Lavt stoffskifte

[Gjest Gjest_sunshine_*]

Hei

Har fått konstatert at jeg har lavt stoffskifte. Er det noen som har dette her som kan fortelle meg mer om hvordan dette plager dere i hverdagen og hva som kan hjelpe. Jeg fikk egentlig ikke vite så mye av legen, annet enn at vi skulle "se det ann" (ja, vurderer å bytte lege).

[mgr]

Hei!

Ja,jeg har også fått konstatert lavt stoffskifte.Eller subklinisk som det kalles.Det vil si at verdiene foreløpig er innenfor referanseområdet,men at man på sikt vil se utvikling mot verdier utenfor referanseområder. Når man måler stoffskifte måler man TSH,fritt t3 og fritt t4. I tillegg sjekkes også ofte antistiffer anti-Tg,anti-TSH og anti-TPO.

Når man får konstatert lavt stoffskifte vil eneste behandling være tilførsel av skjoldbruskkjertelhormon(levaxin) fordi du har for lave verdier av dette. Jeg vet at leger praktiserer medisinering av pasienter med lavt stoffskifte forskjellig.Enkelte velger å prøve behandling med levaxin dersom pasienten føler h*n har symptomer som hemmer dem i hverdagen,til tross for at verdiene av TSH og fritt T4 er innenfor referanseområde. Derimot velger mange leger å vente til verdiene er utenfor referanseområde,og argumenterer med at levaxinbehandling er en behandling som ikke kan avsluttes når man først har begynt.Altså er det uenighet blant leger når det kommer til behandling.Hvis du føler deg usikker på om legen din tilbyr deg riktig behandling,kan du be om henvisning til en endokrinolog eller evt gå privat(prisen tatt i betraktning). Symptomer på lavt stoffskifte kan være at man er mer "grøssen" enn tidligere,huden er tørr,slapphet,lett vektøkning til tross for uforandret appetitt,håravfall,forstoppelse(forbrenningen går saktere),dårligere hukommelse,sterk menstruasjon. Med andre ord er symptomene veldig vage og det er vanskelig å påvise at man har disse symptomene på grunn av lavt stoffskifte.

Dersom du har (som meg) vil utvikle lavt stoffskifte i framtiden,men at verdiene dine fortsatt er innenfor referanseområdet,kan det hende legen din ønsker å vente med medisinering til verdiene dine har blitt dårligere.

Håper du fikk svar på noen spørsmål!

[Lilith]

Jeg har lavt stoffskifte og tar daglig medisiner. Hos meg ble det oppdaget helt tilfeldig. Jeg hadde ingen spesielle plager i forkant, og jeg merker heller ingen forskjell nå som jeg tar medisiner. Men jeg er sikkert friskere ...

[teebie]

Jeg har lavt stoffskifte og tar daglig medisiner. Hos meg ble det oppdaget helt tilfeldig. Jeg hadde ingen spesielle plager i forkant, og jeg merker heller ingen forskjell nå som jeg tar medisiner. Men jeg er sikkert friskere ...

Siden du ikke har merket det, har det sikkert ikke vært lavt så lenge. Jo lenger du går uten behandling, jo verre blir det.

Det gikk over ett år fra jeg fikk konstatert at verdiene var dårlige til jeg ble ordentlig syk.

Anbefaler TS å lese på www.stoffskifte.org og Sonjas stoffskifteforum (du finner det ved å google det)

Norske leger rent generelt er ikke noen racere når det gjelder behandling av stoffskifteproblematikk. Anbefaler også boken "Og så må du ikke stille spørsmål" av Per Egil Hegge.

Be om henvisning til endokrinolog, og finn en fastlege som har litt greie på problemet.

[mgr]

Hvor dårlige var verdiene dine da du begynte på levaxin,teebie?

[teebie]

Hvor dårlige var verdiene dine da du begynte på levaxin,teebie?

Jeg gikk allerede på levaxin, hadde vel gjort det i tre eller fire år før verdiene begynte å endre seg. Da jeg var på det dårligste (jeg hadde en fastlege som ikke ville sende meg til endokrinolog bl.a.) hadde jeg en TSH på godt over 16 og et skyhøyt anti-TPO.

