Dama ville vite pinkoden til bankkortet, jeg sa nei, og da ble hun sur!

[Gjest Gjest_frode_*]

1. Det er ulovlig å dele pinkoden på bankkortet med andre.

2. Dersom du andre kjenner til koden, og du på et tidspunkt blir svindlet, vil banken bruke dette for det det er verdt med tanke på erstatning. Siden du har brutt den avtalen du har inngått med banken ved mottakelse av Visa kort, må du nok dekke en god del av beløpet du er svindlet for selv, selv om svindelen ikke er resultat av at andre kjenner til pinkoden.

Jeg er sjokkert over hvor mange som både bryter avtalen med banken og som setter seg selv i en situasjon der de vil tape tusenvis av kroner dersom kortet blir svindlet.

Jeg har vært gift i 7 år. Vi kjenner ingen av den andres pinkoder, ikke en gang pinkodene på visakortene til bankkontoen vi deler.

Så morsomme og spenstige dere høres ut! Dere lever nok i en fleksibel verden ellers tenker jeg? Tror dere virkelig så ille om hverandre, at dere i det hele tatt kan mistenke hverandre for at den ene kan stjele penger i fra den andre? Tror du virkelig at om din samboer hadde hatt pinkoden din så hadde han/hun blitt fristet til å stjele alt sammen og stikke av? Det sier litt om hvor gale dere er.

Jeg slutter aldri å sjokkeres over hvor fullstendig fjerne enkelte er.

[tesla]

Hva om kontoen din en dag er helt tom så vil banken/politiet vite om du har delt koden med andre, eller ikke? Tviler på at de er spesielt hjelpsomme om de finner ut at 5 andre også kan koden.

Men det blir for dumt å bare dele pinkoden med folk kun fordi de vil vite det?

Hvis jeg først er villig til å bryte regelen om å ikke gi vekk nummeret mitt så er jeg vel også ville til å lyve og si at jeg ikke har gitt vekk koden til noen? Ikke at det er så veldig relevant til denne diskusjonen, hvor det er kjæresten som man har hatt en stund som spør. Dette minner meg litt om når jenten spør gutten hvor mange han har hatt sex med, og han nekter å svare. Det var et dumt spørsmål hun ikke burde stilt som han svarte på en like dum måte som førte til at begge hadde det kjipt. Ting er så mye lettere når man ikke spør dumme spørsmål og ikke gir dumme svar.

[Picatchu]

Hvis jeg først er villig til å bryte regelen om å ikke gi vekk nummeret mitt så er jeg vel også ville til å lyve og si at jeg ikke har gitt vekk koden til noen? Ikke at det er så veldig relevant til denne diskusjonen, hvor det er kjæresten som man har hatt en stund som spør. Dette minner meg litt om når jenten spør gutten hvor mange han har hatt sex med, og han nekter å svare. Det var et dumt spørsmål hun ikke burde stilt som han svarte på en like dum måte som førte til at begge hadde det kjipt. Ting er så mye lettere når man ikke spør dumme spørsmål og ikke gir dumme svar.

Yess, og amen!

[Vera Vinge]

Hadde hun gått i lås sånn som deg dersom jeg f.eks var blakk to dager før lønn og absolutt trengte noe i butikken, og hun av en eller annen grunn ikke kunne gå dit sammen med meg, så hadde jeg revurdert forholdet.

For meg er det faktisk et viktig poeng at jeg ikke helt plutselig går tom for penger. Selv om jeg og mannen min har felles økonomi, ønsker jeg å planlegge på en slik måte at jeg ikke plutselig er tom. Vi planlegger felles utgifter ut fra inntekt, og da er det opp til den enkelte å disponere pengene slik at man har nok til neste lønning. Eller man ser at man går tom i god tid, slik at penger kan overføres. Økonomiplanlegging er ikke så dumt.

Men om det er fullstendig krise, og den eneste gjennomførbare løsningen er at jeg låner mannen min sitt kort eller omvendt, ser jeg for meg at vi kunne lånt bort kortet til hverandre. Men jeg ser ikke hvorfor man skal legge opp til det.

For å ha sagt det også så går jeg stadig på rød mann. Man trenger heller ikke å være kjedelig selv om man følger visse regler.

Endret 11. april 2009 av Vera Vinge

[Snill]

Virker som det er rimelig samstemte meninger om pinkodeproblematikken, men "det er ikke lov" holder nok ikke for denne dama virker det som. Vi er vel rett og slett inni den hengemyra som det er umulig å komme ut av, kvinners evne til å overanalysere alle detaljer, og konklusjonen hennes så langt er vel at du ikke stole på henne, og hvordan skal hun da kunne stole på deg?

