svigermor ringte og sa hva jeg hadde gjort feil

[Gjest Gjest]

holder på å klikke her!! Mine svigerforeldre er sikkert nydelige mennesker, men de blander seg alltid opp i alt og skal ha meninger om ting de ikke har noe med. De er høyt aktede mennesker i kretsen sin, med autoritet og penger, og er vant med å "styre" folk med sine grunnleggende verdier osv..

nå er meg og mannen i en prosess hvor vi har printet ut separsjonspapirer og ting ser rimelig mørkt ut. Jeg er lei av kriser og problemer og kjenner at kjærligheten min ikke klarer å vente lengre på at ting skal ordne seg. Jeg har strukket strikken langt nok hva følelser angår, mens mannen min føler han har strukket strikken langt hva praktiske ting angår..

Så sitter jeg på kontoret og mobilen ringer, og det er min oversmigrendestemme-svigermor som lurer på hvordan det går. Praten ruller, og etterhvert lirer hun av seg fantastiske ting som "da burde du ikke ha giftet deg!" (jeg sa dette var en prosess jeg hadde brukt lang tid på), "du burde gjort mer for å gjøre det koselig hjemme!" (som svar på at jeg har jobbet beinhardt for å komme igjennom finanskrisen uten å miste huset vi bygget det siste året) og lignende strofer!!

Jeg kjenner jeg ulmer av sinne. Er det bare meg eller er dette et overtramp?! Hun vet ingenting om forholdets mange nivå og faser, hva jeg har holdt ut med og hva jeg har ofret, hva min kjærlighet har vært bygget på.

Årh jeg er fly forbanna.. Hvordan skal jeg takle dette videre? Jeg holdt meg helt rolig, og sa ifra at jeg følte hun tråkket meg på tærne, at hun måtte mene hva hun ville og jeg respekterte det men at det hadde ingen innvirkning på meg og mine valg og følelser..

Jeg er sint på mannen min også, og lurer på hvilket bilde han har malt av meg?

Har jeg lov å være sint, eller har svigermor rett til denne type meningsytring uten forvarsel og ut av det blå mens jeg sitter på jobb og er sjefen til en haug mennesker som trenger en happy sjef?

[Gjest Gjest]

Klart du har lov til å være sint! Jeg synes det er en uting når folk skal blande seg opp i så private ting. Tror ingen har mulighet til å dømme andres forhold på det planet det høres ut som hun prøver på... herlighet, "gjøre det mer koselig hjemme?", det er antagelig ikke det det står på. Du kan godt be henne la være å ta kontakt for å fortelle deg slike ting.

Samtidig er hun sikkert fortvila over at dere skal gå fra hverandre, og da ønsker man gjerne å finne grunnene til at det gikk galt, det vet i hvert fall jeg med meg selv. Og da er det ikke så lett å være rasjonell hele tiden, man TROR man skjønner årsakene til ting, men tar ofte feil. Så hvis du klarer synes jeg du skal prøve å være overbærende også og tenke at det egentlig er fordi hun er glad i dere at det blir sånn.

[Gjest dioxide]

Dette er grovt overtramp. Jeg ville fortalt dette kvinnemennesket at hun oppfører seg respektløst, barnslig og rett og slett ekkelt. Hadde du latt hvermannsen snakke slik til deg uten at du satte foten ned?

[Gjest Gjest]

jeg sa jo ifra om at jeg følte meg tråkket på, men det var ikke noe unnskyld ute og gikk..

pratet med mannen min på telefonen, han hadde snakket med henne og sagt jeg ble veldig lei meg. hun hadde ment at jeg bare hadde hørtes bestemt og streng ut i stemmen, nei jeg var ikke lei meg..

herregud er hun blåst i hodet?! Jeg sitter på et kontor og er lederen til en haug mennesker, jeg kan ikke sitte og skrike og grine mascara over hele ansiktet, klart jeg holder meg behersket! og hun tror hun har selvinnsikt og er flink med mennesker.. jeg kunne spy.

[LadyB]

Selvsagt skal du være sint i en sånn situasjon! Helt utrolig at du klarte å holde deg rolig i telefonen, jeg hadde nok spruta gnister eller begynt å grine

Utrolig respektløst av henne!

