Dama ville vite pinkoden til bankkortet, jeg sa nei, og da ble hun sur!

[Gjest Gjest_Leyla_*]

Alle i min familien kan koden min, hva så? foreldrene søsken og forloveden min alle kan koden, hvorfor skulle jeg holde det hemmelig? Ingen finner på no tull, ALDRI, hu er jo dama di, du sier selv i overskriften " dama ", hun er ikke hvem som helst da, men opp til hver enkelt, og forholdet dem har til hverandre...

[Fortunatus]

Jeg kunne aldri i verden ha funnet på å spurt noen om kodene deres. Folk har gitt meg koden til bankkorte i enkelte situasjoner, men også da har jeg stusset over at de har gitt dem til meg.

Kjæresten min blir ikke å få vite min kode, med mindre det er veldig viktig. Og da handler jeg heller for ham, samme gjelder andre veien.

[babord]

Jeg har fått vite pinkodene til min mor, far, kjære og et par gode venninner, men jeg har da ikke memorert de sånn at jeg kan sitte på de til fremtidig utpressing! haha..du beholder jo den bare så lenge du trenger den.

Det er jo upraktisk å ikke vite en del sentrale ting om sin kjære, jeg vet pinkoder, personnr., blodtype, mailpassord, passord til nettbankdingsen og hans personlige kode til alarmen på jobben hans, fordi det i forskjellige situasjoner er upraktisk å ikke vite det.

Feks. når kjære var på guttetur forrige uke, og hadde brukt opp pengene på den kontoen han har visakortet sitt på, så kan han ringe til meg hjemme, og jeg fører over penger til den kontoen.

Hvis jeg blir utsatt for kredittkortsvindel, så har jeg null problem med å si at det bare er jeg som vet koden. Det er jo ikke kjæresten eller moren min som har gjort det! Den regelen finnes bare fordi noen har gale eller ustabile familiemedlemmer

[Gjest Gjest]

Jeg blir ganske forundret over å lese hvor mange som deler ut koden i øst og vest, stikk i strid med alle regler. Jeg har selv blitt utsatt for kredittkortsvindel (kopiering av kort), og der sto jeg på politistasjonen og måtte svare på en rekke spørsmål. Blant annet omg jeg hadde lånt ut kortet eller koden til noen. Kunne heldigvis svare nei på dette. Hadde jeg gjort det, og sagt noe annet, hadde jeg vært en forbryter.

[aline]

Jeg skjønner TS godt, jeg ville heller aldri gitt en jeg kun hadde vært kjæreste med i 8 mnd, koden til bankkortet mitt. Og det hadde ikke vært pga mangel på tillitt, men hvorfor i alle dager skulle han visst koden til kortet mitt om han ikke skulle brukt det?

Og, jeg vet at dersom jeg hadde opplevd svinde, av andre en min kjære selvsagt, så hadde jeg hatt STORE problemer med å stå der å lyve til politiet om dette! Jeg er en elendig løgner, og det ville antagelig blitt gjennomskuet at jeg hadde gitt bort koden til andre, og da hadde det ikke vært særlig greit i forhold til forsikring.

Jeg har noen prinsipper i livet, ikke så mange men noen få. Føler på ingen måte jeg lever ett kjedelig liv av den grunn. At noen synes man lever kjedelig bare på det grunnlaget, så vil jeg påstå at de kanskje ikke lever så spennede selv heller.... dersom de må dele rundt seg med private bankkortkoder for å tørre å være litt gærne.

Og, som voksen og singel, med ett par seriøse forhold bak meg, ett samboerforhold og mange ekser, så er jeg faktisk ganske glad for at jeg ikke har for vane å dele rundt meg med kortkoden min.... ikke at jeg tror noen av mine ekser hadde hatt interesse av å missbruke det, men jeg har heller ikke noe stort behov for at det sitter ett knippe mennesker jeg ikke lenger har i livet mitt, som kan koden til kontoen min.... Det er helt greit faktisk at det ikke er slik.

[Gjest Gjest]

Jeg stolte på alt og alle, jeg. Inntil min daværende samboer presterte å bruke 50.000 på kortet mitt. Da satt jeg igjen i et økonomisk uføre, alene i en nykjøpt leilighet (som stod i mitt navn) og masse regninger jeg ikke kunne behandle, og som førte til at jeg måtte ringe rundt for å få til utsettelse av betaling... og jeg kunne bare skylde meg selv fordi jeg var så dum at jeg ga bort pinkoden. Det er mange naive folk der ute ser jeg.

