Jeg hater barn...

[sistesjanse68]

Jeg har iallefall tenkt å kjøpe hørselsvern med radio

Dersom det blir masse bæring og hyling skal jeg i det minste ha kvalitetslyd på øret. Og så kan samboeren låne det når han skal sove på natta.

Ellers godt å høre at du er ved godt mot!

Jeg begynner å nærme meg termin nå, og begynner å bli mentalt forberedt på å fa barn (så mye som det går an for en som ikke aner hva som venter). Mine våpen for barsel- og småbarnstida er:

1. Et sterkt ønske om å gi barnet best mulig oppvekstvilkår.

2. Sunn fornuft og evnen til å sette meg inn i nye saker.

Hvis morsinstinktet kicker inn ser jeg på det som en stor bonus, men uansett skal jeg klare å ta meg av barnet til det er så stort at jeg synes at det er interessant (i tilfelle jeg ikke synes at babyen er interessant (har tatt høyde for alle eventualiteter ))

Lite PS: Når barna er nyfødte vektla jeg at de ikke skulle lære seg å skrike på følgende møte: Var alltid tilgjengelig med pupp og kos, gjerne før behovet meldte seg, slik at de på en måte ble vant til at alt de trengte var innen rekkevidde. Da tror jeg de venner seg til å ikke skrike for å få oppmerksomhet og få dekket behovet sitt. Så etter 3-4 mnd kan man begynne med "oppdragelsen". Lykke til:)

Hørselvern tror jeg forresten er veldig smart hvis man får kolikk barn. For da klarer du å trøste og være god mor uten å gå fra vettet av skrikingen:)

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)

[Gjest Gjest]

Går vel greit å bli helgemamma. Du skriver at pappaen til ungen gleder seg, så han kan vel tillegges hovedomsorgen. Slik du fremstiller situasjonen kan det jo hende det også er det beste for ungen.

Dere kan greit ha et forhold uten at dere bor sammen.

Jah! Vi skal ha barn så vi flytter fra hverandre Høres fryktelig naturlig ut!

Men visste ts at hun var gravid før grensen da? Jeg er en så distré person at jeg sikkert kunne gjort det. En jeg kjenner gikk jo 10 uker uten å vite noe så jeg tenker det er mulig

Ts.. Er du sikker på det ikke er litt babyangst som kikker inn her da? Mange kan irritere seg over venninner som ikke snakker om NOE annet enn barna sine. Grinete barn på handletur, buss, tog og skitur kan være irriterende for de som ikke klarer å stenge det ute og la det passere.

Prøv å ikke bekymre deg så mye. Kanskje du skal ta ting litt som det kommer?

Uansett, jeg er sikker på at du kommer til å like barnet ditt. Du sier jo at du vil. Det hadde vært værre hvis du sa at du ikke ville det.

Lykke til, og klem til deg

[Gjest Intet nytt under solen]

Hei!

Jeg har et alvorlig problem, eller, en bekymring kan jeg kanskje si. Sannheten er den at jeg hater barn. Jeg kan ikke fordra dem.

Barn irriterer meg bare veldig, rett og slett, og jeg synes de er totalt uinteressante. Jeg har ingenting til overs for dem i det hele tatt.

Javel,gjør ikke ALLE selviske norske kvinner det.Fortell heller noe nytt

[Gjest Ludovie]

Jeg ble også gravid etter et arbeidsuhell første gangen. Jeg hatet nok ikke barn, men hadde et litt likegyldig forhold til dem, da det ikke fantes barn rundt meg i overhode, verken venner eller familie hadde barn. Det var mest sånne som laget bråk på bussen.

Men med graviditeten ble instinktene sakte men sikkert vekket, og med fødselen slo de ut med full kraft. Det lille forsvarsløse vesenet var babyen min, og jeg har aldri følt en så voldsom følelsesrus noen gang. Nesten som en ekstrem forelskelse. Vet at det ikke er slik for alle, men for min del var det slik. Og er så uendelig glad for barnet mitt, og er bare takknemlig for at ting ble som de ble. Og jeg har verdens nydeligste gutt - som også hadde en runde med skriking på bussen som baby:)

Dette er som å lese om meg selv. Jeg har akkurat samme opplevelse.

Jeg er fremdeles ikke spesielt glad i barn, men ens eget barn (og hans/hennes venner) kommer automatisk i en helt annen kategori - det er fullstendig annerledes. Og jeg vet med meg selv at jeg har vært en god og dedikert mor.

Derfor synes jeg ikke at din situasjon nødvendigvis er så veldig bekymringsverdig. Og hvis det nå skulle bli sånn at din opplevelse blir helt annerledes enn min og suzies opplevelse, er det fint at det finnes en far som kan kompensere for det.

[Gjest Gjest]

Hallo, det er bare å levere babyen til faren og la ham ha hovedansvaret.

