Lille katts potespor

[lille katt]

Ojda, dette hørtes fælt ut!! Godt å høre at du har fått medisin som fungerer!

Takk. Er ved litt bedre mot nå. Er veldig lettet over at Stemetil har funket så bra. Var redd det skulle ha heavy bivirkninger (at jeg skulle bli skikkelig trøtt), men det merket jeg bare av den første. Den andre merket jeg ingenting av, bare at kvalmen forsvant .

[Pupsilure]

Når er permisjonen din slutt? Du kan vel ikke begynne å jobbe hvis du ikke er bedre? Så bra at du har funnet noe som hjelper!!

[lille katt]

Når er permisjonen din slutt? Du kan vel ikke begynne å jobbe hvis du ikke er bedre? Så bra at du har funnet noe som hjelper!!

Jeg skal ha permisjon til begynnelsen av mars, så jeg håper det ordner seg til da. Tror nok det går bra å jobbe med krystallsyke, for det verste er jo å drive å bøye seg ned hele tiden.

Forhåpentligvis skal den vanlige behandlingen for krystallsyke hjelpe etterhvert, men nå har jeg ihvertfall medisinene i bakhånd hvis ting blir verre igjen.

Det verste er at jeg skal til London om tre uker... hvis ikke dette bedrer seg kraftig, så ryker turen . Hvis jeg ikke kan gå en halvtime på Ikea uten å bli skikkelig dårlig, så kan jeg ihvertfall ikke dra på storbyferie.

[Saeria]

Så bra Stemetilen virker!

[lille katt]

Når man er midt på side 2 på "mine innlegg", da er det vel på tide å oppdatere .

Det blir fort mye gnål om meg selv og mitt, da. Har hatt to runder med behandling nå, og er på noen måter litt bedre, mens på andre måter føler jeg meg litt verre. Jeg hadde krystaller på begge sider (visstnok noe uvanlig), og etter å ha behandlet på andre siden ble det ihvertfall bedre, det som hadde blitt verre . Men også rent objektivt har jeg blitt bedre på den siden som de oppdaget først, ut fra undersøkelsene. Rent subjektivt er det litt varierende. Jeg merker klart bedring når jeg bøyer hodet fremover, og nå har jeg vært en gang på kjøpesenter og en gang på IKEA uten kvalme og med ganske lite svimmelhet. Men jeg må sove med hodet samme vei hele natten, og er derfor ganske stiv og ør når jeg står opp, og det varer liksom halve dagen. Forhåpentligvis er det forbigående, for når jeg er ferdigbehandlet regner jeg med at jeg kan sove vanlig igjen.

Men går rundt med et ekkelt trykk i hodet også . Blir skikkelig hypokonder av det, men det kan jo også ha med været å gjøre. Får prøve å ikke tenke så mye på det...

Har ikke helt håp om å dra til London, men har forsonet meg med at vi kan dra til våren i stedet hvis det skjærer seg. Får nok refundert billettene via reiseforsikringen, så vi taper nok ikke noe uansett.

Ellers har det vært litt sykdom i heimen - det går mye hoste rundt omkring nå. A har vært hjemme et par dager med feber og hoste, men ble heldigvis fort bedre. Dessverre har lillebror også blitt hostete, og han kiket skikkelig i natt, stakkars. Det hjalp å heve hodeenden i sengen litt. Ordentlig bjeffehoste! Det er så fælt å høre på!

Dagsovingen har blitt bittelitt bedre. Han har blitt flinkere til å finne søvnen i vognen uten rugging, og nå kan han godt sove en time om gangen, og han har faktisk slått til med noen totimersøkter også i det siste. Det er fortsatt ganske uforutsigbart, men nå har jeg begynt å dra ut på ærend mellom lurene hans, i stedet for å prøve å få ham til å sove i vognen når vi er ute på vift. Det er nemlig helt håpløst på kjøpesenter eller butikker.

Han har begynt å krype/åle seg rundt på gulvet, så nå må vi lete frem trappegrinden. Kan ikke fordra trappegrind, så jeg merker at jeg utsetter det så lenge jeg kan . Men snart MÅ vi bare. Ellers er han bare blid og god, bortsett fra når han vil bæres. Han sier tydelig fra hva han vil . Og storesøstrene leker masse med ham og gir ham masse oppmerksomhet. Herlig .

[*Frida*]

Håpar krystallsjuka lettar snart. Sambo hadde det samme for et år eller to si. Kan ikkje huske at det varte så lenge? To veker kanskje? Men han fekk behandling. Og det kom ganske akutt!

Håpar det blir tur på deg!

