Alenemamma?

[Gjest Gjest_lady_*]

Jeg har ca 19 000 utbetalt i lønn

2910 i barnetrygd, 2300 i bidrag og 2100 i stønad til barnetilsyn.

Tilsammen ca. 26 300

Forsørger 2 barn, og har endel faste utgifter.

Husleie, strøm, bil, telefon, forsikringer, studielån, barnehage, SFO, fritidsaktiviteter, alt av barnas klær og utstyr, mat til 3 personer.

[Gjest Gjest]

"Jeg har overgangsstønad på 11534, barnebidrag på ca1320, bostøtte på ca 1400, dobbelbarnetrygd og småbarnstillegg på 2500. "

Overgangsstønaden på 11.534,- er før skatt. Man har utbetalt ca 9500,-

Jeg mottar overgangsstønad, bidrag, bostøtte og dobbel barnetrygd, har utbetalt ca 14.800,- i mnd. GLEDER MEG til jeg får jobb igjen...

[Gjest MåneSkygge]

"Jeg har overgangsstønad på 11534, barnebidrag på ca1320, bostøtte på ca 1400, dobbelbarnetrygd og småbarnstillegg på 2500. "

Overgangsstønaden på 11.534,- er før skatt. Man har utbetalt ca 9500,-

Jeg mottar overgangsstønad, bidrag, bostøtte og dobbel barnetrygd, har utbetalt ca 14.800,- i mnd. GLEDER MEG til jeg får jobb igjen...

Man har rett på skattefritak når man har overgangstønad som eneste inntekt. Barnetrygd og bidrag er også skattefritt. et du betaler i skatt vil du da få igjen året etter.

Endret 15. april 2009 av MåneSkygge

[absinthia]

he? Vet du, du har mere utbetalt enn jeg som jobber ræva av meg for å få nok til det daglige. jeg har vert yrkesaktiv i mange,mange år.

Ikke rart jeg må betale mye skatt.

Bare lurer på om det er "sykt" å få barn? siden de skal betales or å sitte hjemme i tre år med full lønn.

kom ikke å fortell meg at det er så hardt, det må en tenke på før en velger å bli gravid og starte som alenemor.

Merkelig at det skal være foskjell på folk det der. Da mine barn var små pendlet min mann,kom hver 14 dag hjem. Sent fredg kveld, og dro søndag ettermiddag. Måtte ut i jobb etter et halvt år jeg,ved barn nr to var permisjonen utvidet til 1 år. Men lønnen jeg fikk da jeg var hjemme var noe jeg hadde opparbeidet igjennom jobb.

tror jeg må gå å spy

Dersom du "jobber rævva av deg" for å få nok til det daglige bør du kanskje senke forbruket ditt. De fleste blir alenemødre etter samlivsbrudd - de bestemmer seg ikke for å bli gravide uten at de har en kjæreste.

Jeg har prøvd å være samboende mor med 2 barn på snart to og 2 uker og hadde en mann som var hjemme en gang pr månede, men ikke satt jeg og misunte de som var aleneforeldre av den grunn.

Jeg har også prøvd å være alenemor til 3 barn, (fra den minstes nyfødtstadie og forsåvidt under hele graviditeten ) med overgangsstønad på ca 9500 + bidrag og barnetrygd - det var riktignok nok til å leve for, men ikke mer. Og joda, jeg hadde jobbet en del år, problemet var bare at bedriften min hadde gått konkurs året før jeg ble gravid og at jeg ikke hadde rett på arbeidsledighetstrygd i etterkant.

Nå er jeg heltidsstudent og fortsatt aleneboende mor til 3 barn og tjener ca 7000 pr månede på jobb/bostøtte - det er litt for lite å leve på.

Jeg synes at du høres smålig og misunnelig ut. Jeg har strevd mye, men jeg synes ikke at det er noen grunn til at de andre skal slite mer enn godt er - det er faktisk folk som skal forsørge barn det er snakk om her, og det gjør man best når man ikke sitter og gråter på grunn av samlivsbrudd, at barna ikke har nok klær, at man må jobbe overtid for å få det til å gå rundt og ikke får sett barna nok, at man føler at man forsømmer barna på grunn av at man må jobbe mer enn 100 %, at man alltid er dødssliten, at man ikke har tid til venner, at man ikke har overskudd til hobbyer, at matskapet aldri er velfylt osv. Jeg har prøvd alt dette også.