Du kan ha barnet av og til i helger og av og til i en ferie.

[jolie]

Tråden er ryddet.

-jolie (mod)

[Gjest Gjest]

Hallo, det er bare å levere babyen til faren og la ham ha hovedansvaret.

Du kan ha barnet av og til i helger og av og til i en ferie.

HALLO! De er samboere, man flytter da normalt ikke fra hverandre når man får barn! Men pappaen kan jo ta hovedansvaret likevel..

[Gjest Gjest_mamsen_*]

Det er ikke usympatisk, det er evolusjon og det er sannheten. Vi er jo programmert til å få vårt eget avkom fram i verden, ikke andres.

Dette er jeg ekstremt enig i. Som et eksempel har jeg meg selv. Og jeg hadde faktsk det motsatte problemet i forhold til det TS har.

Før jeg selv fikk barn, elsket jeg og forgudet jeg barn. Jeg satt barnevakt der jeg kunne- og var usedvanlig flnk med barn alle aldre. Gledet meg enormt til den dagen jeg selv kunne få barn.

Som alle forventet ble jeg derfor meget flink med eget barn. Men en ting endret seg... jeg begynte å mislike barn generelt. Jeg som tidligere har elsket barn, har null tålmodighet med andres barn. Også jeg hater skriking, hyling, snørr, mas, lek and U name it. Men snodig nok ikke når det gjelder eget barn.

Vil helst ha minst mulig med andres barn å gjøre. Og jeg som tidlgere elsket å være morsom og tantete foran andres barn, må nå besinne meg for å prøve å virke oppriktig interessert i et fremmed barn.

Tror derfor at du kan ha glede ved eget barn og til og med bli en flink mor. Man behøver ikke å være noen fæl mor, selv om man ikke har toleranse for andre menneskers barn. Dette sitatet som jeg sakset ut, vil jeg tro stemmer ganske godt

[amare]

tenk på at du også har vært et barn en gang og at de nødvendige for at verden skal fortsette. og at du skal bidra til at det blitt i hvertfall en person i fremtiden som er en bra og oppegående person.. også håper jeg at du forandrer mening når du blir kjent med babyen din;)

[Gjest arbeidsglad]

Jeg synes det er utroligt uheldigt av deg å bli gravid når du så klart ikke liker barn, hadde jeg vært deg ville jeg adoptert det vekk etter fødselen.

det er ikke mange jenter som tørr å innrømme at de missliker barn såpass, så jeg føler med deg siden jeg er blandt de sjeldne som heller ikke orker barn, noe som er ganske ironiskt siden jeg er tante til snart 15 unger.

men som oftest så snur alle de som missliker barn- synet sitt på denne saken med en gang de får et spedbarn i armene og synes at akkurat dems barn er de mest vakre i verden.

men men, er ikke stort jeg kan si for å hjelpe siden abortgrensa er utgått.. men er ganske stor sjangse for at du snur synes ditt når ungen ankommer. jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å ha et barn man missliker, for er ikke absolutt alle som egner seg som foreldre, er derfor barnevernet eksisterer..

[Gjest Gjest]

H

Jeg synes det er utroligt uheldigt av deg å bli gravid når du så klart ikke liker barn, hadde jeg vært deg ville jeg adoptert det vekk etter fødselen.

det er ikke mange jenter som tørr å innrømme at de missliker barn såpass, så jeg føler med deg siden jeg er blandt de sjeldne som heller ikke orker barn, noe som er ganske ironiskt siden jeg er tante til snart 15 unger.

men som oftest så snur alle de som missliker barn- synet sitt på denne saken med en gang de får et spedbarn i armene og synes at akkurat dems barn er de mest vakre i verden.

men men, er ikke stort jeg kan si for å hjelpe siden abortgrensa er utgått.. men er ganske stor sjangse for at du snur synes ditt når ungen ankommer. jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å ha et barn man missliker, for er ikke absolutt alle som egner seg som foreldre, er derfor barnevernet eksisterer..

HVORFOR i hule heite skriver så mange at det er bedre å adoptere det når FAR til barnet og glad og gleder seg til å bli pappa! Hvis det viser seg at TS ikke takler dette, så får hun og samboeren flytte fra hverandre så får far ta omsorgen for barnet! Hadde det her vært snakk om en mann som ikke var glad i unger og gruet seg så hadde det aldri vært et tema at barnet skulle blitt adoptert bort! Stakkars menn, likestillingen har ikke kommet noe vei i forhold til når det gjelder fars rettigheter til et barn!

[AnonymBruker]

Det er ikke et problem å hate unger?

Anonymkode: 753fa...94f

[Glød]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke et problem å hate unger?

Anonymkode: 753fa...94f

Det er et lite problem å åpne gamle tråder.