[Saeria]

[lille katt]

Håpar krystallsjuka lettar snart. Sambo hadde det samme for et år eller to si. Kan ikkje huske at det varte så lenge? To veker kanskje? Men han fekk behandling. Og det kom ganske akutt!

Håpar det blir tur på deg!

Det vanligste er jo sånn som samboeren din hadde - at det kommer akutt, og varer en stund. Og relativt greit å behandle.

Det vanligste er å ha krystaller i bakre buegang. Da blir man gjerne akutt svimmel når man f.eks. snur seg i sengen. Jeg har også hatt det - men så har de flyttet seg til den horisontale buegangen. Derav det noe småkroniske forløpet . Men det skal bli bedre med behandling, håper bare det skjer snart! I går var en bra dag, men i dag er jeg svimmel igjen. Har nok litt å si hva tyngdekraften får gjort i nattens løp, og jeg kan jo ikke kontrollere helt at jeg ikke snur meg over på feil side.

Tror ikke det blir tur, det kjennes ihvertfall ikke realistisk ut i dag.

[lille katt]

[Honesty]

Det høres utrolig slitsomt ut.

Her har den kommende storesøsteren brukt vold mot trappegrinda, slik at vi måtte demontere den. Hun forsøkte å bende den utover når den egentlig går innover, og resultatet ble to bøyde skruer. Det er mye styrke i en toåring.

[lille katt]

Det høres utrolig slitsomt ut.

Her har den kommende storesøsteren brukt vold mot trappegrinda, slik at vi måtte demontere den. Hun forsøkte å bende den utover når den egentlig går innover, og resultatet ble to bøyde skruer. Det er mye styrke i en toåring.

Takk . Ja, det tærer på energi og humør. Har lite glede av shopping eller ærender siden det gynger så fælt, og blir jo sprø av å bare sulle rundt hjemme også. Samtidig ser jeg at permisjonstiden renner ut i et vanvittig tempo, uten at jeg føler at jeg får kost meg eller gjort hyggelige ting for min egen del. Og det trenger jeg - virkelig! Mammafokuset har vært ganske altoppslukende i noen år nå. Derfor er det jo ekstra trist at en etterlengtet "husmorferie" ser ut til å ryke .

[lille katt]

Det er mye styrke i en toåring.

Enormt! Ref. den tråden om de som ikke skjønte hvorfor man ikke klarte å holde barna fast på stellebordet. De som ikke skjønner det, kan enten ikke ha barn, eller så har de noen bedagelige slappfisker .

Krystallsykebehandling er forøvrig fascinerende greier. Etter behandling nr. 2 var jeg fin i formen annenhver dag - etter de nettene hvor det var min tur til å passe lillebror (ergo netter hvor jeg beveger meg mer), mens de morgenene jeg hadde sovet rolig hele natten, våknet jeg opp svimmel. Men torsdag våknet jeg med en forjævlig kvalme og var helt slått ut på sofaen hele dagen. Mannen måtte komme hjem for å ta seg av lillebror. Kom gråtende til behandling fredag med samme kvalmen, og etter et par minutter med banking og manøvrering forsvant kvalmen! Da kjente jeg hvor sulten jeg var, etter å ha gått ganske lenge uten matlyst. Kom hjem med godt mot, og dro ut på trilletur, men da ble jeg dessverre kvalm igjen. Så har kvalmen kommet og gått litt, men er bedre nå.

Så jeg lærer stadig noe nytt om krystallsyke. Det ene er at krystaller som sitter fast, kan gi en voldsom kvalme, og at kvalmen kan lette hvis man klarer å løsne krystallene. Det kan man gjør selv ved å banke på beinet bak øret! Rene magien. Det andre er at ett av symptomene er kraftig energitap. Det var nytt for meg, men betryggende å høre. Jeg har vært litt redd for min egen kraftløshet til tider, så det er godt å vite at det faktisk bare er ett av symptomene på krystallsyke.

Ble tipset om yrsel.com, som også er nyttig lesning. Blir nesten litt fascinert av hele krystallsyken når jeg leser om det. Men fy f... for noe skit å pådra seg.

I dag er jeg forøvrig ganske symptomfri, men sliter litt med resterende kvalme (noe som dessverre er typisk for min mage, og ikke nødvendigvis knyttet til krystallsyke) og er litt slapp (som jeg nå prøver å tilskrive krystallsyke). Håper det vedvarer!

Mye klagepjatt her . Men jeg tror jeg trenger å få det ut litt også. Mannen begynner å bli litt mettet av krystallsnakk .

[Saeria]

Fortsatt god bedring. Kjedelig at den skal sitte så lenge i, den krystallsyken.