Fy skam deg!

[Knøttet]

Som regine synes jeg at alenemødre får bra nok med penger, men å påstå at det er "mye"?? Det som kan regnes som inntekt i streng forstand er overgangsstønaden, som er på 11500 omtrent. For meg dekker det akkurat husleia, strøm/telefon, barnehagen og SFO for to barn.

Ah, men du skjønner: å være alenemor lønner seg aldri for "oss", for det er ikke noe oss lenger, det er bare deg Så om du vil ha den gode betalingen alenemødre får, må du også avskrive fars inntekt og klare deg helt og holdent alene med de pengene du har. Og uten den hjelpen i det daglige som du har nå. I tillegg har du et lite barn, og de er ganske mye billigere i drift enn de blir når de blir større...

Jeg skjønner jo på en måte resonnementet ditt, at alenemødre får en viss inntekt som nok kan være større enn det man får som feks sykmeldt student, men jeg synes ikke helt det kan sammenlignes likevel. Jeg måtte jobbe ekstra gjennom studietiden for å få endene til å møtes. Hadde jeg hatt en mann i huset kunne jeg ha jobbet på kveldstid, men siden jeg var alene måtte jeg til slutt ta en langt dårligere betalt jobb på dagtid, siden jeg ikke fikk barnevakt. Det hadde jeg unngått med en mann, samtidig som han kanskje kunne spyttet litt i felleskassa... Så det er mer i dette regnestykket enn kun kroner og øre, det er det jeg mener.

Når vi klarer oss med ca18 000,- på tre stykker så hadde jo jeg og en unge greid oss på samme summen fortsatt. Ja, jeg har et lite barn- men det jeg snakker om er når ungen er liten, ikke når h*n blir eldre. For overgangsstønaden er den største summen, og den mottar man jo ikke i mer enn 3 år (?). Jeg vet ikke hvordan inntekten i forhold til å være alenemor er etter disse 3 årene, men det er vistnok betydelig mindre.

Nå vet jeg ikke hvor mye penger man får hvis man er student i forhold til i arbeid, sykmeldt eller lignende, jeg har ikke satt meg inn i dette, men det jeg mener er at 18 500,- er mye penger, uansett hvordan man snur og vender på det.

[Gjest Gjest]

Jeg har utbetalt 30000 per måned fordi jeg har utdannelse og en god jobb. Er alene med to barn.

[Caramba]

Jeg bor i Oslo og her hadde jeg ikke kommet langt som alenemor til tre barn (som jeg har snart) på 18500,- i måneden. For det første, jeg måtte jo hatt ny leilighet. Litt egenkapital hadde jeg nok fått med meg ut av forholdet, men aner ikke om banken ville gitt meg lån hvis jeg ikke jobbet. Dermed måtte jeg nok leie en 3-roms for ca 9000,- i mnd. Det hadde blitt trangt og hadde vært hårda bud etter å ha bodd i hus....

Barnehagen koster 2300 per unge, minus søskenrabatt, men hvis jeg ikke jobbet så måtte jeg nok klart meg uten den "luksusen". Faste utgifter hadde sikkert spist opp resten, bil kunne jeg vel bare glemt å hatt råd til. Ferie???? Nei, det hadde heller ikke blitt noe...

Med ett barn hadde det kanskje gått greit på et vis.

Jeg synes ikke 185000,- er mye i måneden, men dette avhenger sikkert av hvor man bor? I min gamle hjemkommune, langt ute på landet, kunne jeg sikkert levd fett. Jeg har en helt normal inntekt, synes jeg, og tjener ca 400 000 i året, men synes ikke det helller er særlig mye for å bo her i byen.

Endret 16. april 2009 av Caramba

[missluna]

Jeg tjener ca 35000 pr mnd, og jeg skjønner ikke hva det skulle ha å gjøre med at jeg er alenemamma. Det kommer heller av at jeg har tatt en utdanning, jobbet og stått på og dermed har en bra jobb nå.

Teiteste spørsmålene jeg ser er de av typen "hva kan jeg tjene som alenemamma?".

Svaret er: Du kan tjene hva som helst - alt etter hvilket yrke du velger.