Etter å ha lest boken til Hegge, bestemte jeg meg for å prøve en annen lege. Gikk da til helsetjenesten der jeg studerer, og der fikk jeg bare beskjed om å ta meg sammen. Et par dager før hadde jeg lagt meg ned i en snøfonn 100 m fra der jeg bor, fordi jeg ikke orket å gå lenger. Ikke akkurat normalt for en 26 åring.

Sendte da en mail til Hegge og lurte på om han kunne anbefale noen leger, det kunne han og da ble det mer orden på sakene. :happy:

Er bare å sende meg en personlig melding hvis det skulle være ønskelig.

[Gjest Mea Culpa]

Saa hvis man har faatt paavist lavt stoffskifte men ikke tar medisin for det vil man bli daarligere etterhvert? Samboeren min har faatt paavist det, men naa har han gaatt tom for piller og syns ikke han trenger aa fortsette paa dem. Han merker jo ikke noe fra eller til uansett sier han ...

Noksaa merkelig i grunnen at han skal ha lavt stoffskifte, han er ganske tynn og har hoeyt blodtrykk nemlig. Rare greier ...

Endret 21. mars 2009 av Mea Culpa

[teebie]

Saa hvis man har faatt paavist lavt stoffskifte men ikke tar medisin for det vil man bli daarligere etterhvert? Samboeren min har faatt paavist det, men naa har han gaatt tom for piller og syns ikke han trenger aa fortsette paa dem. Han merker jo ikke noe fra eller til uansett sier han ...

Noksaa merkelig i grunnen at han skal ha lavt stoffskifte, han er ganske tynn og har hoeyt blodtrykk nemlig. Rare greier ...

Man merker ingen forskjell på kort tid, som sagt så tok det over ett år for min del fra den ble påvist "dårlige" verdier før jeg ble skikkelig syk. Lavt stoffskifte trenger ikke å påvirke vekt. Da jeg ble dårlig gikk jeg ned i vekt, og jeg var ikke kraftig i utgangspunktet (1,70 høy, ca 60 kg.)

Har en først fått påvist lavt stoffskifte er det vanligste at man må belage seg på å ta tabletter resten av livet. Oppfordrer samboeren din å lese om stoffskiftesykdommer på nett/bøker. Som regel for å veldig liten informasjon i forhold til det som er nødvendig av legen.

[Lilith]

Siden du ikke har merket det, har det sikkert ikke vært lavt så lenge. Jo lenger du går uten behandling, jo verre blir det.

Mulig, det. Jeg gikk til legen fordi jeg var deprimert, og fikk tatt blodprøve fordi jeg visste at det var flere i familien som hadde lavt stoffskifte. Jeg hadde visst skumle verdier da jeg begynte på tabletter. Uansett - jeg skjønner jo at noen er mer plaget enn jeg av dette her, for jeg bekymrer meg mer over disse pillene jeg stapper i meg hver bidige dag ...

Nå har jeg gått på pillene i tre-fire år, og tar stadig blodprøver for å holde nivået i sjakk.

Kan jeg spørre hva som skjedde da du ble dårlig, Teebie? Hadde du andre symptomer utover at du var utmattet? Og fikk du ikke justert levaxin-nivået ditt regelmessig hos legen?

[Gjest *Frida*]

Hei

Har fått konstatert at jeg har lavt stoffskifte. Er det noen som har dette her som kan fortelle meg mer om hvordan dette plager dere i hverdagen og hva som kan hjelpe. Jeg fikk egentlig ikke vite så mye av legen, annet enn at vi skulle "se det ann" (ja, vurderer å bytte lege).

Eg har lågt stoffskifte, og brukar Levaxin.

I 2004/2005 fekk eg søvnproblemer og ein liten depresjon (følte meg lat og følte meg utanfor resten av samfunnet) Orka ikke treffe venner, greidde ikkje henge med/møte opp på skulen (var student). Gjekk tilslutt til lege, som heldigvis målte stoffskifteverdiane. No huskar eg ikkje korleis verdiane var, men meiner TSH var rett over referanseområdet; 4,noe.

Det tok tid før formen blei fin igjen, og eg har justert dosen mange ganger. Det er viktig å følge med på prøvesvar, finn den dosen/hormonverdien der _du_ føler deg best (her er det viktig med ein forståelsesfull lege... Sjølv fekk eg henvisning til endokrinolog, ein flott mann!)