Vel, uansett er det en veldig interessant sak da, og det er litt fascinerende at dette er som dratt ut av en Seinfeld-episode, noe som kanskje helst er for oss som er litt over middels interesserte i den serien

[Nigo-san]

Jeg ville faktisk blitt litt snurt hvis ikke en kjæreste eller en veldig god venn/venninne ga meg koden i en konkret situasjon. Det er jo et signal om at "jeg stoler ikke på deg", og jeg sikter da til folk man har kjent i 10-15 år, har delt et halvt liv med, kanskje har barn med.

På den annen side hadde jeg blitt utrolig irritert om en ny kjæreste (og jepp, åtte måneder kvalifiserer fremdeles til relativt "ny" i mine øyne) spurte meg ut om koden bare for å teste meg. Det ville få meg til å tenke kontrollfrik, masete, oppsatt på å få vite hver eneste lille detalj... og hvis vedkommende i tillegg ble sur over å ikke få svar på alle sånne kontrollspørsmål hadde jeg vært fristet til å løpe en halv mil. Men meg om det

Skal sies at jeg vet koden til Gubben, og han vet min. Men det tok noen år før det ble naturlig at det var sånn. Forresten vet jeg koden til min mor også. Jeg har også lånt veldig gode venninners kort, eller brukt kortet på vegne av noen. Helt ok, synes jeg, så lenge alle er relativt kresne i valg av hvem de gir kortet og koden til. Tillit tar tid.

[Gjest utt]

For meg er det faktisk et viktig poeng at jeg ikke helt plutselig går tom for penger. Selv om jeg og mannen min har felles økonomi, ønsker jeg å planlegge på en slik måte at jeg ikke plutselig er tom. Vi planlegger felles utgifter ut fra inntekt, og da er det opp til den enkelte å disponere pengene slik at man har nok til neste lønning. Eller man ser at man går tom i god tid, slik at penger kan overføres. Økonomiplanlegging er ikke så dumt.

Men om det er fullstendig krise, og den eneste gjennomførbare løsningen er at jeg låner mannen min sitt kort eller omvendt, ser jeg for meg at vi kunne lånt bort kortet til hverandre. Men jeg ser ikke hvorfor man skal legge opp til det.

For å ha sagt det også så går jeg stadig på rød mann. Man trenger heller ikke å være kjedelig selv om man følger visse regler.

Rimlig gæern ja..

Både jeg og min samboer er gode med økonomi, og er aldri blakke. Men jeg har sikkert lånt henne mitt bankkort opptil flere ganger alikevell. Sist gang var vi ute på byen, hun ble sulten, jeg var ikke. Siden jeg allerede skyldte henne penger, så spanderte jeg kvelden og hun tok ikke med kortet sitt. Så istedenfor å bli med og betale for maten hennes tvers over gata, gav jeg henne kortet og sendte koden på sms. Hun kjøper seg kebabrull eller hva det var, kommer tilbake etter femten minutter, gir meg kortet og jeg mener seriøst at dersom jeg en gang hadde tenkt tanken om at hun på en eller annen måte hadde funnet på å tappe kortet, så hadde jeg vært riv ruskende gal.

Jeg ser virkelig ikke problemet her.

Minner også meg om Seinfeld-episoden der George nekter å gi bort pin koden sin for å redde livet til noen som er fanget inne i et minibank-avluke med røykutvikling, eller hva det var for noe. Godt eksempel på at folks "prinsipper" i blandt er totalt urasjonelle og uintelligente.

Hvis man skulle fulgt alle "regler" som følger med ting man får fra det offentlige, så tror jeg livet skulle ha blitt rimlig "rytterskt". Det finnes jo ikke den minste ting man ikke skal dele med andre, eller holde ytterst hemmelig i fra andre. Dersom man tar alle slike ting bokstavlig og ikke kan skille mellom hva som virkelig er farlig og sensitivt, og gjøre unntak basert på rasjonelle overbevisninger, så er man per definisjon en idiot.

[Gjest Dianah]

Jeg har vært sammen med dama i ca. 8 måneder (er foreløpig særboere), men vi har kjent hverandre i 7-8 år. Vi er i midten av 20-åra. Vi har det veldig bra på alle måter, og jeg er kjempeglad i henne. Hun betyr så mye for meg, og sikkert vice versa.

Tidligere i dag spurte hun om hun kunne få vite pinkoden til bankkortet mitt. "Nei, det sier jeg ikke bort," sa jeg. Av prinsipp! Da ble hun sur og begynte å sippe, og sa: "Du stoler ikke på meg, du" og den regla der...

"Jo da, jeg stoler på deg, men av prinsipp holder jeg koden for meg selv," sa jeg. Jeg vet at hun ikke hadde tatt kortet og brukt det (kjenner henne såpass godt), men tror hun spurte for å "teste" meg. Vi har nok aldri snakket om dette temaet tidligere.