Jeg spurte ikke fordi jeg vil vite hva man kan tjene på å være alenemamma, for jeg er SELV alenemamma som ikke har hatt muligheten til utdanning.

jeg spurte fordi jeg ønsker å vite hvor mye penger man som alenemamma "klarer seg" på i mnd.

[Gjest Gjest_heidi_*]

Jeg har 1 barn og har utbetalt i lønn ca kr. 22.000

Jeg får barnetrygd for et barn mer enn jeg har, altså ca kr. 1.900

Bidrag fra far kr. 3.400

[liv]

Barnehagen koster 2300 per unge, minus søskenrabatt, men hvis jeg ikke jobbet så måtte jeg nok klart meg uten den "luksusen".

Er du registrert arbeidsledig/i jobb får du dekket 62% av barnehagen.

[Gjest imli]

Jeg må si at jeg hadde virkelig slitt med å klart meg alene på 18500,- som Måneskygge her nevnte. I jobben min får jeg utbetalt 22 000,- i mnd, men hadde aldri i verden klart meg alene på den inntekten heller.

Jeg er gift og har ingen planer om skilsmisse, men de summene alenemødre får er ikke mye å leve av. Min søster fikk forøvrig ikke et øre fra noen, hverken i bidrag eller ellers da hun ble skilt. Hun tjente for bra selv.

Sier som Knøttet, hva i alle dager bruker du penger på? Mannen min får utbetalt mye mindre enn deg pr mnd, og jeg har ingen inntekt, men vi klarer oss da på et vis likevel.

Det er vel nokså selvvalgt, eller hva? Dersom du ikke hadde nok opptjent til å få fødselspenger under permisjon så kan du vel ikke akkurat klage på andre for det? Da burde du vel heller jobbet mer i forkant.....

Nå har jeg ikke klaga heller jeg da, bare skrevet hvordan vi hadde det.

[Gjest Gjest]

Man har rett på skattefritak når man har overgangstønad som eneste inntekt. Barnetrygd og bidrag er også skattefritt. et du betaler i skatt vil du da få igjen året etter.

Så det jeg betalte av skatt for overgangsstønad i 2008 kommer tilbake på skatteoppgjøret i år? Jeg trodde det beløpet var pga barnehagen.

[Gjest MåneSkygge]

Så det jeg betalte av skatt for overgangsstønad i 2008 kommer tilbake på skatteoppgjøret i år? Jeg trodde det beløpet var pga barnehagen.

Stemmer det Så det er nok det du har fått tilbake.

[Gjest Gjest]

husleie 2000, sfo 2000, lånekassen 2000, lån på leilighet 11000 det blir 17000 bare der.... men dette er stort sett utgifter man ikke har som student....

[Knøttet]

Jeg bor i Oslo og her hadde jeg ikke kommet langt som alenemor til tre barn (som jeg har snart) på 18500,- i måneden. For det første, jeg måtte jo hatt ny leilighet. Litt egenkapital hadde jeg nok fått med meg ut av forholdet, men aner ikke om banken ville gitt meg lån hvis jeg ikke jobbet. Dermed måtte jeg nok leie en 3-roms for ca 9000,- i mnd. Det hadde blitt trangt og hadde vært hårda bud etter å ha bodd i hus....

Barnehagen koster 2300 per unge, minus søskenrabatt, men hvis jeg ikke jobbet så måtte jeg nok klart meg uten den "luksusen". Faste utgifter hadde sikkert spist opp resten, bil kunne jeg vel bare glemt å hatt råd til. Ferie???? Nei, det hadde heller ikke blitt noe...

Med ett barn hadde det kanskje gått greit på et vis.

Jeg synes ikke 185000,- er mye i måneden, men dette avhenger sikkert av hvor man bor? I min gamle hjemkommune, langt ute på landet, kunne jeg sikkert levd fett. Jeg har en helt normal inntekt, synes jeg, og tjener ca 400 000 i året, men synes ikke det helller er særlig mye for å bo her i byen.

Med tre unger skjønner jeg at det blir lite med 18 500,- ja

[Gjest Gjest_Terese_*]

Sier som Knøttet, hva i alle dager bruker du penger på? Mannen min får utbetalt mye mindre enn deg pr mnd, og jeg har ingen inntekt, men vi klarer oss da på et vis likevel.