I dag er formen fin, og eg har nett fått ei lita jente. Har gått på levaxin gjennom heile graviditeten, justerte dosen og har fått god oppfølging. Ingen problem!

[Gossip girl]

Har lavt stoffskifte, hadde verdiene mine innenfor referanseverdiene. Men jeg var så mye plaget at jeg begynte på levaxin. Før jeg begynte på medisiner målte vi med blodprøver 3 ganger med 2 mnd i mellom. Altså tok 6 mnd før vi kom fram til noe der. Jeg begynte forsiktig med medisiner (25) og har økt de nå (75 og 100 i uka) Så det at legen sier at dere skal se det an er ikke så rart, mulig han vil måle verdienen dine på flere tidspunkt.

Jeg merket det på disse tingene:

Aldri uthvilt

Tør hud

Vektøkning til tross for trim og sunt kosthold

Glemsk - Ukonsentrert

Fryser

initiativløs

Søvnforstyrrelser - har det enda selv om jeg bruker medisiner

Hyppige humørsvingninger som pms hele mnd

Håravfall

tørt hår

Nedstemthet

Tørr hud

Nedsatt eller ingen sexlyst

Problemer med å bli gravid er også et tegn, og det her vi, men usikker på om det skylles stoffskiftet

[Gjest joda]

Jeg har hatt det i flere år, men fikk det som følge av operasjon av skjoldbruskkjerteln(svulst). Før operasjonen var jeg veldig syk, så en del av symptomene da har forsvunnet for godt.

Først og fremst vil jeg si at jeg har blitt mye bedre med riktig medisinering. Med bedre mener jeg at jeg har gått fra å være arbedsufør til å kunne ha både fulltidsjobb/trene/sosiale aktiviteter og lignende.

Men, det var ikke legen som hjalp meg til dette. Han sa hele tiden at verdiene mine var normale, noe som faktisk ikke stemte. Så jeg, med hans samtykke delvis – oppdoserte meg selv veldig sakte men sikkert, og har nå funnet det jeg tror er min optimale dose etter å ha vært overdosert en periode.

Det jeg plages mest med i dårlige perioder er:

- kronisk tretthet, tross økt søvn

- svimmelhet

- kvalme

- lettere nedstemt

- brainfog(litt som om man har bomull i hodet)

- konsentrasjonsvansker

- følelsen av veldig svingende blodsukker – til det ekstreme.

Ellers er det jo mange symptomer som kommer og går, og det jeg nok plages mest med hele tiden er reisesyke.

Var aldri plags med dette i barndom eller ungdomstid, men med stoffskifteproblemer kom en helt utrolig kjip reisesyke.

Ingen andre jeg kjenner med lavt stoffskifte plages av dette, så det er ikke vanlig.

Ellers er det viktig å huske på at lavt stoffskfifte kan føre til infertilitet/større forekomst av abort hos kvinner.

Min gynekologspesialist bekreftet dette, og sa det var viktig å være riktig medisinert når man skulle forsøke å få barn for å slippe unødvendig risiko. Fastlegen derimot var ikke helt klar over dette, selv om han teoretisk visste om det(uten å fortelle det vel og merke…..)

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke synes levaxinen virker godt nok, men etter å ha tatt for lite medisiner ei uke ved feiltakelse så skjønner jeg hvor ekstrem stor innvirkning det har på helsen min.

Jeg ble helt fullstendig på alle bærturer, ble total arbeidsufør på under ei uke:/ var helt røre i hodet, og blodsukkeret svingte så man skulle tro en hadde diabetes….

Etter ei uke med riktig medisinering var jeg så god som ny igjen.

Når det gjelder historier/forumer og slikt ifht lavt stoffskfite(og egentlig alle sykdommer) så er jo alt indviduelt. Det er ofte de ekstreme historiene som kommer frem, og man forteller gjerne selv bare om det negative.

Selv har det hatt stor innvirkning på livet mitt, men om jeg hadde visst at oppsdosering kunne hjelpe meg så mye så hadde nok ting vørt annerledes i en del år.

