontinuerlig.

I tillegg kommer da det økonomiske rundt det hele. Å leve på overgansstønad er ikke fett, å klare studier etc. med to så små er heller ikke lett (en god del unger blir f.eks mye syke når de begynner i bhg = mye fravær for mor).

Selvfølgelig går det, men de første årene kommer til å bli mye tøffere enn du tror, og det holder ikke bare med pågangsmot for å greie det. En viss realisme bør det være lov å etterspørre.

og nei, jeg sier ingenting om hva ts skal gjøre/hvilke valg hun skal ta, syns bare det er betimelig å påpeke at dette ikke blir idyll.

[Gjest Gjest]

Jeg velger ikke den enkle løsningen men står for det jeg har gjort.

dette er noe av det dummeste jeg hører.....

Den "enkleste" løsningen er ikke nødvendigvis abort. Med tanke på det barnet du allerede har (som vel også har krav på omsorg etc) så er det ikke gitt at det kommer et søsken så raskt, når du VET du blir alene om omsorgen, er den beste løsningen. For barnet.

det er veldig lett å sette seg på sin høye hest å si at "jeg står for det jeg har gjort", uten overhode å tenke på konsekvensene for de som allerede er der. DU har et barn - bør ikke det fødte barnets beste også veie tungt?

og nei, jeg sier ingenting om at du bør ta abort. Kanskje det er bra for barnet å få et søsken etc. men det er ikke mer ansvarlig å fortsette det uplanlagte svangerskapet enn å avbryte det!

og hva sier forresten faren? Har han overhode noe han skulle sagt?

[Gjest lail]

Hei jeg lurer på hvordan det er å være to barns mor når man er alene?

Jeg har selv en sønn på 8 mnd å har klart å bli gravid med exen igjen!

Jeg er ung og vi er ikke sammen å vet ikke om jeg vil prøve et forhold med han igjen! Er permitert student fra før av også så mottar overgangstønad!

Utrolig dorlig utgangspunkt jeg har men er veldig i mot abort å vet ikke hva jeg skal gjøre nå! Jeg vet selv at jeg er en god Mamma og dedikerer livet mitt til barnet mitt.

MEN det er ikke bare, bare dette her!

Hilsen en Mamma som er VELDIG fustrert over sin sitvasjon å ikke vet hva valg hun skal ta! Beholde el ikke!

Jeg var i tilsvarende situasjon som deg for noen år siden. Jeg var 23 år, under utdannelse, hadde et barn på halvannet år, nettopp slutt med barnefaren, og ble gravid etter en ONS på byen. Jeg var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre, men endte opp med å beholde.

Jeg har angret. Ikke på den måten at jeg ønsker den søte, femårige tulla mi bort, men jeg angrer på at jeg ikke tok et annet valg dengang. Da hadde jeg jo heller aldri kjent til henne. For det første hadde jeg to forskjellige fedre til to små barn, hvorav bare den ene stilte halvveis opp, den andre kommer innom et par ganger i året. Jeg var under utdannelse, som forsåvidt gikk helt greit økonomisk på overgangsstønad, men var et helvete ellers. Det fantes ikke fred å få til å lese, og stadig var det telefoner fra barnehagen om syke barn som gjorde at jeg ikke fikk studert. Dette gikk utover karakterene.

Jeg kom meg til slutt igjennom studiet, men arbeidsgivere er jo skeptiske til å ansette en alenemor med to barn. Og vet du hva? Det skjønner jeg! Jeg er en dyktig arbeidstaker, men skaper også mange problemer for arbeidsgiver. Det er masse syke barn-dager, planleggingsdager, syk meg-dager, tilpasninger til åpningstider i SFO og barnehage etc etc. Jeg kan heller ikke konkurrere om stillingene som gir store inntekter, fordi jeg ikke har karakterer til det (da måtte jeg jo gi barna oppmerksomhet, var lite lesetid), og ikke tid til å legge ned innsatsen nå heller - barna må hentes i barnehage og krever jo oppmerksomhet ellers. I tillegg kan jeg heller ikke gi disse barna den økonomiske tryggheten jeg hadde ønsket for dem - vi har til mat, klær og losji, men jeg ser at dette vil bli trangt i årene fremover med tanke på at de helt sikkert vil ha det "alle andre får" - og det har jeg ikke råd til å gi dem!