[Gjest Gjest]

Selvsagt skal du være sint i en sånn situasjon! Helt utrolig at du klarte å holde deg rolig i telefonen, jeg hadde nok spruta gnister eller begynt å grine

Utrolig respektløst av henne!

ja problemet vårt var visst at jeg ikke hadde kost meg nok sammen med mannen min, det var viktig å kose seg...

så sier jeg "ja men jeg har jo sagt mange ganger han kan komme innom jobben min og spise lunsj, men han har aldri gjort det! i ett år nå!" (jeg har gjort karriere det siste året og jobbet veldig mange timer i døgnet)

"ja men kjære deg han jobber jo, han er jo plutselig på andre siden av byen!"

så tenker jeg..herregud...!!!!!! min lunsj er klokken fire, når han egentlig er ferdig på jobb. kjerringen ville jo bare legge skyld over på meg!! ååh jeg kjenner sinnet kommer nå.. jeg er bare flink i krisesituasjoner.

[LadyB]

Hun har ingenting med dere å gjøre! Det er umulig at hun kan vite hva som gikk feil for dere, og det er uansett respektløst og barnslig av henne å drive å grave i det! Bare prøv så godt du kan å ikke la henne gå inn på deg!

[Gjest Gjest]

Jeg syntes du opptrådte utrolig sivilisert. Det skal ryggrad til for å holde hodet såpass klart som du gjorde i den situasjonen.

Du har full rett til å være sint, men jeg tror ikke det gavne deg å ta ut sinnet ditt på henne.

Jeg kan ikke komme med råd til deg, for jeg kjenner ikke forholdene. Men har du og mannen din en såpass god kontakt nå at du kan snakke med ham om dette? Tanken er at han da har såpass anstendighet at han ber sine foreldre holde seg unna. Også bør hun få klar beskjed om å ikke ringe deg på jobben.

Antageligvis så vil hun ikke miste deg som svigerdatter, og forsøker på sin forstokkede måte å få deg til å endre mening. God kommunikasjon (utover været og siste møbelinnkjøp) er ikke prisgitt alle, noen passer best til å snakke overfladisk og fremstå som samfunnets støttespillere fordi de er flinke til å fremheve seg selv.

[Gjest Gjest #8]

Unnskyld, jeg leste ikke det andre innlegget ditt før ejg svarte. Ser at svaret mitt blir litt rart i forhold til det.

[Gjest Gjest]

haha jeg må le.. hun har ringt min far også, og lagt igjen beskjed på svareren hans om at han skal ringe! han ringte etter jobb, men da sov hun pga jobb, og snakket med min svigerfar heller.. han er rolig og sindig i forhold til svigermor, så de to ble bare enige om at dette bare er trist men at vi må finne det ut selv..

men herregud, tenke seg til å ringe min FAR?!

[Gjest Gjest]

haha jeg må le.. hun har ringt min far også, og lagt igjen beskjed på svareren hans om at han skal ringe! han ringte etter jobb, men da sov hun pga jobb, og snakket med min svigerfar heller.. han er rolig og sindig i forhold til svigermor, så de to ble bare enige om at dette bare er trist men at vi må finne det ut selv..

men herregud, tenke seg til å ringe min FAR?!

Ja, hun er villig til å gå langt for å beholde deg som svigerdatter. Akkurat det bør du faktisk ta som et stort kompliment.

[Gjest Gjest]

Dette er nok en naturlig reaksjon fra din svigermor. Hun vil nok beholde deg. Hun ser dette fra sin side, fra sitt perspektiv, som selvsagt er en smule annerledes enn virkligheten, men hennes sannhet er dog den hun drar sine konklusjoner fra.

Hun er nok såpass naiv at hun tror, og selvsagt med de beste intensjoner, at hun kan snakke deg til "fornuft" og redde forholdet deres. Du skal tro hun har tenkt lenge og nøye gjennom denne telefonsamtalen med deg og i den tro, vært sikker på at den skulle gi ønskede resultater.

Vær generøs mot henne og ta det fra dette utgangspunktet, ikke la deg psyke ut, men vær urokkelig i dine meninger uten å tenne på noe som helst og du vil seire.

Alternativet er å bli oppfattet som ei sinnsyk mærr når disse menneskene skal sitte å pjatte sammen om deg, for tro meg, du er deres yndlingssamtaleemne!

[Gjest hopeful]

Ja, hun er villig til å gå langt for å beholde deg som svigerdatter. Akkurat det bør du faktisk ta som et stort kompliment.

Ja hvis hun ikke bare er en sånn dame som syns det passer seg dårlig med en skilsmisse i slekta

Syns hun har tråkket over en grense når hun kritiserer deg på den måten der. Imponert over at du klarte å beholde roen. Ville ringt henne når jeg kom hjem og snakket skikkelig med henne. Forklart henne hvor skapet skulle stå, og bedt henne ikke blande seg.

[Gjest Gjest]

Ja hvis hun ikke bare er en sånn dame som syns det passer seg dårlig med en skilsmisse i slekta

der er faktisk AKKURAT det det dreier seg om!!