Google ivei, stol på deg selv og din kropps signaler, og vær tålmodig. Mine beste råd:=)

[Lillerose]

Hei,

Jeg har hypotyreose. Ble tilfeldig funnet da min nye fastlege gikk gjennom mine gamle blodprøver. Nye prøver ble tatt og viste at jeg hadde et ekstremt lavt stoffskifte. På dette tidspunktet følte jeg meg konstant trett, nedfor, trist, raste ned i vekt (så virkelig ut som et beinrangel), konsentrasjonsvansker, rotet med ordene, følte meg frossen, mistet menstruasjon og var veldig "treg".

I tillegg hadde jeg struma, en ganske så synlig sjenerende klump i halsen.

Jeg var bare 22 år da jeg ble diagnostisert, har aldri følt meg "syk". Symptomene over var liksom en del av meg.

Legen ville ikke starte med medikamentell behandling, ble henvist til Ullevål sykehus for utredning. Tok en ultralyd av thyroidea også. Startet med laveste dose levaxin, merket fort at jeg fikk hjertebank og noe høy puls. Det var ubehagelig.

Jeg er 25 år nå, men merker fortsatt jeg roter med ordene, glemsk og fortsatt fryser som bare det:D Noen er jeg veldig trist og andre ganger veldig glad.

På skolen har det gått greit, gjennomsnittelig flink, akkurat nå skriver jeg min masteroppgave.

Den eneste bivirkningen jeg har av levaxin er at jeg fortsatt opplever hjertebank. Ellers alt bra:)

Det er en kronisk sykdom som man lærer å leve med, det kommer til å gå fint:)

Endret 23. mars 2009 av Lillerose

[Gjest Gjest_MOna_*]

Et sprøsmål til fra trådstarter.

Dere som har dette, hvordan påvirker det dere i arbeidssituasjon. Arbeider dere fullt og går det greit ?

Jeg føler meg ikke så veldig dårlig enda, bare litt sliten, muskelsmerter og heshet, men kommer jeg med tiden til å føle meg dårligere og bør jeg be legen om å bli behandlet med tabletter ? Har også planer om å prøve å få et barn til, hvordan vil dette påvirke en eventuell graviditet. Huff, liker ikke dette jeg, men det finnes vel verre sykdommer.

[Lilith]

Nå er jo jeg åpenbart ikke så veldig plaget av sykdommen, men jeg jobber i alle fall 100% (har vært sykmeldt et par ganger pga "slitenhet", bare - antakeligvis pga sykdommen, tenker jeg nå). Det var heller ingen problemer med stoffskiftet og medisineringen under svangerskapet.

[Lillerose]

Et sprøsmål til fra trådstarter.

Dere som har dette, hvordan påvirker det dere i arbeidssituasjon. Arbeider dere fullt og går det greit ?

Jeg føler meg ikke så veldig dårlig enda, bare litt sliten, muskelsmerter og heshet, men kommer jeg med tiden til å føle meg dårligere og bør jeg be legen om å bli behandlet med tabletter ? Har også planer om å prøve å få et barn til, hvordan vil dette påvirke en eventuell graviditet. Huff, liker ikke dette jeg, men det finnes vel verre sykdommer.

Jeg har jobbet i 100% før og etter jeg ble diagnostisert. Har aldri blitt sykemeldt. Nå jobber jeg i redusert stilling pga studier. Har du lavt stoffskifte skal du behandles med tabletter ja. Det vet sikkert legen din også?

Noen kan ha vansker med å bli gravide når de har lave stoffskifte verdier. Du bør vente til verdiene dine har normalisert seg. Under svangerskapet vil det tas flere kontroller av dine verdier, ofte må man øke medisin (levaxin) dosene under svangerskap.

[Gjest *Frida*]

Et sprøsmål til fra trådstarter.

Dere som har dette, hvordan påvirker det dere i arbeidssituasjon. Arbeider dere fullt og går det greit ?

Jeg føler meg ikke så veldig dårlig enda, bare litt sliten, muskelsmerter og heshet, men kommer jeg med tiden til å føle meg dårligere og bør jeg be legen om å bli behandlet med tabletter ? Har også planer om å prøve å få et barn til, hvordan vil dette påvirke en eventuell graviditet. Huff, liker ikke dette jeg, men det finnes vel verre sykdommer.

