svigermor ringte og sa hva jeg hadde gjort feil

[Gjest Gjest]

Jeg er fullstendig enig med deg at din svigermor har gått langt over streken, og du får rett og slett fortelle henne at dette har hun ikke noe med.

Men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare la på? Hvis noen ringer deg når du er på jobb og det er en samtale som ikke passer da er det jo bare å si fra om det. Jeg bruker bare å si "Du, jeg er på jobb, så dette kan jeg ikke snakke om nå. Ha det!"

Og nå vet du jo hvordan hun snakker til deg om dette, hvis hun prøver å ta det opp igjen får du bare si at du ikke vil snakke om det. Du har jo ingen forklaringplikt ovenfor henne.

jeg var en blanding av tatt på sengen og veldig klar over at telefonen kom, så jeg ville liksom bare få vist henne at hun ikke kan styre meg eller vippe meg av pinnen.

snakket med mannen min i går, og jeg kunne se han vred seg i stolen når jeg fortalte hva moren hans hadde sagt. så han skal ut dit i dag og krype til korset, fortelle om sider i seg selv som jeg har måttet leve med i tre år men som han har holdt skjult for "perfekt fasade"-familien sin.

det er IKKE jeg som er den slemme her!

[Gjest en annen svigerdatter]

Men det er likevel den der biten om at blod er tykkere enn vann......... Min svigermor beklaget seg ofte til meg over sin sønn, han var så sur, lite hjelpsom, vanskelig å snakke til osv. Men når det kommer til stykket så er det likevel jeg som blir den store stygge ulven....

[Gjest Gjest]

Unnskyld at jeg må småle litt her jeg sitter. Det er bare helt utrolig hva svigermødre klarer å lire av seg i slike situasjoner. Kom nå til å tenke på min egen situasjon for snart 4 år siden da min mann plutselig flyttet - og da selvfølgelig hjem til mor!

Den dagen min mann flyttet hjem til sin mor kom som en overraskelse på meg. For vi hadde det bra, trodde jeg. Men han pakket en koffert og forsvant på timen når han bestemte seg.

Dagen derpå så ringte min svigermor meg og begynte samtalen med å si at hun var glad for å bli kvitt meg. Jaja, greit nok tenkte jeg. Men det fortsatte:

Min mann hadde måtte gjøre alt med ungene og i huset i alle år

Fakta: Min mann vasket kanskje opp en gang i uken, tok ungene til barnehagen hver dag fordi han begynte sent, glemte alltid matpakker eller noe annet de trengte, klarte ikke møte til rett tid, var aldri på foreldresamtaler/-møter, vasket aldri klær eller brettet, +++

Min mann jobbet ræva av seg for å forsørge oss

Fakta: Min mann brakte ikke inn penger til felleskassa, han jobbet deltid (30 %) og resten av tiden sov han eller surfet.

Min mann fikk aldri lov til å gå ut alene

Fakta: Min mann ville ikke. Jeg ba ham flere ganger ringe til kompiser for å finne på noe. Endte med at jeg en gang fikk kompisene hans hjem til oss og jeg dro vekk med ungene. Og han sovnet!

Ja stakkars disse mennene som ble narret til å gifte seg med oss trollkjærringer

[Gjest Gjest]

Jeg husker også at min eks ringte til mine foreldre for å be de "temme" meg litt. Fadern hadde visst sagt noe om at jeg alltid hadde vært egen og vanskelig....og alltid gått mine egne veier...hehe.

[Gjest Gjest]

hele opplevelsen gjorde meg egentlig ennå sikrere på å gå, for jeg orker ikke å oppdra fremtidige barn i en familie som har en så overstyrende og dominerende "hovedperson" i seg. I min familie er alles meninger tatt hensyn til, folk har lov å være den de er og ta de valgene man gjør. I svigerfamilien skal man omtrent ofre seg for felleskapet virker det som.. De holder kjeft om de rareste ting (i mine øyne rart, som kommer fra en åpen familie), alt fra sykdom til andre problemer som familiemedlemmer måtte ha.

Men blande seg under beltestedet, det er visst ok. Årh jeg fnyser av hele opplegget, kjenner det ulmer ennå..

[Gjest Gjest]

hele opplevelsen gjorde meg egentlig ennå sikrere på å gå, for jeg orker ikke å oppdra fremtidige barn i en familie som har en så overstyrende og dominerende "hovedperson" i seg. I min familie er alles meninger tatt hensyn til, folk har lov å være den de er og ta de valgene man gjør. I svigerfamilien skal man omtrent ofre seg for felleskapet virker det som.. De holder kjeft om de rareste ting (i mine øyne rart, som kommer fra en åpen familie), alt fra sykdom til andre problemer som familiemedlemmer måtte ha.

Men blande seg under beltestedet, det er visst ok. Årh jeg fnyser av hele opplegget, kjenner det ulmer ennå..

Enig med deg.

Og dette var vel også min erfaring. Man skulle ofre seg for fellesskapet og enkeltmennesket (og ihvertfall ikke meg - samboer/svigerdatter) betød ingenting. Og slike holdninger har også vist seg i ettertid, alltid jeg som må tilpasse meg de mht samværsavtaler m.m.

[Rosenrød]

Huff, dette hørtes kjipt ut! Lykke til med den teite svigermoren din.