Det er vel ikke vanlig å dele pinkode med sin kjære? Uansett er det vel ingen grunn til å sippe om man får et nei, eller?

Jeg kommer ikke til å si bort koden uansett, men vil høre hva andre par gjør.

Jeg og kjæresten ga ikke bort koden til hverandre før vi kom opp i situasjoner hvor vi måtte det. Personlig ser jeg ikke helt vitsen i å gi bort en kode bare for å bevise at man stoler på hverandre. Hvis hun tviler så sterkt på din tillitt til henne, burde hun heller reflektere over hvorfor hun føler det slik.

Endret 11. april 2009 av Dianah

[Picatchu]

Samboeren vet ikke min...men det er fordi han har tre-sekunders hukommelse Han får den når han trenger, og jeg kan hans.

Men å spørre helt ut av det blå "kan jeg få pin-koden din" som en "test" på tillit...sært.

Er ikke særlig fan av dumme spørsmål for å teste parteren, særdeles lite fruktbart.

[Gjest Gjest]

Hovedgrunnen til at endel av oss IKKE deler koden med kjæreste og venner er vel ikke at vi tror at DE ville misbrukt kortet, men at dersom man så opplever at kortet blir stjålet og misbrukt, vil man ikke ha krav på å få dekt tapet dersom banken finner ut at man har vært slepphendt med koden. Jo fler som vet om koden og låner kortet, jo mindre kontroll har man over at det faktisk blir brukt forsvarlig, koden skjult når den tastes inn osv, så man øker antagelig risikoen litt bare ved å la andre bruke kortet. For mitt vedkommende vet jeg at det absolutt er enkeltanledninger hvor jeg kunne lånt bort kortet til samboern min, og omvendt, men av en eller annen grunn havner vi i praksis aldri opp i slike situasjoner. Kanskje vi er for kjedelige og fornuftige

[Gjest strykebrett]

Hvis min kjæreste hadde begynt å teste meg på den måten der hadde jeg nektet å si koden på trass. Makan til tåpelig opplegg!

Endret 11. april 2009 av strykebrett

[Kamikatze]

Paradokset er jo at hun vil at han skal vise at han er til å stole på, ved å bryte en avtale han har inngått, slik at han derved viser at han ikke er til å stole på. :gjeiper:

[Gjest Gjest_mann_*]

Hovedgrunnen til at endel av oss IKKE deler koden med kjæreste og venner er vel ikke at vi tror at DE ville misbrukt kortet, men at dersom man så opplever at kortet blir stjålet og misbrukt, vil man ikke ha krav på å få dekt tapet dersom banken finner ut at man har vært slepphendt med koden. Jo fler som vet om koden og låner kortet, jo mindre kontroll har man over at det faktisk blir brukt forsvarlig, koden skjult når den tastes inn osv, så man øker antagelig risikoen litt bare ved å la andre bruke kortet. For mitt vedkommende vet jeg at det absolutt er enkeltanledninger hvor jeg kunne lånt bort kortet til samboern min, og omvendt, men av en eller annen grunn havner vi i praksis aldri opp i slike situasjoner. Kanskje vi er for kjedelige og fornuftige

For det første anser jeg, og jeg antar mine venner også, at det er min plikt å glemme koder og slikt hvis noen viser meg den generøsitet å gi meg dem. Min samboer har både gitt meg passord på mail, bank og pin, og jeg glemmer dem alltid rett etterpå. Hadde du spurt meg nå, hadde jeg ikke hatt peiling. Dette er fordi jeg har null interesse av å memorisere dem, og ser på det som et tegn på tillitt at jeg får vite kodene, og derfor gjengjelder jeg tillitten ved å glemme dem.

Hvis min samboer hadde brukt mitt kort og på en eller annen måte ble stjålet og misbrukt, så hadde jeg vel aldri fortalt banken at jeg gav henne kortet? Dette hadde jeg ikke hatt noen problemer med å juge om. Verden er heldigvis ikke så svart hvit for de fleste.

At vedkommende "tester" kjæresten sin synes jeg derimot ikke noe om.

[Vera Vinge]

Rimlig gæern ja..

Ja, jeg ser at det var litt tatt ut av sin sammenheng (jeg henviste til noe som var skrevet av en annen bruker tidligere, om at man umulig kunne gå på rød mann om man ikke deler pinkoder).