Eg har jobba 100% (no har eg foreldrepermisjon), og det går heilt fint. Eg føler meg 100% frisk i dag, og tenker ikkje på at eg er 'sjuk'.

Men det tok lang tid frå eg begynte på medisinar til eg følte meg frisk (då var eg student, og det var jo ikkje vits i å få sjukemelding), har også hatt periodar etterpå der eg ikkje har vore heilt bra. Då har eg vore nødt til å endre dosen.

Når du først har fått lågt stoffskifte, går det ikkje over, og du må begynne på medisiner. Et unntak er 'forbigående' lågt stoffskifte, som kan skje etter fødsel. (Mange får også kronisk lågt stoffskifte etter fødsel)

Når du planlegg barn, bør du passe på at verdiene dine er fine, helst TSH rundt 1. Dersom TSH er høg, er risikoen for spontanabort noko høgare. Når du blir gravid må du ta prøver regelmessig, og du vil sikkert også få fleire kontrollar. Normalt sett må ein auke levaxin-dosen med 50 % under graviditeten.

Det er ikkje kjekt å få ein sjukdom, men dette er tross alt ein sjukdom som ein kan leve heilt normalt med, resten av livet. Alt som skal til, er ei lita pille kvar dag, og å lære seg å følge med på form/blodprøvesvar.

Men: ver tålmodig no i starten! Det vil ta tid frå du startar på medisiner, og til du blir bra.

[Gjest Mea Culpa]

Man merker ingen forskjell på kort tid, som sagt så tok det over ett år for min del fra den ble påvist "dårlige" verdier før jeg ble skikkelig syk. Lavt stoffskifte trenger ikke å påvirke vekt. Da jeg ble dårlig gikk jeg ned i vekt, og jeg var ikke kraftig i utgangspunktet (1,70 høy, ca 60 kg.)

Har en først fått påvist lavt stoffskifte er det vanligste at man må belage seg på å ta tabletter resten av livet. Oppfordrer samboeren din å lese om stoffskiftesykdommer på nett/bøker. Som regel for å veldig liten informasjon i forhold til det som er nødvendig av legen.

Aha. Takk for at du tok deg tid til aa svare! Etter aa ha tenkt seg litt om har han kommet fram til at det nok er lurt aa fortsette med tablettene.

[Gjest joda]

Et sprøsmål til fra trådstarter.

Dere som har dette, hvordan påvirker det dere i arbeidssituasjon. Arbeider dere fullt og går det greit ?

Jeg føler meg ikke så veldig dårlig enda, bare litt sliten, muskelsmerter og heshet, men kommer jeg med tiden til å føle meg dårligere og bør jeg be legen om å bli behandlet med tabletter ? Har også planer om å prøve å få et barn til, hvordan vil dette påvirke en eventuell graviditet. Huff, liker ikke dette jeg, men det finnes vel verre sykdommer.

jeg har tatt mastergrad/vært frivillig/jobbet ved siden av og jobbet fulltid med denne sykdommen.

men jeg har lært meg å passe på, det vil si at man finner sin egen rytme ifht de plagene man har.

jeg tar langt mer vare på helsen min nå både med trening, kosthold og søvn enn jeg gjorde før, og jeg lytter til kroppens signaler.

sier nei om det blir for mye, og forklarer ikke noe mer enn det.

når jeg var veldig dårlig merket jo arbeidsgiver dette, og det var så og si umulig å være i jobb.

nå merker jeg veldig lite, men det er mest fordi jeg ikke reiser i jobben for tiden.

lange dager/reising gjør meg i ubalanse igjen....

[teebie]

Mulig, det. Jeg gikk til legen fordi jeg var deprimert, og fikk tatt blodprøve fordi jeg visste at det var flere i familien som hadde lavt stoffskifte. Jeg hadde visst skumle verdier da jeg begynte på tabletter. Uansett - jeg skjønner jo at noen er mer plaget enn jeg av dette her, for jeg bekymrer meg mer over disse pillene jeg stapper i meg hver bidige dag ...

Kan jeg spørre hva som skjedde da du ble dårlig, Teebie? Hadde du andre symptomer utover at du var utmattet? Og fikk du ikke justert levaxin-nivået ditt regelmessig hos legen?