[Picatchu]

Jeg stolte på alt og alle, jeg. Inntil min daværende samboer presterte å bruke 50.000 på kortet mitt. Da satt jeg igjen i et økonomisk uføre, alene i en nykjøpt leilighet (som stod i mitt navn) og masse regninger jeg ikke kunne behandle, og som førte til at jeg måtte ringe rundt for å få til utsettelse av betaling... og jeg kunne bare skylde meg selv fordi jeg var så dum at jeg ga bort pinkoden. Det er mange naive folk der ute ser jeg.

DET kan jeg si med hånden på hjertet at jeg vet at min samboer aldri i sin villeste fantasi ville gjort.

Og det er vel forskjell på å stole på "alt og alle", og å stole på partneren sin.

Men som jeg har sagt tidligere i tråden, det er bare sært å spørre om koden som en slags "test" på tillit..liker ikke den type dumme spørsmål.

Edit: skriveleif

Endret 12. april 2009 av Picatchu

[Queen B]

Ikke søren om kjæreste min får vite PIN koden. Ville aldri ha falt meg inn å spørre om hans heller! Det er ikke snakk om mangel på tillitt, men sunn bondevett.

[Involvert]

Vi har alltid vært åpne om koder hvis man har hatt behov for å låne et kort. Men å bli sur og begynne å hyle og gråte fordi en hadde nektet å si noe synes jeg er latterlig.

Nå synes jeg kanskje det er litt merkelig å ikke ville si det til samboeren sin da...

Signerer.

[Meaty]

Vel, uansett er det en veldig interessant sak da, og det er litt fascinerende at dette er som dratt ut av en Seinfeld-episode, noe som kanskje helst er for oss som er litt over middels interesserte i den serien

Minner også meg om Seinfeld-episoden der George nekter å gi bort pin koden sin for å redde livet til noen som er fanget inne i et minibank-avluke med røykutvikling, eller hva det var for noe. Godt eksempel på at folks "prinsipper" i blandt er totalt urasjonelle og uintelligente.

BOSCO!! Kunne ikke dy meg...

Jeg har ikke noe problem med å gi koden til min samboer, jeg synes vel det var litt sært av TS å ikke si koden til sin kjæreste dersom han stoler på henne. Men på den annen side burde hun ikke ha spurt om koden dersom hun ikke skulle bruke kortet, da var det vel bare for å teste ham.

[Jade]

Slik kunne TS ha løst det:

"Ja, jeg kan godt bevise at jeg elsker deg, ved å gi deg PIN-koden uten at du trenger det. Men da skal du bevise at du elsker meg, ved å gå på do (nr. 2) med døren åpen"

[Gjest Gjest]

Den regelen finnes bare fordi noen har gale eller ustabile familiemedlemmer

Det er ikke bare derfor, det handler jo også om at den som er kort- og kontoinnehaver skal (i følge avtalen) ha best mulig kontroll over hvor kortet er, at koden blir skjult når man taster den inn, at ikke koden blir oppbevart skriftlig osv. Når man deler ut koden og kortet til andre har man faktisk ikke den kontrollen. Nå vet jeg at samboern min er minst like forsiktig som meg med slikt, så jeg hadde ikke hatt noe problem med å låne ham kortet, særlig ikke under "ordnede omstendigheter" (til bruk i nærbutikkene o.l, ikke på byen og ikke i minibank tror jeg). Men andre er ikke like ansvarlige eller oppmerksomme, selv om de er til å stole på.

[Kiyo]

Jeg kan min samboers PIN og har gitt han min, selv om han har ennå ikke klart å huske den. Men det er fordi vi har kommet i situasjoner hvor jeg skulle betale med hans kort etc. Jeg har ikke kommet til å gi han koden fordi han "bare vil se om jeg stoler på han". Det virker litt vel kontrollerende for min del, og virker som en typisk måte å bli lurt på. Å ha vært sammen i bare 8 mnd (selv om man har kjent hverandre i flere år) er heller ikke nok tid for å bare kunne buse ut med PIN koder etter min mening.

Men TS, kan du hennes PIN forretsen?

[Gjest Gjest]

Jeg har fått PIN-koden hans hvis jeg f.eks skulle betale noe eller den slags, men jeg husker ikke koden her og nå. Det samme gjelder den andre veien.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med dama i ca. 8 måneder (er foreløpig særboere), men vi har kjent hverandre i 7-8 år. Vi er i midten av 20-åra. Vi har det veldig bra på alle måter, og jeg er kjempeglad i henne. Hun betyr så mye for meg, og sikkert vice versa.

