Gå til innhold

Lille katts potespor


lille katt

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

*krysser for god dagsoving fremover*

Den er bedre, men langt fra forutsigbar. Men han sover helt klart lengre økter enn før.

Formen min er dessverre ikke bedre. Behandlingene fører ikke frem, men var hos ny vurdering hos ØNH-lege i dag. Hun lurer på om jeg kan ha en variant av krystallsyke som er sjeldnere, og som de kan mindre om, og dermed ikke er så flinke til å oppdage. Det kan forklare symptomene mine og hvorfor jeg blir verre, og ikke bedre, av behandlingen. Om ikke annet så er det godt å være hos en instans som gjør det ytterste for at jeg skal bli bedre, selv om dette tar på.

Nå har vi hatt fem uker med unntakstilstand her, og det sliter på oss alle. Vi vet aldri hvordan neste dag blir. Klarer jeg å stå opp med lillebror? Klarer jeg å følge jentene i barnehagen? Klarer jeg å være hjemme alene? Må mannen være hjemme, eller evt. følge jentene? Det går veldig ut over ham, fordi jobben hans ikke akkurat tilrettelegger godt for ansatte med syke koner...

Hvis dagen i morgen er like ille som i dag, så går jeg til legen og ber på mine knær om at han kan få overta de siste ukene av permisjonen, mens jeg blir sykemeldt. Hva som skjer når jeg skal ha ulønnet perm, aner jeg ikke. Hva slags rettigheter har man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sykmeldt i ulønnet perm, perioden, vil du nok få sykepenger. Du har jo alt opparbeidet deg rett, så er det vel bare omsorgspenger som er igjen? De x antall dager man får på grunnlag av barn eller barnepassers sykdom.

Tror jeg ville ringt nav på 55 55 33 33, jeg og valgt tastevalg for foreldrepenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Er du sykmeldt i ulønnet perm, perioden, vil du nok få sykepenger. Du har jo alt opparbeidet deg rett, så er det vel bare omsorgspenger som er igjen? De x antall dager man får på grunnlag av barn eller barnepassers sykdom.

Tror jeg ville ringt nav på 55 55 33 33, jeg og valgt tastevalg for foreldrepenger.

Vi har fått ordnings på det, og nå er mannen hjemme. Han har noe ferie også før jul, så det kan se ut som han blir hjemme frem til jul. Det hjelper noe utrolig, og det har senket stressnivået til begge.

Jeg har fortsatt behandlinger, og selv om jeg ikke er helbredet, kan det se ut som om det stabiliserer seg i riktig retning, ihvertfall. Etter mandagens behandling var jeg symptomfri i to dager før svimmelheten kom tilbake. Og så får vi bare håpe at dagens behandling har samme effekt. Jeg blir heller ikke så utmattet av behandlingene lengre, og føler meg vel generelt litt mer opplagt.

Jeg jobber likevel en del med meg selv om dagen. Jeg er fortsatt svært utålmodig, og det skal lite til før jeg fortviler over tingenes tilstand. Er stadig redd for fremtiden - skal det aldri bli bedre? Men jeg må øve meg på å være tålmodig. Tenke at det blir bedre, men at det tar tid. At jeg ikke skal håpe for mye på at kanskje neste behandling er den som gjør alt bedre, men at det er summen av alle behandlingene over tid som gjør meg frisk igjen.

Jeg skal også øve meg på å tenke at vi tross alt ikke har noen alvorlige sykdommer. Jeg kan ikke tillate meg å føle at livet er vanskelig - for hva hvis livet faktisk blir skikkelig vanskelig? De utfordringene vi har i dag, er jo tross alt noe vi klarer å håndtere. Jeg kan tenke meg langt verre ting...

Ellers er jeg så heldig at jeg skal på gastroskopi... Legen min er ikke videre begeistret for at jeg støtt har magekatarrsymptomer som følge av kvalmen (som kommer av krystallsyken). Jeg har tidligere sagt at jeg heller vil dø av en alvorlig sykdom enn å svelge den hageslangen der... men nå er jeg villig til å prøve. Hvis det viser seg at jeg har bakterier i magen, så vil jeg definitivt ha dem bort. Og hvis jeg ikke har det, så er det bra å få det avkreftet. Men gud bedre som jeg gruer meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre at du ikke er bedre, selv om det er sant som du sier, det finnes verre sykdommer. Men kjempefint at mannen din kan være hjemme nå da :nigo:

Jeg syns også gastroskopi høres grusomt ut, men du får beroligende tabletter hvis du vil, og da kan du bli riktig så sløv. Kjenner flere som har blitt helt bortevekk av valiumen, og ikke fått med seg det som skjedde :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også gastroskopi høres grusomt ut, men du får beroligende tabletter hvis du vil, og da kan du bli riktig så sløv. Kjenner flere som har blitt helt bortevekk av valiumen, og ikke fått med seg det som skjedde :klem:

Jeg kommer til å ta imot alt de kan tilby :). Har tenkt å bli så bedøvd som mulig - hadde det gått an, hadde jeg insistert på narkose. Men det skal nok litt til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da har jeg altså klart å gjennomføre en gastroskopi. Gjorde det privat. Dyrt, men jeg fikk time nærmest på dagen. Sykehuset har knapt mottatt henvisningen og vurderer å vurdere den de neste tretti dagene, liksom.