[lille katt]

Fortsatt god bedring. Kjedelig at den skal sitte så lenge i, den krystallsyken. :klem

Ja, jeg har visst vært litt uheldig. Er jo mange som blir bra etter bare en behandling. Men jeg har håp om bedring, synes ihvertfall behandlingen hjelper, selv om det av og til føles som ett skritt frem og to tilbake...

Ik, du er jo snart halvveis, Saeria!! Er formen bedre?

Endret 12. november 2011 av lille katt

[Saeria]

Snart halvveis, ja,og er fortsatt sykmeldt. I tillegg har jeg fått henvisning til fysio pga. bekkenet. Jaja...det gir seg hvertfall når ungen er ute.

[lille katt]

Her humper det og går. Eller - det er vel bedre å si at det gynger . Behandlingen tar på. Hjernen har brukt et halvår på å kompensere for de malplasserte krystallene, og når behandlingen begynner å flytte på og riste på disse, går hjernen bananas. Jeg blir trøtt og utmattet etter behandlingene, for ikke å snakke om kvalmen. Jeg har vært kraftig kvalm over flere dager, noe som har gitt meg magekatarr. Men en tur til legen og resept på Nexium har hjulpet godt. Så dette er ikke moro. Selv om det av og til føles som om jeg tar ett skritt frem og to tilbake, så er nok tilfellet likevel at jeg tar to skritt frem og halvannet tilbake. Alt i alt er det nok bedring i sikte.

Londonturen ble ikke noe av . Hadde ikke maktet det, slik stoda har vært de siste dagene. Men det er greit - vil heller dra til våren når jeg er kvitt disse krystallene (bank i bordet!!!).

[Saeria]

[lille katt]

tilbake.

Jeg er litt eksistensiell for tiden, kjenner jeg. Lurer litt på hvordan man skal finne glede og tilfredshet i hverdagen. Jeg trenger ikke gå rundt og være lykkelig hele tiden, men jeg merker at fokuset sitter veldig mellom ørene (bokstavelig talt) i stedet for utenfor meg selv. Går veldig mye rundt og kjenner på plager og symptomer, og fokuserer altfor mye på hvor lite overskudd jeg har til barna. Men folk klarer da å ha gode og meningsfulle dager, selv med mye verre sykdommer og plager enn noen skarve krystaller på avveie?

Lurer så fælt på hvordan jeg skal klare å snu alle disse negative tankene! Jeg må virkelig jobbe med meg selv, altså!

[*Joyce*]

Sånn i det store bildet - du har ikke vært syk lenge! Jeg kjenner et par med kroniske sykdommer som gir konstante plager, og det har tatt dem begge år å "come to terms with it", ikke uker/måneder. Og i tillegg - du har tre små barn, en hverdag som skal gå opp, og ikke tid eller mulighet til å bare legge deg ned og være syk. Ikke glem det.

Ikke for å si at du ikke skal jobbe med det, altså. Men jeg synes kanskje du er litt vel streng med deg selv.

[lille katt]

Sånn i det store bildet - du har ikke vært syk lenge! Jeg kjenner et par med kroniske sykdommer som gir konstante plager, og det har tatt dem begge år å "come to terms with it", ikke uker/måneder. Og i tillegg - du har tre små barn, en hverdag som skal gå opp, og ikke tid eller mulighet til å bare legge deg ned og være syk. Ikke glem det.

Ikke for å si at du ikke skal jobbe med det, altså. Men jeg synes kanskje du er litt vel streng med deg selv.

Jeg måtte faktisk gråte en skvett da jeg leste dette, *Joyce*. Gode ord fra deg . Men det er jammen ikke lett å være tålmodig. Som du sier, så krever hverdagen sitt, og det går jo ikke an å være syk oppi dette. Jeg har vært ganske sliten av disse behandlingene, og det er jammen ikke mye krefter igjen til å skulle tenke positivt også .

Jeg er ikke av den depressive typen, men tårene sitter løst om dagen. Men i dag har jeg prøvd å tenke at det tross alt er en OK dag. Jeg kan jo gå, er ikke så veldig kvalm (*går og tar en Afipran med en gang, så hjelper det kanskje enda litt mer på*), har sovet litt på sofaen i lillebrors første lur, og vi har vært på søppelfyllinga med en sykkel og handlet litt på butikken. Og nå skal jeg ta en kopp te og en klissete Aunt Mabel-muffins mens småen sover igjen.

Han har nemlig begynt å sove på dagen! Hurra for det!

Nå ser det ut til *bank i bordet* at han endelig har tenkt å etablere seg på to lange lurer om dagen, i stedet for ørten korte. I går sov han 2x2 timer! Og første luren i dag var også på to timer. Så får vi se hvordan det blir fremover. Er jo ikke sikkert at lurene blir så lange, men så lenge vi klarer å holde oss innenfor to lurer, så er det bra.