Hele mitt liv kretser nå rundt barn, samt litt jobb. Jeg har mistet meg selv i dette! Jeg ville aldri tatt den avgjørelsen igjen. Jeg skulle vært ferdig med utdannelsen, jobbet noen år, hatt en trygg økonomisk plattform. Men aller mest hadde jeg trengt en pappa som stilte opp for disse barna. Ingen her kjenner din situasjon, det gjør du bare selv, men jeg vil aldri råde noen til å sette seg selv i en slik situasjon.

[Gjest Gjest]

dette er noe av det dummeste jeg hører.....

Den "enkleste" løsningen er ikke nødvendigvis abort. Med tanke på det barnet du allerede har (som vel også har krav på omsorg etc) så er det ikke gitt at det kommer et søsken så raskt, når du VET du blir alene om omsorgen, er den beste løsningen. For barnet.

det er veldig lett å sette seg på sin høye hest å si at "jeg står for det jeg har gjort", uten overhode å tenke på konsekvensene for de som allerede er der. DU har et barn - bør ikke det fødte barnets beste også veie tungt?

og nei, jeg sier ingenting om at du bør ta abort. Kanskje det er bra for barnet å få et søsken etc. men det er ikke mer ansvarlig å fortsette det uplanlagte svangerskapet enn å avbryte det!

og hva sier forresten faren? Har han overhode noe han skulle sagt?

Amen!

Og jeg lurer forresten også på det siste der...

[*Nessa*]

Amen!

Og jeg lurer forresten også på det siste der...

Faren er samme far til mitt andre barn. Å vil at jeg skal beholde barnet å at dette skal vi klare sammen!

AMEN!

[absinthia]

Hei jeg lurer på hvordan det er å være to barns mor når man er alene?

Jeg har selv en sønn på 8 mnd å har klart å bli gravid med exen igjen!

Jeg er ung og vi er ikke sammen å vet ikke om jeg vil prøve et forhold med han igjen! Er permitert student fra før av også så mottar overgangstønad!

Utrolig dorlig utgangspunkt jeg har men er veldig i mot abort å vet ikke hva jeg skal gjøre nå! Jeg vet selv at jeg er en god Mamma og dedikerer livet mitt til barnet mitt.

MEN det er ikke bare, bare dette her!

Hilsen en Mamma som er VELDIG fustrert over sin sitvasjon å ikke vet hva valg hun skal ta! Beholde el ikke!

Jeg er alenemor med 3 barn og det har gått helt fint, selv om jeg har vært under utdannelse fra den yngste var 1 år. Jada, jeg har det trangt og ha vært nødt til å jobbe under studiet, men det går helt greit. Jeg har de beste karakterene i klassen (liten klasse ) Det har selvfølgelig ikke vært noen dans på roser og jeg har gjerne vært sliten på slutten av studieåret, men man kjenner seg sterk når man får ting til tross ekstra "hindringer". Jeg tok også utdanning fra de to eldste var 1 og 2,5 år og barnefaren jobbet laaangt borte og var hjemme annenhver helg. Da barnefaren kom hjem igjen, sank karakterene litt fordi jeg fikk mindre tid til å lese.

Det kommer til å gå bra med deg, dersom du er innstilt på å tåle litt slit, men det er verd det! Jeg hadde valgt å gjøre det om igjen om jeg fikk valget en gang til.

Jeg kjenner også to alenemødre som har vært under utdanning med 3 barn fra 0-4, de har fullført studiet de også.

Når man takler slike ting, sier det noe om at man takler stress og å jobbe under vanskelige situasjoner, kanskje er det noe man lærer i prossessen? Man blir også flink til å organisere og å jobbe kjapt.

Dersom du ikke har en spesiell hang til selvmedlidenhet eller å laste andre for at du selv har det slitsomt, anbafaler jeg at du fortsetter. Du har dessuten krav på en del ting som student og gravid/nybakt mor som kan hjelpe deg.

[*Nessa*]

Det kommer til å gå bra med deg, dersom du er innstilt på å tåle litt slit, men det er verd det! Jeg hadde valgt å gjøre det om igjen om jeg fikk valget en gang til.

Jeg kjenner også to alenemødre som har vært under utdanning med 3 barn fra 0-4, de har fullført studiet de også.

Når man takler slike ting, sier det noe om at man takler stress og å jobbe under vanskelige situasjoner, kanskje er det noe man lærer i prossessen? Man blir også flink til å organisere og å jobbe kjapt.

Dersom du ikke har en spesiell hang til selvmedlidenhet eller å laste andre for at du selv har det slitsomt, anbafaler jeg at du fortsetter. Du har dessuten krav på en del ting som student og gravid/nybakt mor som kan hjelpe deg.

Takk for oppmutrende svar.