Tidligere i dag spurte hun om hun kunne få vite pinkoden til bankkortet mitt. "Nei, det sier jeg ikke bort," sa jeg. Av prinsipp! Da ble hun sur og begynte å sippe, og sa: "Du stoler ikke på meg, du" og den regla der...

"Jo da, jeg stoler på deg, men av prinsipp holder jeg koden for meg selv," sa jeg. Jeg vet at hun ikke hadde tatt kortet og brukt det (kjenner henne såpass godt), men tror hun spurte for å "teste" meg. Vi har nok aldri snakket om dette temaet tidligere.

Det er vel ikke vanlig å dele pinkode med sin kjære? Uansett er det vel ingen grunn til å sippe om man får et nei, eller?

Jeg kommer ikke til å si bort koden uansett, men vil høre hva andre par gjør.

Nei. Tåpelig kjerring.

[Gjest Gullen]

Nei. Tåpelig kjerring.

Jeg signerer denne.

Jeg har hatt samboer i fem år, og det ville ikke falt meg ikke inn å sippe hvis han sa nei til å gi bort pin-koden sin. Jeg ville tvert imot ha følt behov for å respektere min kjæres personlige grenser.

Jeg tror hun dama i dette tilfellet er litt umoden og usikker på seg selv. Så vil hun ha pin-koden hans på oppfordring for ellers føler hun seg uelsket... Men kanskje trenger hun å se mere på de tingene i forholdet som virkelig betyr noe?

Kjærligheten og tilliten mellom meg og min samboer er uavhengig av om jeg vet sånne detaljer som pin-koden til kortet hans. Det er helheten som avgjør- som at jeg vet at jeg kjenner ham som menneske, er trygg på og elsker hans væremåte og vesen blant annet.

Dessuten: blir det ikke en umasse koder å huske på hvis man skal kunne alle kodene til alle i familien, venner og kjærester?

Jeg har nok styr med å huske mine egne til mobilen, nettbanken og kortene mine. Det blir litt info-overload for meg altså.

Hvis samboeren skulle trenge å bruke ting en gang jeg var syk- vel så ville alle banker og etater vite at de ikke kan forvente at han har tilgang til info som pinkode-og det er som det skal være fordi jeg er en privatperson også, og ikke bare dama hans. Derfor ville han i realiteten ikke få bruk for slik informasjon.

Jeg vet at hvis jeg ville at han skulle bruke kortet mitt i en situasjon, ville jeg ha skrevet ned pin-koden på en lapp og sendt med.

Men jeg vet også at jeg ville fått tilbake begge deler ubrukt. For han vil ikke ha den ifoen. Derfor spør jeg heller ikke etter hans, ut av respekt for hans private grenser.

[Gjest Gullen]

Jeg signerer denne.

Jeg har hatt samboer i fem år, og det ville ikke falt meg ikke inn å sippe hvis han sa nei til å gi bort pin-koden sin.

Det ville ikke falt meg inn, skulle det stå... Sorry

[*Numi*]

Jeg ville nok heller ikke gitt pinkoden på kortet mitt til min kjære. Ihvertfall ikke uten grunn. Skulle det noen gang være nødvendig, så kanskje. Men på samme måte som Aline, er jeg en elendig løgner, så det hadde tatt seg dårlig ut om jeg måtte ha forklart meg ovenfor politiet ved evt kortsvindel.

Jeg er "oppdratt" til at slike koder er private, og synes det er rart at folk ville gitt bort koden sin til "alle vennene sine" fordi de stoler sånn på dem. Hvis noen skulle hatt koden min, måtte det blitt samboeren min - ingen andre! Men samboeren min kan også helst klare seg uten. Ville ikke følt meg for komfortabel med å ha hans heller.

[Gjest Eithne]

Det tok noen år før jeg fikk mannens pinkode gitt så jeg forstår trådstarter jeg at han ikke vil gi det bort etter kun 8 mnd forhold. Ga heller ikke min pinkode bort like lett.

[Gjest Gjest]

Jeg ville aldri funnet på å gi bort koden min. Vet aldri hvordan ting endrer seg mellom deg og dama, og plutselig er hun ute og shopper på din regning.

Når sant skal sies så kan jeg koden på maaaange kort og mobiltelefoner. Husker alt av tall, det er nesten litt skremmende hvor mange pinkoder jeg kan. Folk er ikke akkurat redd for pinkoden sin til vanlig, noe jeg mener er en uting.