Depresjon er vanlig. Hadde det jeg og, noe sikkert pga stoffskifte, men den perioden jeg ble syk døde folk rundt meg som fluer, føltes det som. Ikke noen som var sånn veldig nært, men sånn en i snitt i måneden i et år. Mange av disse var unge mennesker, sånt gjør vel at man kan bli litt nedstemt og se litt dystert på tilværelsen. Det å gå rundt å være syk lenge og føle at en ikke kommer noen vei med studier osv. gjør jo også sitt.

Selv om jeg visste om at jeg hadde lavt stoffskifte, så kom det snikende likevel. Legen var for dårlig til å følge opp, jeg spurte om henvisning til spesialist, men det fikk jeg ikke. Til slutt var jeg kjempedårlig, og da tok jeg som sagt kontakt med Per Egil Hegge som anbefalte meg en ny fastlege, da ble jeg bl.a. henvist videre. Denne fastlegen er utdannet i USA og er kjempenøye med alt. Heller en prøve for mye enn for lite. Ble henvist til Aker, men de hadde ikke kapasitet, så da ble det Lovisenberg istedet. Der var det bare rot fra ende til annen. De rotet bort henvisning til biopsi av skjoldbrukskjertelen på Ullevål bl.a.

Da jeg fikk tatt biopsien (halvannet år etter det skulle ha vært gjort) ble jeg operert på Ullevål. De tok ut store deler av den, men celleforandringene de hadde funnet på biopsi skyldtes kun betennelsesforandringer (og ikke kreft:) ) (Nå har jeg et lite arr i halsgropen som nesten ingen legger merke til)

Etter operasjonen sendte fastlegen en ny henvisning til Aker, og denne gangen kom jeg inn Endokrinologen der foreslo at jeg skulle prøve med liothyronin i tillegg til levaxin. Etter en mnd eller to med justering, var det som all den våte bomullen som hadde fyllt hodet mitt, bare lettet og forsvant! Ting som jeg hadde slitt lenge med å forstå på studiet datt på plass, og jeg kunne lese igjen. (Jeg går på et studie med mye lesing og da jeg var på det dårligste orket jeg ikke å lese annet enn overskriftene i VG..)

I tillegg til "smørbrødlisten" av symptomer ble jeg mye mer allergisk enn jeg hadde vært før, ble veldig var for sterkt lys og lyder. Hukommelse som en gullfisk, så det er faktisk litt vanskelig å huske alt nå i ettertid.

Pillene er forresten ikke farlige i det hele tatt. Det er akkurat det samme hormonet som kroppen lager selv

Et sprøsmål til fra trådstarter.

Dere som har dette, hvordan påvirker det dere i arbeidssituasjon. Arbeider dere fullt og går det greit ?

Jeg føler meg ikke så veldig dårlig enda, bare litt sliten, muskelsmerter og heshet, men kommer jeg med tiden til å føle meg dårligere og bør jeg be legen om å bli behandlet med tabletter ? Har også planer om å prøve å få et barn til, hvordan vil dette påvirke en eventuell graviditet. Huff, liker ikke dette jeg, men det finnes vel verre sykdommer.

Dette med stoffskifte har gått hardt utover studiene, men det kunne vært mye verre! Hvis jeg hadde vært i jobb, så tror jeg det hadde gått greiere enn å være student. Uansett har jeg alltid tenkt at det kunne vært verre. Hvor dårlig man er varierer veldig fra person til person, og kan også endre seg over tid. Det er viktig å ha riktig innstilling, ha en god lege som følger skikkelig opp og lære mest mulig selv. Det er mye informasjon legene ikke vet om som er lett tilgjengelig.

For de fleste går det veldig bra. Jeg tror det er ekstra viktig for oss som har autoimmunesykdommer å holde seg i form og spise sunt. Mange synes de blir bedre av å spise "lav-karbo"-mat.

Aha. Takk for at du tok deg tid til aa svare! Etter aa ha tenkt seg litt om har han kommet fram til at det nok er lurt aa fortsette med tablettene.

Bare hyggelig. Det er nok lurt å ta pillene, ja.

Uff, dette ble et langt innlegg. Håper ihvertfall at det er litt til hjelp for noen:)