Både jeg og min samboer er gode med økonomi, og er aldri blakke. Men jeg har sikkert lånt henne mitt bankkort opptil flere ganger alikevell. Sist gang var vi ute på byen, hun ble sulten, jeg var ikke. Siden jeg allerede skyldte henne penger, så spanderte jeg kvelden og hun tok ikke med kortet sitt. Så istedenfor å bli med og betale for maten hennes tvers over gata, gav jeg henne kortet og sendte koden på sms. Hun kjøper seg kebabrull eller hva det var, kommer tilbake etter femten minutter, gir meg kortet og jeg mener seriøst at dersom jeg en gang hadde tenkt tanken om at hun på en eller annen måte hadde funnet på å tappe kortet, så hadde jeg vært riv ruskende gal.

Jeg ser virkelig ikke problemet her.

Minner også meg om Seinfeld-episoden der George nekter å gi bort pin koden sin for å redde livet til noen som er fanget inne i et minibank-avluke med røykutvikling, eller hva det var for noe. Godt eksempel på at folks "prinsipper" i blandt er totalt urasjonelle og uintelligente.

Hvis man skulle fulgt alle "regler" som følger med ting man får fra det offentlige, så tror jeg livet skulle ha blitt rimlig "rytterskt". Det finnes jo ikke den minste ting man ikke skal dele med andre, eller holde ytterst hemmelig i fra andre. Dersom man tar alle slike ting bokstavlig og ikke kan skille mellom hva som virkelig er farlig og sensitivt, og gjøre unntak basert på rasjonelle overbevisninger, så er man per definisjon en idiot.

Det handler jo ikke nødvendigvis om å ikke stole på. Men om at det fins visse regler man ikke ønsker å bryte. Når det er sagt, så er jeg ikke helt fanatisk på dette selv. Men jeg mener at så lenge man planlegger sitt økonomiske liv sånn noenlunde så bør det kun være et fåtall av tilfeller hvor man trenger å låne hverandres kort, om noen i det hele tatt. Hver og en får gjøre som de lyster. Men man er faktisk verken kjedelig eller usympatisk fordi man har som hovedprinsipp at man ikke vil dele egne koder eller vite andres (selv om man vet at man aldri vil misbruke andres koder, men det er jo ikke bare det dette handler om). Jeg syns i det hele tatt det er meget merkelig å begynne å dele ut personkarakteristikker basert på noe sånt.

[Gjest Gjest_gutt_*]

Kjedelig blir kanskje et utilstrekkende ord.

Men når man skal ha prinsipper bare for i å prinsippet ha prinsipper, så blir det meningsløst. <--ordspill. Poenget er at hvis ikke prinsippet tjener noen sak som gjør pinsippet meningsfullt og gjeldende i ALLE situasjoner, så er det per derfinisjon ikke lenger noe prinsipp. Hvis man rent hypotetisk skulle havne i en situasjon der man ble NØDT til å gi det bort, men nekte fordi man har et prinsipp, så blir det jo totalt ulogisk, urasjonelt og uintelligent. Dersom man i den situasjonen alikevell gav bort pinkoden så brøyt man jo prinsippet, og prinsippet var per definisjon ikke et prinsipp alikevell.

Derfor skal man være ekstremt forsiktig med å ha prinsipper, fordi det fører ofte bare til to ting, 1) man blir nødt til å bryte de, 2) man blir sett på som urasjonell fordi prinsippet ofte ikke er rasjonelt nok til å være et prinsipp.

[Kamikatze]

Det er lov å bryte prinsipper i nødverge.

Konstruerte "virker jeg feit i denne kjolen problemstillinger" er IKKE nødverge.

[Ritz]

Disse prinsippene er jeg ikke så begeistret for, samtidig som det jo et helt unødvendig å gi bort koden til en som ikke fysisk har behov for den fordi vedkommende også er ute på tur med kortet ditt, du får spørre henne hva hun skulle med den informasjonen.

[rangi]

Jeg hadde syns det var veldig pussig hvis min mann hadde spurt om koden på bankkortet mitt ut av det blå, bare for å teste meg. Han har fått den ved et par anledninger hvis han skulle betale et eller annet med mitt kort, men siden han knapt husker hvilken dag det er, så er jeg ikke så redd for det.... Jeg har sikkert også fått hans, men jeg husker ikke et eneste tall i den...

Med andre ord, for meg er det greit å gi fra seg koden når det er behov for det. Men, hvis kjæresten spør for å teste om jeg stoler på han, så hadde jeg nok syns det var rimelig sært... Hva er vitsen med det, egentlig. Måles tilliten i et forhold i antall pinkoder man deler med hverandre?

[venus_]

Dere som bruker hverandres kort, hva gjør dere om det er reserveløsning og det trengs underskrift? Om man skriver under med eget navn har man "avslørt" at man har gitt bort koden sin, og om man skriver under med den andres navn har man forfalsket en underskrift.

[Gjest Gjest]

Det var ganske frekt av dama å bli sur for det. Hun har ingenting med hva din pinkode er!