Det gikk veldig bra. Jeg gråt og var nervøs på forhånd, men fikk beroligende intravenøst like før selve inngrepet. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker så mye fra selve gastroskopien. Jeg var våken, men på ingen måte bevisst :ler:. Jeg prøvde å beskrive det i en SMS etterpå, men fant ingen dekkende ord. Det ble bare gjort, liksom. Så alt i alt gikk det overraskende bra.

Alt så bra ut, så da er det vel mye som tyder på at jeg har en klassisk "funksjonell dyspepsi", som strengt tatt bare betyr at magen er skikkelig stresset. Det som irriterer meg når jeg leser om dyspepsi på f.eks. NHI's nettsider, er at de gnåler så mye om at så lenge pasienten blir trygget på at det ikke er noe farlig, og endrer livsstilen sin, så blir alt så meget bedre. Men jeg er for det første ikke redd for plagene, og for det andre er det lite vi kan gjøre med vår livssituasjon akkurat nå... Problemet mitt er jo at jeg blir så dårlig av symptomene og blir nærmest sengeliggende halve dagen. Da hjelper det jo ikke å bare trøste og berolige meg, liksom. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at gastroskopien gikk bra, men kjedelig at de ikke fant noe konkret - det høres fryktelig slitsomt ut å ha det sånn, og da særlig når det kommer i tillegg til krystallsyken... Og som du skriver selv, what can you do? Jeg har ikke akkurat inntrykk av at det er noe galt med livsstilen deres, så utover det faktum at dere har tre små barn, liksom... Måtte google litt, og det er jo som du sier - gjennomgående "råd" er at det er lite å gjøre. Det eneste jeg finner på engelskspråklige sider er at enkelte kan merke endring ved å kutte ut enkelte matvarer, som kaffe, tomater, sjokolade, peppermynte...

Usj. Skulle ønske jeg kunne trylle det vekk for deg. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at gastroskopien gikk bra, men kjedelig at de ikke fant noe konkret - det høres fryktelig slitsomt ut å ha det sånn, og da særlig når det kommer i tillegg til krystallsyken... Og som du skriver selv, what can you do? Jeg har ikke akkurat inntrykk av at det er noe galt med livsstilen deres, så utover det faktum at dere har tre små barn, liksom... Måtte google litt, og det er jo som du sier - gjennomgående "råd" er at det er lite å gjøre. Det eneste jeg finner på engelskspråklige sider er at enkelte kan merke endring ved å kutte ut enkelte matvarer, som kaffe, tomater, sjokolade, peppermynte...

Usj. Skulle ønske jeg kunne trylle det vekk for deg. :klemmer:

Takk :klem:. Jeg kan jo bare håpe at kvalmen (som antakeligvis har sin opprinnelse i krystallsyken) forsvinner etterhvert som jeg blir bedre av krystallsyken. Det positive er at jeg hadde ny behandling i går, og da var det faktisk bedring å spore. Så nå er det bare å krysse fingrene for at det fortsetter slik! :tommelsmil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det, Saeria! :klem:

Har ihvertfall hatt ny behandling i dag, og der håper og tror jeg at vi løste kvalmemysteriet. Jeg har nok gått en stund med krystaller i en av de andre buegangene enn den vi har behandlet de siste ukene, og det er nok de som gir den kraftige kvalmen. Etter dagens behandling har jeg vært i veldig god form, og ingen kvalme. Forhåpentligvis klarer jeg å gjøre samme behandlingsmanøver hjemme, hvis kvalmen skulle komme tilbake i morgen.

Ellers går no dagan her. Jeg får ikke gjort noen verdens ting, men har vent meg litt til å leve i stillstand. Julen kommer uansett, og jeg regner med å få gjort unna de siste par-tre gavene før neste lørdag.