Nå har jeg ikke klaga heller jeg da, bare skrevet hvordan vi hadde det.

Det spørs nok hvor man bor, det. Man måtte jo for det første fått seg et sted og bo og i sentrale strøk er ikke det billig. Hadde jeg kunnet bodd for ca 5000 i måneden, med bare ett lite barn, så hadde jeg nok klart meg.

[Gjest Yihaa]

Sier som Knøttet, hva i alle dager bruker du penger på? Mannen min får utbetalt mye mindre enn deg pr mnd, og jeg har ingen inntekt, men vi klarer oss da på et vis likevel.

Javel? Jeg har 17 000 - 18 000 i faste utgifter pr mnd.

Jeg har egen bolig og bil. Alle mine penger går inn i husholdningen, det er lite hudpleie og luksusferier. Jeg har en god inntekt, og får ikke bidrag eller støtte (utover barnetrygd). To barn som bor 50% hos far/meg, og vi deler på kostnader til fritidsaktiviteter.

Man har vel forskjellig økonomi avhengig av ambisjoner, geografisk plassering, verdier, leie/eie osv. Å spørre noen om hva de i alle dager bruker penger på når de sier familien ikke ville klart leve for 18 500 pr. måned eller vel litt rart?

[Gjest Gjest]

he? Vet du, du har mere utbetalt enn jeg som jobber ræva av meg for å få nok til det daglige. jeg har vert yrkesaktiv i mange,mange år.

Ikke rart jeg må betale mye skatt.

Bare lurer på om det er "sykt" å få barn? siden de skal betales or å sitte hjemme i tre år med full lønn.

kom ikke å fortell meg at det er så hardt, det må en tenke på før en velger å bli gravid og starte som alenemor.

Merkelig at det skal være foskjell på folk det der. Da mine barn var små pendlet min mann,kom hver 14 dag hjem. Sent fredg kveld, og dro søndag ettermiddag. Måtte ut i jobb etter et halvt år jeg,ved barn nr to var permisjonen utvidet til 1 år. Men lønnen jeg fikk da jeg var hjemme var noe jeg hadde opparbeidet igjennom jobb.

tror jeg må gå å spy

Istedenfor å "gå og spy", foreslår jeg at du tar en prat med arbeidsgiveren din.

Og husk at du må sammenligne riktig. Barnetrygd får alle. Bostøtte får alle som tjener lite nok. Barnebidrag er farens andel av utgiftene til barna.

Man står igjen med overgangsstønad, og en ekstra barnetrygd. Sånn cirka 12000 i måneden. Tjener du virkelig mindre enn det? Da er det arbeidsgiveren din du bør være sint på, og ikke systemet, som sørger for at man får et minimum for å klare seg når man har ansvaret for små barn.

[Gjest MåneSkygge]

he? Vet du, du har mere utbetalt enn jeg som jobber ræva av meg for å få nok til det daglige. jeg har vert yrkesaktiv i mange,mange år.

Ikke rart jeg må betale mye skatt.

Bare lurer på om det er "sykt" å få barn? siden de skal betales or å sitte hjemme i tre år med full lønn.

kom ikke å fortell meg at det er så hardt, det må en tenke på før en velger å bli gravid og starte som alenemor.

Merkelig at det skal være foskjell på folk det der. Da mine barn var små pendlet min mann,kom hver 14 dag hjem. Sent fredg kveld, og dro søndag ettermiddag. Måtte ut i jobb etter et halvt år jeg,ved barn nr to var permisjonen utvidet til 1 år. Men lønnen jeg fikk da jeg var hjemme var noe jeg hadde opparbeidet igjennom jobb.

tror jeg må gå å spy

For det første så har ikke jeg tekt å gå hjemme i tre år.

For det andre så kan man ikke alltid planlegge hvordan ett forhold vil gå. Jeg var i forhold da jeg ble gravid og det var ett godt forhold. Men da sambo begynte og drikke hver dag og true meg, ja da så jeg ikke annen råd en og flytte og klare meg som alene mor.

[Gjest fisk]

Jeg blir bare lei meg når jeg ser at fordommene mot alenemødre fremledes lever i aller beste velgående...