[Gjest Gjest]

Ja hvis hun ikke bare er en sånn dame som syns det passer seg dårlig med en skilsmisse i slekta

Syns hun har tråkket over en grense når hun kritiserer deg på den måten der. Imponert over at du klarte å beholde roen. Ville ringt henne når jeg kom hjem og snakket skikkelig med henne. Forklart henne hvor skapet skulle stå, og bedt henne ikke blande seg.

Kongefamilier i Europa skiller seg, da bør en skarve Barbro fra Norge tåle det også.

[Gjest Gjest]

Kongefamilier i Europa skiller seg, da bør en skarve Barbro fra Norge tåle det også.

Vel. I bygdenorge stiller alle offentlige etater opp med fordømmelse om det er snakk om "skilsmisse". Da risikerer man også å bli meldt til barnevernet og man er verdens verste mor. Noe slikt uhyrlig har de vel aldri opplevd....da har man ødelagt alt for hele familien/slekten (som mine svigerforeldre fortalte meg), og kanskje også litt av bygda. Torden bygene ruller over bygda....og det er jordskjelv.

[Gjest ¤bella¤]

Ja hvis hun ikke bare er en sånn dame som syns det passer seg dårlig med en skilsmisse i slekta

Akkurat dette tenkte jeg også.

At sønnens skillsmisse ødelegger den perfekte fasaden.

Hun har helt klart tråkket over streken, og burde heller bruke tiden på å passe sine egne saker.

[Gjest en annen svigerdatter]

jeg sa jo ifra om at jeg følte meg tråkket på, men det var ikke noe unnskyld ute og gikk..

pratet med mannen min på telefonen, han hadde snakket med henne og sagt jeg ble veldig lei meg. hun hadde ment at jeg bare hadde hørtes bestemt og streng ut i stemmen, nei jeg var ikke lei meg..

herregud er hun blåst i hodet?! Jeg sitter på et kontor og er lederen til en haug mennesker, jeg kan ikke sitte og skrike og grine mascara over hele ansiktet, klart jeg holder meg behersket! og hun tror hun har selvinnsikt og er flink med mennesker.. jeg kunne spy.

Blod er tykkere enn vann når det blir krise i forholdet. Mannen min og jeg vurderte skilsmisse for noen år siden, og han gikk til sin mor med sine klager mens jeg holdt det for meg selv inntil vi fant ut hva vi ville.

Jeg ble innkalt til min svigermor som fortalte meg sannheten om meg selv, det var veldig mye hun mente om meg og hvor ille jeg var og at jeg ikke måtte regne med å sitte igjen med noe og hvordan kom jeg til å klare meg alene osv. Jeg bet tennene sammen, forholdt meg i ro og sa til slutt at dette hadde hun ikke noe med. Jeg sa også at jeg syntes det var trist at hun følte det på denne måten, og at vi to kanskje var forskjellig på noen områder i livet og med forskjellige interesser. Samtidig sa jeg at jeg syns hun var en flott bestemor for våre barn.

Vi ble nå ikke skilt og jeg er i grunnen glad for at jeg ikke fortalte henne hva jeg mente om henne den gangen. Nå ble det hun som måtte leve med sine uttalelser om meg. Jeg forholder meg høflig til henne men tar ikke kontakt av eget initiativ lenger. Vi ber henne på middag av og til, og det er det jeg som tar initiativ til men jeg får sønnen til å be henne - noe han egentlig burde klare å ta gjøre av seg selv.

Jeg er for selvstendig for svigermor.

[Gjest en annen svigerdatter]

haha jeg må le.. hun har ringt min far også, og lagt igjen beskjed på svareren hans om at han skal ringe! han ringte etter jobb, men da sov hun pga jobb, og snakket med min svigerfar heller.. han er rolig og sindig i forhold til svigermor, så de to ble bare enige om at dette bare er trist men at vi må finne det ut selv..

men herregud, tenke seg til å ringe min FAR?!

Min svigermor ringte mine foreldre også, de ga bare beskjed om at vi var voksne og klarte å ordne opp i dette selv.

[Norbertine]

Jeg er fullstendig enig med deg at din svigermor har gått langt over streken, og du får rett og slett fortelle henne at dette har hun ikke noe med.

Men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare la på? Hvis noen ringer deg når du er på jobb og det er en samtale som ikke passer da er det jo bare å si fra om det. Jeg bruker bare å si "Du, jeg er på jobb, så dette kan jeg ikke snakke om nå. Ha det!"

Og nå vet du jo hvordan hun snakker til deg om dette, hvis hun prøver å ta det opp igjen får du bare si at du ikke vil snakke om det. Du har jo ingen forklaringplikt ovenfor henne.