Lillebror er straks ni måneder, og de siste ukene har han lært seg å reise seg opp og stå. Han gjør ikke annet, reiser seg opp ved den minste anledning, om det så er en liten leke på gulvet han kan støtte seg til :fnise:. Han krabber forøvrig ikke helt enda, selv om han kan stå og sette seg på knærne (og en sjelden gang på rumpa), og stå i krabbestilling. Det er rart hvordan de lærer seg tilsynelatende mer kompliserte ting enn krabbing, før selve krabbingen!

Jentene nærmer seg 3 og 5, om en drøy måned. A har blitt så flink til å snakke, og det gjør underverker for humøret hennes. Hun er jo inne i en veldig gjøre-alt-selv-fase, så hun blir fort rasende og skriker NEI! hvis hun tror at jeg skal ta ting for henne eller gjøre noe for henne, men det går fort over når vi får oppklart misforståelsen. Hun er ordentlig flink til å huske sangtekster og kan nesten telle til tretti, flinke lillejenta! D er også helt rå på sangtekster og lirer av seg den ene julesangen etter den andre, med full kontroll på teksten. De hører tydeligvis mye på musikk i barnehagen, for repertoaret hennes er stort sett ukjent for oss :).

Nå håper jeg bare at disse krystallene kan takke for seg snart, slik at vi kan få en grei jul. Jeg merker godt at jentene blir rare i humøret på dager hvor jeg er ekstra sliten (og dermed grinete). Vi har en mye hyggeligere stemning i familien når vi voksne klarer å holde humøret og motet oppe. Jeg håper kvalmen holder seg unna i juleferien, for da skal vi være hjemme alle sammen i nesten to uker... Da blir det lite mulighet for å hvile seg på dagen, så da MÅ formen være bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*krysser fingrene for en fin julefeiring og bedret helse* :klem:

Kjenner jo til dette med kvalmen da, som har hyperemesis for 17 uken på rad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

*krysser fingrene for en fin julefeiring og bedret helse* :klem:

Kjenner jo til dette med kvalmen da, som har hyperemesis for 17 uken på rad!

Å herregud, du har min dypeste medfølelse! Da vet du sånn ca. hvordan det er, ja. Jeg har ikke hatt maken til kvalme i noen av mine svangerskap. Heldigvis varer det bare halve dagen hos meg, da. Håper det blir bedre for deg snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Jeg har i det minste dop til å ta bort det verste, og man blir vant til å gå i en afipranrus. :gjeiper:

Skulle ønske Afipran hjalp her. Men nå ser det ut til at vi har fått bort kvalmen. Nå er jeg bare svimmel... :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Svimmel er jo ikke akkurat deilig det heller da. :( Her har jeg vært uvel hele dagen. Afipranen tar nemlig ikke den kvalmen som kommer fordi magesekken er skvist opp under ribbeina (kjennes det som) og trykket fra magen som øker og gir meg en konstant klump i halsen. Pluss sure oppstøt.

Så her har vi kastet opp i dag, ja. Enten er man kvalm fordi man ikke har spist, så fordi man har spist, og generelt fordi man er gravid. :gjeiper:

Tviler på at jordmor blir fornøyd på torsdag, når jeg sier at jeg kaster opp nesten hver eneste dag. *syteklage*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svimmel er jo ikke akkurat deilig det heller da. :( Her har jeg vært uvel hele dagen. Afipranen tar nemlig ikke den kvalmen som kommer fordi magesekken er skvist opp under ribbeina (kjennes det som) og trykket fra magen som øker og gir meg en konstant klump i halsen. Pluss sure oppstøt.

Så her har vi kastet opp i dag, ja. Enten er man kvalm fordi man ikke har spist, så fordi man har spist, og generelt fordi man er gravid. :gjeiper:

Tviler på at jordmor blir fornøyd på torsdag, når jeg sier at jeg kaster opp nesten hver eneste dag. *syteklage*

Du må gjerne syteklage her! Hyperemesis er siste sort (nest etter omgangssyke hos barna), og svangerskap generelt er høyst oppskrytt :fnise:.

Det er ikke moro å være svimmel, men det er MYE verre med den invalidiserende kvalmen som gjør at jeg knapt kan stå på beina. Klarer å fungere sånn noenlunde når jeg "bare" er svimmel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hyperemesis er siste sort her. Har tilgode å ha en ordentlig runde med omgangssyke i familien *kryss i taket, bank i bordet*.

Jeg krysser og banker sammen med deg! Vi har forsåvidt vært ganske forskånet, heldigvis (bank i bordet her også). Det er lettere når de blir så store at de klarer å si fra bittelitt før de må spy. Det verste er når de spyr ut hele senga og får spy over hele seg og i håret, og må spyles i badekaret midt på natta...

Akkurat nå hadde det vært mest krise om en av oss voksne fikk omgangssyke - vi trenger alle voksenressursene vi kan få...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...